Ideen bak et rettsforlik er å gi foreldre muligheten til å komme til enighet om barnets fremtidige omsorgsordninger uten behov for en formell dom fra retten. Dette kan være spesielt gunstig for å redusere konfliktnivået mellom partene og legge til rette for et bedre foreldresamarbeid på lang sikt. Under forberedelsene til saken og under selve … Les mer
Når det oppstår uenighet om foreldreansvaret, hvor barnet skal bo fast, eller samværsordninger, kan dette utløse rettstvister som må håndteres i domstolene. I henhold til barneloven § 56 har hver av foreldrene rett til å reise sak, med mindre det foreligger særlige grunner som begrenser denne retten, som angitt i barneloven § 64. Hvor skal … Les mer
Foreldretvister er krevende saker som krever dyptgående vurderinger og nøye behandling av bevis. I dette innlegget skal vi se nærmere på sakkyndiges rolle i foreldretvister, og hvordan retten bruker sakkyndigbevis. I mange foreldretvister blir det oppnevnt sakkyndige for domstolene for å gi en fagkyndig utredning av barnets situasjon. Sakkyndigbeviset er ofte sentralt i rettens vurdering … Les mer
Når det gjelder saker etter barneloven om fast bosted og samvær, er det mange psykologfaglige fenomener som kan spille inn i vurderingene. Datagrunnlaget for vurderingene og eventuelle tilrådninger vil være inntrykk fra samtalene med partene, deres samhandling med barnet og foreldrenes historie slik den fortelles av dem selv og andre informanter. Dette utgjør en viktig … Les mer
Barneloven §42 gir klare retningslinjer for samvær mellom foreldre og barn, selv om foreldrene ikke bor sammen. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, og den som har samvær kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet. Men hva skjer hvis barnet skal bo fast med bare én av … Les mer
Å bli oppnevnt som sakkyndig er en tillitserklæring som krever stor kompetanse og erfaring. Selv om det ikke finnes formelle krav for å bli sakkyndig, er det krav om at den sakkyndige skal ha «nødvendig kyndighet og erfaring». Det er opp til den sakkyndige selv å vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig til å utføre … Les mer
Uavhengige og nøytrale sakkyndige spiller en viktig rolle i rettssystemet, spesielt i barne- og familierelaterte saker. Det er viktig å forstå rollen som sakkyndig og å skille den fra rollen som behandler. Sakkyndige må være bevisst på eventuelle rollekonflikter og bindinger til foreldre eller andre aktører i saken. I tråd med mandatet skal sakkyndige gi … Les mer
I en foreldretvistsak etter barneloven og tvisteloven er det viktig at saken blir godt opplyst slik at domstolen kan treffe forsvarlige avgjørelser til barnets beste. Partene i en foreldretvistsak har ikke fri rådighet, og domstolen er ikke bundet av partenes påstander, grunnlag og beviser. Domstolen har et særskilt ansvar for å sørge for at saken … Les mer
Når foreldre går fra hverandre, må de ta stilling til hvor barnet skal bo fast. Ifølge barneloven § 36 står foreldrene i utgangspunktet fritt til å avtale om barnet skal bo fast hos en av dem eller hos begge (delt bosted). Uansett hvilken bostedsløsning som velges, skal det være til barnets beste, og den forelderen … Les mer
Foreldreansvar er en sentral del av barneloven og det er lovens utgangspunkt at foreldre har felles foreldreansvar. Dette betyr at foreldre har både rett og plikt til å bestemme for barnet i personlige forhold. Regler om foreldreansvar finnes i barneloven kapittel 5. Dersom foreldrene har felles foreldreansvar, er det en forutsetning at begge foreldrene må … Les mer
Barnets stemme har stor betydning i saker som omhandler dem, og det er viktig å sørge for at barnet føler seg hørt og sett. Derfor er tilbakemelding til barnet en viktig del av barnets rettigheter, og det er viktig å vite hvordan det bør gjøres. Hva er tilbakemelding til barnet? Tilbakemelding til barnet er en … Les mer
Det andre saksforberedende rettsmøtet i en sak etter barneloven er et steg i å finne en løsning som ivaretar barnets beste i en konflikt mellom foreldre eller andre omsorgspersoner. Dette møtet blir vanligvis avholdt etter en prøveperiode hvor partene har forsøkt en avtale om foreldreansvar, samvær eller bosted for barnet. Slike rettsmøter kan gjennomføres noe … Les mer
Barneloven § 61 c fastslår at en barnesakkyndig kommisjon skal vurdere kvaliteten på utredninger fra sakkyndige som er oppnevnt av retten etter § 61 første stykket nr. 3 og utredninger fra sakkyndige som en part har engasjert. Hensikten med denne kommisjonen er å sikre kvaliteten på de sakkyndige utredningene som presenteres for retten. Når en … Les mer
Barneloven § 62 regulerer anke over avgjørelser som treffes under saksforberedelsen. Hovedregelen er at avgjørelser som retten treffer etter § 61 første ledd ikke kan ankes. Dette gjelder avgjørelser som krever grundig kjennskap til partene og saken, og som er sterkt skjønnsmessige. Det er likevel gjort to unntak fra hovedregelen. Det første unntaket gjelder spørsmålet … Les mer
Tidvis og ved forskjellige domstoler har jeg opplevd en sakkyndig selv ta ordet etter å ha vært oppnevnt etter barneloven § 61, første ledd, nr. 1 å ta ordet å si at i denne saken tenker vedkommende at det er nødvendig med en utredning. Noen ganger fulgt opp med at vedkommende kan gjøre en slik … Les mer
Domstolene kan i saker etter barneloven om fast bosted, samvær eller foreldreansvar oppnevne en sakkyndig til å bistå seg i saken. Det er to mulige hjemler for oppnevning. Den første er barneloven § 61, første ledd, nr. 1 (nummer-en-oppnevning) hvor sakkyndige som hovedregel inntar en mer nøytral meglerrolle og har størst fokus på se om … Les mer
Til og med 2013 var barneloven lagt opp slik at staten betalte oppnevning av sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 1, men hvis partene ønsket utredning etter nr. 3 så måtte de vurdere om de hadde råd til å få saken godt opplyst eller ikke da de selv måtte betale. Vanligvis da den … Les mer
I 2011 synes det i betydelig mindre grad å bli brukt sakkyndig bistand i barnefordelingssaker. Altså saker etter barneloven. I flere år og fortsatt i mange domstoler er det nesten hovedregelen at det i saksforberedende møter settes rett med en dommer og en sakkyndig som ofte er psykolog. I flere av de mindre domstolene som … Les mer
I 2011 synes det i betydelig mindre grad å bli brukt sakkyndig bistand i barnefordelingssaker. Altså saker etter barneloven. I flere år og fortsatt i mange domstoler er det nesten hovedregelen at det i saksforberedende møter settes rett med en dommer og en sakkyndig som ofte er psykolog. I flere av de mindre domstolene som … Les mer
Som skrevet om tidligere så er det en hovedregel at det i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar, avvikles ett eller flere saksforberedende møter før en evt. hovedforhandling. Hvordan man blir møtt av domstolen i det saksforberedende møtet varierer svært mye og det er svært få prosedyrer man med sikkerhet kan si at klienten … Les mer