Rettsforlik i foreldrekonflikter

Hvordan fungerer rettsforlik i barnefordelingssaker, Hvorfor er foreldre ofte enige om rettsforlik, Hva er viktig å tenke på under saksforberedelsen, Hvilken rolle spiller den sakkyndige i rettsforlik, Hvordan påvirker høyt konfliktnivå rettsforlik, Hva er forskjellen mellom rettsforlik og dom, Hvorfor er enighet viktig for reduksjon av konfliktnivået, Hvordan kan rettsforlik tilpasses individuelle behov, Hvilke faktorer bidrar til et praktisk og fleksibelt rettsforlik, Hvordan avgjøres omkostningsspørsmålet ved rettsforlik, Hva er fordeler og ulemper ved å inngå rettsforlik, Hva skjer hvis partene ikke blir enige om omkostningene, Hvilken rolle spiller retten under saksforberedelsen, Hva er forskjellen mellom midlertidig avtale og rettsforlik, Hvordan kan retten bidra til å oppnå forlik, Hva er konsekvensene av å inngå en utenrettslig avtale, Hvordan sikrer man at et rettsforlik er til barnets beste, Hvilke momenter legges vekt på ved avgjørelsen av omkostninger, Hvilke krav må oppfylles for å reise endringssak etter rettsforlik, Hvordan påvirker barnets stemme rettsforliket, Hva er rettsforlikets betydning for barnets fremtid, Hvordan sikrer man at et rettsforlik er praktisk og klart, Hvorfor er rettsforlik ofte mer detaljerte enn dommer, Hva er formålet med prøveordninger etter barneloven, Hvordan påvirker enighet graden av etterlevelse, Hva er forskjellen mellom rettsforlik og utenrettslig avtale, Hvordan vurderes saksomkostningene ved rettsforlik, Hvordan påvirker høy konflikt foreldresamarbeidet, Hva er forskjellen mellom samarbeidsløsninger og domsslutninger, Hvilken rolle spiller den sakkyndige i prosessen, Hva er fordelen med rettsforlik fremfor dommer, Hvordan sikrer man at et rettsforlik er rettferdig, Hvilke hensyn tas til barnets beste ved rettsforlik, Hva er formålet med rettsforlik i barnefordelingssaker, Hvordan kan rettsforlik bidra til å stanse konflikter, Hvorfor er det viktig å ha klare retningslinjer i rettsforlik, Hvordan påvirker rettsforlik foreldrenes atferdsmønster, Hva er betydningen av legitimitet i rettsforlik, Hvordan kan rettsforlik bidra til å redusere behovet for endringssak, Hva er betydningen av balansert forliksprosess, Hvordan påvirker rettsforlikets utforming etterlevelsen

Ideen bak et rettsforlik er å gi foreldre muligheten til å komme til enighet om barnets fremtidige omsorgsordninger uten behov for en formell dom fra retten. Dette kan være spesielt gunstig for å redusere konfliktnivået mellom partene og legge til rette for et bedre foreldresamarbeid på lang sikt.

Under forberedelsene til saken og under selve rettsmøtet blir fordelene ved å inngå enighet ofte fremhevet av retten. Dette inkluderer muligheten til å skreddersy avtalen til barnets behov, for eksempel når det gjelder samværsordninger, ferieavtaler og tilpasninger til foreldrenes arbeidstid.

Det er likevel viktig at et rettsforlik er enkelt og praktisk, og ikke bidrar til å eskalere konflikten mellom partene. Når saken har nådd rettslig behandling, er det vanligvis høy grad av konflikt mellom foreldrene. Derfor bør rettsforliket være tydelig og klart formulert, med spesifikke avtaler om henting, bringing og samværstider.

Et rettsforlik i barnefordelingssaker bør primært regulere foreldreansvar, bosted og samvær. Det er viktig å unngå å pålegge partene for mange plikter om atferd og kommunikasjon, da dette ofte kan føre til nye konflikter i fremtiden.

Det er også viktig å merke seg at enighet mellom foreldrene normalt anses å være til barnets beste, og derfor vil et rettsforlik som partene er enige om, vanligvis bli godkjent av retten. Når barnet er gammelt nok til å uttrykke sine synspunkter, skal barnet også bli informert om utfallet av saken, enten det er gjennom et rettsforlik eller en dom.

Ved inngåelse av et rettsforlik må retten sikre at avtalen nøyaktig angir hva partene er enige om, og at den ikke strider mot barnets beste eller offentlige hensyn. Dersom partene ikke klarer å bli enige om fordelingen av omkostninger, kan retten fatte en beslutning basert på skjønn.

Alt i alt kan et vellykket rettsforlik være en effektiv måte å løse barnefordelingssaker på, som gir foreldrene muligheten til å ta kontroll over barnets fremtid på en konstruktiv og samarbeidsorientert måte.

Barnefordelingssaker: Prosedyrer og krav

Hvilke rettigheter har hver av foreldrene i barnefordelingssaker?, Hvordan reguleres barnefordelingssaker i norsk rett?, Hva er prosessen for å reise sak for domstolene i en barnefordelingssak?, Hvor skal en barnefordelingssak normalt reises i henhold til loven?, Hva innebærer begrepet verneting i barnefordelingssaker?, Hva er de prosessuelle kravene ved å reise sak i en barnefordelingssak?, Hvorfor er mekling en viktig del av prosessen i barnefordelingssaker?, Hva er formålet med saksforberedende møter i barnefordelingssaker?, Hvilken rolle kan en sakkyndig ha i en barnefordelingssak?, Hvordan avgjøres en barnefordelingssak ved hovedforhandling?, Hva legges det vekt på ved avgjørelsen av en barnefordelingssak?, Hva skjer hvis partene ikke blir enige i en barnefordelingssak?, Hvordan bidrar retten til å oppnå forlik mellom partene i en barnefordelingssak?, Hva er konsekvensene av å ikke legge ved meklingsattest i stevningen?, Hvordan bidrar mekling til å redusere konfliktnivået i barnefordelingssaker?, Hvor mange saksforberedende møter er vanlig i en barnefordelingssak?, Hvordan kan en midlertidig ordning påvirke utfallet av hovedforhandlingen i en barnefordelingssak?, Hvilken rolle har barnets beste i en barnefordelingssak?, Hvilke prosedyrer følger retten ved hovedforhandlingen i en barnefordelingssak?, Hvordan sikrer man at barnets interesser ivaretas i en barnefordelingssak?, Hvor viktig er samarbeidet mellom partene i en barnefordelingssak?, Hva er formålet med de saksforberedende møtene i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen mellom verneting og rettslig kompetanse i barnefordelingssaker?, Hvordan kan man øke sjansene for en vellykket løsning i en barnefordelingssak?, Hvilke hensyn tas til barnets beste under behandlingen av en barnefordelingssak?, Hva er de vanligste tvistepunktene i barnefordelingssaker?, Hvorfor er det viktig å ha kunnskap om loven i barnefordelingssaker?, Hvordan kan en sakkyndig bidra til å løse konflikter i barnefordelingssaker?, Hvilken betydning har meklingsattesten i en barnefordelingssak?, Hva er de vanligste utfordringene i barnefordelingssaker?, Hvilken rolle spiller stevningen i en barnefordelingssak?, Hva er formålet med å ha forenklede krav til stevning og tilsvar i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker prosessreglene i tvisteloven barnefordelingssaker?, Hvilke rettigheter har barnet i en barnefordelingssak?, Hvorfor er det viktig å søke juridisk rådgivning i barnefordelingssaker?, Hvordan kan man fremme en minnelig løsning i en barnefordelingssak?, Hva skjer dersom partene ikke blir enige om en midlertidig ordning i rettsmøtet?, Hvordan sikrer man at retten tar hensyn til barnets beste i en barnefordelingssak?, Hva er konsekvensene av å ikke legge ved meklingsattesten ved stevningen i en barnefordelingssak?, Hvordan kan man bidra til å redusere konfliktnivået mellom partene i en barnefordelingssak?, Hva er formålet med å ha saksforberedende møter i barnefordelingssaker?

Når det oppstår uenighet om foreldreansvaret, hvor barnet skal bo fast, eller samværsordninger, kan dette utløse rettstvister som må håndteres i domstolene. I henhold til barneloven § 56 har hver av foreldrene rett til å reise sak, med mindre det foreligger særlige grunner som begrenser denne retten, som angitt i barneloven § 64. Hvor skal så saken reises, og hvilke prosessuelle krav gjelder?

Verneting: Hvor skal saken behandles?

Ifølge barneloven § 57 må en barnefordelingssak reises for den domstolen der barnet bor fast, det vil si der barnet har verneting. Dette prinsippet sikrer en praktisk tilnærming til behandlingen av saken, slik at den håndteres der barnet har sitt daglige liv og tilhørighet. I tilfeller der søsken har ulikt verneting, åpnes det for å anlegge saken ved en av barnas verneting.

Forenklede prosesskrav: En tilpasning til barnets beste

Når det gjelder prosessuelle krav til stevning og tilsvar, gir barneloven § 58 første og andre ledd rom for forenkling. Disse kravene går foran prosessreglene i tvisteloven så langt de passer, i tråd med hensynet til barnets beste, slik det også understrekes i barneloven § 59 siste ledd. Hvordan er disse kravene formulert, og hva innebærer de for partene?

Stevning: Essensielle elementer og formkrav

Stevningen må inneholde nødvendig informasjon om foreldrene og barna, samt en tydelig angivelse av tvistepunktene og saksøkerens påstand. Kravene til form er mindre strenge enn ved vanlig stevning, og det legges vekt på en klar og kortfattet utredning av grunnlaget for uenigheten. Dette gir rom for en mer tilpasset tilnærming til prosessuelle krav, som bedre tar hensyn til den sensitive naturen av barnefordelingssaker.

Tilsvar: Klarlegging av uenigheten og saksøktes synspunkt

På samme måte må tilsvar fra saksøkte gi en tydelig redegjørelse for tvistepunktene og saksøktes syn på saken. I tillegg må tilsvar inneholde den saksøktes påstand, og det kan benyttes godkjente skjemaer for å sikre en standardisert fremgangsmåte. Denne tilnærmingen bidrar til å tydeliggjøre uenighetens kjerne og forbereder grunnlaget for en grundig juridisk vurdering.

Meklingsattest: En ufravikelig prosesselement

Før stevning kan tas ut, er det en absolutt forutsetning at partene har gjennomført lovpålagt mekling, og at meklingsattest vedlegges stevningen. Dette er essensielt for å sikre at partene først har forsøkt å løse konflikten utenfor rettssalen, og det understreker rettens fokus på å fremme enighet og barnets beste. Uten meklingsattest vil saken avvises, noe som understreker betydningen av meklingsprosessen i barnefordelingssaker.

