rutiner

Tilvenning i barnehagen – Bygging av tillitsfull tilknytning

av
barnehage, tilvenning, trygg tilknytning, barns utvikling, foreldre, pedagoger, overgang, stress hos barn, tilknytningssystem, rutiner, barndom, emosjonelt, samarbeid, vekst, miljø, opplevelse, pedagogisk støtte, forskning, kvalitet, barns signaler

Overgangen til barnehagen er en betydelig endring for både barn og foreldre. Den fører til store forandringer i rutinene til barnet som tidligere har vært vant til å være hjemme med mor eller far. Broberg, Hagstrom og Broberg (2014) påpeker tre viktige formål med tilvenningen: å introdusere barnet for det nye miljøet, gi barnet muligheten til å bli kjent med en pedagog som kan erstatte foreldrene, og venne barnet til lengre perioder uten foreldrene ved å sette tilknytningssystemet i ro slik at barnet kan leke og utforske (Broberg, Hagstrom og Broberg, 2014, s. 131).

Det er viktig å understreke betydningen av å bygge en tillitsfull og trygg tilknytning mellom barnet og den voksne omsorgspersonen i barnehagen. Denne voksne personen fungerer som en midlertidig tilknytningsperson mens barnet er borte fra foreldrene, noe som bidrar til å redusere barnets stressrespons i starten av barnehageopplevelsen.

Forskning viser at lengden på tilvenningsperioden ikke nødvendigvis har en sammenheng med barnas stressnivå. Det som derimot har stor betydning er kvaliteten på tilknytningen som utvikles (Broberg, Hagstrom og Broberg, 2014, s. 134). Studier har vist at foreldre til trygt tilknyttede barn bruker lengre tid på tilvenning enn foreldre til barn med utrygg tilknytning. Dette indikerer at foreldre som er følsomme for barnets signaler, tillater tilvenningen å ta den nødvendige tiden. Dette gir barnet nødvendig sikkerhet og trygghet i overgangen til barnehagen. I noen tilfeller kan en lengre tilvenningsperiode til og med hjelpe barn med tidligere utrygge tilknytninger til å utvikle en trygg tilknytning til sine foreldre (Broberg, Hagstrom og Broberg, 2014, s. 134).

Tilvenningsperioden handler ikke bare om å tilpasse barnet til miljøet, men også om å bygge et fundament for en trygg tilknytning som vil støtte barnet gjennom hele barnehagetiden og videre. Derfor er det av største viktighet at foreldre og pedagoger samarbeider tett og opprettholder et åpent og emosjonelt tilgjengelig forhold i denne kritiske perioden i barnets utvikling. På denne måten kan vi sammen bidra til å forme en trygg og tillitsfull barndom i barnehagen, som legger grunnlaget for sunn vekst og utvikling hos våre barn.

Godkjent helsestell for assistert befruktning: Hva du trenger å vite

av
godkjent helsestell, assistert befruktning, bioteknologiloven, norske lover, assistert befruktning i utlandet, kvalitet og sikkerhet, myndighetenes godkjenning, dokumentasjon, EU-direktiv 2004/23/EF, sædgiveridentitet, 18 års alder, Helsedirektoratet, retningslinjer, rutiner, Bioteknologinemnda, lovbestemmelser, humant vev, medisinsk hjelp til befruktning, familiens fremtid, norske regler, assistert befruktning prosess, rettslige rammeverk, rettigheter og plikter, barnløshet behandling, godkjente helsestasjoner, bioteknologi forskrift, EU/EØS-land, helsestellets kvalitet, internasjonale aspekter.

I dag skal vi se nærmere på betydningen av “godkjent helsestell” når det gjelder assistert befruktning, samt hvilke krav som må oppfylles dersom assistert befruktning utføres i utlandet. Dette er en viktig del av prosessen som kan ha stor betydning for familiens fremtid.

Hva er godkjent helsestell?

Ifølge bioteknologiloven § 2-1 må assistert befruktning utføres av godkjent helsestell i Norge. Dette godkjente helsestellet har tillatelse til å utføre assistert befruktning i samsvar med bioteknologiloven og tilhørende forskrifter, spesielt forskrift av 7. mars 2008 nr. 222 som fastsetter krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev.

