Økt kvalitet i sakkyndige rapporter: BSKs mandat og dets innvirkning på rettsikkerhet

Sakkyndige rapporter, BSKs mandat, Kvalitetsvurdering, Barnevernssaker, Foreldretvistsaker, Barneloven, Rettsikkerhet, Faglig standard, Rettssystemet, Saksbehandling, Veiledning for sakkyndige, Juridiske vurderinger, Fagkompetanse, Oppdragsgiver, Sakkyndig informasjon, Klare retningslinjer, Barnets beste, Rettsavgjørelser, Faglige bemerkninger, Økt tillit, Ekstern kvalitetsvurdering, Rettslig vurdering, Konsekvenser for barn, Fagkyndig vurdering, Rapportens bevisverdi, Rettens rolle, Sakkyndige i barnevern, Kvalitetssikring, Rapportvurdering, Barne- og familievern.

Barne- og familievern er av avgjørende betydning for barnas velferd og utvikling. Vedtak som tas i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven kan ha varige konsekvenser for barns livssituasjon og foreldreskap. Sentralt i denne prosessen står sakkyndige rapporter som ofte spiller en betydelig rolle i beslutningene som tas. Å bedømme den faglige standarden på disse rapportene er en utfordrende oppgave for de uten spesifikk kompetanse innenfor fagfeltet. Dette er hvor Barne-, Saksbehandler- og Koordinatorstjenesten (BSK) kommer inn i bildet. BSK har som sitt mandat å vurdere kvaliteten på sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Dette arbeidet styrker rettssikkerheten for alle involverte parter og bidrar til økt tillit til de sakkyndiges arbeid.

Hvordan BSK Bidrar til økt kvalitet:

BSKs hovedmål er å sikre at de sakkyndige rapportene opprettholder en høy faglig standard. I løpet av 2022 behandlet BSK 580 sakkyndige rapporter i barnevernssaker og 76 rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven. Det er bemerkelsesverdig at i omtrent 63% av sakene etter barnevernloven og 68% av sakene etter barneloven, ga BSK ingen vesentlige bemerkninger. Selv om det er en liten økning fra tidligere år, viser dette at de fleste sakkyndige leverer faglig solide rapporter.

Forbedring av kvaliteten:

BSK arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på sine bemerkninger. Målet er å gjøre disse mer klare og tydelige, slik at oppdragsgiver enkelt kan vurdere den sakkyndige rapportens bevisverdi. Dette fokuset på tydelighet styrker rettssikkerheten ved å gjøre det enklere for alle involverte å forstå og anvende den sakkyndige informasjonen riktig.

Rollen til BSK og de sakkyndige:

Høsten 2022 ble nye veiledere for sakkyndig arbeid introdusert. Disse veilederne understreker viktigheten av å klart skille mellom de sakkyndiges oppgaver og rollen til oppdragsgiveren og retten. De sakkyndige er utpekt på grunnlag av sin fagkompetanse og skal levere en faglig vurdering, mens det er rettens ansvar å ta stilling til de juridiske aspektene av saken. Selv om den sakkyndige rapporten kan være avgjørende for rettens vurdering, er det vesentlig å opprettholde dette prinsipielle skillet.

Oppfordring til de sakkyndige:

BSK har også oppfordret de sakkyndige til å være varsomme med å uttale seg om juridiske vurderingstemaer, som for eksempel hvilken bostedsløsning som er best for et barn. Istedenfor å anbefale en spesifikk ordning, oppfordres de sakkyndige til å diskutere og klargjøre konsekvensene av ulike alternativer for barnets beste. Dette hjelper retten med å ta en informert avgjørelse.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