Sakkyndiges rolle i foreldretvister: Rettspraksis og aktuelle problemstillinger

Blogginnlegg: "Sakkyndiges rolle i foreldretvister: Rettspraksis og aktuelle problemstillinger" Foreldretvister er krevende saker som krever dyptgående vurderinger og nøye behandling av bevis. I dette innlegget skal vi se nærmere på sakkyndiges rolle i foreldretvister, og hvordan retten bruker sakkyndigbevis. I mange foreldretvister blir det oppnevnt sakkyndige for domstolene for å gi en fagkyndig utredning av barnets situasjon. Sakkyndigbeviset er ofte sentralt i rettens vurdering av saken. Spørsmålet som reises er hvilken rolle sakkyndige har i retten og hvilken betydning sakkyndigbeviset får. I 2019 utgjorde saker etter barneloven 19% av innkomne tvistesaker for tingretten. Hvert år behandler domstolene et stort antall saker hvor foreldre av ulike årsaker ikke kommer til enighet om spørsmål rundt barnets bosted, samvær og foreldreansvar. Gjennom sin fagkunnskap og kartlegging av barnets situasjon, er sakkyndige en verdifull aktør i foreldretvister. Men kritikk har blitt rettet mot bruken av sakkyndige, deres betydning for utfallet av saker, og mangler ved sakkyndig rapporter. En sentral problemstilling er hvilken betydning sakkyndige og deres vurderinger har for utfallet av foreldretvister. Et annet spørsmål er hvordan retten vurderer sakkyndigbeviset for å sikre at sakens utfall blir til barnets beste. Sakkyndige kan ha ulike roller etter barneloven. De kan fungere som meklere, veiledere og utredere. Denne oppgaven fokuserer særlig på utreder-rollen. Det gjøres rede for sakkyndiges mekler- og veilederrolle, men hovedfokus er på utreder-rollen. I en empirisk analyse av rettsavgjørelser, kan man finne hvordan sakkyndigbeviset brukes i praksis, og hvilken betydning det har for rettens bevisbilde. Denne analysen kan gi innsikt i sakkyndigbevisets betydning for retten og i hvilken grad retten foretar selvstendige vurderinger av sakkyndigbeviset. Rettspraksis viser at sakkyndige spiller en viktig rolle i foreldretvister, og at sakkyndigbevis ofte har stor innvirkning på sakens utfall. Men dette reiser også spørsmål om rettens bruk av sakkyndige og sakkyndigbevis. Hvordan sikres det at sakkyndige følger klare retningslinjer, og at sakkyndigrapporter er pålitelige og av god kvalitet? Dette er viktige spørsmål som fortjener videre diskusjon og undersøkelse.

Foreldretvister er krevende saker som krever dyptgående vurderinger og nøye behandling av bevis. I dette innlegget skal vi se nærmere på sakkyndiges rolle i foreldretvister, og hvordan retten bruker sakkyndigbevis.

I mange foreldretvister blir det oppnevnt sakkyndige for domstolene for å gi en fagkyndig utredning av barnets situasjon. Sakkyndigbeviset er ofte sentralt i rettens vurdering av saken. Spørsmålet som reises er hvilken rolle sakkyndige har i retten og hvilken betydning sakkyndigbeviset får.

I 2019 utgjorde saker etter barneloven 19% av innkomne tvistesaker for tingretten. Hvert år behandler domstolene et stort antall saker hvor foreldre av ulike årsaker ikke kommer til enighet om spørsmål rundt barnets bosted, samvær og foreldreansvar. Gjennom sin fagkunnskap og kartlegging av barnets situasjon, er sakkyndige en verdifull aktør i foreldretvister. Men kritikk har blitt rettet mot bruken av sakkyndige, deres betydning for utfallet av saker, og mangler ved sakkyndig rapporter.

En sentral problemstilling er hvilken betydning sakkyndige og deres vurderinger har for utfallet av foreldretvister. Et annet spørsmål er hvordan retten vurderer sakkyndigbeviset for å sikre at sakens utfall blir til barnets beste.

Sakkyndige kan ha ulike roller etter barneloven. De kan fungere som meklere, veiledere og utredere. Denne oppgaven fokuserer særlig på utreder-rollen. Det gjøres rede for sakkyndiges mekler- og veilederrolle, men hovedfokus er på utreder-rollen.

I en empirisk analyse av rettsavgjørelser, kan man finne hvordan sakkyndigbeviset brukes i praksis, og hvilken betydning det har for rettens bevisbilde. Denne analysen kan gi innsikt i sakkyndigbevisets betydning for retten og i hvilken grad retten foretar selvstendige vurderinger av sakkyndigbeviset.

Rettspraksis viser at sakkyndige spiller en viktig rolle i foreldretvister, og at sakkyndigbevis ofte har stor innvirkning på sakens utfall. Men dette reiser også spørsmål om rettens bruk av sakkyndige og sakkyndigbevis. Hvordan sikres det at sakkyndige følger klare retningslinjer, og at sakkyndigrapporter er pålitelige og av god kvalitet? Dette er viktige spørsmål som fortjener videre diskusjon og undersøkelse.

Bakgrunn for vurderinger i saker etter barneloven

samvær med barn, barn under 1 år, barnets beste, foreldreansvar, små barn, foreldresamarbeid, samværsordning, regelmessig kontakt, trygghet for barn, omsorgsperson, tilrettelegging for samvær, tilpasning for barn, vellykket samvær, barnets utvikling, samværsguide, foreldreveiledning, samværstips, barnets trivsel, samarbeid mellom foreldre, profesjonell veiledning, barnets behov, barns trygghet, barnets følelser, barns utviklingsutfordringer, foreldres rolle, omsorg for små barn, kommunikasjon mellom foreldre, familierådgivning, tidlig barndom, foreldreomsorg, omsorg og kontakt.

Når det gjelder saker etter barneloven om fast bosted og samvær, er det mange psykologfaglige fenomener som kan spille inn i vurderingene. Datagrunnlaget for vurderingene og eventuelle tilrådninger vil være inntrykk fra samtalene med partene, deres samhandling med barnet og foreldrenes historie slik den fortelles av dem selv og andre informanter. Dette utgjør en viktig del av grunnlaget for vurderingene som gjøres i slike saker.

Utfordringer ved vurdering av foreldrekompetanse

En av de største utfordringene i vurderingen av foreldrekompetanse er å vurdere i hvilken grad en persons fungering på et område kan si noe om personens fungering på et annet område. For eksempel kan en far som sliter med angst og depresjon ha problemer med å være en god omsorgsperson. Men i realiteten er farens omsorgsevner avhengig av mange andre faktorer som kan ha langt større betydning. Følelsesmessig nærhet, tilknytning og personlige væremåter er eksempler på sentrale faktorer som ikke direkte er avhengig av eventuelle psykiske lidelser eller vansker hos forelderen.

Konfliktfylte historier og frigjøring fra konflikter

Foreldre som har en konfliktfylt historie med mange vanskelige opplevelser kan også ha vansker med å «frigjøre seg» fra historien og konfliktene. Det er vanlig at foreldre ikke alltid klarer å formidle til barna at de er ferdige med sine konflikter og at de har ordnet opp som voksne. Dette kan skape utfordringer for barna og deres relasjon til foreldrene.

Barnets beste må være i fokus

Uansett hva som måtte spille inn i vurderingen av foreldrekompetanse, er det viktig at barnets beste er i fokus. Dette kan bety at man må leve med at en av foreldrene har eller har hatt problemer på et eller flere områder samtidig som det er avgjørende for barnet å ha kontakt dersom det er en god tilknytning mellom dem.

Kilder:

  • Øvreeide, H. (1999). Barn i familier med vold. Gyldendal Akademisk.
  • Hjørdis Kjersem: «Foreldreskap og barns utvikling», 2. utgave (2017), Universitetsforlaget.
  • «Foreldrekonflikt – samlivsbrudd og barnefordeling» (2007), Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

Barneloven §42 gir klare retningslinjer for samvær mellom foreldre og barn, selv om foreldrene ikke bor sammen. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, og den som har samvær kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet. Men hva skjer hvis barnet skal bo fast med bare én av foreldrene?

I slike tilfeller må domstolen ta stilling til om barnet skal ha samvær med den andre forelderen og eventuelt hvor mye samvær det skal være. Avgjørelsen om samvær skal baseres på flere faktorer som barnets alder, barnets mening, relasjonen mellom barn og forelderen, forelderens fungering under samvær og best mulig samlet foreldrekontakt. Men også reiseavstand mellom foreldre og barnets tilknytning til nærmiljø hos begge foreldrene kan ha betydning. Samværene må ikke påvirke barnets behov for stabilitet, og hensynet til barnet ellers, som for eksempel behovet for å opprettholde kontakt med venner og å kunne følge opp fritidsaktiviteter mens det er hos samværsforelder.

Domstolen kan også bestemme at samvær skal skje på bestemte vilkår, som at samvær skal skje under tilsyn av en person barnet har tillit til. Domstolen kan også bestemme andre typer vilkår, enn vilkår direkte knyttet til praktiske forhold ved gjennomføring av samværet, som vilkår for å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid. Eksempler på dette kan være behandling for rusavhengighet eller psykisk helse, eller et kurs i sinnemestring.

I saker der det er uenighet om samvær, kan en sakkyndig person bli involvert. Den sakkyndige kan undersøke samværsforelderens omsorgs- og samværskompetanse samt relevante aspekter knyttet til barnets ønsker og behov. Det er viktig å vurdere hvordan barnet reagerer på samvær, hvor lenge de varer og hva de kan skyldes, hvordan eventuelle reaksjoner kan avhjelpes, samt hvordan overgangen fra bosteds- til samværsforelder skal foregå.

I noen tilfeller kan domstolen også bestemme at samvær skal skje under tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson. Dette kan være aktuelt hvis det er mistanke om at samværsforelderen kan utgjøre en risiko for barnet, eller hvis det er konflikt mellom foreldrene som kan påvirke samværet på en negativ måte.

Sakkyndiges kompetanse

Sakkyndiges kompetanse

Å bli oppnevnt som sakkyndig er en tillitserklæring som krever stor kompetanse og erfaring. Selv om det ikke finnes formelle krav for å bli sakkyndig, er det krav om at den sakkyndige skal ha «nødvendig kyndighet og erfaring». Det er opp til den sakkyndige selv å vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig til å utføre arbeidet.

For å sikre at sakkyndige har nødvendig kompetanse, administrerer Norsk Psykologforening et register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid. Dette programmet er hovedsakelig for psykologer og leger som har interesse for arbeid som sakkyndige i saker etter barnevernloven og barneloven. Sakkyndige som blir brukt i barnesaker er i all hovedsak psykologer med klinisk erfaring fra arbeid med barn eller leger med spesialitet i barnepsykiatri.

Det er også krav til vedlikeholdsaktivitet for å stå oppført i registeret, og dette sikrer at sakkyndige holder seg oppdatert på fagfeltet sitt.

Når det gjelder valg av sakkyndige, har barneloven ikke spesialregler for hvem eller hvor mange som kan oppnevnes. Som hovedregel skal det bare oppnevnes én sakkyndig etter tvisteloven, men i visse tilfeller kan domstolen oppnevne flere sakkyndige hvis sakens betydning eller andre forhold ved saken tilsier det. Dette må likevel ikke føre til uforholdsmessige kostnader eller forsinkelser.

Det er viktig at partene har rett til å uttale seg om valget av sakkyndig. Dette følger av de generelle reglene om kontradiksjon, og forutsetningsvis av tvisteloven § 25-3 andre ledd tredje punktum. Dette gir partene en mulighet til å påvirke hvem som blir oppnevnt som sakkyndig, og kan bidra til at man får en sakkyndig som har nødvendig kompetanse og erfaring.