Assistert befruktning i utlandet

Hvis du velger å gjennomføre assistert befruktning i utlandet, påligger det deg selv å dokumentere at helsestellet i det landet oppfyller de samme kravene som et godkjent helsestell i Norge. Dette inkluderer å sikre at helsestellet i utlandet er godkjent av myndighetene i det aktuelle landet hvor befruktningen finner sted.

Det er viktig å merke seg at kvaliteten på helsestellet i utlandet kan variere betydelig. Derfor er det nødvendig å forsikre seg om at klinikken eller virksomheten du velger er i samsvar med kravene som gjelder for assistert befruktning.

Myndighetenes rolle

Myndighetene i hvert EU/EØS-land har en plikt i henhold til EU-direktiv 2004/23/EF til å ha en liste over virksomheter som er godkjent i samsvar med direktivet. Det er disse myndighetene som er ansvarlige for å godkjenne helsestellet i det enkelte land.

Nødvendig dokumentasjon

For å sikre at alt går etter planen, må du ha med deg dokumentasjon fra klinikken eller virksomheten som viser at den er godkjent i det aktuelle landet. Det må også være et register tilgjengelig som gjør det mulig å identifisere sædgiver når barnet når 18 år, i tråd med forskriften § 1. For mer informasjon om krav til dokumentasjon, se merknad til § 5.

Oppdaterte retningslinjer

Helsedirektoratet har utarbeidet oppdaterte retningslinjer og rutiner for assistert befruktning med donorsæd som trådte i kraft fra 1. januar 2009. Disse retningslinjene gir en grundig oversikt over hvordan prosessen skal gjennomføres og kan være nyttig å konsultere for de som vurderer assistert befruktning.

Nyttig informasjon

Bioteknologinemnda gir også nyttig informasjon om assistert befruktning på sin nettside. Å ha grundig kunnskap om de rettslige rammene og kravene som gjelder for assistert befruktning er viktig for å sikre en trygg og vellykket prosess for alle involverte parter.

Samvær mellom en forelder som sitter i fengsel og et barn

av
Samvær mellom en forelder som sitter i fengsel og et barn - advokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, på Helgeland, i Vefsn, i Nordland

Samvær mellom en forelder som sitter i fengsel og et barn kan være en kompleks og utfordrende situasjon. På den ene siden ønsker man å opprettholde båndet mellom forelder og barn, mens på den andre siden må man ta hensyn til barnets sikkerhet og velvære. I dette blogginnlegget vil jeg drøfte hvordan man kan tenke rundt samvær mellom en innsatt og et barn i alderen 5-10 år, og hvordan norske fengsler kan legge tilrette for dette.

Det er viktig å huske på at hvert enkelt tilfelle er unikt, og at det ikke finnes en universell løsning for samvær mellom innsatte og deres barn. Imidlertid er det noen generelle retningslinjer som kan være nyttige å følge. For det første er det viktig å involvere både barnet og den innsatte i planleggingen av samværet. Dette kan bidra til å gi begge parter en følelse av kontroll og forutsigbarhet i en ellers usikker situasjon. Videre er det viktig å ta hensyn til barnets alder og modenhetsnivå, og tilpasse samværet etter dette.

Når det gjelder hvordan norske fengsler kan legge tilrette for samvær mellom innsatte og barn, er det flere ting som kan gjøres. Det kan være nyttig å ha egne besøksrom for familier, der de kan ha privatliv og mulighet til å tilbringe tid sammen uten forstyrrelser. Det kan også være nyttig å tilby aktiviteter som kan utføres sammen, for eksempel spill eller hobbyaktiviteter. Videre kan det være nyttig å tilby rådgivning eller støtte til både barnet og den innsatte for å håndtere følelsene som kan oppstå rundt samværet.

Når det gjelder å forberede barnet på å møte en forelder i fengsel, kan det være nyttig å ha en samtale med barnet på forhånd. Dette kan gi dem en følelse av kontroll og forutsigbarhet, og kan bidra til å dempe eventuell angst eller usikkerhet. Det kan også være nyttig å gi barnet informasjon om hva som skjer i fengselet, og hva de kan forvente når de møter sin forelder der.

Til slutt vil jeg påpeke at samvær mellom innsatte og deres barn kan være en viktig del av rehabiliteringsprosessen for den innsatte. Det kan gi dem motivasjon til å gjøre endringer i livet sitt, og kan bidra til å gi dem en følelse av mening og tilhørighet. Imidlertid er det viktig å huske på at samvær må skje på en måte som tar hensyn til barnets behov og sikkerhet.

