Saksomkostninger i barnefordelingssaker

Hva er saksomkostninger i barnefordelingssaker, Hvem dekker rettskostnadene i barnefordelingssaker, Hva sier tvisteloven om saksomkostninger, Hvordan vurderer retten om saken er vunnet, Hvilke faktorer påvirker omkostningsavgjørelsen, Hvordan behandler retten foreldrekonflikter, Hva er omkostningsansvaret i barnefordelingssaker, Hva er rettspraksis for saksomkostninger, Hva er rettslige kostnader i barnefordelingssaker, Hvordan håndterer retten foreldreansvar, Hvordan påvirker barnets beste saksomkostninger, Hva er vanlig praksis for saksomkostninger, Hvordan fungerer fri rettshjelp i slike saker, Hvordan avgjør retten omkostningsansvar, Hvordan påvirker rettssystemet omkostningsavgjørelsen, Hva er vanlige advokatutgifter i slike saker, Hvordan kan advokatbistand påvirke saksomkostninger, Hvordan løses rettssaker om barnefordeling, Hva er vanlige sakskostnader i barnefordelingssaker, Hvordan påvirker konflikthåndtering omkostningsavgjørelsen, Hva er rettsmekling i barnefordelingssaker, Hva er rettstvist i barnefordelingssaker, Hvordan fungerer rettssystemet i slike saker, Hvordan påvirker foreldrekonflikter rettssaker, Hvordan kan juridisk veiledning hjelpe i slike saker, Hvilke faktorer påvirker omkostningene i barnefordelingssaker, Hva er omkostningsavgjørelsens betydning for foreldresamarbeid, Hva er vanlige rettssaker knyttet til barnefordeling, Hvordan håndterer retten foreldreomsorg, Hvordan påvirker barneloven omkostningsavgjørelsen, Hvordan kan foreldre unngå rettssaker om barnefordeling, Hva er praksis for omkostningsansvar i barnefordelingssaker, Hvordan kan advokatbistand påvirke rettsavgjørelsen, Hva er vanlige rettslige kostnader i barnefordelingssaker, Hvordan behandler retten rettstvister om barnefordeling, Hva er vanlige omkostninger ved foreldresamarbeid

Saksomkostninger i barnefordelingssaker er et komplekst juridisk tema som krever grundig forståelse av rettspraksis og lovverk. I henhold til tvisteloven § 20-2 har den som vinner saken krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Dette gjelder når parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige. I utgangspunktet dekker den som vinner saken omkostninger til egen advokat. Dersom vedkommende har fri sakførsel, tilkjennes omkostningene det offentlige.

Ved vurdering av sakens utfall må resultatet i dommen veies opp mot det som ble krevd i stevningen og tilsvaret, samt ankeerklæringen og anketilsvaret for ankeinstansen. I barnefordelingssaker kan det være enklere å vurdere om saken er vunnet når begge parter krever fast bosted. Vanligvis anses den som får det faste bostedet for å ha fått medhold fullt ut eller i det vesentlige. Imidlertid, hvis partene uenige om samværets omfang, kan den som ikke får bostedet likevel anses som vinneren hvis vedkommende får mer samvær enn det som ble krevd i stevning eller tilsvar.

Selv om det vanligvis er klart hvem som har vunnet en barnefordelingssak fullt ut eller i det vesentlige, er det ikke alltid at retten pålegger saksomkostninger. Dersom den tapende part har hatt gode grunner til å gå til sak, og ikke kan bebreides for det, kan retten velge å la partene bære hver sine omkostninger. Dette skyldes at idømte omkostninger kan forverre konflikten mellom partene, spesielt i saker som berører familieforhold og har stor personlig betydning.

I tillegg til lovbestemmelser og rettspraksis, spiller praksis og regionale forskjeller også en rolle i avgjørelsen om saksomkostninger. For eksempel kan det være forskjeller i praksis mellom ulike domstoler, og resultatet kan variere avhengig av om det er en endringssak eller en førstegangsak. Ved fri sakførsel er det vanligere at partene bærer egne omkostninger, og retten tar også hensyn til partenes adferd under saksforberedelsen og deres forsøk på å løse saken uten rettens involvering.

Retten oppfordrer også ofte partene til å dele omkostningene ved rettsforlik i barnefordelingssaker, da dette antas å være til barnets beste. Ved rettsforlik kan retten avsi kjennelse om saksomkostninger etter en skjønnsmessig vurdering, der det tas hensyn til blant annet partenes påstander og hva som anses som rimelig utfall.