Det er altså klart at kompetansen til sakkyndige er svært viktig i saker som gjelder barn, og det er derfor viktig at man har et register over sakkyndige som har gjennomgått nødvendig utdanning og som holder seg oppdatert på fagfeltet sitt. Dette, sammen med muligheten for partene til å uttale seg om valget av sakkyndig, bidrar til å sikre at man får en sakkyndig med nødvendig kompetanse og erfaring.

Sakkyndiges rolle: Uavhengighet og nøytralitet er nøkkelen

Sakkyndiges rolle: Uavhengighet og nøytralitet er nøkkelen

Uavhengige og nøytrale sakkyndige spiller en viktig rolle i rettssystemet, spesielt i barne- og familierelaterte saker. Det er viktig å forstå rollen som sakkyndig og å skille den fra rollen som behandler. Sakkyndige må være bevisst på eventuelle rollekonflikter og bindinger til foreldre eller andre aktører i saken.

I tråd med mandatet skal sakkyndige gi faglige vurderinger om faktiske forhold som er viktige for at domstolen skal få et godt beslutningsgrunnlag. Domstolens rolle er å vurdere opplysningene i saken og treffe en avgjørelse. Sakkyndige må derfor være objektive, nøytrale og uavhengige. Partene må kunne ha tillit til at vedkommende gjør en objektiv vurdering.

Sakkyndige har ofte erfaring fra klinisk arbeid med barn og familier, men i det sakkyndige arbeidet der domstolen er oppdragsgiver, skal sakkyndige gi en faglig, objektiv vurdering av de aktuelle faktiske spørsmålene mandatet reiser. Det er derfor viktig at sakkyndige er seg bevisst forskjellen mellom rollen som sakkyndig og rollen som behandler, og ikke går inn i en behandlerrolle.

Å være nøytral innebærer også å ha et bevisst forhold til egne holdninger og verdier, og ikke la disse prege den enkelte sak. Sakkyndige må derfor være seg bevisst dette og jobbe grundig og redelig, forholde seg til fagetiske prinsipper og holde seg faglig oppdatert.

Det stilles ingen formelle krav for å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig, men det er krav om at den sakkyndige skal ha «nødvendig kyndighet og erfaring», jf. tvisteloven § 25-3 andre ledd. Norsk Psykologforening administrerer et register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid, som er en relevant opplæring for psykologer og leger som har interesse for arbeid som sakkyndige i saker etter barnevernloven og barneloven.

Det er heller ingen spesialregler når det gjelder hvem eller hvor mange sakkyndige som kan oppnevnes i saker, men som hovedregel oppnevnes kun én sakkyndig etter tvisteloven. Domstolen har likevel en skjønnsmessig adgang til å oppnevne mer enn én sakkyndig, dersom sakens betydning eller andre forhold ved saken tilsier det. Partene har også rett til å uttale seg om valget av sakkyndig, i tråd med generelle regler om kontradiksjon.

Sakkyndig utredning etter barneloven § 61 første ledd nr. 3

Sakkyndig utredning etter barneloven § 61 første ledd nr. 3

I en foreldretvistsak etter barneloven og tvisteloven er det viktig at saken blir godt opplyst slik at domstolen kan treffe forsvarlige avgjørelser til barnets beste. Partene i en foreldretvistsak har ikke fri rådighet, og domstolen er ikke bundet av partenes påstander, grunnlag og beviser. Domstolen har et særskilt ansvar for å sørge for at saken er forsvarlig opplyst og kan kreve andre og flere bevis dersom det er nødvendig.

Domstolen kan oppnevne en sakkyndig, etter begjæring fra en part eller av eget tiltak, når det er nødvendig for å få et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. En sakkyndig utredning vil bidra til sakens opplysning og være en del av domstolens beslutningsgrunnlag.

I barneloven § 61 første ledd nr. 3 står det at domstolen bør oppnevne sakkyndig «der det trengs» til å uttale seg om ett eller flere av spørsmålene saken reiser. Det er presisert at domstolen kan oppnevne sakkyndig i saker der det er satt frem påstander om vold, overgrep, rus eller psykisk lidelse og saken ikke er tilstrekkelig opplyst på annen måte.

Domstolen kan beslutte å oppnevne en sakkyndig på ethvert tidspunkt under saken, også etter at hovedforhandlingen har begynt. Domstolen er ikke bundet av den sakkyndiges vurderinger, og det er opp til domstolen å avgjøre hvilken vekt som skal tillegges en sakkyndigrapport.

Partene kan også på eget initiativ engasjere en sakkyndig og føre den sakkyndige som vitne. Da gjelder ikke tvistelovens regler om når det kan oppnevnes sakkyndig, og domstolen har ingen innflytelse på hvem som velges.

Oppnevning av en sakkyndig er ofte aktuelt i saker som omhandler barnefordeling, samvær og omsorgssituasjoner der barnet kan være utsatt for overgrep eller annen form for vold eller mishandling. En sakkyndig vil kunne bidra til å belyse saken på en annen måte enn hva partene og deres representanter kan gjøre.

Det er viktig å merke seg at en sakkyndigutredning kan ta lang tid, og at det kan være kostbart å engasjere en sakkyndig. Domstolen vil normalt legge vekt på en sakkyndigrapport dersom den er utarbeidet i samsvar med anerkjente faglige standarder.

Fast eller delt bosted etter samlivsbrudd: hva må den sakkyndige vurdere?

Fast eller delt bosted etter samlivsbrudd: hva må den sakkyndige vurdere?

Når foreldre går fra hverandre, må de ta stilling til hvor barnet skal bo fast. Ifølge barneloven § 36 står foreldrene i utgangspunktet fritt til å avtale om barnet skal bo fast hos en av dem eller hos begge (delt bosted). Uansett hvilken bostedsløsning som velges, skal det være til barnets beste, og den forelderen barnet bor fast hos, vil ha større avgjørelsesmyndighet over barnets dagligliv.

Dersom foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo fast, vil domstolen beslutte at det skal være fast bosted hos en av dem, med mindre det er særlige tilfeller som tilsier delt bosted.

I saker der det er uenighet om bosted, vil den sakkyndige spille en viktig rolle. Den sakkyndige kan utrede foreldrenes evne til å dekke barnets omsorgsbehov, relasjonen barnet har til hver av sine foreldre, og barnets tilknytning til mennesker og miljø rundt foreldrene. Videre vil den sakkyndige også vurdere foreldrenes samarbeidsevne og evne til å tilrettelegge for foreldrekontakt, samt barnets mening om bosted.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige aldri skal vurdere hvor det er best for barnet å bo, da dette er opp til domstolen å avgjøre. Den sakkyndige kan imidlertid vurdere barnets behov når det gjelder tilknytning til barnehage, skole, venner, fritidsaktiviteter, kjæledyr, og hvordan eventuelle hyppige flyttinger mellom to hjem vil påvirke barnet.

Det er viktig å huske at det som har fungert tidligere, ikke nødvendigvis vil fungere i fremtiden. Derfor må den sakkyndige vurdere hvorvidt begge foreldrene er i stand til å gi barnet god nok omsorg og oppfølging her og nå, og ikke basere seg på tidligere forhold.

I konklusjonen kan det sies at når det gjelder fast eller delt bosted, vil barnets beste alltid være det viktigste hensynet. Det er derfor viktig at foreldrene samarbeider om å finne den beste løsningen for barnet og at den sakkyndige gir en grundig utredning slik at domstolen kan treffe en beslutning som ivaretar barnets interesser på best mulig måte.

Foreldreansvar og betydningen av en sakkyndig vurdering i konfliktsaker

Foreldreansvar og betydningen av en sakkyndig vurdering i konfliktsaker

Foreldreansvar er en sentral del av barneloven og det er lovens utgangspunkt at foreldre har felles foreldreansvar. Dette betyr at foreldre har både rett og plikt til å bestemme for barnet i personlige forhold. Regler om foreldreansvar finnes i barneloven kapittel 5.

Dersom foreldrene har felles foreldreansvar, er det en forutsetning at begge foreldrene må være enige i viktige beslutninger som angår barnet. Dette inkluderer blant annet valg av skole, religion, navnespørsmål, samtykke til adopsjon, utstedelse av pass og spørsmål om helsehjelp, ifølge barneloven § 30.

Foreldre skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser. Foreldre skal også legge økende vekt på barnets mening i takt med barnets alder og modenhet. Dette innebærer at jo eldre og mer moden barnet blir, desto større vekt skal legges på dets synspunkter.

I saker om foreldreansvar kan domstolen be en sakkyndig vurdere om det er spesifikke grunner til at foreldrene ikke vil klare å ta beslutninger som faller inn under foreldreansvaret i fellesskap. Dette kan for eksempel være tilfelle i situasjoner der foreldrene har en høy konfliktnivå, har vansker med å kommunisere eller samarbeide, eller der det foreligger alvorlige saker som vold, overgrep eller rusproblemer.

Den sakkyndige kan hjelpe til med å kartlegge årsakene til konfliktnivået mellom foreldrene og komme med forslag til løsninger for å bedre samarbeidet mellom dem. Videre kan den sakkyndige bidra til å avklare hvilke beslutninger som vil være til barnets beste og hvilke foreldrene kan ta i fellesskap.

Det er viktig å merke seg at selv om den sakkyndige kan gi råd og anbefalinger, er det alltid domstolen som skal avgjøre hva som er til barnets beste. Domstolen kan derfor velge å fravike den sakkyndiges anbefalinger dersom det finnes gode grunner til dette.

Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres?

Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres? barnefordeling i mosjøen
Barnets stemme har stor betydning i saker som omhandler dem, og det er viktig å sørge for at barnet føler seg hørt og sett. Derfor er tilbakemelding til barnet en viktig del av barnets rettigheter, og det er viktig å vite hvordan det bør gjøres. Hva er tilbakemelding til barnet? Tilbakemelding til barnet er en form for tilbakemelding som gis til barnet når det har formidlet sin mening i en sak. Dette kan være i forbindelse med barnefordeling, skolesaker eller andre saker der barnets stemme skal bli hørt. Tilbakemeldingens formål er å informere barnet om utfallet av saken og hvordan barnets mening er tillagt vekt. Hvem skal gi tilbakemelding til barnet? Ifølge barneloven § 61 første ledd nr. 4 andre punktum skal tilbakemelding gis av dommeren eller den dommeren utpeker. Dette kan være den sakkyndige, der hvor det har vært oppnevnt sakkyndig, eller det kan være andre som kjenner barnet godt. Det er imidlertid anbefalt at det er en annen enn foreldrene som gir slik tilbakemelding, spesielt hvis det er avsagt dom i saken. Ofte kan det være hensiktsmessig at den som har snakket med barnet i forkant også formidler resultatet. Hvordan bør tilbakemelding til barnet gjøres? Tilbakemelding til barnet bør gjøres på en måte som er tilpasset barnets alder og modenhet. Formålet med tilbakemeldingen er å informere og skape sammenheng, og det er ikke nødvendig å diskutere saken med barnet eller å gi emosjonell ivaretakelse. Det kan imidlertid være tilrådelig at barnet har med seg en trygg voksen, særlig der resultatet ikke er overensstemmende med barnets uttrykte ønske. Hvis resultatet er i tråd med barnets ønske, er det viktig å understreke at resultatet allikevel ikke er barnets ansvar. Det kan også være lurt å utarbeide dokumentasjon i saken om at barnet er informert, enten i form av et oversendelsesbrev til den som skal orientere barnet, eller en bekreftelse fra denne, eller et notat på saken der dommeren selv gir denne orienteringen.
barnerett, samværsrett, Høyesterett dom 2025, tvangsbot samvær, barneloven § 65, foreldreansvar, tvangsfullbyrdelse, samvær med barn, foreldretvist, rettspraksis samvær, samvær etter skilsmisse, opptrappingsplan samvær, rettskraftig dom, domstol barnesaker, tvangsfullføring samvær, tvangsgrunnlag, tvangsfullbyrdelsesloven, tvisteloven, barnekonvensjonen, barnets beste, foreldreplikt, familierett, samvær under tilsyn, gjennomføring av samvær, rettssak foreldre, tvangsvedtak, dom fra Høyesterett, konflikter om samvær, rettsavgjørelse barn, tvangsmidler foreldretvist, opphevelse lagmannsrett, Gulating lagmannsrett, samværsnekt, barns rettigheter, juridiske foreldreavgjørelser, norsk rettspraksis barn, samvær etter dom, rettslig opptrapping, samværsforvaltning, domsavsigelse barnerett, barnefordeling, sak om barneomsorg, samværsoppfølging, gjennomføring foreldresamvær, rettens vurdering barn, domstolens skjønn, praktiske tilpasninger samvær, barn og rettssikkerhet, norsk høyesterett
Høyesterett åpner for tvangsbot – selv når samværsplan ikke er fulgt
Høyesterett har i en prinsipielt viktig kjennelse slått fast at en forelder kan ilegges tvangsbot for...
fostringstilskudd, barnebidrag, nye satser 2025, underholdsbidrag, barneloven, samværsfradrag, NAV tilskudd, tilskudd til barn, foreldreansvar, barneøkonomi, endringer i forskrift, offentlige satser, underholdskostnader, boutgifter barn, bidragsberegning, barneomsorg, norsk familiepolitikk, justering av bidrag, barne- og familiedepartementet, 1. juli 2025, barnetrygd, tilsynsutgifter, SFO-kostnader, barnehageutgifter, delt bosted, fast bosted barn, tilskuddsevne, skattefradrag bidrag, trygdeavgift, oppdatert regelverk, økonomisk forsørging barn, fastsettelse av bidrag, barnets alder og kostnader
Nye satser og beregningsgrunnlag for fostringstilskudd fra 1. juli 2025
Barne- og familiedepartementet har vedtatt endringer i forskrift om fastsettelse og endring av fostringstilskudd,...
barnets medvirkning ny barnelov, barnelova § 1-2, barns rett til å bli hørt, barnets stemme i rettssystemet, medvirkning barneloven 2025, ny barnelov barns rettigheter, barns meninger og medvirkning, tilpasset informasjon til barn, barnerett Norge 2025, barns rett til fritt å ytre seg, barns alder og modenhet, medbestemmelse barn, FN barnekonvensjonen artikkel 12, barns rett til medvirkning i rettssaker, lov om barn og foreldre 2025, ny lov barn og foreldre, barnerett medvirkning, barns rett til informasjon, barneperspektiv i lovgivning, rett til å bli hørt barn, barnelovens kapittel 1, grunnleggende rettigheter barn, Prop. 117 L, juridisk analyse barnets medvirkning, barn og foreldre ny lovtekst, norsk barnerett oppdatering, barns rett til innflytelse, medvirkningsrett barneloven, rettssikkerhet barn, barns stemme ved samvær og bosted
Barnets rett til medvirkning – ny § 1-2 i forslaget til barnelov
Forslaget til ny barnelov markerer et tydelig skifte i hvordan barns rettigheter skal forstås og anvendes...
barnets beste ny barnelov, forskjell ny og gammel barnelov, ny barnelov paragraf 1-1, gjeldende barnelov paragraf 48, juridisk analyse barnets beste, ny lovtekst barn og foreldre, barnets beste som grunnprinsipp, utvidet barnets beste, tolking av barneloven 2025, endringer i barnelovens formål, hva betyr barnets beste i ny lov, rettsregel barnets beste, prinsippregel barneloven, sammenligning barnelov 2025 og 1981, plassering av barnets beste i loven, symbolske endringer barnelov, juridisk betydning barnets beste, barnerett ny vs gammel, rettspraksis og barnets beste, rettslig utvikling barneloven, styrking av barnets rettigheter, barns rettsvern 2025, Prop. 117 L barneloven, lovreform barn og foreldre, barnelovgivning sammenligning, barnets beste i foreldreansvarssaker, helhetlig vurdering barnets beste, hensynet til barn i lovgivning, norsk rett barn og foreldre, barnekonvensjonen og barneloven
Ny vs. gjeldende barnelov: Hva betyr endringen i bestemmelsen om barnets beste?
I forslaget til ny barnelov er prinsippet om barnets beste flyttet helt fremst i loven – til § 1-1 –...
barnets beste, ny barnelov 2025, barnelova § 1-1, grunnleggende rettigheter barn, Prop. 117 L, barneloven forslag, barnerettigheter Norge, barnets beste prinsipp, struktur ny barnelov, barneloven kapittel 1, rettigheter i barneloven, barnekonvensjonen artikkel 3, barneloven endringer, barns rett til beskyttelse, barnets rett til omsorg, barnelovgivning Norge, hensynet til barnet, foreldretvister barnets beste, barns rettssikkerhet, norsk familierett, ny lov barn og foreldre, lov om barn og foreldre, barns rett til utvikling, barns behov i loven, rettslig beskyttelse barn, norsk barnerett 2025, familie- og kulturkomiteen, barns interesser lov, rettspraksis barnets beste, barnets stemme i rettssystemet
Barnets beste som grunnprinsipp i ny barnelov
I forslaget til ny barnelov – Prop. 117 L (2024–2025) – foreslås det et nytt og grunnleggende kapittel...
ny barnelov 2025, barneloven endringer, barns rettigheter lov, barnets beste, barnets medvirkning, ny struktur barneloven, Prop. 117 L, barnets rett til omsorg, barnets rett til utvikling, barnets rett til vern, ikke-diskriminering barn, barnets rett til familieliv, barnerett Norge, familie og kulturkomiteen, barnelov proposisjon, barnerettigheter norsk lov, lovendring barneloven, ny barnelov forslag, barne- og familiedepartementet, barnelov komitébehandling, rettigheter i barneloven, modernisering barneloven, barns stilling i loven, barns juridiske rettigheter, barneloven barns beste, barns medbestemmelse, rettsprosess barnelov, struktur barnelov 2025, barnelov høring, barns rettigheter samlet
Ny barnelov med nytt kapittel om barns rettigheter – en strukturell nyvinning
Den kommende barneloven vil innebære en betydelig endring i hvordan barns rettigheter fremstilles og...
Hva skjer når en forelder har vært voldelig mot den andre?, Kan en mor nekte samvær etter vold?, Hva sier barneloven om samvær etter vold?, Hvordan beskytter man barn mot voldelig forelder?, Hvem avgjør om samvær er trygt for barnet?, Kan barnevernet og retten gi motstridende råd?, Hva betyr det at mor får ansvar for fars vold?, Hvordan vurderes mors omsorg etter vold?, Kan retten ignorere tidligere vold i foreldretvister?, Hva er forskjellen på samværssabotasje og beskyttelse?, Når tolkes beskyttelsestiltak som sabotasje?, Hva skjer hvis mor stanser samvær etter råd fra barnevernet?, Kan en voldsutøver kreve samvær med barnet?, Hvordan bevises psykisk vold i foreldretvister?, Hva slags bevis kreves for å nekte samvær?, Hva er foreldrefremmedgjøring?, Finnes det forskning på samværssabotasje?, Når må retten ta hensyn til barnets frykt?, Hvordan påvirker vold samværsordninger?, Hvilke rettigheter har mødre som har levd med vold?, Er det trygt å samarbeide med en voldsutøver om barna?, Hva skjer med barn som tvinges til samvær med en voldelig forelder?, Kan en mor miste omsorgen etter vold i hjemmet?, Hvordan vurderer domstolen voldsproblematikk i barnefordeling?, Hvem har ansvar for barnets beste når foreldre har vært i voldelig forhold?, Kan vold bagatelliseres i retten?, Hva sier rettspraksis om vold og samvær?, Hvilken rolle spiller barnevernet i foreldrekonflikter med vold?, Hvorfor straffes mødre for å beskytte barna sine?, Hva er risikoen ved å kreve samarbeid etter vold?, Hvordan kan rettssystemet bli bedre til å fange opp vold?, Hva skjer hvis mor nekter samvær for å beskytte barnet?, Hvorfor blir mor sett på som ansvarlig etter vold?, Er likestilt foreldreskap alltid barnets beste?, Hvordan påvirker vold vurderingen av foreldreevne?, Hva gjør man når mor ikke blir trodd i retten?, Hvilke rettigheter har barn som har vært vitne til vold?, Hva skjer når barnevern og domstol tolker situasjonen ulikt?, Hvordan håndteres samvær i saker med skjult vold?, Kan rettssystemet brukes til å utøve ny kontroll etter brudd?, Hvordan skiller man mellom konflikt og vold i foreldresaker?, Hvem beskytter mor når hun forsøker å beskytte barnet?, Hva er barnevernets ansvar i voldssaker?, Hvordan vurderes barnets trygghet etter samlivsbrudd med vold?, Kan samvær skade barnet hvis det er frykt involvert?, Hva er alternativet til samvær ved vold?, Hvorfor får ikke alle voldssaker rettslig gjennomslag?, Hvordan skal domstolen tolke historikk med psykisk vold?, Er det riktig å kreve samarbeid mellom tidligere voldsutsatte?, Hva er rettssikkerheten til barn i voldssaker?, Hvordan påvirkes barnefordeling av vold i hjemmet?, Hva kan mødre gjøre når de blir presset fra begge kanter?
Når rettssystemet splitter seg: Mødre i kryssilden mellom barnevern og domstol
I møtet mellom lovverk og virkelighet skjer det av og til noe som ikke fanges opp i lovparagrafene. Noe...
Hva skjer når vold i nære relasjoner blir tolket som foreldrekonflikt?, Hvordan håndterer barnevernet vold i foreldretvister?, Hva betyr det at vold usynliggjøres i barnefordelingssaker?, Kan barn bli utsatt for vold etter samlivsbrudd?, Hvordan påvirker psykisk vold barn i høykonfliktfamilier?, Når regnes vold som relevant for foreldreskap?, Hva er forskjellen på konflikt og vold i foreldretvister?, Hvorfor bagatelliseres vold i noen barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barns rettssikkerhet i voldssaker?, Hva sier forskningen om barnevern og vold i nære relasjoner?, Hvordan oppleves foreldrekonflikt når en part har vært voldelig?, Kan en voldsutøver få delt omsorg?, Hvordan påvirkes barn av skjult vold?, Hva betyr maktasymmetri i foreldretvister?, Hva kan barnevernet gjøre for å beskytte barn mot vold?, Hvordan avsløres manipulasjon i barnefordelingssaker?, Hva er et høykonfliktforhold og når blir det farlig?, Hvordan tolkes dokumentert vold i rettssystemet?, Hvordan påvirker vold i familien barnets psyke?, Hvor går grensen mellom konflikt og trussel?, Hva er kontroll og psykisk vold i foreldreskap?, Hvordan vurderes fare for gjentakelse av vold?, Hva skjer når den voldsutsatte ikke blir trodd?, Hvordan håndteres beskyldninger om vold i retten?, Hva er risikoen ved å overse vold i foreldretvister?, Hva bør foreldre vite om barns rettigheter ved vold?, Kan voldsutsatte kvinner nektes fullt foreldreansvar?, Hvordan oppdage emosjonell vold i foreldrerollen?, Hva skjer med barn som må ha samvær med voldelig forelder?, Hvorfor blir ikke all vold anerkjent i barnefordelingssaker?, Hva er usynlig vold og hvordan rammer det barn?, Hvordan jobber barnevernet med vold bak fasaden?, Hvilke rettigheter har barn i voldspregede samlivsbrudd?, Hva sier lovverket om vold og barnefordeling?, Hvordan kan vold i hjemmet påvirke barnefaglige vurderinger?, Hva slags hjelp finnes for barn utsatt for vold?, Hva gjør man når vold blir ignorert som del av konflikt?, Hvordan kartlegge vold i foreldreansvarssaker?, Kan rettsapparatet feiltolke voldsproblematikk?, Hvordan beskytte barnet i saker med påstått vold?, Hva kan fagpersoner gjøre ved mistanke om skjult vold?, Hvem avgjør om noe er konflikt eller vold?, Hvordan påvirker samværsordninger barn ved tidligere vold?, Er det trygt med samvær etter vold?, Hvilke faresignaler ser man hos barn etter vold i hjemmet?, Hvordan påvirker tidligere vold foreldresamarbeid?, Hva sier Anja Bredals forskning om vold og foreldrekonflikt?, Hva er barnets beste i saker med voldshistorikk?, Hvordan påvirker vold barns relasjon til begge foreldre?, Hva skjer når vold ikke tas på alvor i hjelpeapparatet?
Når vold kamufleres som konflikt: Et svik mot barnas rettssikkerhet
Når foreldre går fra hverandre, er det en forventning om at begge parter fortsatt skal ha kontakt med...
Hvordan påvirker foreldrekonflikt barn?, Hva gjør krangling mellom foreldre med barnas psykiske helse?, Kan barn ta skade av foreldre som ofte krangler?, Hvordan oppfatter barn stemninger i hjemmet?, Hva skjer når barn vokser opp med konflikter?, Hvor mye forstår barn av foreldrenes uenigheter?, Hvordan kan foreldre skjerme barn fra konflikt?, Er det farlig for barn å høre foreldrene krangle?, Hvordan skaper man trygghet for barn i konfliktfylte hjem?, Hva er konsekvensene av langvarige konflikter for barn?, Kan barn få angst av foreldres krangler?, Hvordan kan barn reagere på utrygghet i hjemmet?, Hva gjør man når barnet blir stille under konflikt?, Hvordan kan man snakke med barn om konflikter?, Hvilke tegn viser barn som er påvirket av konflikt?, Hvordan gjenopprette trygghet etter konflikt?, Hva lærer barn av hvordan foreldre løser konflikter?, Hvordan påvirkes barns skoleprestasjoner av hjemmeforhold?, Hva er emosjonell trygghet for barn?, Hvordan kan foreldre støtte barn etter en krangel?, Hvordan håndtere skyldfølelse hos barn i konfliktfylte hjem?, Når bør man søke hjelp for barns psykiske helse?, Hvordan påvirkes barns selvfølelse av foreldrekonflikter?, Kan barn få psykiske problemer av stress hjemme?, Hvordan forebygge skadevirkninger av foreldrekonflikter?, Hvordan snakker man med barn om følelser knyttet til konflikt?, Hva bør foreldre unngå foran barna?, Hvordan vet man om barn har det vanskelig hjemme?, Hva kan barnehage og skole gjøre ved mistanke om utrygghet hjemme?, Hvordan påvirker familiedynamikk barns utvikling?, Hva er forskjellen på sunn uenighet og skadelig konflikt?, Hvor tidlig merker barn foreldres spenninger?, Hvordan påvirker stille konflikter barn?, Er det bedre å holde ting skjult for barna?, Hvordan gjenopprette barnets tillit etter krangel?, Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre?, Hvordan påvirkes søskenforhold av konflikt i hjemmet?, Kan barn ta på seg ansvar for foreldrenes problemer?, Hvor viktig er stabilitet for barns psykiske helse?, Hvilke grep kan foreldre ta for å minske skade på barna?, Hvordan kan konfliktforebygging hjelpe barns trivsel?, Hva sier forskning om barn og foreldrekrangler?, Hvordan kan foreldre være trygge voksne i krevende situasjoner?, Når blir konflikt mellom foreldre skadelig for barn?, Kan barn utvikle traumer av hjemmekonflikt?, Hvordan beskytte barn i vanskelige familiesituasjoner?, Hva er god foreldreatferd i konfliktfylte situasjoner?, Hvordan bygge opp igjen et trygt hjem for barn?, Hvordan påvirker foreldres forhold barnets syn på relasjoner?, Hva bør man gjøre når barnet trekker seg unna?, Hvilken støtte finnes for familier med mye konflikt?
Når konflikten mellom foreldre setter spor hos barna
Barn vokser opp i ulike hjem, med forskjellige rammer og forhold. Ikke alle bærer preg av alvorlige problemer,...
Hvordan påvirker foreldrekonflikter barn?, Hva sier forskning om barns trivsel etter skilsmisse?, Hvilken betydning har bostedsordning for barns velvære?, Hva er barns rettigheter i barnefordelingssaker?, Hvordan håndterer barn foreldres samlivsbrudd?, Hva er fordelene med delt bosted for barn?, Hvordan påvirker høy konflikt mellom foreldre barns psykiske helse?, Hva sier barn om sine erfaringer med bostedsordninger?, Hvordan kan foreldre redusere konfliktnivået etter skilsmisse?, Hva er de vanligste utfordringene for barn i konfliktfylte skilsmisser?, Hvordan kan barn få mer innflytelse i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen på delt bosted og fast bosted?, Hvordan sikrer familievernet at barn blir hørt?, Hvordan reagerer barn på foreldrekonflikter?, Hva er konsekvensene av å vokse opp med høyintensiv konflikt mellom foreldre?, Hva er familievernkontorets rolle i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker vold i hjemmet barns trygghet?, Hva kan foreldre gjøre for å støtte barn gjennom skilsmisse?, Hvordan velges den beste bostedsordningen for barn?, Hva er barns erfaringer med familievernkontorene?, Hvordan kan barnefordelingssaker løses utenfor retten?, Hva er de viktigste faktorene for barns trivsel etter samlivsbrudd?, Hvordan håndteres saker der barnet ikke vil bo hos en av foreldrene?, Hva er lojalitetskonflikt hos barn ved skilsmisse?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre om barneoppdragelse etter brudd?, Hvorfor er det viktig å inkludere barn i samtaler om bosted?, Hva er barnas opplevelse av foreldres samværsordninger?, Hvordan kan familievernkontor hjelpe i konfliktsaker?, Hva sier forskningen om barns tilpasning etter skilsmisse?, Hvordan påvirker foreldrenes relasjon barnets psykiske helse?, Hva er utfordringene med samvær i konfliktfylte familier?, Hvordan kan barn få en trygg overgang etter foreldres samlivsbrudd?, Hva gjør barn mest fornøyde med sin bostedsordning?, Hvordan påvirker barnefordeling barns emosjonelle utvikling?, Hva er de vanligste reaksjonene hos barn i foreldrekonflikter?, Hvordan kan vold i familien påvirke barnefordelingssaker?, Hva sier barn om foreldres nye partnere etter skilsmisse?, Hvordan kan barn takle endringer i bosted etter foreldres brudd?, Hva er barnas behov i langvarige foreldrekonflikter?, Hvordan vurderes barnets beste i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen mellom rettslig og utenrettslig mekling i barnefordeling?, Hvordan sikres barnets stemme i foreldretvister?, Hvordan kan foreldre skape stabilitet for barn etter skilsmisse?, Hva er de viktigste funnene i forskningen om barn og skilsmisse?, Hvordan påvirker samværsordninger barnas tilknytning til foreldrene?, Hva sier rapporten om barns psykiske helse etter skilsmisse?, Hvordan kan barnevernet bistå barn i konfliktfylte familier?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted for barn?, Hvordan kan samfunnet bedre støtte barn i foreldrekonflikter?
Rapport belyser barns perspektiv på foreldrekonflikter og bostedsordninger
Folkehelseinstituttet har, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), publisert...