Referanser:

Bipolar lidelse og omsorgsevne: Risikoer og muligheter

av
Barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen - Bipolar lidelse og omsorgsevne: Risikoer og muligheter

Bipolar lidelse, også kjent som manisk-depressiv lidelse, er en psykisk lidelse som kjennetegnes av perioder med mani og depresjon. En person med bipolar lidelse kan oppleve perioder med høyt stemningsleie, hyperaktivitet, rastløshet, økt energi og tankeflukt, som kan vare fra noen dager til flere uker. På den andre siden kan personen også oppleve perioder med lavt stemningsleie, tristhet, håpløshet, mangel på energi og interesse for ting som vanligvis er viktig.

Mens bipolar lidelse kan påvirke alle aspekter av en persons liv, kan det spesielt påvirke evnen til å ta vare på barn. Foreldre med bipolar lidelse kan være utsatt for risikoer som kan påvirke omsorgsevnen deres, inkludert ustabile humørsvingninger, impulsive beslutninger, overdreven irritabilitet, paranoide tanker og risikotaking. Disse risikoene kan gjøre det vanskelig for foreldre med bipolar lidelse å gi sine barn en trygg og stabil oppvekst, og kan påvirke deres evne til å opprettholde rutiner og struktur i hjemmet.

Men det betyr ikke nødvendigvis at alle foreldre med bipolar lidelse har problemer med å ta vare på sine barn. Med riktig behandling og støtte kan foreldre med bipolar lidelse lære å håndtere sine symptomer og ta ansvar for omsorgen for sine barn. Terapi, medisiner og støttetjenester kan hjelpe foreldre med bipolar lidelse å stabilisere humøret og håndtere symptomene, og dermed redusere risikoen for problemer med omsorgsevne. Mange foreldre med bipolar lidelse er i stand til å gi sine barn en kjærlig og støttende oppvekst når de får riktig behandling og støtte.

Det er viktig å merke seg at det ikke er noen “en størrelse passer alle” -løsning for foreldre med bipolar lidelse. Hver persons opplevelse av lidelsen er forskjellig, og behandlingsbehovene vil variere. Noen mennesker med bipolar lidelse vil ha behov for mer intensiv behandling og støtte enn andre, og det kan være nødvendig med nøye overvåkning av deres omsorgsevne.

Det er også viktig å huske at foreldre med bipolar lidelse har rettigheter og beskyttelse i henhold til barnevernloven. Barnevernet skal alltid vurdere hva som er best for barnet i en situasjon, inkludert om det er nødvendig med tiltak for å sikre barnets sikkerhet og velferd. Barnevernet skal også sørge for at foreldrene får den støtten og behandlingen de trenger for å kunne ta vare på sine barn på en trygg og god måte.

I konklusjonen kan en si at bipolar lidelse kan påvirke omsorgsevnen til en forelder på forskjellige måter, og det er viktig å være klar over risikoene som kan følge med sykdommen. Men det er også viktig å huske at det finnes muligheter for å håndtere symptomene og få den støtten som trengs for å kunne ta vare på barna på en trygg og god måte. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp og å være åpen om ens sykdom og behov for støtte når man er forelder med bipolar lidelse.

Referanser:

  • “Bipolar Disorder and Parenting: What You Need to Know” av Janice Rodden, PsyD, Verywell Mind, 6. mai 2021.
  • “Parenting and Bipolar Disorder” av National Alliance on Mental Illness (NAMI).
  • “Bipolar disorder: effects on parental functioning and parenting” av R.L. George et al., Bipolar Disorders, vol. 7, no. 2, s. 89-103, 2005.
  • “Parenting and Bipolar Disorder: Challenges and Coping Strategies” av Haroon Rashid Chaudhry et al., Journal of Psychiatric Practice, vol. 23, no. 2, s. 109-119, 2017.

Ustabil personlighetsforstyrrelse og utfordringer i foreldrerollen

av
Foreldrekonflikter og deres innvirkning på barnets psykiske helse

Personlighetsforstyrrelser kan påvirke ens evne til å ta vare på barn på en sikker og sunn måte. En ustabil personlighetsforstyrrelse kan spesielt føre til utfordringer i foreldrerollen, og det er viktig å være klar over risikoene som kan følge med denne lidelsen. Samtidig er det mulig å få behandling og lære å håndtere symptomene slik at man kan bli en trygg og god forelder for sine barn.