TUSAK-2023-41: En gjennomgang av tilsynsutvalgets vurdering

domstolens ressurssituasjon, forlikspress i rettssaker, klage på dommerskikk, tilsyn med dommere, saksbehandling i retten, barnets beste i rettssaker, dommerens oppførsel, juridisk klageprosess, rettssikkerhet i Norge, tilsynsutvalget for dommere, klage på tingrettens avgjørelse, domstolloven, disiplinærtiltak mot dommere, minnelige løsninger i rettssaker, saksforberedelse i barnesaker, foreldretvist i retten, norsk rettssystem, rettssak i Norge, klage på rettssak, juridisk vurdering, klagerett i rettssaker, dommerens rolle i saksbehandling, rettsprosess i Norge, juridiske klager, advokatbistand i klagesaker, rettssikkerhet i barnesaker, klagebehandling i retten, domstolens myndighet, rettslig vurdering, klageprosedyre i Norge, juridisk klageinstans

I dette blogginnlegget skal vi analysere og diskutere Tilsynsutvalget for dommere sitt vedtak i saken TUSAK-2023-41, datert 28. september 2023. Dette vedtaket omhandler en klage på tingrettens saksbehandling og dommeratferd, spesielt knyttet til forlikspress og behandlingen av en foreldretvist. Vi vil se nærmere på sakens bakgrunn, klagerens anførsler, og Tilsynsutvalgets vurdering av de ulike elementene.

Saksfremstilling

Klagen ble levert av part A mot tingrettsdommer B ved X tingrett den 8. mars 2023. Klagen omfattet flere aspekter av saksbehandlingen, inkludert påstander om at den sakkyndige ikke forstod klagers talespråk, utilstrekkelig tid til forberedelse, prosedyrefeil, og påstått forlikspress fra dommerens side. Klageren hevdet at disse forholdene hadde påvirket utfallet av saken og ikke ivaretatt barnets beste.

Tilsynsutvalgets Vurdering

Tilsynsutvalget for dommere måtte først avgjøre hvilke klagepunkter som var innenfor deres myndighet. Ifølge loven kunne de ikke vurdere saker som kunne brukes som grunnlag for overprøving etter rettspleielovgivningen, for eksempel innsigelser mot dommerens beslutninger i saksbehandlingen. Dette innebar at klagerens påstander om den sakkyndiges forståelse av klagers talespråk, antall saksforberedende rettsmøter, prosedyrefeil, og tidsrammer for rettsmøtet, ble avvist av Tilsynsutvalget.

Imidlertid kunne utvalget vurdere klagerens påstand om forlikspress. Her påpekte utvalget at en dommer har plikt til å vurdere muligheten for minnelige løsninger, spesielt i foreldretvister. Samtidig må dommeren unngå å presse partene til forlik. Grensen går ved utilbørlig forlikspress. Tilsynsutvalget vurderte at det ikke var grunnlag for å hevde at dommeren hadde utøvet utilbørlig press i denne saken. De la vekt på at dommeren hadde opplyst om prosessrisiko, forsøkt å avklare partenes standpunkter og oppmuntret til forlik, som er i tråd med lovverket.

Utvalget bemerket også at dommeren hadde nevnt domstolens ressurssituasjon i saken, noe som normalt ikke bør gjøres for å unngå å gi inntrykk av at rettssakens utfall avhenger av økonomiske forhold. Dette var en påpekelse om god dommerskikk, men utvalget fant ikke at dette alene var nok til å konkludere med disiplinærtiltak.

Videre ble klagen om dommerens forberedelse av rettsmøtet også avvist da det ikke var sannsynliggjort at dommeren var uforberedt.

Konklusjon

Tilsynsutvalget for dommere avviste deler av klagen, spesielt de punktene som lå utenfor deres myndighet, som beslutninger knyttet til saksbehandlingen. De konkluderte imidlertid med at det ikke var grunnlag for å ilegge disiplinærtiltak overfor tingrettsdommeren i denne saken, da de ikke fant tilstrekkelige bevis for utilbørlig forlikspress. Utvalget ga også en viktig påpekelse om dommerskikk når det gjelder å nevne domstolens ressurssituasjon i saker.