I praksis er det derfor viktig for partene å være klar over konsekvensene av rettssaker i barnefordelingssaker og å søke etter løsninger som ivaretar både barnets beste og deres egne interesser. Det er også viktig å ha kjennskap til lovverket og rettspraksis på området, samt å søke profesjonell juridisk rådgivning når det er nødvendig.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak, kan du kontakte advokat Christian Wulff Hansen her:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.
Navn

Saksomkostninger i barnefordelingssaker

frisakførselDet er foreslått endringer i barneloven som skal gi barneloven en egen bestemmelse om saksomkostninger. Dersom dette skjer vil denne gå foran bestemmelsene i tvisteloven som nå er gjeldende også for barneloven:

§ 20-2. Sakskostnader til en part som har vunnet

(1) En part som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten.

(2) Saken er vunnet hvis parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige, eller hvis motpartens sak er avvist eller hevet fordi den er frafalt eller ikke hører under domstolene. Gjelder saken flere krav mellom samme parter, er det samlede utfallet avgjørende.

(3) Motparten kan helt eller delvis fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det legges særlig vekt på
a) om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget,
b) om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, eller
c) om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak.

Saker etter barneloven er spesielle da regelen sjelden praktiseres slik ordlyden er. Det hender ofte at en part får mer eller mindre fullt ut medhold og det idømmes delte saksomkostninger. Etter at et overveiende flertall av de tingretter jeg har prosedert i har lagt seg på en praksis som enten er i strid med bestemmelsen eller i beste fall tolker den svært utvidet forbereder jeg nå mine klienter i barnesaker på at uansett resultat på de regne med å dekke sine egne saksomkostninger. Det er også i denne retning forslag til særlige saksomkostningsbestemmelser i barneloven heller. Dersom utgangspunktet skiftes fra at vinner får sine omkostninger dekket av taper endrer også det holdningene folk har for å gå til retten. Det har lenge vært en høy terskel og personlig vanskelig for de fleste å stevne den andre forelderen til retten.

Med en mer eller mindre fast praksis om delte omkostninger vil de som har fri rettshjelp lettere bruke rettsapparatet i visshet om at deres kostnader ikke blir høyere enn det de på forhånd er klar over er deres egenandel, mens de som er over grensen for rettshjelp, men ikke har romslig økonomi taper uansett om de vinner eller taper saken. Fri rettshjelp-parten får rett og slett muligheten til å straffe den andre økonomisk ved å kjøre sak. Etter min mening blir det derfor feil dersom praksis i for stor grad frikjenner de som går til unødige søksmål. Det sløver også advokatbestandens rådgivning hvor risikoen knyttet til kostnader nesten ikke blir et tema og hvor sakens resultat utelukkende skal være knyttet til barnets beste, selv om det er minimale justeringer eller å opprettholde status-quo.

Rettsgebyr i barnefordelingssaker

Når en person anlegger sak for tingretten ved å forfatte en stevning og sende den inn til tingretten skal saksøkeren i utgangspunktet betale et rettsgebyr for at domstolen skal behandle saken. Gebyret betales etterskuddsvis og det er advokaten som bringer inn saken som får regningen.

Rettsgebyrene er:

Sivile tvistesaker:
Det påløper 5 x r første dag av hovedforhandlingen (har en sak vært behandlet i forliksrådet, reduseres betalingen med 1 x r). Deretter 3 x r for hver dag til og med dag 5.
en dag, 5 r (kr 4 300,-)
to dager, 8 r (kr 6 880,-)
tre dager, 11 r (kr 9 460,-)
fire dager, 14 r (kr 12 040,-)
fem dager 17 r (kr 14 620,-)

Deretter påløper 4 r (3 440) hver dag fra og med dag 6.
Har saken vært behandlet i forliksrådet reduseres betalingen med 1 x r.
blir saken avvist, nektet fremmet eller hevet (2 x r) = kr 1 720,-
blir saken forlikt/trukket før 4 uker før hovedforhandling (2 x r) = kr 1 720,-
blir saken forlikt/trukket senere enn 4 uker før hovedforhandling (2,5 x r) = kr 2 150,-.

Småkravsprosess (tvisteloven kapittel 10)
For saker som behandles etter reglene om småkravsprosess, betales 3,5 x r. Hvis saken først har vært behandlet i forliksrådet, reduseres betalingen med 1 x r.