Hva skjer på det andre saksforberedende møtet?

Hva skjer på det andre saksforberedende møtet?

Det andre saksforberedende rettsmøtet i en sak etter barneloven er et steg i å finne en løsning som ivaretar barnets beste i en konflikt mellom foreldre eller andre omsorgspersoner. Dette møtet blir vanligvis avholdt etter en prøveperiode hvor partene har forsøkt en avtale om foreldreansvar, samvær eller bosted for barnet.

Slike rettsmøter kan gjennomføres noe ulikt fra domstol til domstol, men i hovedsak er det meningen at de skal gjennomføres slik:

Før selve rettsmøtet begynner, møter den sakkyndige normalt 15 minutter før for å orientere dommeren om eventuelle kontakter med partene og den sakkyndiges arbeid i prøveperioden. Dommeren og den sakkyndige planlegger hva som bør være i fokus, og hva det er viktig å få belyst under møtet.

Når selve rettsmøtet begynner, vil dommeren innlede med å evaluere avtalen som ble inngått under prøveperioden. Partene gis deretter ordet til å forklare hvordan det har gått siden forrige rettsmøte, og det kan være lurt å la saksøkte starte denne gangen. Prosessfullmektigene får også anledning til å stille spørsmål til partene.

Deretter vil den sakkyndige orientere om arbeidet som har blitt utført siden forrige møte, og hvilke opplysninger som er innhentet, og eventuelt hvilke vurderinger dette gir grunnlag for å foreta. Partene og prosessfullmektigene får også anledning til å stille spørsmål til den sakkyndige.

Det er viktig å få fram eventuelle positive erfaringer eller progresjon i saken som det kan bygges videre på. Etter at partene og den sakkyndige har uttalt seg om situasjonen siden forrige rettsmøte, blir det anbefalt å rette fokus mot løsninger som kan være aktuelle på kort og/eller lang sikt. Dette inkluderer også om det er aktuelt å utvide eller endre den ordningen som har fungert i prøveperioden.

