Forskrift om godtgjørelse til andre som gjør tjeneste etter barnelova § 61 første ledd

Hva er forskriften om godtgjøring etter barnelova § 61?, Hvordan fungerer godtgjøring etter barnelova § 61?, Hvem kan få godtgjøring etter barnelova?, Hvordan fastsettes salæret etter barnelova § 61?, Hva dekker forskriften om godtgjøring etter barnelova?, Hvem bestemmer godtgjøring i barnefordelingssaker?, Kan en mekler få godtgjøring etter barnelova?, Hvordan fungerer salærordningen i barnelova?, Hva er reisegodtgjøring etter barnelova § 61?, Hvem betaler godtgjøring til sakkyndige i barnefordelingssaker?, Hva dekker barnelova § 61 første ledd?, Hvem kan kreve salær etter barnelova?, Hvilke tjenester dekkes av forskriften om godtgjøring?, Hva er timesatsen for sakkyndige etter barnelova?, Hvordan beregnes godtgjøring for meklere etter barnelova?, Hva er godtgjøringsordningen for representanter for barn?, Hvordan fungerer salær etter barnelova ved oppnevnelse av sakkyndige?, Hva er reglene for godtgjøring av meklere etter barnelova?, Kan man kreve tapt arbeidsfortjeneste etter barnelova § 61?, Hvordan fungerer forskrift om salær fra det offentlige i barnelova?, Hvilken rolle har Justisdepartementet i godtgjøring etter barnelova?, Hvordan fastsetter retten salær etter barnelova?, Kan en advokat få godtgjøring etter barnelova § 61?, Hva er kravene til å få reisegodtgjøring etter barnelova?, Hvordan blir representanter for barn betalt etter barnelova?, Hva sier barnelova om godtgjøring i barnefordelingssaker?, Hvilke regler gjelder for godtgjøring av sakkyndige etter barnelova?, Hvordan fastsettes godtgjøring for meklere i barnefordelingssaker?, Hva er forskriften om salær fra det offentlige til advokater?, Hva er forskriftens regler for godtgjøring i barnefordelingssaker?, Hvem får godtgjøring for tjenester i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer salæret for meklere etter barnelova?, Hva er reglene for godtgjøring til andre oppnevnt i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer godtgjøringssystemet i barnelova?, Hva er retningslinjene for salær etter barnelova?, Hvilke tjenester er omfattet av godtgjøringsordningen i barnelova?, Hvordan sikres godtgjøring til sakkyndige etter barnelova?, Hva er forskriftens bestemmelser om salær i barnefordelingssaker?, Hvordan får man godtgjøring som sakkyndig i barnelova?, Hvordan reguleres reisegodtgjøring i barnelova?, Kan en oppnevnt mekler få godtgjøring etter barnelova?, Hvilke krav må oppfylles for godtgjøring etter barnelova?, Hvem får salær i barnefordelingssaker etter barnelova?, Hvordan fastsettes reisegodtgjøring etter barnelova?, Hva er forskriftens bestemmelser om godtgjøring for meklere?, Hvordan fungerer godtgjøring for advokater etter barnelova?, Hvilken rolle har domstolene i fastsettelsen av salær etter barnelova?, Hva er forskriften om godtgjøring til meklere i barnefordelingssaker?, Hvordan beregnes salær for tjenester etter barnelova?, Hvordan får man reisegodtgjøring som oppnevnt person etter barnelova?, Hvilke roller dekkes av forskriften om godtgjøring etter barnelova?

Forskrift om godtgjøring til andre som utfører tjeneste etter barnelova § 61 første ledd ble fastsatt 10. mars 2004 av Barne- og familiedepartementet og trådte i kraft 1. april 2004. Forskriften gir retningslinjer for hvordan godtgjørelse skal beregnes og utbetales til personer som oppnevnes av retten i barnefordelingssaker, og som utfører spesifikke tjenester som meklere, sakkyndige eller representanter for barn. Formålet med forskriften er å sikre at de som gjør tjeneste på vegne av retten, mottar riktig honorar for sitt arbeid.

Bakgrunn og lovhjemmel

Forskriften bygger på barnelova § 61, som omhandler ulike tiltak som kan iverksettes i barnefordelingssaker. Blant annet gir den retten mulighet til å oppnevne en sakkyndig, meklere eller andre representanter for å bistå i saker der barnets beste er i fokus. Forskriften regulerer godtgjøring til personer som oppnevnes i slike roller, som ikke nødvendigvis er advokater eller offentlig ansatte.

Forskriften er hjemlet i to lover:

  1. Barneloven av 1981 (§ 61) – omhandler prosessuelle regler knyttet til barnefordelingssaker.
  2. Lov om endringer i barneloven mv. av 2003 – introduserte nye saksbehandlingsregler for domstolene i barnefordelingssaker.

Forskriftens hovedelementer

§ 1. Godtgjøring til andre oppnevnt etter barnelova § 61

Forskriften legger til grunn at den som blir oppnevnt av retten etter barnelova § 61, enten det er for mekling, sakkyndig bistand eller representasjon av barnet, skal godtgjøres etter reglene fastsatt i en tidligere forskrift fra 1997. Denne forskriften, Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. (nr. 1441), regulerer salærsatsene som brukes i slike saker.

Videre påpeker forskriften at salæret skal fastsettes etter en timesats bestemt av Justisdepartementet. Det er også viktig å merke seg at de som utfører tjenesten ikke kan kreve tapt arbeidsfortjeneste, men må godta den standard godtgjøringen som gjelder. Dette gjelder spesielt for de som ikke er offentlig ansatte og som utfører tjenesten som en oppnevnt tredjepart.