En ustabil personlighetsforstyrrelse kan innebære humørsvingninger, impulsivitet og vansker med å regulere følelser. Dette kan påvirke omsorgsevnen på flere måter. For eksempel kan en forelder med denne lidelsen ha problemer med å skape trygge og stabile rammer rundt barnets liv, og kan ha vansker med å håndtere stressende situasjoner på en hensiktsmessig måte. Risikoen for å bli sint, frustrert eller utålmodig kan også være høyere hos foreldre med ustabil personlighetsforstyrrelse, og dette kan påvirke samspillet med barnet og gi en uforutsigbar oppvekst.

Likevel er det viktig å huske på at det finnes muligheter for å håndtere symptomene og utfordringene som kan følge med ustabil personlighetsforstyrrelse. Behandlingsmuligheter inkluderer terapi og medisiner, og det kan også være nyttig å lære mestringsstrategier som kan hjelpe til med å regulere følelser og stress. Det er også viktig å ha støtte fra familie og venner, og å ha åpenhet rundt ens lidelse og behov for hjelp og støtte.

Det kan også være viktig å oppsøke foreldreveiledning, som kan hjelpe til med å lære teknikker for å kommunisere med barnet og håndtere utfordrende situasjoner. Forutsigbarhet, balanse og rutiner kan også være viktige for å skape en trygg og stabil oppvekst for barnet. Selv om det kan være utfordringer knyttet til å være forelder med en ustabil personlighetsforstyrrelse, kan det være mulig å takle symptomene og bli en god forelder.

Referanser:

  • “Parenting with Borderline Personality Disorder” av Kiera Van Gelder, Psychology Today, 6. august 2014.
  • “Parenting with an Unstable Personality Disorder” av The Blue Tree Clinic.
  • “Borderline Personality Disorder and Parenting: Challenges and Opportunities” av Andrew J. Gerber et al., Harvard Review of Psychiatry, vol. 22, no. 4, s. 219-227, 2014.
  • “Borderline Personality Disorder and Parenting: A Systematic Review” av Adriana Feder et al., Clinical Psychology: Science and Practice, vol. 23, no. 2, s. 183-202, 2016.

Bruk av journalopplysninger ved familievernkontoret

av
samvær med barn i påsken

Familievernkontorets viktigste oppgave er å hjelpe familier med å løse konflikter og problemer som oppstår. I denne prosessen samles det inn mye personlig informasjon om klientene som blir lagret i en journal. Men hva skjer med disse opplysningene? Kan de brukes til andre formål enn klientbehandling?

Arbeidsdokumenter fastslår at journalen skal nyttes som en del av kontorets klientbehandling og at opplysningene kan brukes til planlegging og utarbeidelse av statistikk. Men det er viktig å merke seg at det statistiske materialet ikke skal inneholde opplysninger som kan tilbakeføres til enkeltpersoner.

Det er også viktig å utvise forsiktighet når det gjelder bruk av journalen. Det er kun autorisert personell som har tilgang til journalen, og uvedkommende skal ikke få adgang til å gjøre seg kjent med innholdet. Dette gjøres for å sikre klientenes personvern og forhindre at sensitive opplysninger kommer på avveie.

Videre fastslår forskriften at arbeidsdokumenter som lyd- og videobånd fra samtaler, visuelle illustrasjoner og notater skal vurderes av ansvarlig behandler om de skal inngå som en del av journalen. Lyd- og videobånd krever alltid samtykke fra klienten/klientene.

Arbeidsdokumenter som ikke inngår i journalen, skal sikres i samsvar med bestemmelsene i forskrift om offentlige arkiv. Dokumentene bør dateres, nummereres, signeres og knyttes opp mot klientjournalen. Disse slettes når klientkontakten avsluttes og senest 1 måned etter siste kontakt. Til spesielle formål som undervisning og forskning kan det avtales lengre oppbevaringstid, men dette krever klienten(e)s samtykke.

Det er viktig å merke seg at journalopplysninger kun skal brukes til formål knyttet til klientbehandling og at det skal utvises forsiktighet når det gjelder tilgang og bruk av disse opplysningene. På denne måten sikrer man klientenes personvern og unngår at sensitive opplysninger kommer på avveie.