Samværsavtaler og Turnusarbeid

samværsavtale, turnusarbeid, smidige samværsavtaler, barnas beste, enighet, mekling, rettslig vurdering, konfliktløsning, samarbeid, rettssak, foreldrekontakt, familievernkontor, barnets interesse, domstolsavgjørelse, rettigheter og plikter, juridisk prosess, rettssystemet, rettferdighet, foreldrerett, barnets ve og vel, barnets beste, foreldrekonflikter, samværsrettigheter, samværsplanlegging, barnefordeling, barnets behov, rettssak i familieretten, juridisk rådgivning, konflikthåndtering, samværsavtale og jobbturnus, advokat christian wulff hansen i mosjøen

Å tilpasse en samværsavtale når man jobber turnus, kan ofte være en utfordring. Med skiftende arbeidstider som inkluderer helger, kvelder og netter, er en fleksibel samværsavtale avgjørende for å kunne opprettholde jobben sin. Men en samværsavtale er avhengig av samarbeid, og det er ikke alltid forholdene legger til rette for det.

Fokus på Barnas Beste

Det ideelle utgangspunktet er at foreldrene kommer til enighet om en samværsavtale der barnas beste står i sentrum. Det er vanligvis til barnas beste å ha kontakt med begge foreldrene sine. Hvis man sliter med å oppnå enighet, kan man søke hjelp fra lokale familievernkontorer. Disse kan bistå med mekling og utarbeidelse av en passende avtale. Ved separasjon eller samlivsbrudd er mekling også obligatorisk for ektefeller og samboere med barn under 16 år. Men hva gjør man når den andre forelderen ikke er villig til å tilpasse samværsavtalen til turnusarbeidet?

Rettslig Vurdering som Siste Utvei

I slike tilfeller kan man ende opp med å måtte gå rettens vei. Det innebærer å få domstolen til å fastsette innholdet i samværsavtalen. Dette er imidlertid en kostbar og tidskrevende prosess som for de fleste oppleves som svært belastende. Samtidig kan det alternative valget være å måtte bytte jobb, noe som ikke alltid er mulig av økonomiske eller andre årsaker.

Hensynet til Barnets Beste

Ved en rettslig avgjørelse vil flere faktorer bli vurdert, inkludert barnets beste. Domstolen vil ta hensyn til faktorer som samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet, reiseavstand mellom foreldrene og andre relevante hensyn til barnets ve og vel. Det er naturlig nok nødvendig å ta hensyn til foreldrenes arbeidssituasjon for å sikre best mulig foreldrekontakt. Hvis en samværsavtale medfører at den ene forelderen stadig må skaffe barnevakt på grunn av turnusarbeidet, vil formålet med avtalen forsvinne. Målet er jo at barnet skal tilbringe tid med sine foreldre, ikke med barnevakt.

Domstolens Rolle

Domstolen vil forsøke å finne en ordning som passer med foreldrenes arbeidssituasjon, med utgangspunkt i hva som er best for barnet. Domstolen legger også stor vekt på at partene forsøker å løse konflikten gjennom mekling i starten av saken. Hvis en minnelig løsning ikke oppnås, vil domstolen måtte fastsette samværet gjennom en dom.

Veien Videre

Det er viktig å være klar over at ved en domstolsbehandling vil foreldrene ofte oppleve å miste kontroll over konflikten og resultatet. Konfliktnivået vil vanligvis eskalere, og muligheten for smidige løsninger blir mindre. Som foreldre bør man derfor tenke nøye gjennom før man tar saken til domstolene.

Det er også verdt å merke seg at i noen tilfeller kan trusselen om en rettslig prosess bidra til større vilje til å finne en løsning hos den andre forelderen, hvis situasjonen er fastlåst. Samtidig kan det også ødelegge samarbeidet fullstendig.

Konklusjon

Det er mange hensyn å ta når det gjelder samværsavtaler, og foreldrenes arbeidssituasjon er bare én av dem. Det viktigste hensynet er imidlertid alltid barnets beste. Derfor er det avgjørende å ha dette for øye gjennom hele prosessen og forsøke å finne en balansert løsning som tar hensyn til både foreldrenes arbeidssituasjon og barnets behov for kontakt med begge foreldrene.

