Rettslig tilsyn – Barnerettsbloggen

Den foreslåtte endringen av bestemmelsen om samvær under tilsyn med barn, representert ved § 8-5 i den nye høringen, viser en klar utvikling fra den nåværende § 43 a i barneloven. Begge bestemmelsene adresserer situasjoner der det er behov for tilsyn under samvær mellom barn og foreldre, men den nye bestemmelsen reflekterer en nyansering og spesifisering av tilsynsformene.

I den nye bestemmelsen er det innført to former for tilsyn: “støttande tilsyn” og “tryggjande tilsyn”. Disse to kategoriene gir retten mulighet til å tilpasse tilsynet etter barnets spesifikke behov. Støttende tilsyn innebærer en aktiv støtte eller veiledning til barnet eller samværsforelderen under samværet. Dette antyder en situasjon hvor det kanskje ikke er behov for konstant overvåkning, men heller en tilstedeværelse som kan bistå og gi råd. Tryggende tilsyn, på den annen side, er mer omfattende, hvor det kreves kontinuerlig overvåkning under hele samværet for å sikre barnets fysiske og psykiske helse.

I kontrast til dette har den eksisterende § 43 a en mer generell tilnærming til tilsyn under samvær. Den opererer med to former for tilsyn, “beskytta tilsyn” og “støtta tilsyn”, men uten den samme detaljeringen som den foreslåtte lovendringen introduserer. Den nåværende bestemmelsen beskriver i hovedsak tilsynets struktur og hvem som har ansvaret for oppnevning av tilsynspersoner, samt en vurdering fra kommunal barnevernstjeneste eller departementet før pålegget utformes.

En annen vesentlig forskjell mellom de to bestemmelsene ligger i detaljeringen av rettens rolle i å fastsette vilkårene for tilsyn. I § 8-5 fremgår det tydelig at retten må begrunne pålegg om tilsyn som varer lengre enn ett år, noe som legger til rette for en grundigere vurdering og sikrer at slike tiltak ikke blir opprettholdt unødig lenge. I den eksisterende § 43 a er det også krav om at retten skal hente inn vurderinger fra relevante instanser, men uten en tilsvarende konkretisering av tidsrammer eller begrunnelseskrav. I dag er dette regulert i forskrift.

Den foreslåtte bestemmelsen legger videre vekt på barnets helse, både fysisk og psykisk, som et sentralt kriterium for når tryggende tilsyn skal anvendes. Denne presiseringen synliggjør en tydeligere prioritering av barnets beste, hvor helsemessige hensyn får en fremtredende plass i vurderingen. Den nåværende § 43 a har en mer generell henvisning til barnets behov som grunnlag for tilsyn.

Til slutt innebærer endringen også en tydeligere angivelse av offentlig ansvar, hvor det fremheves at kostnadene ved tilsynet skal dekkes av det offentlige, samt at departementet kan utforme forskrifter som regulerer nærmere hvordan tilsynet skal utøves. Denne forankringen i forskriftsmyndighet gir en viss fleksibilitet til å tilpasse og presisere regler, noe som kan være en fordel i møte med fremtidige behov.

Samlet sett viser den foreslåtte lovendringen en utvikling mot en mer differensiert og spesifisert regulering av tilsyn under samvær, med et tydeligere fokus på barnets helse og behov, samt en mer omfattende beskrivelse av tilsynsformene og rettens plikter. Dette reflekterer et ønske om å styrke rettens verktøy for å ivareta barnets beste i komplekse familiesituasjoner.

I henhold til barneloven § 6 kan støttet tilsyn være en nødvendig ordning for å sikre at samvær er til barnets beste. Dette kan være situasjoner der barnet trenger støtte under samværet, eller der samværsforelderen selv har behov for veiledning og støtte i samværet med barnet.

Retten har myndighet til å pålegge støttet tilsyn med inntil 32 timer per år. Dette er imidlertid underlagt nøye vurdering av barnets behov og de spesifikke vilkårene for samværet.

Formålet med støttet tilsyn, slik første ledd i § 6 fastsetter, er å gi barnet og/eller samværsforelderen den nødvendige støtten og veiledningen under samværet. Det er viktig å merke seg at støttet tilsyn er en mindre omfattende ordning enn beskyttet tilsyn, og det benyttes når det ikke er behov for konstant overvåkning under hele samværet.

Typiske situasjoner der støttet tilsyn kan være relevant, er når det er vedvarende konflikter mellom foreldrene, og barnets behov tilsier tilsyn. Videre kan det brukes når det er behov for å etablere kontakt mellom barn og forelder i tilfeller der de ikke kjenner hverandre. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å benytte en tilsynsperson som barnet er kjent med.

Andre ledd fastsetter det maksimale antall timer som kan fastsettes for ett tilsynsår i en sak. Dette antallet er 32 timer per år, men det er viktig å merke seg at retten tar hensyn til barnets individuelle behov og begrunnelsen for tilsynet når det fastsetter tidsrammen.

Et tilsynsår beregnes fra datoen for det første gjennomførte tilsynssamværet i den aktuelle saken. Det følger derfor ikke nødvendigvis kalenderåret. Retten kan også beslutte å sette tidsrammen kortere enn ett år, for eksempel hvis det er hensiktsmessig å konsentrere støttet tilsyn til en periode på seks måneder.

Ved støttet tilsyn må all tidsbruk knyttet til veiledning og samtaler med samværsforelderen og/eller barnet i forbindelse med samværet også inkluderes innenfor rammen på 32 timer. Hvis støttet tilsyn krever bistand til transport i tillegg til selve samværet, vil tidsbruken knyttet til transport også inkluderes i timetallet på 32 timer. Dette gjelder også eventuell tid som går med til administrativt arbeid som rapportskriving.

Det er viktig å forstå at støttet tilsyn er en skreddersydd løsning som tar hensyn til barnets beste og de spesifikke omstendighetene i hver enkelt sak. Retten og barneverntjenesten spiller en avgjørende rolle i å sikre at støttet tilsyn gjennomføres på en hensiktsmessig måte, og at barnets behov blir ivaretatt.

Støttet tilsyn er en viktig ressurs for å fremme trygge og sunne samværsforhold mellom barn og samværsforeldre, og det er rettens ansvar å sørge for at denne ordningen er i tråd med loven og til barnets beste.

Mulig ny bestemmelse om tilsyn under samvær i barneloven

Støttet tilsyn i samværssaker