Prinsippet om barnets beste er et av de mest sentrale prinsippene i norsk barnerett. Det er forankret i FNs barnekonvensjon og er også inntatt i Grunnloven § 104. Dette prinsippet har stor betydning for hvordan saker som angår barn blir behandlet i rettssystemet, spesielt innenfor barneloven.
Gjeldende rett: Prinsippet om barnets beste er nedfelt som en innledningsbestemmelse i barneloven, nærmere bestemt i § 48 første ledd. Denne bestemmelsen slår fast at avgjørelser om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted, samvær og saksbehandlingen av slike saker skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.
Bestemmelsen ble inkludert i loven gjennom en lovendring i 2003 og samlet flere tidligere bestemmelser som hadde samme formål. Prinsippet om barnets beste var allerede anerkjent i norsk rett før vedtagelsen av FNs barnekonvensjon.
Menneskerettslige rammer: I tillegg til å være forankret i nasjonal lovgivning, har prinsippet om barnets beste en solid forankring i internasjonale menneskerettigheter. FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1 slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn, uavhengig av om de utføres av offentlige eller private organer.
Det er viktig å merke seg at begrepet «handling» i denne sammenhengen ikke bare omfatter beslutninger, men også alle handlinger, atferd, forslag, tjenester, prosedyrer og andre tiltak som kan påvirke barn. Prinsippet om barnets beste er derfor svært omfattende og dekker en bred rekke handlinger og situasjoner som involverer barn.
Barnekomiteen, som overvåker implementeringen av barnekonvensjonen, har også utdypet prinsippet om barnets beste. De understreker at det er en tredelt idé som inkluderer:
- En selvstendig rettighet for barnet til å få vurdert hva som er i deres beste interesse.
- Et juridisk prinsipp som krever at tolkningen som best ivaretar barnets beste skal legges til grunn.
- En prosedyreregel som krever at beslutningsprosesser som påvirker barn må inkludere vurderinger av konsekvensene for barn.
Komiteen påpeker også at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn og må veie tungt i beslutningsprosesser som angår barn.