Når en sakkyndig er utpekt av retten i tråd med loven, pålegges vedkommende å oversende utredningen til kommisjonen, med en kopi til retten. På samme måte skal en part som har engasjert en sakkyndig, sende inn utredningen på samme måte. Kommisjonen gjennomgår grundig utredningen og formidler deretter sin vurdering til både retten og den sakkyndige.
Det er verdt å understreke at retten kun kan basere seg på en sakkyndig rapport som har blitt evaluert av kommisjonen i henhold til gjeldende bestemmelser.
Departementet har ansvaret for å utnevne medlemmene til kommisjonen, og har fullmakter til å fastsette forskrifter angående kommisjonens organisering, oppgaver og saksbehandling.
Det tredje leddet i bestemmelsen fastslår at retten kun kan legge til grunn en sakkyndigrapport som har vært vurdert av Barnesakkyndig kommisjon etter lovens krav.
Fjerde ledd gir departementet myndighet til å oppnevne medlemmene til kommisjonen og til å gi utfyllende regler om kommisjonens organisering, oppgaver og saksbehandling. Dette sikrer en effektiv og rettferdig behandling av barnerettslige saker gjennom en grundig vurdering av sakkyndige utredninger.
Når foreldre går fra hverandre og den samlede foreldrekontakten deles opp, blir det viktig å vurdere hvordan det påvirker barnas relasjon til søsknene. Barnekonvensjonen artikkel 16 understreker betydningen av å opprettholde kontakt mellom søsken, da dette bidrar til å opprettholde familiebånd og sikre barns rettigheter. Barnekomiteen har tolket denne bestemmelsen som en oppfordring til å holde søsken samlet, under hensyntagen til prinsippet om familiens enhet. Likevel må hensynet til barnets beste alltid veie tyngst i slike vurderinger, selv om søskenkontakt generelt tillegges stor vekt i barnefordelingssaker.
I de fleste tilfeller vil retten og de sakkyndige ikke anse det som til barnets beste å splitte søsken, selv om barna har ulike ønsker om hvor de vil bo fast eller hvor mye de vil være hos den samværsforelderen. Normalt vil retten følge normen om å holde søsken samlet, og dersom ett eldre søsken har et klart ønske om å bo hos en bestemt forelder, vil det som regel føre til at alle søsknene blir boende hos den forelderen. Denne praksisen, som understreker betydningen av å holde søsken samlet, er godt etablert i rettspraksis og reflekterer hensynet til barnas beste.
Det kan likevel være situasjoner der det anses som til barnets beste å ha ulik samværsordning for søsken, særlig dersom barnet har spesielle behov, ulik tilknytning til foreldrene eller ulike preferanser for oppdragelse. Slike vurderinger må alltid gjøres individuelt og med fokus på hva som tjener barnets interesser best mulig. Generelt sett vil imidlertid hensynet til søskenkontakt veie tungt i slike saker, og det er derfor sjelden at søsken blir delt i barnefordelingssaker.
Når det gjelder halvsøsken, som ikke deler begge foreldrene, og ofte ikke har den samme graden av familiær tilknytning som helsøsken, vil hensynet til å holde søsken samlet ikke nødvendigvis veie like tungt. I slike tilfeller vil retten vurdere barnas individuelle behov og relasjon til hverandre, og søskenkontakt vil normalt bli ivaretatt gjennom regelmessig samvær med den andre forelderen.
Analyser av rettspraksis viser at normen om å holde søsken samlet fortsatt er robust, selv om det kan være situasjoner der deling av søsken er nødvendig av hensyn til barnas beste. Disse vurderingene må alltid gjøres med utgangspunkt i hva som tjener barnas interesser best mulig, og med respekt for barnas rettigheter og behov.
Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak, kan du kontakte advokat Christian Wulff Hansen her:
Statsborgerskap er mer enn bare et juridisk dokument. Det er en identitet, en tilhørighet og en kilde til rettigheter og plikter. Men hvordan blir statsborgerskap bestemt ved fødsel? Hvilke prinsipper ligger bak tildelingen av statsborgerskap rundt om i verden? I denne bloggposten skal vi se nærmere på territorialprinsippet, nedstammingsprinsippet og domisilprinsippet – tre sentrale prinsipper som styrer tildelingen av statsborgerskap ved fødsel.
Territorialprinsippet: Fødselsstedets betydning Territorialprinsippet går ut på at hvis du blir født i et land, har du rett til statsborgerskap i dette landet. USA er et kjent eksempel på et land som følger dette prinsippet. Hvis du blir født på amerikansk jord, uansett hvem foreldrene dine er eller hvor de kommer fra, blir du automatisk amerikansk statsborger.
Nedstammingsprinsippet: Foreldrenes statsborgerskap teller Nedstammingsprinsippet, også kjent som jus sanguinis, innebærer at en person ved fødsel får samme statsborgerskap som sine foreldre. Norge er et eksempel på et land som hovedsakelig følger nedstammingsprinsippet. Ifølge Statsborgerloven § 4, blir et barn norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger.
Domisilprinsippet: Foreldrenes bosted avgjør Domisilprinsippet går ut på at barnet får statsborgerskap i det landet foreldrene er bostedsregistrert i, uavhengig av hvor barnet faktisk blir født.
Norge har også en interessant tilnærming til territorialprinsippet når det gjelder hittebarn. Ifølge den norske statsborgerloven blir hittebarn som blir funnet i Norge, betraktet som norske statsborgere inntil annet blir bevist.