Sakkyndiges rolle i foreldretvister: Rettspraksis og aktuelle problemstillinger

Blogginnlegg: "Sakkyndiges rolle i foreldretvister: Rettspraksis og aktuelle problemstillinger" Foreldretvister er krevende saker som krever dyptgående vurderinger og nøye behandling av bevis. I dette innlegget skal vi se nærmere på sakkyndiges rolle i foreldretvister, og hvordan retten bruker sakkyndigbevis. I mange foreldretvister blir det oppnevnt sakkyndige for domstolene for å gi en fagkyndig utredning av barnets situasjon. Sakkyndigbeviset er ofte sentralt i rettens vurdering av saken. Spørsmålet som reises er hvilken rolle sakkyndige har i retten og hvilken betydning sakkyndigbeviset får. I 2019 utgjorde saker etter barneloven 19% av innkomne tvistesaker for tingretten. Hvert år behandler domstolene et stort antall saker hvor foreldre av ulike årsaker ikke kommer til enighet om spørsmål rundt barnets bosted, samvær og foreldreansvar. Gjennom sin fagkunnskap og kartlegging av barnets situasjon, er sakkyndige en verdifull aktør i foreldretvister. Men kritikk har blitt rettet mot bruken av sakkyndige, deres betydning for utfallet av saker, og mangler ved sakkyndig rapporter. En sentral problemstilling er hvilken betydning sakkyndige og deres vurderinger har for utfallet av foreldretvister. Et annet spørsmål er hvordan retten vurderer sakkyndigbeviset for å sikre at sakens utfall blir til barnets beste. Sakkyndige kan ha ulike roller etter barneloven. De kan fungere som meklere, veiledere og utredere. Denne oppgaven fokuserer særlig på utreder-rollen. Det gjøres rede for sakkyndiges mekler- og veilederrolle, men hovedfokus er på utreder-rollen. I en empirisk analyse av rettsavgjørelser, kan man finne hvordan sakkyndigbeviset brukes i praksis, og hvilken betydning det har for rettens bevisbilde. Denne analysen kan gi innsikt i sakkyndigbevisets betydning for retten og i hvilken grad retten foretar selvstendige vurderinger av sakkyndigbeviset. Rettspraksis viser at sakkyndige spiller en viktig rolle i foreldretvister, og at sakkyndigbevis ofte har stor innvirkning på sakens utfall. Men dette reiser også spørsmål om rettens bruk av sakkyndige og sakkyndigbevis. Hvordan sikres det at sakkyndige følger klare retningslinjer, og at sakkyndigrapporter er pålitelige og av god kvalitet? Dette er viktige spørsmål som fortjener videre diskusjon og undersøkelse.

Foreldretvister er krevende saker som krever dyptgående vurderinger og nøye behandling av bevis. I dette innlegget skal vi se nærmere på sakkyndiges rolle i foreldretvister, og hvordan retten bruker sakkyndigbevis.

I mange foreldretvister blir det oppnevnt sakkyndige for domstolene for å gi en fagkyndig utredning av barnets situasjon. Sakkyndigbeviset er ofte sentralt i rettens vurdering av saken. Spørsmålet som reises er hvilken rolle sakkyndige har i retten og hvilken betydning sakkyndigbeviset får.

I 2019 utgjorde saker etter barneloven 19% av innkomne tvistesaker for tingretten. Hvert år behandler domstolene et stort antall saker hvor foreldre av ulike årsaker ikke kommer til enighet om spørsmål rundt barnets bosted, samvær og foreldreansvar. Gjennom sin fagkunnskap og kartlegging av barnets situasjon, er sakkyndige en verdifull aktør i foreldretvister. Men kritikk har blitt rettet mot bruken av sakkyndige, deres betydning for utfallet av saker, og mangler ved sakkyndig rapporter.

En sentral problemstilling er hvilken betydning sakkyndige og deres vurderinger har for utfallet av foreldretvister. Et annet spørsmål er hvordan retten vurderer sakkyndigbeviset for å sikre at sakens utfall blir til barnets beste.

Sakkyndige kan ha ulike roller etter barneloven. De kan fungere som meklere, veiledere og utredere. Denne oppgaven fokuserer særlig på utreder-rollen. Det gjøres rede for sakkyndiges mekler- og veilederrolle, men hovedfokus er på utreder-rollen.

