Barnesakkyndig kommisjon: En Støttespiller i barnerettslige utredninger

barnesakkyndig kommisjon, barnelov, rettsvesen, sakkyndig vurdering, barnerett, saksbehandling, rettssystem, juridisk prosess, rettsavgjørelse, rettsvesen, juridisk rådgivning, barns rettigheter, rettslig vurdering, lovverk, barnets beste, rettslig praksis, juridisk ekspertise, foreldretvist, familierett, sakkyndig rapport, domstolsavgjørelse, rettslig prosedyre, juridisk analyse, barnets interesser, lovfortolkning, rettskraftig avgjørelse, barnefordeling, rettssikkerhet, juridisk rådgivning.

Et sentralt mandat for Barnesakkyndig kommisjon (BSK) er å vurdere kvaliteten på utredningene fra sakkyndige, uavhengig av om de er oppnevnt av retten i henhold til § 61 første ledd nr. 3, eller engasjert av en av partene i saken. Denne vurderingen er av avgjørende betydning for rettens beslutningsgrunnlag, da retten kun kan legge til grunn en sakkyndig utredning som har vært gjennom en slik vurderingsprosess.

Når en sakkyndig er oppnevnt av retten, er det et klart krav at vedkommende skal sende utredningen til kommisjonen, med kopi til retten. Dette sikrer at kommisjonen får muligheten til å evaluere utredningen grundig før den legges til grunn av retten. Tilsvarende gjelder dersom en part engasjerer en sakkyndig; parten har da ansvaret for å sende utredningen på samme måte. Kommisjonen vil deretter sende sin vurdering til retten og den sakkyndige, som igjen gir et viktig bidrag til rettens samlede vurdering.

Det er verdt å merke seg at det er retten selv som har myndighet til å oppnevne medlemmer til kommisjonen. Videre har departementet fullmakt til å fastsette forskrifter angående kommisjonens organisering, oppgaver og saksbehandling. Dette understreker betydningen av en helhetlig og veldefinert ramme for kommisjonens virksomhet.

Når vi ser nærmere på selve prosessen, er det viktig å fremheve det som utgjør kjernen i mandatet: hvem som har ansvar for å sende sakkyndigrapporter til Barnesakkyndig kommisjon (BSK). Sakkyndige oppnevnt av retten i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 3, har en klar plikt til å sende rapporten direkte til kommisjonen, med kopi til retten. Dette gjelder selv om flere sakkyndige utarbeider en felles rapport eller avgir separate rapporter. Retten bør tydeliggjøre denne plikten i mandatet til den sakkyndige.

Når det er en part som har bestilt rapporten, påhviler det parten selv å sørge for at rapporten når kommisjonen. Dette er et element som retten bør påpeke overfor parten, for å sikre en smidig og effektiv prosess.

BSK skal ikke vurdere erklæringer som allerede kontrolleres gjennom eksisterende tilsynsordninger

