Skal det være “særlige grunner” for å dømme delt fast bosted?

Hva er delt fast bosted? Hvorfor endres barneloven? Hva er barnets beste? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnet? Hvordan bestemmer retten om fast bosted? Hva er foreldreansvar? Hva sier loven om samværsordninger? Hvordan håndteres konfliktnivået mellom foreldre i retten? Hvilke faktorer påvirker avgjørelsen om bostedsløsning? Hvilke endringer skjer i familieloven? Hvordan blir barnets behov vurdert i retten? Hvilken rolle spiller foreldre i barnets liv? Hvordan sikres likestilling mellom foreldre? Hvilken betydning har rettsvesenet i barnefordelingssaker? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnets trivsel? Hva er formålet med barneoppdragelse i juridisk kontekst? Hvordan fungerer familievern i saker om barnelov? Hva er de vanligste spørsmålene om foreldresamarbeid i retten? Hva er juridisk rådgivning i saker om barnefordeling? Hvordan påvirker rettspraksis beslutninger om barnets fremtid? Hvilke rettigheter har barn i juridiske saker? Hvordan påvirker endringer i lovgivning barnefordelingssaker? Hva er de juridiske aspektene ved adopsjon? Hvordan ivaretas barns rettigheter i barnevernssaker? Hvordan påvirker juridiske endringer familiedynamikken? Hva er de vanligste spørsmålene om barnefordeling i rettsvesenet? Hva er de vanligste utfordringene med foreldresamarbeid? Hvilken rolle spiller barnas trivsel i rettslige avgjørelser? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnas oppvekst? Hva er de typiske spørsmålene som stilles i juridiske rådgivningssamtaler? Hvilke faktorer påvirker rettslige avgjørelser om barnas fremtid? Hvordan påvirker juridiske endringer adopsjonsprosessen? Hvordan sikrer rettsvesenet barns rettigheter i barnefordelingssaker? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnas psykiske helse? Hvilke utfordringer møter familievern i saker om barnelov? Hvordan bidrar juridisk rådgivning til å løse foreldrekonflikter? Hvilke rettigheter har barn i saker om foreldreansvar? Hvordan påvirker samarbeidsproblemer mellom foreldre barnas trivsel? Hvilke juridiske aspekter bør tas i betraktning i barnefordelingssaker? Hvordan håndteres konfliktnivået mellom foreldre under rettssaker om barnelov? Hvordan sikres barnas beste i rettslige avgjørelser om bostedsløsninger? Hvilken rolle spiller foreldrene i å sikre barnas trivsel? Hvordan påvirker konfliktnivået mellom foreldre rettslige avgjørelser? Hvordan påvirker juridiske endringer samarbeidet mellom foreldre? Hvordan ivaretas barns rettigheter i barnefordelingssaker? Hvordan påvirker konfliktnivået mellom foreldre barnas utvikling? Hvordan sikres barnas trivsel i rettslige avgjørelser om bostedsløsninger? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnas livskvalitet? Hvilke juridiske aspekter er viktigst i saker om barnelov? Hvordan påvirker endringer i lovgivningen rettssystemet? Hvordan ivaretas barnas interesser i rettslige avgjørelser om foreldreansvar? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnas fremtid? Hvordan sikres barnas beste i rettslige avgjørelser om delt fast bosted?

Barneloven står foran en potensiell endring, en som kan få betydelige konsekvenser for foreldre og deres barn. I NOU 2020:14 har utvalgets flertall, bestående av Ansar, Andersland, Emberland, Lommerud og utvalgsleder Frantzen, foreslått en vesentlig justering i lovens når det gjelder delt fast bosted. I dagens lov kreves det særlige grunner for at retten kan bestemme delt fast bosted når foreldrene ikke er enige. Men flertallet argumenterer for at retten bør ha frihet til å avgjøre dette uten slike strenge krav.

Det primære fokuset bør være på barnets beste. Derfor bør avgjørelsen om fast bosted og eventuell deling av dette bostedet treffes etter en grundig vurdering av barnets behov og situasjon. Det er en økende trend med avtaler om delt fast bosted blant foreldre i Norge, og dette indikerer behovet for en justering i loven.