I en empirisk analyse av rettsavgjørelser, kan man finne hvordan sakkyndigbeviset brukes i praksis, og hvilken betydning det har for rettens bevisbilde. Denne analysen kan gi innsikt i sakkyndigbevisets betydning for retten og i hvilken grad retten foretar selvstendige vurderinger av sakkyndigbeviset.

Rettspraksis viser at sakkyndige spiller en viktig rolle i foreldretvister, og at sakkyndigbevis ofte har stor innvirkning på sakens utfall. Men dette reiser også spørsmål om rettens bruk av sakkyndige og sakkyndigbevis. Hvordan sikres det at sakkyndige følger klare retningslinjer, og at sakkyndigrapporter er pålitelige og av god kvalitet? Dette er viktige spørsmål som fortjener videre diskusjon og undersøkelse.

Krav om barneomsorgsattest foreslås for å forebygge vold og overgrep mot mindreårige

Barneomsorgsattest, endringer i lov, barneloven, barneombudsloven, barnevernsloven, ekteskapsloven, familievernkontorloven, ansvarsforhold, tillitsforhold, mindreårige, politiattest, vold, overgrep, ansatte, Barneombudet, familievernkontorene, sakkyndige, representant for barnet, eksterne meklere, Stortingets anmodningsvedtak, behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten, offentlige, saker etter barnevernsloven, saker etter barneloven, meklere etter barneloven, meklere etter ekteskapsloven.
I en fersk proposisjon fra Barne- og familiedepartementet, foreslås det endringer i flere lover for å innføre krav om barneomsorgsattest for å forebygge vold og overgrep mot mindreårige. Barneomsorgsattest er en politiattest som anvendes for personer som har ansvar for eller utfører oppgaver overfor mindreårige. Forslaget går ut på å innføre krav om barneomsorgsattest for ansatte ved Barneombudet og familievernkontorene som skal utføre oppgaver som forutsetter et ansvars- eller tillitsforhold overfor mindreårige. Videre foreslås det å innføre krav om barneomsorgsattest for sakkyndige som oppnevnes av det offentlige i saker etter barnevernsloven og barneloven, samt representant for barnet som oppnevnes i saker etter barneloven. Til slutt foreslås det å innføre krav om barneomsorgsattest for eksterne meklere etter barneloven og ekteskapsloven. Forslaget kommer som følge av Stortingets anmodningsvedtak nr. 606 fra april 2017, og departementet anser nå at anmodningsvedtaket er fulgt opp med denne lovproposisjonen. Krav om barneomsorgsattest kan være et effektivt tiltak for å sikre at personer som skal jobbe med eller ha ansvar for mindreårige, ikke har en historikk med vold eller overgrep mot barn. Samtidig kan det også være en belastning for de som må levere inn en slik attest, og det vil derfor være viktig å sikre at ordningen håndteres på en god måte. Alt i alt kan dette forslaget bidra til å skape et tryggere og mer omsorgsfullt samfunn for våre barn og unge, og det er derfor viktig at det blir grundig diskutert og vurdert av våre folkevalgte i Stortinget.   Les mer her: Prop. 79 L (2022–2023) – regjeringen.no
Har du behov for hjelp fra advokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Hovedregelen er ikke domstolens eneste valg

ikke ha saksforberedende møte

 

Hovedregelen når en sak om fast bosted,samvær eller foreldreansvar skal behandles i tingretten følger av barneloven § 61, første ledd, nr. 1:

§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.

 

 

 

I noen saker er det åpenbart at det ikke er noe å forhandle om i slike møter. Likevel vil de fleste domstolene tvinge de igjennom. noen ganger med det utfallet at domstolene unødig skaper store prosesskostnader med reiser og forberedelser, kanskje tar parten fri fra jobben, så varer møtet i 40 minutter og alle er enige om at det ikke er noe poeng å prøve. Kanskje har dette også blitt sagt i stevning eller tilsvar eller i planleggingsmøte, men likevel krever retten et slikt møte selv om det var klart på forhånd at det ikke ville føre noe sted. Retten mange steder i lanet må bli flinkere til å ta signalene fra de som kjenner saken best og sortere ut de sakene der mekling ikke kan føre frem. feks der geografisk avstand er stor og begge partene er tydelige på at det er fast bosted som er kravet. ikke minst om samværet ikke er uenighet om for den som ikke har bosted for barnet. for advokater som må reise til rettsstedet blir dette fort sløsing med tid og som et minimum bør retten uoppfordret legge opp til digitale møter når dette på forhånd er den varslede situasjonen. Det stiller seg selvfølgelig annerledes dersom det er fremsatt krav om midlertidig avgjørelse.