Rettsgebyrloven
Forskrift etter rettsgebyrloven

Rettsgebyret justeres jevnlig og de tallene som er oppstilt her kan ha endret seg når du leser dette.

Men, og det er et stort men, i barnefordelingssaker krever retten ikke rettsgebyr. Dette fremgår som ett av punktene i rettsgebyrloven § 10 (se punkt 4):

§ 10. For behandling av følgende saker betales ikke gebyr eller for meddommere i de tilfelle hvor retten må settes med meddommere:
1. sak om farskap,
2. sak om opphevelse av adoptivforhold,
3. sak om separasjon eller skilsmisse eller et ekteskaps omstøtelse,
4. sak om barnefordeling, samværsrett eller foreldremyndighet,
5. sak om bidrag til barn eller til ektefelle eller tidligere ektefelle,
6. sak mellom ektefolk eller fraskilte om opphevelse av formuesfellesskap, formuens fordeling, pensjon, bruksrett til løsøre og fast eiendom og om lignende økonomiske forhold,
7. sak om umyndiggjøring eller oppheving av vergemål, jfr. umyndiggjørelsesloven § 24,
8. sak til ervervelse av dødsformodningsdom,
9. sak som reises av en trygdet mot Arbeids- og velferdsdirektoratet eller ellers i henhold til pensjons- eller trygdelovgivningen,
10. sak mot arbeidsgiver, når saken gjelder tjeneste- eller arbeidsforhold og reises av arbeidstaker,
11. sak som etter lov om arbeidstvister behandles av tingretten,
12. sak etter tvisteloven kapittel 36 om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, jfr. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 2.
13. rettsanmodning fra utenlandsk myndighet,
14. sak om leie av bolig etter reglene i husleieloven og rettigheter til andel i borettslag,
15. sak som behandles etter lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, jfr. samme lov § 8.

Retten bør gi fritak for rettsgebyr for den som har bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 e og forsvarer etter § 100 tredje ledd i saker som behandles etter straffeprosessloven § 434 syvende ledd og § 435.

Hva skjer hvis den ene parten trekker saken?

Det skjer. Det har skjedd noen ganger i min praksis. Noen ganger får den ene parten kalde føtter rett før saken skal behandles for alvor, med hovedforhandling, med vitner, med skittentøysvask som er ubehagelig. Ikke alle klarer tanken på at de skal møte sin eks, barnas mor eller far, i slike tøffe omstendigheter. Rett nok melder de fleste tilbake til meg etter en sak at det langt fra var så ille som de hadde forestilt seg, men det vet de ikke på forhånd. Selv om jeg sier det til dem.

Når en part bestemmer seg for å trekke saken så er det to (tre) mulige fremgangsmåter. Den ene er å skrive et prosesskriv til retten hvor man trekker saken. Den andre er at man inngår et forlik gjennom å gi etter (tre sier jeg siden man kan inngå forliket utenomrettslig og som rettsforlik.) Har konfliktnivået vært høyt ville jeg foretrukket rettsforlik i valget av forlik, da man får tvangskraftreglene i bl. § 65 med. Vær klar over at dersom man velger å trekke saken (kanskje nekter den andre parten å inngå forlik), så er den store forskjellen saksomkostninger. Det er vanlig i forlik at partene dekker egne omkostninger. Det skjer at man er enig om alt annet enn kostnader og lar bare kostnadene være opp til retten å avgjøre, men dette er ikke hovedregelen. Dersom man trekker saken så gir man for det første opp sitt krav. Da gir man den andre parten medhold i sin påstand. I tillegg så følger det av tvisteloven § 18-4 at dersom det er lagt ned påstand om at den andre skal betale sakens omkostninger, så er dette også et krav som skal innfris. Dersom kravet ikke skal oppgis må motparten samtykke i at det ikke får en slik virkning.

§ 18-4. Frafall av søksmål

(1) Når et krav i saken er forkynt for motparten eller satt fram i rettsmøte, blir kravet å regne som oppgitt dersom det trekkes tilbake fra behandling før rettens avgjørelse er truffet. Motparten kan kreve at saken tas opp til rettslig avgjørelse etter § 9-7.

(2) Kravet kan trekkes fra behandling uten at det oppgis hvis motparten
a) samtykker i dette,
b) ikke har inngitt tilsvar, eller
c) har påstått behandlingen av kravet avvist.

(3) Ved behandling i forliksrådet kan kravet alltid trekkes fra videre behandling uten at det oppgis, inntil kravet er avgjort av forliksrådet.