I tillegg gis det retningslinjer for reisegodtgjørelse, der det vises til reglene som gjelder for statlige ansatte. Dette betyr at de som gjør tjeneste, har rett til dekning av nødvendige reiseutgifter i henhold til fastsatte satser for skyss- og kostgodtgjøring.

§ 2. Mekling etter barnelova § 61

Når retten sender en sak til mekling hos en godkjent mekler etter barnelova § 61 nr. 2, gjelder forskrift 18. desember 2006 nr. 1478 om mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Dette sikrer at personer som utfører mekling utenfor familievernkontorene, for eksempel privatpraktiserende meklere, får godtgjøring på lik linje med de som er ansatt i familievernet.

§ 3. Ikrafttredelse

Denne forskriften trådte i kraft 1. april 2004 og ble endret ved forskrift 14. desember 2007. Endringen trådte i kraft 1. januar 2008, men den overordnede strukturen og intensjonen i forskriften har vært den samme siden starten.

Hva innebærer dette for de som utfører tjenesten?

Personer som blir oppnevnt etter barnelova § 61, har krav på en rimelig og fastsatt godtgjøring for den tjenesten de utfører, enten det er mekling, representasjon av barn, eller sakkyndig arbeid. Dette er viktig for å sikre at prosessen i barnefordelingssaker gjennomføres på en måte som ivaretar barnets beste, samtidig som de som utfører tjenesten, blir kompensert på en rettferdig måte.

I tillegg til økonomisk godtgjøring sikrer forskriften også rett til reisegodtgjørelse, noe som er essensielt for de som må reise for å delta i prosessen.

Sakkyndigmandat hvor dommere fraskriver seg ansvar

Advokatfirmaet Wulff
Advokatfirmaet Wulff

Jeg har mange saker etter barneloven rundt om i tingrettene i Norge og det er veldig forskjellig hvordan dommerne i de forskjellige tingretter utformer mandat til sakkyndig bistand. Noen dommere er konsekvente på at det er de som avgjør saken og ber sakkyndige utrede tilknytning, omsorgsevne og slike ting. Andre dommere derimot ber sakkyndige ta stilling til hvor barnet skal bo og hvilken samværsløsning barnet bør ha. Etter min mening er siste fremgangsmåte lovstridig og ikke tillatt. Ved å legge denne vurderingen over til sakkyndige løfter man vurderingen bort fra det domstolsapparat vi har utviklet med tilhørende prosessregler og rettigheter. Sakkyndiges vurdering skal være ett bevis, men det kan være flere. Noen sakkyndige går ikke i særlig dybde i observasjoner, mens andre gjør det. Det kan tenkes at vitner som opplever barnet annerledes kjenner barnet bedre. Dessverre opplever jeg at når en dommer på egent initiativ har bedt sakkyndige «løse» saken så blir det også resultatet i saken. Selv om sakkyndige kan stilles spørsmål i hovedforhandlingen, så er ikke dette tilfredsstillende.

Som oftest mottar prosessfullmektigene rapporten ca samtidig som sluttinnleggsfristen. Altså ganske tett opp til hovedforhandlingen. Muligheten til da å legge strategi for føring av vitner er mer begrenset, selv om muligheten er der. Jeg har også opplevd flere ganger at sakkyndiges rapport leveres etter sluttinnleggsfristen. Det er svært uholdbart.

Vi har føringer for sakkyndige mandat i Q15-2004, men jeg opplever at de fleste tingretter bryr seg lite om disse føringene. Jeg antar at det er på tide med en oppdatert veiledning til domstolene hvor sakkyndiges rolle og mandater i større grad presiseres. Tidspunktet for dette er rett også nå som utgiftene utelukkende skal tas av staten og hvor det er lagt føringer i lovverket på når det bør oppnevnes sakkyndig.

Bruk av sakkyndig – Saksbehandlingstiden i domstolene

I NOU 1998:17 «Barnefordelingssaker» skriver utvalget på side 25 (pkt 5.2.3) at det er samstemmighet om at oppnevning av sakkyndige er den faktor som aller mest fører til forelengelse av saksbehandlingen. Det tar tid å finne en sakkyndig som partene kan enes om og som kan påta seg oppdraget. I praksis er det nå slik at valg av sakkyndig i stor grad er opp til retten (iallfall etter nr. 1 i § 61 men ofte tar retten seg den frihet etter nr. 3 også) Noen ganger kan den sakkyndige ikke ta fatt på arbeidet med en gang og trenger svært ofte 2-3 mnd på å fullføre sitt arbeid. Videre kan saksbehandlingstiden forlenges ved at det nå er 4 kalendere som skal finne dato for hovedforhandling i stedet for 3 datoer.

Jeg har ikke opplevd at retten er var med å oppnevne sakkyndig med dette som begrunnelse, men om det foregår hvor begrunnelsen er begravd under en mer «spiselig» begrunnelse er vanskelig å vite. Det kan noen ganger virke som om det er tilfeldig hvorvidt retten ønsker bistand av en sakkyndig. Noen tingretter er mer opptatt av sin statistikk mht saksbehandlingstid og vil derfor «trikse» med saksbehandlingen for at det skal se fint ut. Jeg har bl.a. i denne sammenhengen opplevd èn tingrett i Norge som stanser sakene mellom saksforberedende møter. Dette skal strengt tatt ikke gjøres i disse periodene, men det ser nok bra ut på statistikken.