Hvilken rolle spiller Barnesakkyndig kommisjon i rettssystemet? Hvordan vurderer kommisjonen sakkyndige rapporter? Hva er formålet med sakkyndige utredninger i barnerettssaker? Hvordan påvirker kommisjonens vurderinger rettsavgjørelser? Hvordan sikrer kommisjonen barns rettigheter? Hvordan bidrar kommisjonen til rettssikkerheten? Hvordan håndterer kommisjonen sakkyndige rapporter? Hvordan kan partene i en sak samarbeide med kommisjonen? Hvordan påvirker tvisteloven kommisjonens arbeid? Hvordan veileder kommisjonen retten? Hvordan sikrer kommisjonen objektivitet i vurderingene? Hvordan påvirker kommisjonens arbeid rettspraksis? Hvordan kan kommisjonen styrke tilliten til rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen bidra til effektive rettsavgjørelser? Hvordan sikrer kommisjonen rettferdighet for alle parter? Hvordan påvirker kommisjonen prosessen for rettslig behandling? Hvordan bidrar kommisjonen til barns beste? Hvordan kan kommisjonen redusere konfliktnivået i saker? Hvordan håndterer kommisjonen rettslige prinsipper? Hvordan bidrar kommisjonen til å utvikle rettslige retningslinjer? Hvordan sikrer kommisjonen rettslig kvalitet i vurderingene? Hvordan kan kommisjonen bidra til rettslig rådgivning? Hvordan påvirker kommisjonen rettsvesenet? Hvordan sikrer kommisjonen rettslig ansvar? Hvordan håndterer kommisjonen juridisk ekspertise? Hvordan kan kommisjonen bidra til juridiske prosesser? Hvordan sikrer kommisjonen rettssystemets integritet? Hvordan kan kommisjonen bidra til sakkyndig evaluering? Hvordan påvirker kommisjonen rettssikkerhetsprinsippene? Hvordan håndterer kommisjonen tvisteloven i saker? Hvordan bidrar kommisjonen til å utvikle bevisprosedyrer? Hvordan sikrer kommisjonen rettssikkerhet for barn? Hvordan påvirker kommisjonen rettssystemets effektivitet? Hvordan kan kommisjonen bidra til rettslig veiledning? Hvordan håndterer kommisjonen juridiske retningslinjer? Hvordan påvirker kommisjonen rettslig behandling av saker? Hvordan sikrer kommisjonen barnets beste i rettssaker? Hvordan bidrar kommisjonen til å utvikle rettslig praksis? Hvordan kan kommisjonen redusere konfliktnivået mellom partene i en sak? Hvordan håndterer kommisjonen rettslige prinsipper i vurderingene? Hvordan påvirker kommisjonen rettslig kvalitet i vurderingene? Hvordan sikrer kommisjonen objektivitet i vurderingene? Hvordan bidrar kommisjonen til å utvikle rettslig rådgivning?

I rettssaker som involverer barn, er Barnesakkyndig kommisjon en viktig instans for å sikre en grundig og objektiv vurdering av sakkyndige utredninger. Kommisjonens ansvar er å evaluere utredninger fra sakkyndige som er oppnevnt av retten eller engasjert av partene i saken.

Det er imidlertid viktig å merke seg at kommisjonen ikke skal vurdere erklæringer som allerede kontrolleres gjennom eksisterende tilsynsordninger. Dette gjelder spesifikt uttalelser fra helseinstitusjoner og andre tjenesteytende institusjoner som det offentlige fører tilsyn med.

Konkret innebærer dette at epikriser, utredninger fra pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste, poliklinikker innen psykiatrien og barneverninstitusjoner med utredningskompetanse, ikke skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon. Det samme gjelder uttalelser fra ansatte i stat eller kommune som har med barnet eller familien å gjøre, for eksempel PPT, RBUP, skole og barnehage.

Denne avgrensningen av kommisjonens ansvarsområde bidrar til å sikre effektivitet og unngå unødvendig dobbeltarbeid. Ved å fokusere på vurdering av utredninger som ikke allerede kontrolleres gjennom andre kanaler, kan kommisjonen utføre sitt mandat på en målrettet og effektiv måte. Dette er avgjørende for å opprettholde tilliten til rettssystemet og sikre rettferdige avgjørelser i saker som angår barns velferd og rettigheter.

Når kan retten legge vekt på sakkyndige rapporter i sine avgjørelser?