Hvilke tilbakemeldinger gir BSK?

meklingsprosess, mekling etter samlivsbrudd, meklingssted, barneloven, ekteskapsloven, meklergodkjenning, meklingsbevilling, foreldrekonflikt, samværsavtale, barnets beste, meklerkvalifikasjoner, mekleropplæring, telefonsamtaler, videokonferanse, geografisk tilgjengelighet, meklingstjenester, foreldremekling, rettferdig mekling, meklerkompetanse, barnefordeling, verneting, meklerkrav, meklingssaker, meklerrolle, meklingsprosedyre, familiemekling, konfliktløsning, meklerfleksibilitet, samlivsbruddrådgivning, foreldreveiledning.

Selv om BSKs arbeid med å vurdere sakkyndige rapporter kan virke som en omfattende prosess, er det en essensiell del av å sikre rettferdige og velfunderte beslutninger i barnevernssaker og foreldretvister etter barneloven. BSK har gjennomgått en rekke endringer og tilpasninger i løpet av årene, og disse endringene har påvirket hvordan de organiserer og kategoriserer tilbakemeldingene til de sakkyndige og deres oppdragsgivere.

En viktig endring som ble innført fra 1. januar 2022, er endringen i kategoriene for tilbakemeldinger. Før denne datoen hadde BSK fem kategorier for tilbakemeldinger, som varierte fra “Ingen vesentlige bemerkninger” til “Dissens”. Disse kategoriene ble forenklet til tre: “Ingen vesentlige bemerkninger”, “Bemerkninger”, og “Betydelige mangler”. Dette ble gjort for å tydeliggjøre om bemerkningene gikk på det faglige innholdet eller om de var av formell karakter.

I tillegg ble kategorien “anbefalt tilleggsrapport” fjernet fra bruk fra samme dato. Tidligere kunne BSK anbefale oppdragsgiveren å innhente en tilleggsrapport dersom de mente det var nødvendig. Nå er det opp til oppdragsgiveren å vurdere behovet for en tilleggsrapport basert på bemerkningene fra BSK. Dette gir oppdragsgiveren mer kontroll over saken og hvordan den skal utvikle seg.

En annen viktig faktor å merke seg er saksbehandlingstiden. I henhold til målsettingen for 2022 skulle 100 prosent av sakene bli behandlet innen 12 dager. Dessverre ble dette målet ikke oppnådd, da 91 prosent av sakene ble behandlet innen fristen. Årsaken til denne svakere måloppnåelsen kan tilskrives innføringen av et nytt sak- og arkivsystem midt i året, noe som krevde opplæring av både sekretariatet og kommisjonens medlemmer.

Til tross for disse endringene og utfordringene med saksbehandlingstiden, fortsetter BSK sitt viktige arbeid med å sikre kvaliteten på sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Dette bidrar til å opprettholde rettssikkerheten og beskytte barnas beste interesser i disse sensitive sakene.

Det er viktig å merke seg at BSKs arbeid har stor innvirkning på rettssystemet, da beslutningene som tas basert på sakkyndige rapporter kan ha betydelige konsekvenser for barnas liv og fremtid. Derfor er kvalitetsvurderingen som BSK utfører, av avgjørende betydning for å sikre rettferdige og velinformerte beslutninger.

BSK fortsetter sitt arbeid med å forbedre og tilpasse sin tilbakemeldingsprosess for å sikre at den best mulig tjener sakens opplysning og rettferdighet. Med en tydeligere kategorisering av tilbakemeldinger og oppdragsgiverens rolle i å vurdere behovet for tilleggsrapporter, søker BSK å øke klarheten og effektiviteten i prosessen.

Selv om 2022 brakte med seg endringer og utfordringer for BSK, forblir deres engasjement for rettferdige beslutninger og barnas beste interesser urokkelig. Dette arbeidet vil fortsette å være avgjørende for rettssystemets integritet og beskyttelsen av sårbare barn i Norge.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Kan Barnesakkyndig kommisjon (BSK) bidra til økt kvalitet i sakkyndige rapporter?

