Domstolene behandler foreldretvister innenfor et normativt rammeverk der barnets beste og barnets medvirkning utgjør ledelinjer. Disse ledelinjene er ikke løsrevet fra fagkunnskap; de er allerede integrert i rettskildene. Dermed handler mange saker mindre om å generere ny klinisk innsikt og mer om å anvende rettslige standarder på et opplyst faktum. Når opplysningen av saken kan … Les mer
I rettssaker som involverer barn, er Barnesakkyndig kommisjon en viktig instans for å sikre en grundig og objektiv vurdering av sakkyndige utredninger. Kommisjonens ansvar er å evaluere utredninger fra sakkyndige som er oppnevnt av retten eller engasjert av partene i saken. Det er imidlertid viktig å merke seg at kommisjonen ikke skal vurdere erklæringer som … Les mer
En barnefaglig sakkyndig spiller en nøkkelrolle i rettssystemets behandling av saker som berører barn og familier. For å kvalifisere seg som en sakkyndig i barne- og familiesaker, kreves det som hovedregel autorisasjon som psykolog eller lege samt fullført utdanningsprogram for sakkyndige. Dette programmet er åpent for andre faggrupper som ønsker å tilegne seg nødvendig kompetanse … Les mer
I foreldretvister etter barneloven er det av vesentlig betydning at avgjørelser tas på et godt og forsvarlig grunnlag, med barnets beste som det sentrale hensynet. Barneloven og tvisteloven inneholder regler som sikrer at saker blir grundig belyst, slik at domstolen kan treffe beslutninger som tjener barnets interesser. En sentral del av saksbehandlingen i slike saker … Les mer
I barnefordelingssaker spiller Barnesakkyndig Kommisjon en viktig rolle i vurderingen av sakkyndige utredninger. Prosedyrene rundt denne kommisjonen er nøye regulert og sikrer en grundig vurdering av utredninger som er relevante for saken. FIfølge barneloven § 61 c må alle utredninger som er utført i henhold til § 61 første ledd nr. 3, samt utredninger som … Les mer
Barneloven § 59 første ledd har som mål å sikre barns rettssikkerhet ved å påskynde saksbehandlingen i barnefordelingssaker og lignende saker. I dette innlegget vil vi utforske de grunnleggende prinsippene for saksbehandlingen i henhold til denne bestemmelsen og hvordan den er utformet for å ivareta barns beste. Hovedformålet med § 59 er å prioritere saksbehandlingen … Les mer
Som sakkyndige psykologer i saker etter barneloven har vi en rekke verktøy til vår disposisjon for å sikre at vi får mest mulig nøyaktig informasjon om de komplekse og sensitive situasjonene vi blir bedt om å vurdere. En av de viktigste metodene vi bruker er intervjuer. Det er tre hovedtyper av intervjuer: strukturerte, ustrukturerte og … Les mer
Å være involvert i en juridisk prosess, spesielt i barnesaker, kan være en av de mest stressende og emosjonelt krevende situasjonene man kan oppleve. Dette er spesielt sant når du er under utredning av en sakkyndig. Hvis du for øyeblikket gjennomgår en slik prosess, er det viktig å vite at du ikke er alene, og … Les mer
Psykisk helse og nevrokognitiv fungering er aspekter som kan påvirke utfallet av foreldretvister. I mange tilfeller kan mandatet til den sakkyndige innebære en vurdering av foreldrenes og/eller barnets helse, personlighet, evnenivå eller nevrokognitive funksjoner. Det viktigste er å beskrive og vurdere hvordan helseutfordringer, reaksjonsmønstre, personlighetstrekk, eller nevrokognitive utfordringer påvirker foreldrenes omsorgsutøvelse eller barnets omsorgsbehov. Hva … Les mer
Når det kommer til rettssaker som omhandler foreldreansvar, fast bosted og samvær, har bruken av sakkyndige fått en økende betydning i henhold til barneloven § 61. Dette har ført til at sakkyndige har fått flere roller og dermed flere muligheter til å utøve sitt arbeid. Men hva er egentlig hensikten med å involvere sakkyndige i … Les mer
Foreldretvister er krevende saker som krever dyptgående vurderinger og nøye behandling av bevis. I dette innlegget skal vi se nærmere på sakkyndiges rolle i foreldretvister, og hvordan retten bruker sakkyndigbevis. I mange foreldretvister blir det oppnevnt sakkyndige for domstolene for å gi en fagkyndig utredning av barnets situasjon. Sakkyndigbeviset er ofte sentralt i rettens vurdering … Les mer
Domstolene kan i saker etter barneloven om fast bosted, samvær eller foreldreansvar oppnevne en sakkyndig til å bistå seg i saken. Det er to mulige hjemler for oppnevning. Den første er barneloven § 61, første ledd, nr. 1 (nummer-en-oppnevning) hvor sakkyndige som hovedregel inntar en mer nøytral meglerrolle og har størst fokus på se om … Les mer
01.01.2014 ble det innført en endring i barneloven § 61, 2. ledd som endret kostnadansvaret for bruk av sakkyndig til å utrede en sak. Tidligere måtte partene selv dekke denne kostnaden, mens endringen la kostnadsansvaret over på staten slik som sakkyndig bistand i de saksforberedende møtene. I dag er altså både oppnevning etter § 61, … Les mer
Forskrift om Barnesakkyndig kommisjon (FOR-2009-09-24-1210) beskriver kommisjonens oppgaver, dens sammensetning og hva kommisjonen skal gjøre. Forskriften er kort slik at jeg legger inn hele forskriften: § 1.Kommisjonens sammensetning Medlemmene av Barnesakkyndig kommisjon oppnevnes av Kongen for tre år av gangen. Kongen fastsetter antall medlemmer og oppnevner en leder for kommisjonen. Høy barnefaglig kompetanse skal … Les mer
Jeg har mange saker etter barneloven rundt om i tingrettene i Norge og det er veldig forskjellig hvordan dommerne i de forskjellige tingretter utformer mandat til sakkyndig bistand. Noen dommere er konsekvente på at det er de som avgjør saken og ber sakkyndige utrede tilknytning, omsorgsevne og slike ting. Andre dommere derimot ber sakkyndige ta … Les mer
I 2011 synes det i betydelig mindre grad å bli brukt sakkyndig bistand i barnefordelingssaker. Altså saker etter barneloven. I flere år og fortsatt i mange domstoler er det nesten hovedregelen at det i saksforberedende møter settes rett med en dommer og en sakkyndig som ofte er psykolog. I flere av de mindre domstolene som … Les mer
I 2011 synes det i betydelig mindre grad å bli brukt sakkyndig bistand i barnefordelingssaker. Altså saker etter barneloven. I flere år og fortsatt i mange domstoler er det nesten hovedregelen at det i saksforberedende møter settes rett med en dommer og en sakkyndig som ofte er psykolog. I flere av de mindre domstolene som … Les mer
I praksis så ser man gjerne at det er de samme sakkyndige som benyttes i alle barnefordelingssaker. Tingretten er som regel fornøyd med en eller to sakkyndige som de har positivt inntrykk av. Større domstoler har nok flere. Det er grunn til å stille spørsmål ved om det er heldig at sakkyndige synes å bli … Les mer