Hvilken rolle spiller Barnesakkunnig kommisjon i barnerettssaker? Hvordan vurderer kommisjonen sakkyndige utredninger? Hva er formålet med rettssystemets bruk av sakkyndige rapporter? Hvordan påvirker kommisjonens vurdering av sakkyndige utredninger rettsavgjørelser? Hva er forskjellen mellom en sakkyndig oppnevnt av retten og en engasjert av en part? Hvordan sikrer kommisjonen rettssikkerheten for barn? Hvordan kan partene i en sak bidra til kommisjonens arbeid? Hvordan påvirker tvisteloven kommisjonens rolle? Hvordan kan kommisjonen bidra til å styrke tilliten til rettssystemet? Hvordan veileder retten partene i bruk av sakkyndige rapporter? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere ventetiden for rettsavgjørelser? Hvordan kan retten sikre at barnets beste blir vurdert på en adekvat måte? Hvordan kan kommunikasjonen mellom retten og kommisjonen forbedres? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere konfliktnivået i saker? Hvordan kan kommisjonens arbeid bidra til å forbedre rettspraksis? Hvordan kan kommisjonen sikre objektivitet og pålitelighet i sine vurderinger? Hvordan påvirker kommisjonens vurdering av sakkyndige rapporter advokaters strategi? Hvordan kan kommisjonen bidra til å sikre barns rett til å bli hørt? Hvordan kan kommisjonen styrke barns rettigheter i rettssystemet? Hvordan påvirker kommisjonens vurderinger advokaters argumentasjon i retten? Hvordan kan kommisjonen sikre at alle parter behandles rettferdig? Hvordan kan kommisjonens arbeid bidra til å forebygge feilaktige rettsavgjørelser? Hvordan kan kommisjonen bidra til å øke kunnskapen om barnerett blant juridiske aktører? Hvordan kan kommisjonen bidra til å utvikle bedre retningslinjer for vurdering av sakkyndige rapporter? Hvordan kan kommisjonen samarbeide med andre instanser i rettssystemet for å oppnå bedre resultater? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere belastningen på rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen sikre at barnets beste blir ivaretatt i alle ledd av rettsprosessen? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere traumer og belastninger for barn involvert i rettssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å utvikle bedre metoder for vurdering av barns behov og interesser? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere konfliktnivået mellom foreldrene? Hvordan kan kommisjonen sikre at rettsavgjørelser tar hensyn til barnets beste på en helhetlig måte? Hvordan kan kommisjonen bidra til å styrke tilliten til rettssystemet blant barn og deres familier? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forbedre prosessen for å oppnevne sakkyndige? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere ventetiden for barn og familier som venter på rettslig behandling? Hvordan kan kommisjonen bidra til å sikre at barnets rett til å bli hørt blir ivaretatt i rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere konfliktnivået mellom foreldre under rettssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å utvikle bedre retningslinjer for vurdering av barnets beste? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forebygge tilfeller av omsorgssvikt og mishandling? Hvordan kan kommisjonen sikre en effektiv og rettferdig behandling av barnerettssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere bruk av rettslig prosess i barnefordelingssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å styrke rettighetene til barn i barnerettssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å øke kunnskapen om barnerett blant advokater og dommere? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere foreldres konfliktnivå under rettssaker?

Når en sakkyndig er oppnevnt av retten, pålegges vedkommende å oversende sin utredning til kommisjonen, med en kopi til retten. Tilsvarende forpliktelse ligger på parten dersom den sakkyndige er engasjert av dem. Kommisjonen utarbeider deretter sin egen vurdering, som sendes tilbake til både retten og den sakkyndige.

Det er viktig å understreke at retten kun kan basere sine beslutninger på en sakkyndig utredning som har gjennomgått kommisjonens vurderingsprosess. Dette sikrer at kvaliteten på de sakkyndige utredningene som benyttes som grunnlag for rettsavgjørelser, oppfyller nødvendige standarder for objektivitet og pålitelighet.

Departementet har ansvaret for utnevnelse av kommisjonens medlemmer og har myndighet til å fastsette forskrifter som regulerer kommisjonens organisering, oppgaver og arbeidsmetoder.

Videre presiseres det i den første paragrafen at kommisjonen også skal evaluere rapporter bestilt av en part, i samsvar med reglene i tvisteloven. Tvisteloven fastsetter klare tidsfrister for innlevering av bevis og begrenser muligheten for å legge frem nye bevis etter at saksforberedelsen er avsluttet.

Når en part planlegger å legge frem en sakkyndigrapport som bevis under saksforberedelsen, bør retten veilede parten om nødvendigheten av å få rapporten vurdert av Barnesakkyndig kommisjon. Det er viktig å sette av tilstrekkelig tid til denne prosessen for å unngå unødvendige forsinkelser i saken.

Retten har også generell myndighet til å fastsette frister for prosesshandlinger, inkludert innsendelse av sakkyndigrapport til Barnesakkyndig kommisjon, som en del av saksforberedelsen.

Denne samspilte prosessen mellom retten, partene og Barnesakkyndig kommisjon er av avgjørende betydning for å sikre rettferdige og effektive rettsavgjørelser i saker som angår barns velferd og rettigheter.