Hvis det er hensiktsmessig og partene ønsker det, kan retten beramme et nytt rettsmøte med en prøveperiode på 2-4 måneder, eller en annen tidsramme som er tilpasset den konkrete saken. Hvis dommeren anser at det ikke er utsikt til at videre mekling kan føre fram, vil det bli vurdert å beramme hovedforhandling etter det andre saksforberedende rettsmøtet. 

barnerett, samværsrett, Høyesterett dom 2025, tvangsbot samvær, barneloven § 65, foreldreansvar, tvangsfullbyrdelse, samvær med barn, foreldretvist, rettspraksis samvær, samvær etter skilsmisse, opptrappingsplan samvær, rettskraftig dom, domstol barnesaker, tvangsfullføring samvær, tvangsgrunnlag, tvangsfullbyrdelsesloven, tvisteloven, barnekonvensjonen, barnets beste, foreldreplikt, familierett, samvær under tilsyn, gjennomføring av samvær, rettssak foreldre, tvangsvedtak, dom fra Høyesterett, konflikter om samvær, rettsavgjørelse barn, tvangsmidler foreldretvist, opphevelse lagmannsrett, Gulating lagmannsrett, samværsnekt, barns rettigheter, juridiske foreldreavgjørelser, norsk rettspraksis barn, samvær etter dom, rettslig opptrapping, samværsforvaltning, domsavsigelse barnerett, barnefordeling, sak om barneomsorg, samværsoppfølging, gjennomføring foreldresamvær, rettens vurdering barn, domstolens skjønn, praktiske tilpasninger samvær, barn og rettssikkerhet, norsk høyesterett
Høyesterett åpner for tvangsbot – selv når samværsplan ikke er fulgt
Høyesterett har i en prinsipielt viktig kjennelse slått fast at en forelder kan ilegges tvangsbot for...
fostringstilskudd, barnebidrag, nye satser 2025, underholdsbidrag, barneloven, samværsfradrag, NAV tilskudd, tilskudd til barn, foreldreansvar, barneøkonomi, endringer i forskrift, offentlige satser, underholdskostnader, boutgifter barn, bidragsberegning, barneomsorg, norsk familiepolitikk, justering av bidrag, barne- og familiedepartementet, 1. juli 2025, barnetrygd, tilsynsutgifter, SFO-kostnader, barnehageutgifter, delt bosted, fast bosted barn, tilskuddsevne, skattefradrag bidrag, trygdeavgift, oppdatert regelverk, økonomisk forsørging barn, fastsettelse av bidrag, barnets alder og kostnader
Nye satser og beregningsgrunnlag for fostringstilskudd fra 1. juli 2025
Barne- og familiedepartementet har vedtatt endringer i forskrift om fastsettelse og endring av fostringstilskudd,...
barnets medvirkning ny barnelov, barnelova § 1-2, barns rett til å bli hørt, barnets stemme i rettssystemet, medvirkning barneloven 2025, ny barnelov barns rettigheter, barns meninger og medvirkning, tilpasset informasjon til barn, barnerett Norge 2025, barns rett til fritt å ytre seg, barns alder og modenhet, medbestemmelse barn, FN barnekonvensjonen artikkel 12, barns rett til medvirkning i rettssaker, lov om barn og foreldre 2025, ny lov barn og foreldre, barnerett medvirkning, barns rett til informasjon, barneperspektiv i lovgivning, rett til å bli hørt barn, barnelovens kapittel 1, grunnleggende rettigheter barn, Prop. 117 L, juridisk analyse barnets medvirkning, barn og foreldre ny lovtekst, norsk barnerett oppdatering, barns rett til innflytelse, medvirkningsrett barneloven, rettssikkerhet barn, barns stemme ved samvær og bosted
Barnets rett til medvirkning – ny § 1-2 i forslaget til barnelov
Forslaget til ny barnelov markerer et tydelig skifte i hvordan barns rettigheter skal forstås og anvendes...
barnets beste ny barnelov, forskjell ny og gammel barnelov, ny barnelov paragraf 1-1, gjeldende barnelov paragraf 48, juridisk analyse barnets beste, ny lovtekst barn og foreldre, barnets beste som grunnprinsipp, utvidet barnets beste, tolking av barneloven 2025, endringer i barnelovens formål, hva betyr barnets beste i ny lov, rettsregel barnets beste, prinsippregel barneloven, sammenligning barnelov 2025 og 1981, plassering av barnets beste i loven, symbolske endringer barnelov, juridisk betydning barnets beste, barnerett ny vs gammel, rettspraksis og barnets beste, rettslig utvikling barneloven, styrking av barnets rettigheter, barns rettsvern 2025, Prop. 117 L barneloven, lovreform barn og foreldre, barnelovgivning sammenligning, barnets beste i foreldreansvarssaker, helhetlig vurdering barnets beste, hensynet til barn i lovgivning, norsk rett barn og foreldre, barnekonvensjonen og barneloven
Ny vs. gjeldende barnelov: Hva betyr endringen i bestemmelsen om barnets beste?
I forslaget til ny barnelov er prinsippet om barnets beste flyttet helt fremst i loven – til § 1-1 –...
barnets beste, ny barnelov 2025, barnelova § 1-1, grunnleggende rettigheter barn, Prop. 117 L, barneloven forslag, barnerettigheter Norge, barnets beste prinsipp, struktur ny barnelov, barneloven kapittel 1, rettigheter i barneloven, barnekonvensjonen artikkel 3, barneloven endringer, barns rett til beskyttelse, barnets rett til omsorg, barnelovgivning Norge, hensynet til barnet, foreldretvister barnets beste, barns rettssikkerhet, norsk familierett, ny lov barn og foreldre, lov om barn og foreldre, barns rett til utvikling, barns behov i loven, rettslig beskyttelse barn, norsk barnerett 2025, familie- og kulturkomiteen, barns interesser lov, rettspraksis barnets beste, barnets stemme i rettssystemet
Barnets beste som grunnprinsipp i ny barnelov
I forslaget til ny barnelov – Prop. 117 L (2024–2025) – foreslås det et nytt og grunnleggende kapittel...
ny barnelov 2025, barneloven endringer, barns rettigheter lov, barnets beste, barnets medvirkning, ny struktur barneloven, Prop. 117 L, barnets rett til omsorg, barnets rett til utvikling, barnets rett til vern, ikke-diskriminering barn, barnets rett til familieliv, barnerett Norge, familie og kulturkomiteen, barnelov proposisjon, barnerettigheter norsk lov, lovendring barneloven, ny barnelov forslag, barne- og familiedepartementet, barnelov komitébehandling, rettigheter i barneloven, modernisering barneloven, barns stilling i loven, barns juridiske rettigheter, barneloven barns beste, barns medbestemmelse, rettsprosess barnelov, struktur barnelov 2025, barnelov høring, barns rettigheter samlet
Ny barnelov med nytt kapittel om barns rettigheter – en strukturell nyvinning
Den kommende barneloven vil innebære en betydelig endring i hvordan barns rettigheter fremstilles og...
Hva skjer når en forelder har vært voldelig mot den andre?, Kan en mor nekte samvær etter vold?, Hva sier barneloven om samvær etter vold?, Hvordan beskytter man barn mot voldelig forelder?, Hvem avgjør om samvær er trygt for barnet?, Kan barnevernet og retten gi motstridende råd?, Hva betyr det at mor får ansvar for fars vold?, Hvordan vurderes mors omsorg etter vold?, Kan retten ignorere tidligere vold i foreldretvister?, Hva er forskjellen på samværssabotasje og beskyttelse?, Når tolkes beskyttelsestiltak som sabotasje?, Hva skjer hvis mor stanser samvær etter råd fra barnevernet?, Kan en voldsutøver kreve samvær med barnet?, Hvordan bevises psykisk vold i foreldretvister?, Hva slags bevis kreves for å nekte samvær?, Hva er foreldrefremmedgjøring?, Finnes det forskning på samværssabotasje?, Når må retten ta hensyn til barnets frykt?, Hvordan påvirker vold samværsordninger?, Hvilke rettigheter har mødre som har levd med vold?, Er det trygt å samarbeide med en voldsutøver om barna?, Hva skjer med barn som tvinges til samvær med en voldelig forelder?, Kan en mor miste omsorgen etter vold i hjemmet?, Hvordan vurderer domstolen voldsproblematikk i barnefordeling?, Hvem har ansvar for barnets beste når foreldre har vært i voldelig forhold?, Kan vold bagatelliseres i retten?, Hva sier rettspraksis om vold og samvær?, Hvilken rolle spiller barnevernet i foreldrekonflikter med vold?, Hvorfor straffes mødre for å beskytte barna sine?, Hva er risikoen ved å kreve samarbeid etter vold?, Hvordan kan rettssystemet bli bedre til å fange opp vold?, Hva skjer hvis mor nekter samvær for å beskytte barnet?, Hvorfor blir mor sett på som ansvarlig etter vold?, Er likestilt foreldreskap alltid barnets beste?, Hvordan påvirker vold vurderingen av foreldreevne?, Hva gjør man når mor ikke blir trodd i retten?, Hvilke rettigheter har barn som har vært vitne til vold?, Hva skjer når barnevern og domstol tolker situasjonen ulikt?, Hvordan håndteres samvær i saker med skjult vold?, Kan rettssystemet brukes til å utøve ny kontroll etter brudd?, Hvordan skiller man mellom konflikt og vold i foreldresaker?, Hvem beskytter mor når hun forsøker å beskytte barnet?, Hva er barnevernets ansvar i voldssaker?, Hvordan vurderes barnets trygghet etter samlivsbrudd med vold?, Kan samvær skade barnet hvis det er frykt involvert?, Hva er alternativet til samvær ved vold?, Hvorfor får ikke alle voldssaker rettslig gjennomslag?, Hvordan skal domstolen tolke historikk med psykisk vold?, Er det riktig å kreve samarbeid mellom tidligere voldsutsatte?, Hva er rettssikkerheten til barn i voldssaker?, Hvordan påvirkes barnefordeling av vold i hjemmet?, Hva kan mødre gjøre når de blir presset fra begge kanter?
Når rettssystemet splitter seg: Mødre i kryssilden mellom barnevern og domstol
I møtet mellom lovverk og virkelighet skjer det av og til noe som ikke fanges opp i lovparagrafene. Noe...
Hva skjer når vold i nære relasjoner blir tolket som foreldrekonflikt?, Hvordan håndterer barnevernet vold i foreldretvister?, Hva betyr det at vold usynliggjøres i barnefordelingssaker?, Kan barn bli utsatt for vold etter samlivsbrudd?, Hvordan påvirker psykisk vold barn i høykonfliktfamilier?, Når regnes vold som relevant for foreldreskap?, Hva er forskjellen på konflikt og vold i foreldretvister?, Hvorfor bagatelliseres vold i noen barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barns rettssikkerhet i voldssaker?, Hva sier forskningen om barnevern og vold i nære relasjoner?, Hvordan oppleves foreldrekonflikt når en part har vært voldelig?, Kan en voldsutøver få delt omsorg?, Hvordan påvirkes barn av skjult vold?, Hva betyr maktasymmetri i foreldretvister?, Hva kan barnevernet gjøre for å beskytte barn mot vold?, Hvordan avsløres manipulasjon i barnefordelingssaker?, Hva er et høykonfliktforhold og når blir det farlig?, Hvordan tolkes dokumentert vold i rettssystemet?, Hvordan påvirker vold i familien barnets psyke?, Hvor går grensen mellom konflikt og trussel?, Hva er kontroll og psykisk vold i foreldreskap?, Hvordan vurderes fare for gjentakelse av vold?, Hva skjer når den voldsutsatte ikke blir trodd?, Hvordan håndteres beskyldninger om vold i retten?, Hva er risikoen ved å overse vold i foreldretvister?, Hva bør foreldre vite om barns rettigheter ved vold?, Kan voldsutsatte kvinner nektes fullt foreldreansvar?, Hvordan oppdage emosjonell vold i foreldrerollen?, Hva skjer med barn som må ha samvær med voldelig forelder?, Hvorfor blir ikke all vold anerkjent i barnefordelingssaker?, Hva er usynlig vold og hvordan rammer det barn?, Hvordan jobber barnevernet med vold bak fasaden?, Hvilke rettigheter har barn i voldspregede samlivsbrudd?, Hva sier lovverket om vold og barnefordeling?, Hvordan kan vold i hjemmet påvirke barnefaglige vurderinger?, Hva slags hjelp finnes for barn utsatt for vold?, Hva gjør man når vold blir ignorert som del av konflikt?, Hvordan kartlegge vold i foreldreansvarssaker?, Kan rettsapparatet feiltolke voldsproblematikk?, Hvordan beskytte barnet i saker med påstått vold?, Hva kan fagpersoner gjøre ved mistanke om skjult vold?, Hvem avgjør om noe er konflikt eller vold?, Hvordan påvirker samværsordninger barn ved tidligere vold?, Er det trygt med samvær etter vold?, Hvilke faresignaler ser man hos barn etter vold i hjemmet?, Hvordan påvirker tidligere vold foreldresamarbeid?, Hva sier Anja Bredals forskning om vold og foreldrekonflikt?, Hva er barnets beste i saker med voldshistorikk?, Hvordan påvirker vold barns relasjon til begge foreldre?, Hva skjer når vold ikke tas på alvor i hjelpeapparatet?
Når vold kamufleres som konflikt: Et svik mot barnas rettssikkerhet
Når foreldre går fra hverandre, er det en forventning om at begge parter fortsatt skal ha kontakt med...
Hvordan påvirker foreldrekonflikt barn?, Hva gjør krangling mellom foreldre med barnas psykiske helse?, Kan barn ta skade av foreldre som ofte krangler?, Hvordan oppfatter barn stemninger i hjemmet?, Hva skjer når barn vokser opp med konflikter?, Hvor mye forstår barn av foreldrenes uenigheter?, Hvordan kan foreldre skjerme barn fra konflikt?, Er det farlig for barn å høre foreldrene krangle?, Hvordan skaper man trygghet for barn i konfliktfylte hjem?, Hva er konsekvensene av langvarige konflikter for barn?, Kan barn få angst av foreldres krangler?, Hvordan kan barn reagere på utrygghet i hjemmet?, Hva gjør man når barnet blir stille under konflikt?, Hvordan kan man snakke med barn om konflikter?, Hvilke tegn viser barn som er påvirket av konflikt?, Hvordan gjenopprette trygghet etter konflikt?, Hva lærer barn av hvordan foreldre løser konflikter?, Hvordan påvirkes barns skoleprestasjoner av hjemmeforhold?, Hva er emosjonell trygghet for barn?, Hvordan kan foreldre støtte barn etter en krangel?, Hvordan håndtere skyldfølelse hos barn i konfliktfylte hjem?, Når bør man søke hjelp for barns psykiske helse?, Hvordan påvirkes barns selvfølelse av foreldrekonflikter?, Kan barn få psykiske problemer av stress hjemme?, Hvordan forebygge skadevirkninger av foreldrekonflikter?, Hvordan snakker man med barn om følelser knyttet til konflikt?, Hva bør foreldre unngå foran barna?, Hvordan vet man om barn har det vanskelig hjemme?, Hva kan barnehage og skole gjøre ved mistanke om utrygghet hjemme?, Hvordan påvirker familiedynamikk barns utvikling?, Hva er forskjellen på sunn uenighet og skadelig konflikt?, Hvor tidlig merker barn foreldres spenninger?, Hvordan påvirker stille konflikter barn?, Er det bedre å holde ting skjult for barna?, Hvordan gjenopprette barnets tillit etter krangel?, Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre?, Hvordan påvirkes søskenforhold av konflikt i hjemmet?, Kan barn ta på seg ansvar for foreldrenes problemer?, Hvor viktig er stabilitet for barns psykiske helse?, Hvilke grep kan foreldre ta for å minske skade på barna?, Hvordan kan konfliktforebygging hjelpe barns trivsel?, Hva sier forskning om barn og foreldrekrangler?, Hvordan kan foreldre være trygge voksne i krevende situasjoner?, Når blir konflikt mellom foreldre skadelig for barn?, Kan barn utvikle traumer av hjemmekonflikt?, Hvordan beskytte barn i vanskelige familiesituasjoner?, Hva er god foreldreatferd i konfliktfylte situasjoner?, Hvordan bygge opp igjen et trygt hjem for barn?, Hvordan påvirker foreldres forhold barnets syn på relasjoner?, Hva bør man gjøre når barnet trekker seg unna?, Hvilken støtte finnes for familier med mye konflikt?
Når konflikten mellom foreldre setter spor hos barna
Barn vokser opp i ulike hjem, med forskjellige rammer og forhold. Ikke alle bærer preg av alvorlige problemer,...
Hvordan påvirker foreldrekonflikter barn?, Hva sier forskning om barns trivsel etter skilsmisse?, Hvilken betydning har bostedsordning for barns velvære?, Hva er barns rettigheter i barnefordelingssaker?, Hvordan håndterer barn foreldres samlivsbrudd?, Hva er fordelene med delt bosted for barn?, Hvordan påvirker høy konflikt mellom foreldre barns psykiske helse?, Hva sier barn om sine erfaringer med bostedsordninger?, Hvordan kan foreldre redusere konfliktnivået etter skilsmisse?, Hva er de vanligste utfordringene for barn i konfliktfylte skilsmisser?, Hvordan kan barn få mer innflytelse i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen på delt bosted og fast bosted?, Hvordan sikrer familievernet at barn blir hørt?, Hvordan reagerer barn på foreldrekonflikter?, Hva er konsekvensene av å vokse opp med høyintensiv konflikt mellom foreldre?, Hva er familievernkontorets rolle i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker vold i hjemmet barns trygghet?, Hva kan foreldre gjøre for å støtte barn gjennom skilsmisse?, Hvordan velges den beste bostedsordningen for barn?, Hva er barns erfaringer med familievernkontorene?, Hvordan kan barnefordelingssaker løses utenfor retten?, Hva er de viktigste faktorene for barns trivsel etter samlivsbrudd?, Hvordan håndteres saker der barnet ikke vil bo hos en av foreldrene?, Hva er lojalitetskonflikt hos barn ved skilsmisse?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre om barneoppdragelse etter brudd?, Hvorfor er det viktig å inkludere barn i samtaler om bosted?, Hva er barnas opplevelse av foreldres samværsordninger?, Hvordan kan familievernkontor hjelpe i konfliktsaker?, Hva sier forskningen om barns tilpasning etter skilsmisse?, Hvordan påvirker foreldrenes relasjon barnets psykiske helse?, Hva er utfordringene med samvær i konfliktfylte familier?, Hvordan kan barn få en trygg overgang etter foreldres samlivsbrudd?, Hva gjør barn mest fornøyde med sin bostedsordning?, Hvordan påvirker barnefordeling barns emosjonelle utvikling?, Hva er de vanligste reaksjonene hos barn i foreldrekonflikter?, Hvordan kan vold i familien påvirke barnefordelingssaker?, Hva sier barn om foreldres nye partnere etter skilsmisse?, Hvordan kan barn takle endringer i bosted etter foreldres brudd?, Hva er barnas behov i langvarige foreldrekonflikter?, Hvordan vurderes barnets beste i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen mellom rettslig og utenrettslig mekling i barnefordeling?, Hvordan sikres barnets stemme i foreldretvister?, Hvordan kan foreldre skape stabilitet for barn etter skilsmisse?, Hva er de viktigste funnene i forskningen om barn og skilsmisse?, Hvordan påvirker samværsordninger barnas tilknytning til foreldrene?, Hva sier rapporten om barns psykiske helse etter skilsmisse?, Hvordan kan barnevernet bistå barn i konfliktfylte familier?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted for barn?, Hvordan kan samfunnet bedre støtte barn i foreldrekonflikter?
Rapport belyser barns perspektiv på foreldrekonflikter og bostedsordninger
Folkehelseinstituttet har, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), publisert...