(4) Ny sak om kravet kan ikke reises før sakskostnader tilkjent motparten er betalt.

Saksomkostninger: Bostedsforbehold

Et mystisk ord som av og til dukker opp i forhold til saksomkostninger er bostedsforbehold. Er bostedsforbeholdet opphevet? Hva skal til for å oppheve det? hva er det?

Selv om du har rett på fri sakførsel, at staten tar din advokatregning (minus egenandelen) er det slik at du kan velge advokat fra hvor som helst i landet, men staten dekker ikke reisen til advokater fra andre distrikt som utgangspunkt. Det er dette som er bostedsforbehold. Altså er utgagngspunktet at du må velge deg en advokat hvor retten ligger. Selv har jeg oppdrag over hele landet, fra Kristiansand til vadsø og det er rett som det er en problemstilling om retten vil oppheve bostedsforbeholdet. For advokaten betyr det at dersom det oppheves så er det retten som betaler flyreise, reisetiden (tapt arbeidstid) og nødvendig overnatting.

Dersom du som klient med fri sakførsel (fri rettshjelp når saken går til retten) ikke får opphevet bostedsforbeholdet så er det du selv som skal dekke advokatens reisekostnader og overnattingskostnader. Ikke alle advokater tar fraværsgodtgjørelse når klienten betaler (jeg gjør ikke det.) Vær derfor klar over at dersom du velger en advokat utenfor det distriktet saken skal gå, kan saken fort bli dyrere enn du hadde trodd. Advokater skal opplyse om dette uoppfordret på forhånd, slik at muligheten for å få en overraskelse er liten. Dette er informasjon som fremgår i oppdragsbekreftelsen eller som fremkommer ved at de fleste advokater vil kreve et lite forskudd i forhold til en slik utgift.

Kort sagt så kan du i noen tilfeller forvente at du får opphevet bostedsforbeholdet. De gangene jeg vanligvis opplever at retten nesten automatisk opphever denne er dersom du velger en advokat der du selv bor (du bor i Oslo, men saken skal gå i Mosjøen fordi barnet bor der…) Også dersom du har benyttet samme advokat noen ganger tidligere vil retten ofte vektlegge dette tillitsbåndet og den tid det sparer at advokaten kjenner klienten allerede. Tid spart er tross alt offentlige utgifter spart i dette tilfellet.

Anke over saksomkostninger i barnefordelingssak

Dersom du er uenig i tingrettens dom kan du anke dommen til lagmannsretten. Hva som kan ankes i dommen fremgår av tvisteloven § 29-3:

§ 29-3. Ankegrunnene

(1) En dom eller kjennelse kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen eller den saksbehandling som ligger til grunn for avgjørelsen.

(2) En kjennelse om saksbehandlingen som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.

(3) En beslutning kan bare ankes på det grunnlag at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.

Tvisteloven har en egen bestemmelse om overprøving av saksomkostninger:

§ 20-9. Overprøving av sakskostnadsavgjørelser

(1) En ankedomstol kan overprøve sakskostnadsavgjørelser av lavere domstoler i den saken som er anket. Begrensninger i ankedomstolens kompetanse gjelder også ved denne prøvingen.

(2) Ankedomstolen legger sitt resultat til grunn når den avgjør krav på sakskostnader for lavere instanser.

(3) Overprøves ikke sakskostnadsavgjørelsen etter første ledd, kan den ankes særskilt etter reglene for anke over kjennelser. Ankedomstolen kan bare prøve lovanvendelsen og saksbehandlingen, samt bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen. Ankedomstolen kan selv treffe ny avgjørelse om kostnadene hvis den finner at saken er tilstrekkelig opplyst.

Det som må sies å være spesielt i barnefordelingssaker er at det ofte er slik at det er vanskelig å peke ut en klar vinner og taper i saken. I de fleste avgjørelser idømmes partene å dekke sine egne omkostninger. Selv synes jeg dette er dratt for langt av mange domstoler og vi har fått en situasjon hvor en del som har fri rettshjelp bruker slike saker til å påføre den andre part som ikke har fri rettshjelp kostnader. En effektiv metode å håndtere slikt misbruk er lavere terskel for å idømmes saksomkostningen. Uansett, å anke over saksomkostningsavgjørelser i barnesaker skjer derfor ikke så ofte. De gangene jeg opplever at dette blir gjort, er når den som må betale hele sakens omkosninger (for begge parter) anker. Da det nå ofte idømmes delte omkostninger blir det tilsvarende få situasjoner å anke.