Hvordan vurderer BSK sakkyndige rapporter?

Hva er rollen til Barnesakkunnig kommisjon? Hvordan vurderer kommisjonen sakkyndige rapporter? Hvilket ansvar har kommisjonen i rettssystemet? Hva er betydningen av sakkyndig vurdering i barnerettssaker? Hvordan påvirker barneloven kommisjonens arbeid? Hvilke typer saker behandler kommisjonen? Hvordan sikrer kommisjonen rettssikkerheten for barn? Hva er formålet med å vurdere sakkyndige rapporter uavhengig av sakens tema og alvorlighetsgrad? Hvordan bidrar kommisjonen til å styrke tilliten til rettssystemet? Hva er forskjellen mellom sakkyndig vurdering oppnevnt av retten og av en part? Hvordan organiseres Barnesakkunnig kommisjon? Hvem er ansvarlig for å oppnevne medlemmene i kommisjonen? Hvordan kan kommisjonen bidra til å sikre barns rettigheter og velferd? Hvilke retningslinjer følger kommisjonen i sin vurdering av sakkyndige rapporter? Hvorfor er det viktig at retten kun legger til grunn sakkyndige utredninger som er vurdert av kommisjonen? Hvordan sikrer kommisjonen en objektiv og grundig vurdering av sakkyndige rapporter? Hvordan kan kommisjonens arbeid bidra til å forbedre rettspraksis på området? Hva er konsekvensene av å ikke følge kommisjonens vurderinger i rettsavgjørelser? Hvilken rolle spiller kommisjonen i å veilede retten i barnerettssaker? Hvordan kan partene i en sak sikre at den sakkyndige rapporten blir vurdert av kommisjonen? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forebygge feilaktige eller mangelfulle sakkyndige utredninger? Hvordan kan kommisjonen bidra til å øke kunnskapen om barnerett blant juridiske aktører? Hvordan kan kommisjonen sikre at barnets beste blir ivaretatt i alle ledd av rettssystemet? Hvordan påvirker kommisjonens vurdering av sakkyndige rapporter rettssakene? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere konfliktnivået i barnerettssaker? Hvordan kan kommisjonen styrke barns rettigheter i rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forbedre kvaliteten på sakkyndig vurdering? Hvordan kan kommisjonen balansere hensynet til barnets beste med andre hensyn i rettssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å sikre likebehandling av alle parter i rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen bidra til å utvikle bedre praksis for å ivareta barns rettigheter? Hvordan kan kommisjonen samarbeide med andre instanser i rettssystemet for å oppnå bedre resultater? Hvordan kan kommisjonen bidra til å øke bevisstheten om barns rettigheter blant allmennheten? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forbedre prosessen for å oppnevne sakkyndige? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere tiden det tar å behandle barnerettssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å styrke tilliten til rettssystemet blant barn og deres familier? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere belastningen på rettssystemet ved å håndtere saker mer effektivt? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forbedre samarbeidet mellom ulike instanser i rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen sikre at barnets stemme blir hørt og respektert i rettssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere traumer og belastninger for barn involvert i rettssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å utvikle bedre retningslinjer for å vurdere barns behov og interesser? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere konfliktnivået mellom partene i barnerettssaker? Hvordan kan kommisjonen sikre at rettsavgjørelser tar hensyn til barnets beste på en adekvat måte? Hvordan kan kommisjonen bidra til å øke tilliten til rettssystemet blant barn og unge? Hvordan kan kommisjonen bidra til å sikre at barnets beste blir vurdert på en helhetlig måte i rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen bidra til å utvikle bedre metoder for å vurdere barnets beste? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forebygge tilfeller av omsorgssvikt og mishandling gjennom tidlig intervensjon og støtte? Hvordan kan kommisjonen bidra til å sikre at barnets rett til å bli hørt blir ivaretatt i rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere ventetiden for barn og familier som venter på rettslig behandling?

Barnesakkyndig kommisjon har en sentral rolle i rettssystemet når det gjelder å vurdere kvaliteten på utredninger fra sakkyndige. Denne vurderingen er av avgjørende betydning for retten når den skal fatte beslutninger som angår barnets beste.

En viktig funksjon til Barnesakkyndig kommisjon er å evaluere utredninger fra sakkyndige som er oppnevnt av retten selv, samt utredninger fra sakkyndige som en part i saken har engasjert. Denne todelingen sikrer en nødvendig grad av uavhengighet og objektivitet i vurderingsprosessen.

Når en sakkyndig er oppnevnt av retten i henhold til spesifikke bestemmelser, skal vedkommende sende sin utredning til kommisjonen, med en kopi til retten. På samme måte skal en part som har engasjert en sakkyndig, sende inn utredningen til kommisjonen. Kommisjonen vil deretter sende sin vurdering til retten og den aktuelle sakkyndige.

Det er viktig å merke seg at retten kun kan legge til grunn en sakkyndig utredning som har blitt vurdert av kommisjonen i samsvar med gjeldende paragraf. Dette sikrer en høy grad av kvalitet og objektivitet i de sakkyndige utredningene som blir brukt som grunnlag for rettsavgjørelser.

Departementet har ansvaret for å oppnevne medlemmene i kommisjonen og kan gi forskrifter angående dens organisering, oppgaver og saksbehandling. Dette sikrer at kommisjonen opererer i tråd med gjeldende lovverk og praksis.

I tillegg til å vurdere utredninger fra sakkyndige, har Barnesakkyndig kommisjon en spesifikk plikt til å evaluere rapporter fra sakkyndige oppnevnt av retten etter barneloven. Dette gjelder spesielt saker knyttet til foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted og samvær. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter uavhengig av sakens tema og alvorlighetsgrad, og uavhengig av hvordan rapportene blir brukt i saksforberedelsen eller rettslig behandling.

Som en sentral del av rettssystemet spiller Barnesakkyndig kommisjon en avgjørende rolle i å sikre at beslutninger som angår barnets beste blir tatt på bakgrunn av grundige og objektive vurderinger fra sakkyndige. Gjennom sin arbeid bidrar kommisjonen til å styrke tilliten til rettssystemet og sikre barns rettigheter og velferd.

Inngåelse av avtale med tilsynsperson

tilsynsperson avtale, oppgaver tilsynsperson, avtaleinngåelse, tilsynssamvær, tilsynsordning, ekstern tilsynsperson, kommunal barneverntjeneste, Bufetat, rettssikkerhet, avtalerett, samværstid, tidsbruk, rapportering, rettssystem, barneloven, barnevernloven, rettigheter, forpliktelser, vitneførsel, rettspåkallelse, rettspraksis, rettsvern, avtaleformular, avtalevilkår, oppgavefordeling, rettskraftig pålegg, rettstvist, rettslig grunnlag, avtalegyldighet, avtalepart, avtaleprosedyre, avtalehåndtering, avtalestruktur, avtaleomfang, avtaleinhold, avtaletolkning, avtaledokument, avtaleformat, avtalespråk, avtaleskriving, avtalesikkerhet, avtaleforpliktelser, avtaleansvar, avtaleopprettelse, avtalegodkjennelse, avtaletidspunkt, avtaletermin, avtalevarighet, avtaletid, avtaletidspunkt, avtaletidslinje, avtaledato, avtaleperiode, avtaletidsperspektiv, avtaletidsramme, avtaleperiode, avtaletidfesting, avtalebegrensninger, avtalesetting, avtaleforhold, avtaleinnhold, avtalespesifikasjon, avtalekrav, avtaleterminologi, avtalespråk, avtaletidfesting, avtalevilkår, avtaletilpasning, avtaletilfredsstillelse, avtaletilbud, avtaletilstand, avtaletilgjengelighet, avtaletillatelse, avtaletidspunkt, avtaletiltak, avtaletilsyn, avtalekontroll, avtaleoverholdelse, avtaletesting, avtaletiltak, avtalehåndtering, avtalesystem, avtaledesign, avtaletesting, avtaleverktøy, avtalesystem, avtalemetode, avtaletesting, avtaleverifikasjon, avtalesikkerhet, avtalekvalitet, avtalebruk, avtaletesting, avtaletilfredshet, avtaletesting, avtaleevaluering, avtaletesting, avtalesuksess, avtaletesting, avtaletestmetode, avtaletestresultater, avtaleteststrategi, avtaletestmiljø, avtaletestplan, avtaletestrapport, avtaletestteam, avtaletestteknikker, avtaletesttilnærming, avtaletestverktøy, avtaletestprosess, avtaletestmodell, avtaleteststandarder, avtaletestprotokoll, avtaletestmål, avtaletestmål, avtaletestomfang, avtaletestaktiviteter, avtaletestprosedyre, avtaletestanbefalinger, avtaleteststrategi, avtaletesttilnærming, avtaletestmetode, avtaletestprosess, avtaletestplan, avtaletestrapport, avtaletestresultater, avtaletestproblemer, avtaletesttiltak, avtaleteststyring, avtaletestadministrasjon, avtaletestutførelse, avtaletestkontroll, avtaletestvurdering, avtaletesttilbakemelding

Inngåelse av avtale med tilsynsperson angående oppgaver og forpliktelser er en viktig del av tilsynssystemet. Det er avgjørende å etablere klare retningslinjer og forventninger for begge parter for å sikre en effektiv og rettferdig gjennomføring av tilsynssamvær. Departementet har utarbeidet anbefalinger for avtaleinngåelse med tilsynsperson, som tar sikte på å skape tydelighet og forutsigbarhet i samarbeidet.

Det første punktet som må avklares i avtalen er definisjonen av samvær og den tilhørende tidsrammen. Selv om selve samværet vanligvis ikke byr på vanskelige avgrensningsspørsmål, kan det oppstå spørsmål om andre aspekter knyttet til tilsynsordningen, for eksempel tidsbruk til rapportskriving og administrative oppgaver. Reisetid, ventetid og forberedelser må også tas i betraktning og spesifiseres tydelig i avtalen.

Det er viktig å presisere at tilsynspersonen ikke har myndighet til å bestemme tid og sted for samvær. Dette må være klart formulert i avtalen, der det tydelig fremgår at tilsynspersonen heller ikke skal involveres i forhandlinger om samværstidspunkt og -sted.

Videre må avtalen tydeliggjøre at tidsbruk knyttet til vitneførsel faller utenfor rammen av tilsynsordningen. Dette gjelder uavhengig av om tilsynspersonen blir innkalt som vitne av retten eller møter frivillig på vegne av en av partene. Departementet understreker at eventuelle utgifter forbundet med vitneførsel skal dekkes i samsvar med gjeldende lovverk.

I lys av disse retningslinjene er det essensielt at avtalen med tilsynspersonen utformes nøye og tydelig, slik at begge parter har klare forventninger og forpliktelser. Dette vil bidra til å sikre en effektiv og rettferdig gjennomføring av tilsynssamvær, til beste for alle involverte parter.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Nærmere om behandling hos domstolen

Domstol, Reisekostnader, Samvær, Foreldrekonflikt, Forliksråd, Saksbehandling, Tvisteloven, Mekling, Klagesak, Privat avtale, Rettslig grunnlag, Særlege grunnar, Barneloven, NAV, Klageinstans, Uenighet, Foreldre, Juridisk prosess, Rettssystem, Juridisk rådgivning

Når det oppstår uenighet mellom foreldrene angående reisekostnader ved samvær, og de ønsker en annen instans enn NAV skal håndtere saken, er domstolen et alternativ. Dette kan også gjelde hvis en eller begge foreldrene ønsker å påklage et vedtak fra NAV Klageinstans i en klagesak. Prosessen starter med mekling i forliksrådet, som reguleres av tvisteloven § 6-2 første ledd bokstav a).

Det er verd å merke seg at forliksrådene har kompetanse til å behandle saker som omhandler tvist om fordeling av reisekostnader, i tillegg til saker der en av partene ikke etterkommer det rettslige grunnlaget for fordeling, for eksempel en privat avtale. Dette innebærer at forliksrådet kan behandle saker selv om det ikke foreligger “særlege grunnar” som nevnt i barneloven § 44 andre ledd. Disse sakene kan omfatte uenigheter angående hvilke kostnader som skal deles, samt spørsmål om kostnadene er nødvendige og rimelige.