Barnesakkyndig kommisjon

Barnesakkyndig kommisjon

Barneloven § 61 c fastslår at en barnesakkyndig kommisjon skal vurdere kvaliteten på utredninger fra sakkyndige som er oppnevnt av retten etter § 61 første stykket nr. 3 og utredninger fra sakkyndige som en part har engasjert. Hensikten med denne kommisjonen er å sikre kvaliteten på de sakkyndige utredningene som presenteres for retten.

Når en sakkyndig blir oppnevnt av retten etter § 61 første stykket nr. 3 eller engasjert av en av partene i saken, må utredningen sendes til kommisjonen for vurdering. Kommisjonen skal deretter sende sin vurdering til både retten og den sakkyndige.

Retten kan kun legge til grunn en sakkyndig utredning som har blitt vurdert av kommisjonen etter § 61 c. Dette sikrer at utredningene er av høy kvalitet og gir en god og nøyaktig vurdering av saken.

Departementet er ansvarlig for å oppnevne medlemmene i kommisjonen og kan gi forskrift om hvordan kommisjonen skal være organisert, hva slags oppgaver den skal ha, og hvordan sakene skal behandles. Dette sikrer en ensartet og god behandling av sakene som blir presentert for kommisjonen.

Det er viktig å huske på at barneloven er til for å sikre barns beste interesse i saker som omhandler dem. Barnesakkyndig kommisjon er en viktig del av denne prosessen, da den sikrer at de sakkyndige utredningene er av høy kvalitet og gir en god og nøyaktig vurdering av saken. Dette bidrar til at retten kan fatte riktige beslutninger for barnets beste.

Anke over avgjørelser som treffes under saksforberedelsen av sak etter barneloven

Barnefordeling foreldrekonflikt samvær og fast bosted - advokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, på Helgeland, i Nordland

Barneloven § 62 regulerer anke over avgjørelser som treffes under saksforberedelsen. Hovedregelen er at avgjørelser som retten treffer etter § 61 første ledd ikke kan ankes. Dette gjelder avgjørelser som krever grundig kjennskap til partene og saken, og som er sterkt skjønnsmessige.

Det er likevel gjort to unntak fra hovedregelen. Det første unntaket gjelder spørsmålet om oppnevning av sakkyndig etter § 61 første ledd nr. 3. Da anken bare avslag på oppnevning ankes. Det samme gjelder avslag på innhenting av uttalelser som nevnt i nr. 6.

For øvrig gjelder de regler som har utviklet seg gjennom rettspraksis om anke vedrørende forhold som personvalg, habilitet, mandat mv.

Barneloven er en viktig lov som regulerer rettsforholdet mellom foreldre og barn, og det er viktig at rettssikkerheten ivaretas i saker som involverer barn. Ankeadgangen er en viktig del av rettssikkerheten, og det er derfor positivt at det er gjort unntak fra hovedregelen når det gjelder nektelse av oppnevning av sakkyndig og innhenting av uttalelser. Dette sikrer en ekstra mulighet for partene til å påvirke sakens utfall og ivaretar rettssikkerheten på en god måte.