Undersøkelser om effektene av delt fast bosted og ulike samværsordninger gir ikke klare svar, men antyder at delt fast bosted kan være mer hensiktsmessig i visse tilfeller. For eksempel kan det være mindre egnet for helt små barn eller hvis det medfører lange reiser som hindrer kontakt med venner og nærmiljø.

Selv om høyt konfliktnivå mellom foreldrene kan tale mot delt fast bosted, bør ikke loven diktere hvilken bostedsløsning retten skal velge. Dette og andre relevante faktorer må vurderes individuelt med tanke på barnets beste.

Det er også viktig å merke seg at det ikke er nødvendig å oppstille særlige grunner for å bestemme en omfattende samværsordning, hvor barnet bor like mye hos begge foreldrene. Dette bør retten kunne avgjøre basert på barnets beste og ikke ha ytterligere hindringer.

Flertallet argumenterer videre for at foreslåtte endringer i foreldreansvaret, spesielt når det gjelder beslutninger om flytting innenlands, kan ytterligere underbygge behovet for å fjerne kravet om særlige grunner for delt fast bosted.

Uenighet mellom foreldrene om fast bosted kan ofte komme av hvilken forelder som har rett til å bestemme viktige spørsmål i barnets dagligliv. Men flertallet ser ikke behovet for særlige grunner for delt fast bosted, da barnets beste best ivaretas når slike beslutninger tas uten unødvendige hindringer.

Samlet sett mener flertallet at barnets beste tjenes best når det ikke oppstilles krav om særlige grunner for en bestemt bostedsløsning, som delt fast bosted. Dette sikrer også formålet med å fremme likestilling av foreldre som omsorgspersoner og forsørgere, slik det er understreket i mandatet.

Kilde: nou-2020-14

Forbindelsen mellom foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje i barneretten

Barneloven § 36, delt bosted, barnets beste interesser, fast bosted, foreldrekonflikt, geografisk nærhet, barnets fritidsaktiviteter, samarbeidsvansker foreldre, barn under syv år, foreldreansvar, domstolsavgjørelser, særskilte grunner, omsorgspersoner, barnets bånd, rettferdighet mellom foreldrene, delt bostedsordning, barneloven § 48, barnets vennskap, langsiktige konsekvenser, delt bosted barn, delt bosted domstol, barnets rettigheter, foreldrenes beslutningstakingsrettighet, delt bosted fordeler, delt bosted ulemper, avgjørelse delt bosted, domstolens rolle, fast bostedsavtale, advokat barneloven, advokat delt bosted.

Foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje er to utbredte og alvorlige problemstillinger i barneretten som påvirker mange familier og barn. Selv om de kan ha forskjellige årsaker og manifestasjoner, er de tett sammenknyttet og kan ha negative konsekvenser for barnets mentale helse og utvikling.

Foreldrefremmedgjøring kan defineres som en situasjon der et barn blir manipulert til å avvise eller mistro den ene forelderen, vanligvis av den andre forelderen, som ofte bruker ulike former for psykologisk og følelsesmessig manipulasjon for å skape avstand mellom barnet og den andre forelderen. Foreldrefremmedgjøring kan ha mange former, fra å snakke negativt om den andre forelderen til å begrense kontakten mellom barnet og den andre forelderen. Det er vanligvis et resultat av en konflikt mellom foreldrene, og det er barnet som ender opp med å lide mest av konsekvensene.

På den annen side refererer samværsabotasje til situasjoner der en forelder nekter å overholde en rettsavgjørelse om samvær eller begrenser kontakten mellom barnet og den andre forelderen. Dette kan være forårsaket av en rekke faktorer, inkludert manglende tillit mellom foreldrene, bekymringer for barnets sikkerhet eller utvikling, og ønsket om å kontrollere situasjonen.

Selv om foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje har forskjellige årsaker og manifestasjoner, er de tett sammenknyttet og kan være ødeleggende for barnets velvære. Begge situasjonene kan føre til at barnet opplever følelser av forlatthet, ensomhet og forvirring, og kan til og med føre til depresjon og andre psykiske helseproblemer på lang sikt.

Det er også verdt å merke seg at både foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje er i strid med barnets rettigheter, spesielt retten til å ha kontakt med begge foreldrene og å oppleve kjærlighet og omsorg fra begge sider. I slike tilfeller kan barnevernet eller rettsvesenet bli involvert for å sikre at barnet blir beskyttet og at rettighetene til begge foreldrene blir respektert.