sakkyndig arbeid

Bruk av tester og kartleggingsverktøy i sakkyndig arbeid

av
sakkyndig arbeid, tester i rettssaker, kartleggingsverktøy, foreldretvistsaker, barnevernssaker, standardiserte utredningsverktøy, sakkyndige rapporter, testresultater, falske positiver, falske negativer, sakkyndige prosedyrer

I sakkyndig arbeid innen foreldretvistsaker og barnevernssaker er bruk av standardiserte utredningsverktøy, som tester og kartleggingsverktøy, et viktig tema. Dette er grundig omtalt i veilederne for disse sakene, spesielt i punkt 6.4.4 for foreldretvistsaker og punkt 5.4.4 for barnevernssaker.

Når det gjelder bruk av slike verktøy, bør sakkyndige kun anvende dem når de finner det nødvendig for å besvare det spesifikke mandatet i saken. Det er viktig at sakkyndige tydeliggjør hvordan et bestemt kartleggingsverktøy bidrar til å besvare de spørsmålene som er stilt i mandatet. Denne tilnærmingen sikrer at bruken av verktøyene er målrettet og relevant for den spesifikke saken.

I tillegg må testresultatene drøftes i sammenheng med øvrige opplysninger i saken. Den sakkyndige må være oppmerksom på muligheten for falske positive eller falske negative resultater, som kan oppstå på grunn av den spesielle situasjonen personene befinner seg i under en utredning. Det er derfor nødvendig med høy aktsomhet for å unngå at subjektive krenkelser blir større enn hva som er nødvendig for å klargjøre barnets situasjon.

Den sakkyndige bør også utvise stor forsiktighet ved modifisering av etablerte prosedyrer for bruk av testverktøy. Hvis det blir gjort endringer, bør det klart fremgå av rapporten hva disse modifiseringene innebærer, begrunnelsen bak dem, og hvordan de kan påvirke tolkningen og vurderingen av resultatene.

Det anbefales at sakkyndige beskriver resultatene fra eventuell testing og kartlegging direkte i rapporten, i stedet for å vedlegge testprotokoller og lignende dokumenter. Dette bidrar til en mer integrert og tilgjengelig fremstilling av funnene, og gjør det lettere for leseren å forstå hvordan disse resultatene passer inn i den samlede vurderingen av saken.

Kilde: Barnesakkyndig kommisjon (sivilrett.no)

Barnesakkyndig kommisjon (BSK): En kvalitetsvurdering av sakkyndige rapporter

av
Hvordan behandler Barnesakkyndig kommisjon sakkyndige rapporter, Hva er prosessen for vurdering av rapporter, Hvilke bemerkninger gir kommisjonen, Hva legger kommisjonen vekt på i sin vurdering, Hvordan sikres kvaliteten på sakkyndige rapporter

Barnesakkyndig kommisjon spiller en viktig rolle i rettsaker som involverer barn, ved å kvalitetsvurdere de rapportene som sakkyndige utarbeider. Kommisjonens arbeid er avgjørende for å sikre at disse rapportene holder en høy standard og er i tråd med gjeldende regelverk og faglige prinsipper.

Prosessen for vurdering av rapporter er effektiv og nøye strukturert. Kommisjonen behandler innsendte rapporter uten opphold, og målet er å gjennomføre vurderingen innen 12 dager fra rapporten er mottatt. For å sikre en objektiv vurdering behandles hver rapport av minst to medlemmer av kommisjonen, som vurderer rapporten uavhengig av hverandre. Kompetansen til disse medlemmene sikrer en grundig og balansert evaluering.

Kommisjonslederen, eller en person utpekt av lederen, bestemmer hvilke medlemmer som skal håndtere hver enkelt rapport. Ved spesielle behov kan lederen også kalle inn eksterne fagkyndige for å bidra i behandlingen av en konkret sak. Dette sikrer at vurderingene er så omfattende og nøyaktige som mulig.

Når det gjelder tilbakemeldinger på rapportene, gir kommisjonen vanligvis en av følgende bemerkninger:

  1. Ingen vesentlig bemerkning.
  2. Bemerkning (formelle og/eller faglige bemerkninger).
  3. Betydelige mangler.
  4. I noen tilfeller kan kommisjonen også anbefale at oppdragsgiver innhenter en tilleggsrapport.

Det er viktig å merke seg at kommisjonen ikke godkjenner rapporter, men heller kvalitetsvurderer dem. I sine vurderinger har kommisjonen ikke tilgang til øvrige dokumenter i saken, noe som sikrer at deres evaluering er basert utelukkende på innholdet i den sakkyndige rapporten.

I sin vurdering legger kommisjonen vekt på flere viktige aspekter:

  • Er rapporten utarbeidet i tråd med forskriften om krav til helsepersonells attester, erklæringer osv. (FOR-2008-12-18-1486)?
  • Er mandatet besvart på en tilfredsstillende måte?
  • Er det en klar sammenheng mellom de presenterte premissene og den sakkyndiges vurderinger?
  • Er relevant fagkunnskap benyttet på en hensiktsmessig måte i arbeidet og vurderingene?
  • Er metodene som er brukt beskrevet og anvendt på en tilfredsstillende måte?
  • Er fagetiske retningslinjer fulgt?
  • Er rapporten forståelig og leservennlig utformet?
  • Er veileder for sakkyndig arbeid fulgt så langt det er mulig og hensiktsmessig for saken?

Gjennom denne grundige og systematiske prosessen sikrer Barnesakkyndig kommisjon at sakkyndige rapporter som brukes i rettssaker, hvor barns liv og velferd står på spill, holder en høy standard og bidrar til rettferdige og velinformerte beslutninger.

Kilde: Barnesakkyndig kommisjon (sivilrett.no)

Habilitet i sakkyndig arbeid – viktig for tilliten til rettsprosessen

av
Habilitet i sakkyndig arbeid – viktig for tilliten til rettsprosessen

Når en sak skal avgjøres av domstolen, kan det være nødvendig å oppnevne en sakkyndig for å gi faglige vurderinger. Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på habilitetsspørsmål i forbindelse med oppnevningen av en sakkyndig. Habilitet er en forutsetning for at tilliten til rettsprosessen skal opprettholdes.

Ifølge tvisteloven § 25-3 tredje ledd skal ikke en inhabil person oppnevnes som sakkyndig i en sak. Dette innebærer blant annet at en person som ville vært inhabil som dommer i saken heller ikke kan oppnevnes som sakkyndig.

Domstolloven har også bestemmelser om habilitet som gjelder for sakkyndige, og den sakkyndige kan være inhabil hvis vedkommende har en tilknytning til saken eller en av partene som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes uhildethet. Det kan for eksempel være hvis den sakkyndige har handlet på vegne av en part i en annen sammenheng tilknyttet saken.

I tillegg til de spesifikke habilitetsbestemmelsene, gir domstolloven § 108 en generell regel om inhabilitet når det foreligger andre særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes uhildethet. Dette innebærer at en sakkyndigs habilitet også må vurderes ut ifra om det foreligger slike særegne omstendigheter.

Selv om en sakkyndig har vært involvert i saken i en lavere instans, kan vedkommende fortsatt oppnevnes i ankeinstansen. Dette kan være hensiktsmessig fordi den sakkyndige allerede kjenner saken og ikke er helt fremmed for foreldrene og barnet. Imidlertid må det vurderes konkret av domstolen om den tidligere involveringen gjør at den sakkyndige må regnes som inhabil.

Habilitet er en viktig faktor for å opprettholde tilliten til rettsprosessen og rettssikkerheten. Det er derfor avgjørende at både dommere og sakkyndige er bevisste på habilitetsbestemmelsene og unngår å opptre på en måte som kan svekke tilliten til deres uhildethet.