Barnesakkyndig kommisjon, Sakkyndige rapporter, Barnevernssaker, Foreldretvistsaker, Kvalitetsvurdering, Sakkyndig evaluering, Barnevernsloven, Barneloven, Rettsikkerhet, Faglig standard, Sakkyndigrapporter, BSK mandat, Uavhengig organ, Kompetansevurdering, Juridisk vurdering, Kommisjonsmedlemmer, Mandatundersøkelse, Rettsprosess, Faglig integritet, Bemerkninger i rapporter, Barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, Oppdragsgiver, Rettsavgjørelser, Rettslig vurdering, Sakkyndigbevis, Rettslige vilkår, BSK veiledere, Rettssystemet, Barns beste.

Barnesakkyndig kommisjon (BSK) spiller en kritisk rolle i vurderingen av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og nå også i foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette uavhengige organet er ansvarlig for å evaluere alle rapporter utarbeidet av sakkyndige, uavhengig av hvem som har bestilt dem, enten det er barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, domstolene eller private parter. Men hvordan fungerer denne prosessen i praksis?

BSKs virksomhet er nøye regulert av barnevernsloven (bvl.) § 12-8 og barnelova (bl.) § 61c, samt forskriften om Barnesakkyndig kommisjon av 12. august 2022. Disse retningslinjene sikrer at sakkyndige rapporter blir vurdert etter en klar struktur og standard.

Den sakkyndige blir engasjert eller oppnevnt av oppdragsgiveren for å undersøke og utrede spesifikke problemstillinger som er beskrevet i et mandat. Rapporten leveres deretter til oppdragsgiveren, med en kopi sendt til BSK for evaluering. BSK har en viktig oppgave i å gjennomgå rapportene grundig, og dette gjøres av minst to kommisjonsmedlemmer. Deres vurderinger og bemerkninger blir deretter sendt tilbake til den sakkyndige, med oppdragsgiveren som mottar en kopi. Hele prosessen skal utføres innenfor en stram tidsramme på 12 dager, for å sikre effektivitet og hastighet i behandlingen.

I svaret fra BSK blir det klart hvilke av kommisjonsmedlemmene som har gjennomgått saken, og eventuelle bemerkninger de har. Dette gir oppdragsgiveren og retten verdifull innsikt i den sakkyndiges arbeid og vurderinger.

Betydningen av BSKs rolle er tydelig i loven. Barnevernsloven § 12-7 fastslår at kommisjonen må vurdere sakkyndigrapporter før de kan danne grunnlag for tiltak i henhold til loven. Med unntak av akuttvedtak, kan verken barneverns- og helsenemnden eller retten bruke sakkyndigbevis som ikke har blitt evaluert av kommisjonen, som beskrevet i henholdsvis § 14-18 andre ledd og § 14-25 tredje ledd. Tilsvarende bestemmer barnelova § 61 c tredje ledd at retten kun kan basere seg på sakkyndigrapporter som har blitt gjennomgått av kommisjonen.

Kommisjonens arbeid spiller derfor en avgjørende rolle i å sikre kvaliteten og integriteten til sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker. Det gir en ekstra sikkerhet for at beslutningene som tas i slike saker, er basert på grundige og faglig forsvarlige vurderinger.

BSKs arbeid bidrar til å styrke rettssikkerheten for de involverte partene og øker tilliten til de sakkyndiges arbeid, og gir rapportene økt legitimitet. Dette er avgjørende for å sikre barnas beste og fremme en rettferdig prosess i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Samværsavtale og turnusarbeid: utfordringer og mulige Løsninger

samværsavtale, turnusarbeid, smidige samværsavtaler, utfordringer, mulige løsninger, barnas beste, enighet, mekling, rettslig vurdering, konflikt, samarbeid, veivalg, uenighet, SEO, søkeord, tekst, balanse, barnets beste, foreldrekontakt, familievernkontor, domstol, rettsmekling, fastsette samværet, foreldres arbeidssituasjon, belastning, trussel om rettslig prosess, eskalering av konflikt, løsningsvilje, resultatkontroll.

I en verden der turnusarbeid er en realitet for mange, kan det være en utfordring å få til en smidig samværsavtale med en tidligere partner når man har barn sammen. Arbeidstiden som omfatter helger, kvelder og netter kan utgjøre en avgjørende faktor for om man kan opprettholde jobben sin. Dessverre er det ikke alltid enkelt å oppnå et samarbeid som legger til rette for en slik avtale.

Målet bør være at foreldrene kommer til enighet om en samværsavtale som setter barnas beste i fokus. Det er vanligvis til barnas beste å ha kontakt med begge foreldrene sine. Hvis man sliter med å komme frem til en avtale, kan man søke hjelp hos de lokale familievernkontorene. Disse kan bidra med mekling og veiledning for å utarbeide en passende avtale. Det er også obligatorisk å gjennomgå mekling ved separasjon eller samlivsbrudd for ektefeller og samboere med barn under 16 år. Hvis den andre forelderen ikke er villig til å tilpasse samværsavtalen i forhold til turnusarbeidet, kan det imidlertid bli mer komplisert.

Spørsmålet som oppstår er hva man skal gjøre hvis den andre forelderen nekter å inngå en samværsavtale som tar hensyn til turnusarbeidet, selv om det ikke nødvendigvis skyldes motvilje (selv om det ofte kan føles slik), og mekling ved familievernkontoret ikke fører frem.

I slike tilfeller ender man ofte opp med en rettslig vurdering av saken. Dette innebærer å få en domstol til å fastsette innholdet i samværsavtalen. Prosessen er verken billig eller rask, og for de fleste kan det være svært belastende. Samtidig kan alternativet være å måtte bytte jobb, noe som ikke alltid er mulig (av økonomiske eller andre årsaker).

Ved en rettslig avgjørelse vil flere faktorer bli vurdert, inkludert barnets beste interesse, barnets alder, graden av tilknytning til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og andre hensyn til barnets ve og vel. Hvis man ønsker å sikre best mulig kontakt mellom foreldrene, må man naturligvis ta hensyn til foreldrenes arbeidssituasjon. Hvis samværsavtalen fører til at den ene forelderen stadig må skaffe barnevakt på grunn av turnusarbeidet, blir en del av formålet med avtalen underminert. Målet er jo at barnet skal tilbringe tid med sine foreldre, ikke med barnevakt.

Når en domstol skal avgjøre en samværsavtale, vil den ta utgangspunkt i hva som er best for barnet. Som tidligere nevnt vil dette vanligvis innebære samvær med begge foreldrene. Med dette utgangspunktet vil domstolen forsøke å finne en ordning som er forenlig med foreldrenes arbeidssituasjon. Retten vil også legge stor vekt på at partene i starten av saken forsøker å komme til en minnelig løsning gjennom rettsmekling. Hvis dette ikke lykkes, vil retten bli nødt til å fastsette samværet ved dom.

I en domstolsprosess vil foreldrene ofte oppleve at de mister kontroll over konflikten og ikke minst resultatet. Konfliktnivået vil vanligvis eskalere, og muligheten for smidige løsninger blir mindre. Som forelder er det derfor viktig å tenke nøye gjennom før man bringer saken inn for domstolene.

Samtidig er det også viktig å merke seg at bare trusselen om en rettslig prosess av og til kan bidra til en større vilje til å finne en løsning hos den andre forelderen hvis situasjonen er fastlåst. På den annen side kan det også ødelegge samarbeidet fullstendig.

Det er mange hensyn som må tas, og foreldrenes arbeidssituasjon er bare ett av flere viktige hensyn. Det aller viktigste er imidlertid å alltid ha barnets beste for øye gjennom hele prosessen.