Lovbestemmelsen ser slik ut:

§ 62.Anke over avgjerder under saksførebuinga

Rettens val av tiltak etter § 61 første stykket kan ikkje ankast. Unntak gjeld for avgjerd om å nekte å oppnemne sakkunnig etter § 61 første stykket nr. 3 og avgjerd om å nekte å innhente fråsegner som nemnd i § 61 første stykket nr. 6

Sakkyndige skal ikke foreslå en sakkyndig utredning

sakkyndige skal ikke foreslå utredning

Tidvis og ved forskjellige domstoler har jeg opplevd en sakkyndig selv ta ordet etter å ha vært oppnevnt etter barneloven § 61, første ledd, nr. 1 å ta ordet å si at i denne saken tenker vedkommende at det er nødvendig med en utredning. Noen ganger fulgt opp med at vedkommende kan gjøre en slik jobb og noen ganger at andre må ta den jobben. Det bør være åpenbart hvorfor det er problematisk når sakkyndige foreslå inntektsmuligheter for seg selv, men det er uansett ikke sakkyndiges rolle eller oppgave i en oppnevning etter nr. 1, på eget initiativ, å komme med en oppfordring om en full utredning.

Det er dommeren i samråd med advokatene som skal ha en mening om hvilke bevis som vil kunne opplyse saken. Sakkyndige fremstår dessuten mindre nøytral når sakkyndige allerede før en eventuell utredning har startet mener at det er forhold ved saken som krever sakkyndighet. En jobber da med en antakelse som kan være lettere å bekrefte enn å avkrefte. Foreslår sakkyndige en utredning så vil en dommer nesten alltid være enig. Som et minimum burde det da være automatikk i at en annen sakkyndig oppnevnes.

Terskelen for utredning etter barneloven § 61, første ledd nr. 3

sakkyndigutredningDomstolene kan i saker etter barneloven om fast bosted, samvær eller foreldreansvar oppnevne en sakkyndig til å bistå seg i saken. Det er to mulige hjemler for oppnevning. Den første er barneloven § 61, første ledd, nr. 1 (nummer-en-oppnevning) hvor sakkyndige som hovedregel inntar en mer nøytral meglerrolle og har størst fokus på se om det er mulig å hjelpe partene til å bli enige. Det kan fortsatt være slik at en sakkyndig som er oppnevnt etter nr. 1 skal gjøre mindre utredninger, men som oftest resulterer dette ikke i en rapport og det vil ofte være viktig for sakkyndige i denne fasen å beholde tilliten til begge partene. Etter min mening misforstår en del tingretter og bruker sakkyndige som er oppnevnt etter nr. 1 til å gjøre oppgaver som sakkyndige bare skal gjøre når han er oppnevnt etter nr. 3.

Så når skal man oppnevne en sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd, nr. 3 (nummer-en-oppnevning)? Det har skjedd mye de siste årene rundt denne bestemmelsen. Det er nå staten (tingretten) som betaler disse utredningene, mens det tidligere var partene som måtte ta kostnadene. Da den av partene som begjærte oppnevningen. Dette fremgår nå av bestemmelsens andre ledd. I tillegg kom det inn i barneloven 1. januar 2014 at det spesielt i tilfeller hvor det er påstander om vold, overgrep eller psykiske lidelser så skal slik utredning vurderes. Altså en føring for hvilke problemstillinger som skal lede til utredning.

Min erfaring er at tingrettene ikke er samkjørte når det gjelder terskel for oppnevning. I noen tingretter møter jeg en svært restriktiv holdning til å oppnevne sakkyndig etter nr. 3 selv om det er påstander om rus, vold eller psykiske lidelser, mens i andre tingretter hvor partene har praktisert delt bosted, det er ikke begjært midlertidig avgjørelse og ingen av føringene er tilstede, ønsker tingretten en utredning å ha som en krykke for egen vurdering. I de sistnevnte tilfellene er det min påstand at tingrettene driver med ansvarsfraskriving og overlater saken til en psykolog. Når det ikke er særlige psykologfaglige problemstillinger og retten velger å sette i gang en utredning blir det lett en oppfatning av at man leter etter feil hos foreldrene i saker hvor den generelle tilbakemelding fra skole, barnehage, helsesøster og andre er at barna har det bra.

 


§ 61. Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.
2. Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette.
3. Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.
4. Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.
5. Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.
6. Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst.
7. Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida.
8. Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg.

Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i første stykket nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 6. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragrafen her.

Staten betaler sakkyndig utredning etter barneloven § 61, første ledd nr. 3

BADGE3Til og med 2013 var barneloven lagt opp slik at staten betalte oppnevning av sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 1, men hvis partene ønsket utredning etter nr. 3 så måtte de vurdere om de hadde råd til å få saken godt opplyst eller ikke da de selv måtte betale. Vanligvis da den som begjærte oppnevningen for så evt å bli en del av saksomkostningsspørsmålet under hovedforhandling. Med virkning fra 01.01.2014 er bestemmelsen endret. nr. 3 fremgår også nå i bestemmelsens andre ledd og har gjort det i over 1,5 år.

Jeg tar dette opp da jeg fortsatt møter i domstoler hvor dommerne ikke har fått med seg denne lovendringen og hvor heller ikke alle advokater har fått den med seg. Jeg ser ikke bort fra at det er domstoler som etter lovendringen har pålagt parter å dekke kostnader retten skulle ha dekt og at det er noen som har et pengekrav mot en og annen tingrett rundt om i landet.

 

§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.
2. Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette.
3. Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.
4. Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.
5. Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.
6. Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst.
7. Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida.
8. Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg.

Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i første stykket nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 6. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragrafen her.

Mindre bruk av sakkyndig

I 2011 synes det i betydelig mindre grad å bli brukt sakkyndig bistand i barnefordelingssaker. Altså saker etter barneloven. I flere år og fortsatt i mange domstoler er det nesten hovedregelen at det i saksforberedende møter settes rett med en dommer og en sakkyndig som ofte er psykolog. I flere av de mindre domstolene som jeg også praktiserer i oppleves det nå at dommeren synes å mene seg kompetent til å vurdere det som tidligere ble ansett som psykologenes fagstoff. Flere dommere forklarer seg nå bort fra slik bruk ved å legge svare i spørsmålet og spørre advokatene hva skulle en psykolog kunne bidra med? uansett resultat i retten så vil ikke det løse noe siden partene må lære seg utenfor systemet og samarbeide osv.

Argumentasjonen fra mange dommere er svak og det er raskt å mistenke en blanding av budsjettehensyn og for stor tro på egne evner. Selvfølgelig er det mange saker som ikke trenger sakkyndig bistand, men det er min erfaring gjennom mange hundre barnesaker i flere titalls norske domstoler at en sakkyndig stimulerer partene bedre til forlik enn hva den gjennomsnittlige dommer gjør. Når i tillegg mange små domstoler bryter anbefalingen om ikke å anvende dommerfullmektiger i slike saker øker behovet for noen med større meglingsverktøykasse.

Jeg håper den bølgedalen vi nå er nede i stabiliserer seg på et noe høyere nivå og at vi kommer tilbake i en situasjon hvor den psykologiske fagkunnskapen igjen får en større plass i barnefordelingssakene. Da spesielt i de saksforberedende møtene. At det også har blitt betydelig mindre bruk av sakkyndige utredninger kan også være et problem, men man er som regel da forbi den største forliksmuligheten og utredningsbehovet må begrunnes på en helt annen måte.

Mindre bruk av sakkyndig

I 2011 synes det i betydelig mindre grad å bli brukt sakkyndig bistand i barnefordelingssaker. Altså saker etter barneloven. I flere år og fortsatt i mange domstoler er det nesten hovedregelen at det i saksforberedende møter settes rett med en dommer og en sakkyndig som ofte er psykolog. I flere av de mindre domstolene som jeg også praktiserer i oppleves det nå at dommeren synes å mene seg kompetent til å vurdere det som tidligere ble ansett som psykologenes fagstoff. Flere dommere forklarer seg nå bort fra slik bruk ved å legge svare i spørsmålet og spørre advokatene hva skulle en psykolog kunne bidra med? uansett resultat i retten så vil ikke det løse noe siden partene må lære seg utenfor systemet og samarbeide osv.

Argumentasjonen fra mange dommere er svak og det er raskt å mistenke en blanding av budsjettehensyn og for stor tro på egne evner. Selvfølgelig er det mange saker som ikke trenger sakkyndig bistand, men det er min erfaring gjennom mange hundre barnesaker i flere titalls norske domstoler at en sakkyndig stimulerer partene bedre til forlik enn hva den gjennomsnittlige dommer gjør. Når i tillegg mange små domstoler bryter anbefalingen om ikke å anvende dommerfullmektiger i slike saker øker behovet for noen med større meglingsverktøykasse.

Jeg håper den bølgedalen vi nå er nede i stabiliserer seg på et noe høyere nivå og at vi kommer tilbake i en situasjon hvor den psykologiske fagkunnskapen igjen får en større plass i barnefordelingssakene. Da spesielt i de saksforberedende møtene. At det også har blitt betydelig mindre bruk av sakkyndige utredninger kan også være et problem, men man er som regel da forbi den største forliksmuligheten og utredningsbehovet må begrunnes på en helt annen måte.

Fortid, nåtid og fremtid: Vanskelig å vite hva retten mener er viktig

Som skrevet om tidligere så er det en hovedregel at det i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar, avvikles ett eller flere saksforberedende møter før en evt. hovedforhandling. Hvordan man blir møtt av domstolen i det saksforberedende møtet varierer svært mye og det er svært få prosedyrer man med sikkerhet kan si at klienten kan forvente. Det er derfor svært vanskelig for oss advokater å forberede klientene på hva de kan forvente i disse møtene. Jeg pleier å fortelle mine klienter at de kan få et godt innblikk i hvordan mange slike saker behandles ved å se på videoene som Sør-Trøndelag tingrett har lagt ut på nettet (disse kan du se i dette innlegget lengre ned.)

En av tingene som varierer fra møte til møte, dommer til dommer, domstol til domstol, er i hvilken grad dommeren ønsker å høre sakens historie. Mange dommere mener at det er nødvendig at partene forteller om seg, sin situasjon og hvordan de har kommet til det punktet de er i dag. Andre ganger opplever man at dommeren bare ønsker å høre hvordan partene har det i dag og hva de kan tenke seg fremover. Personlig mener jeg at det er nødvendig at sakens historie blir godt belyst. I de sakene historien blir godt belyst er min erfaring at man i større grad klarer å komme frem til forlik som partene ønsker. Slike forlik tar bedre innover seg hvilke utfordringer partene må forholde seg til og hvorfor de ikke selv har klart å få til løsninger tidligere. Å bare se fremover fører ofte til at ordninger ikke går, endringssøksmål osv. Det hender altså at man møter i retten og får beskjed om veldig direkte at jeg vil ikke høre om det som har vært. Jeg mener både at dette er svak saksbehandling og at man begår en saksbehandlingsfeil ved at retten plikter på eget initiativ å belyse saken så godt som mulig. Ved å snu ryggen til det som har skapt problemet mener jeg retten ikke setter seg i en posisjon hvor de vil klare å finne en god løsning på problemet. Her har domstolene nok en grunn til å møtes i slike saker og komme frem til retningslinjer knyttet til hvordan slike saker bør behandles.

Videoene er modelert etter noe som kalles «konflikt og forsoning.» også denne modellen har jeg skrevet om tidligere og er ikke en standardsaksbehandling i alle saksforberedende møter, men har i stor grad påvirket hvordan de fleste slike møter nå avvikles: