Økt bruk av delt fast bosted

Hva er delt bosted etter samlivsbrudd?, Hvorfor velger flere foreldre delt bosted for barna?, Hvordan påvirker delt bosted samarbeidet mellom foreldre?, Hva er konfliktnivået blant delt-bostedsforeldre?, Hvilke utfordringer kan oppstå ved delt bosted?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre etter samlivsbrudd?, Hva er effekten av delt bosted på barnas trivsel?, Hvilke endringer har skjedd i bruken av delt bosted de siste årene?, Hvordan kan foreldre best støtte barna gjennom delt bosted?, Hva sier forskningen om delt bosted og konfliktnivå?, Hvordan kan foreldre redusere konflikter ved delt bosted?, Hva er forskjellen mellom delt bosted og fast bosted?, Hvilke rettigheter har delt-bostedsforeldre?, Hvordan påvirker delt bosted barnas tilknytning til hver av foreldrene?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted?, Hvordan kan foreldre navigere i utfordringene ved delt bosted?, Hva sier loven om delt bosted?, Hvordan kan foreldre skape en stabil hverdag for barna ved delt bosted?, Hva er betydningen av foreldresamarbeid for delt bosted?, Hvilke ressurser finnes for foreldre som velger delt bosted?, Hva kan foreldre gjøre for å styrke samarbeidet etter samlivsbrudd?, Hva er de vanligste utfordringene delt-bostedsforeldre møter?, Hvordan kan foreldre sikre at barnas behov blir ivaretatt ved delt bosted?, Hvilke råd har eksperter for foreldre som vurderer delt bosted?, Hvordan kan foreldre håndtere konflikter på en konstruktiv måte ved delt bosted?, Hva er den ideelle delt-bostedsordningen for barn?, Hvordan påvirker delt bosted barnas stabilitet og trygghet?, Hvilke faktorer påvirker beslutningen om delt bosted for barna?, Hvordan kan foreldre sikre en jevn overgang mellom foreldrehjemmene ved delt bosted?, Hva sier forskningen om langtidseffektene av delt bosted på barnas trivsel?, Hvilken rolle spiller barnas alder ved beslutningen om delt bosted?, Hvordan kan foreldre støtte barna gjennom følelsesmessige utfordringer ved delt bosted?, Hva er de juridiske aspektene ved delt bosted?, Hvilke tjenester og støtte finnes for delt-bostedsforeldre?, Hva sier barneloven om delt bosted?, Hvordan kan foreldre sikre at barna opplever kontinuitet og forutsigbarhet ved delt bosted?, Hva er vanlige misforståelser om delt bosted?, Hvordan kan foreldre forberede barna på delt bosted?, Hva er forskjellen mellom delt bosted og samværsavtaler?, Hva er de vanligste bekymringene delt-bostedsforeldre har?, Hvordan kan foreldre opprettholde en positiv kommunikasjon ved delt bosted?, Hva sier forskningen om barnas tilpasningsevne ved delt bosted?, Hvilke ressurser finnes for foreldre som opplever konflikter ved delt bosted?, Hva er ekspertenes anbefalinger for å styrke samarbeidet mellom delt-bostedsforeldre?

Trenden med delt bosted etter samlivsbrudd har vært i sterk vekst siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra å være en relativt sjelden ordning i 2002, med kun ni prosent av foreldrene som valgte denne løsningen, har andelen delt-bostedsordninger økt betydelig til hele 43 prosent i 2020. Til tross for denne økningen er det fremdeles vanligst at barnet bor fast hos mor, med en prosentandel på 49, mens andelen der barnet bor fast hos far forblir lav, kun syv prosent.

Den økte bruken av delt bosted kan tyde på at selv foreldre med utfordrende samarbeidsforhold velger denne løsningen etter samlivsbrudd. Studier, som utført av Kitterød, Lidén, Lyngstad og Wiik (2016), viser at selv foreldre med høy grad av konflikt har tatt i bruk delt bosted i økende grad i perioden 2004 til 2012. Dette kan ha implikasjoner, da delt bosted forutsetter en viss grad av samarbeid mellom foreldrene for å fungere. På den ene siden kan denne kontakten og samarbeidet bidra til å dempe konfliktnivået mellom foreldrene. På den andre siden kan det også være en risiko for at uenigheter forsterkes, med potensielt negative konsekvenser for barna.

Analyser av bostedsordninger blant foreldre som ikke lenger bor sammen viser at antallet foreldre med barnet boende fast hos far er relativt lavt, med kun 178 foreldre totalt, hvorav 59 er mødre og 119 fedre. For å sikre en mer oversiktlig fremstilling, og samtidig sikre et tilstrekkelig antall respondenter, er det hensiktsmessig å skille mellom delt-bostedsforeldre og de som har barnet bosatt hos en av foreldrene.

Det er viktig å erkjenne at dette skillet ikke nødvendigvis fanger opp alle nyansene mellom bosteds- og samværsforeldre, eller mellom bostedsfedre, bostedsmødre, samværsfedre og samværsmødre. Multivariate analyser, der man skiller mellom hvorvidt barnet bor hos mor eller hos far, bekrefter at hovedskillet går mellom delt-bostedsforeldre og foreldre uten delt bosted. Dette skillet gjenspeiles spesielt i forhold som angår oppfølging av barnas fritidsaktiviteter og graden av konflikt mellom foreldrene. Unntakene er enighet om daglige regler og oppfølging av aktiviteter, som kan gi mer nyanserte innsikter i dynamikken mellom foreldrene.

Kilde: Lavere konfliktnivå blant foreldre med delt bosted – SSB

Tilvenning i barnehagen – Bygging av tillitsfull tilknytning

barnehage, tilvenning, trygg tilknytning, barns utvikling, foreldre, pedagoger, overgang, stress hos barn, tilknytningssystem, rutiner, barndom, emosjonelt, samarbeid, vekst, miljø, opplevelse, pedagogisk støtte, forskning, kvalitet, barns signaler

Overgangen til barnehagen er en betydelig endring for både barn og foreldre. Den fører til store forandringer i rutinene til barnet som tidligere har vært vant til å være hjemme med mor eller far. Broberg, Hagstrom og Broberg (2014) påpeker tre viktige formål med tilvenningen: å introdusere barnet for det nye miljøet, gi barnet muligheten til å bli kjent med en pedagog som kan erstatte foreldrene, og venne barnet til lengre perioder uten foreldrene ved å sette tilknytningssystemet i ro slik at barnet kan leke og utforske (Broberg, Hagstrom og Broberg, 2014, s. 131).

Det er viktig å understreke betydningen av å bygge en tillitsfull og trygg tilknytning mellom barnet og den voksne omsorgspersonen i barnehagen. Denne voksne personen fungerer som en midlertidig tilknytningsperson mens barnet er borte fra foreldrene, noe som bidrar til å redusere barnets stressrespons i starten av barnehageopplevelsen.

Forskning viser at lengden på tilvenningsperioden ikke nødvendigvis har en sammenheng med barnas stressnivå. Det som derimot har stor betydning er kvaliteten på tilknytningen som utvikles (Broberg, Hagstrom og Broberg, 2014, s. 134). Studier har vist at foreldre til trygt tilknyttede barn bruker lengre tid på tilvenning enn foreldre til barn med utrygg tilknytning. Dette indikerer at foreldre som er følsomme for barnets signaler, tillater tilvenningen å ta den nødvendige tiden. Dette gir barnet nødvendig sikkerhet og trygghet i overgangen til barnehagen. I noen tilfeller kan en lengre tilvenningsperiode til og med hjelpe barn med tidligere utrygge tilknytninger til å utvikle en trygg tilknytning til sine foreldre (Broberg, Hagstrom og Broberg, 2014, s. 134).

Tilvenningsperioden handler ikke bare om å tilpasse barnet til miljøet, men også om å bygge et fundament for en trygg tilknytning som vil støtte barnet gjennom hele barnehagetiden og videre. Derfor er det av største viktighet at foreldre og pedagoger samarbeider tett og opprettholder et åpent og emosjonelt tilgjengelig forhold i denne kritiske perioden i barnets utvikling. På denne måten kan vi sammen bidra til å forme en trygg og tillitsfull barndom i barnehagen, som legger grunnlaget for sunn vekst og utvikling hos våre barn.

Gebyr i forbindelse med offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag

Hva er bakgrunnen for innføringen av gebyr ved offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag? Hvilket formål har gebyrplikten i barnebidragssaker? Hvordan kan gebyrplikten fungere som et insitament for private avtaler om barnebidrag? Hvilken forskrift gir hjemmel for gebyr ved fastsettelse og endring av barnebidrag? Hva er de viktigste unntakene fra gebyrplikten i barnebidragssaker? Hva er formålet med å gi unntak fra gebyrplikten? Hva er gebyrets størrelse i henhold til gjeldende forskrift? Hvordan kan gebyret bidra til å dekke administrasjonskostnader knyttet til barnebidrag? Hvilke konsekvenser kan det ha å fremsette hyppige endringskrav uten gyldig grunn? Hvordan stimulerer gebyrplikten foreldre til samarbeid om barnebidrag? Hva er hensikten med å sette gebyret tilsvarende ett rettsgebyr? Hvordan påvirker gebyrplikten effektiviteten og brukervennligheten av barnebidragssystemet? Hva er hovedmålet med gebyrplikten ved offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag? Hvilke lover og forskrifter regulerer gebyrplikten knyttet til barnebidrag? Hva er formålet med å ha unntaksregler fra gebyrplikten? Hvilken rolle spiller gebyret i å sikre rettferdighet og balanse i barnebidragssaker? Hvordan kan gebyrplikten bidra til å opprettholde et bærekraftig og effektivt barnebidragssystem? Hvorfor er det viktig å ha klare retningslinjer for gebyrplikten i barnebidragssaker? Hvordan påvirker gebyrplikten den generelle forvaltningen av foreldrebidrag? Hvilke fordeler og ulemper er knyttet til gebyrplikten ved offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag? Hvordan kan gebyret bidra til å regulere og kontrollere barnebidragssystemet? Hva er de vanligste årsakene til at gebyrplikten kan fravikes i barnebidragssaker? Hva er de langsiktige konsekvensene av å ha gebyrplikt i barnebidragssaker? Hvordan påvirker gebyrplikten foreldrenes ansvarstaking og forpliktelse til å samarbeide om barnets beste? Hvilken betydning har gebyret for den økonomiske byrden knyttet til barnebidrag? Hvordan kan gebyrplikten bidra til å sikre en rettferdig fordeling av kostnadene knyttet til barnebidrag? Hvordan kan foreldre navigere gjennom gebyrplikten i barnebidragssaker på en effektiv måte?

Innføringen av gebyr i forbindelse med offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag har sin bakgrunn i ønsket om å effektivisere og økonomisere den offentlige administrasjonen av bidragsordningen. Det er et fornuftig tiltak å pålegge kostnader for de private partene som benytter seg av det offentlige systemet, særlig når det gjelder forsørgere med rimelig god økonomi. Målet med gebyrplikten er å stimulere til økt bruk av private avtaler om barnebidrag og dermed avlaste det offentlige fra unødvendige administrative byrder.

I henhold til barneloven og tilhørende forskrifter kan det pålegges gebyr ved både fastsettelse og endring av barnebidrag. Dette er en nødvendig ordning for å regulere administrasjonskostnadene knyttet til bidragsordningen. Likevel er det visse unntak fra gebyrplikten, særlig for parter som ikke har økonomisk evne til å betale, samt i tilfeller der det å ilegge gebyr ville være urimelig eller misbrukes av en part for å forsinke prosessen.

Gebyret er satt tilsvarende ett rettsgebyr etter gjeldende lov. Denne kostnaden er ment å dekke de administrative utgiftene knyttet til behandlingen av saken. Det er viktig å forstå at gebyret ikke bare er en økonomisk forpliktelse, men også et incitament for partene til å løse saken privat og dermed unngå unødvendige kostnader og forsinkelser i prosessen.

Denne tilnærmingen understreker behovet for ansvarlig og effektiv bruk av offentlige ressurser, samtidig som den oppmuntrer til privat samarbeid og ansvarstaking i spørsmål som angår barnebidrag. Gebyrordningen er et skritt mot en mer bærekraftig og brukervennlig bidragsordning, som tjener både samfunnet og de involverte partene på en rettferdig og balansert måte.

Samværsavtaler og Turnusarbeid

samværsavtale, turnusarbeid, smidige samværsavtaler, barnas beste, enighet, mekling, rettslig vurdering, konfliktløsning, samarbeid, rettssak, foreldrekontakt, familievernkontor, barnets interesse, domstolsavgjørelse, rettigheter og plikter, juridisk prosess, rettssystemet, rettferdighet, foreldrerett, barnets ve og vel, barnets beste, foreldrekonflikter, samværsrettigheter, samværsplanlegging, barnefordeling, barnets behov, rettssak i familieretten, juridisk rådgivning, konflikthåndtering, samværsavtale og jobbturnus, advokat christian wulff hansen i mosjøen

Å tilpasse en samværsavtale når man jobber turnus, kan ofte være en utfordring. Med skiftende arbeidstider som inkluderer helger, kvelder og netter, er en fleksibel samværsavtale avgjørende for å kunne opprettholde jobben sin. Men en samværsavtale er avhengig av samarbeid, og det er ikke alltid forholdene legger til rette for det.

Fokus på Barnas Beste

Det ideelle utgangspunktet er at foreldrene kommer til enighet om en samværsavtale der barnas beste står i sentrum. Det er vanligvis til barnas beste å ha kontakt med begge foreldrene sine. Hvis man sliter med å oppnå enighet, kan man søke hjelp fra lokale familievernkontorer. Disse kan bistå med mekling og utarbeidelse av en passende avtale. Ved separasjon eller samlivsbrudd er mekling også obligatorisk for ektefeller og samboere med barn under 16 år. Men hva gjør man når den andre forelderen ikke er villig til å tilpasse samværsavtalen til turnusarbeidet?

Rettslig Vurdering som Siste Utvei

I slike tilfeller kan man ende opp med å måtte gå rettens vei. Det innebærer å få domstolen til å fastsette innholdet i samværsavtalen. Dette er imidlertid en kostbar og tidskrevende prosess som for de fleste oppleves som svært belastende. Samtidig kan det alternative valget være å måtte bytte jobb, noe som ikke alltid er mulig av økonomiske eller andre årsaker.

Hensynet til Barnets Beste

Ved en rettslig avgjørelse vil flere faktorer bli vurdert, inkludert barnets beste. Domstolen vil ta hensyn til faktorer som samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet, reiseavstand mellom foreldrene og andre relevante hensyn til barnets ve og vel. Det er naturlig nok nødvendig å ta hensyn til foreldrenes arbeidssituasjon for å sikre best mulig foreldrekontakt. Hvis en samværsavtale medfører at den ene forelderen stadig må skaffe barnevakt på grunn av turnusarbeidet, vil formålet med avtalen forsvinne. Målet er jo at barnet skal tilbringe tid med sine foreldre, ikke med barnevakt.

Domstolens Rolle

Domstolen vil forsøke å finne en ordning som passer med foreldrenes arbeidssituasjon, med utgangspunkt i hva som er best for barnet. Domstolen legger også stor vekt på at partene forsøker å løse konflikten gjennom mekling i starten av saken. Hvis en minnelig løsning ikke oppnås, vil domstolen måtte fastsette samværet gjennom en dom.

Veien Videre

Det er viktig å være klar over at ved en domstolsbehandling vil foreldrene ofte oppleve å miste kontroll over konflikten og resultatet. Konfliktnivået vil vanligvis eskalere, og muligheten for smidige løsninger blir mindre. Som foreldre bør man derfor tenke nøye gjennom før man tar saken til domstolene.

Det er også verdt å merke seg at i noen tilfeller kan trusselen om en rettslig prosess bidra til større vilje til å finne en løsning hos den andre forelderen, hvis situasjonen er fastlåst. Samtidig kan det også ødelegge samarbeidet fullstendig.

Konklusjon

Det er mange hensyn å ta når det gjelder samværsavtaler, og foreldrenes arbeidssituasjon er bare én av dem. Det viktigste hensynet er imidlertid alltid barnets beste. Derfor er det avgjørende å ha dette for øye gjennom hele prosessen og forsøke å finne en balansert løsning som tar hensyn til både foreldrenes arbeidssituasjon og barnets behov for kontakt med begge foreldrene.

Når kontakten har vært avbrutt: Veien til gjenforening med barnet ditt

selvfølelse, barneoppdragelse, familieforhold, foreldrekonflikt, samværsrett, barnas beste, gjenopprettelse av kontakt, samværsnekt, foreldrerett, tillit, kommunikasjon, barnets perspektiv, følelsesmessig utfordring, tålmodighet, respekt, gjenforening, gradvis samvær, forutsigbarhet, stabilitet, rammer og rutiner, positiv holdning, splittet lojalitet, åpen kommunikasjon, samarbeid, konfliktløsning, inkludering av barnet, juridisk veiledning, profesjonell hjelp, barn-forelder-forhold, omsorgsordning

Når kontakten mellom et barn og en forelder blir avbrutt på grunn av samværsnekt fra den andre forelderen, kan det være en følelsesmessig utfordring både for barnet og den fraværende forelderen. Situasjonen krever tålmodighet, respekt og åpen kommunikasjon for å gjenoppbygge tillit og skape en positiv gjenforening.

Det første steget er å forstå barnets perspektiv og anerkjenne deres følelser. Barnet trenger rom til å uttrykke seg og må bli lyttet til uten dom eller avvisning. Å vise empati og skape en trygg atmosfære er avgjørende.

Gjenoppretting av kontakten bør skje gradvis. Start med korte og hyppige samværsmøter, og gi barnet tid til å venne seg til den fraværende forelderen igjen. En gradvis økning i samværstid kan være mer hensiktsmessig enn å hoppe rett inn i lange perioder med samvær.

Det er også viktig å skape forutsigbarhet og stabilitet for barnet under gjenforeningsprosessen. Klare rammer og rutiner kan bidra til å skape trygghet. Sørg for å opprettholde en positiv og respektfull holdning til den andre forelderen, slik at barnet ikke føler seg splittet eller presset til å ta parti.

Underveis i gjenforeningen er åpen og ærlig kommunikasjon avgjørende. Foreldrene må være villige til å samarbeide og løse eventuelle konflikter på en konstruktiv måte. Barnet bør også inkluderes i avgjørelser som angår deres omsorgsordning, slik at de føler seg involvert og hørt.

Husk at hver situasjon er unik, og det kan være nyttig å søke juridisk og profesjonell veiledning for å navigere gjennom denne prosessen på best mulig måte. Ved å være tålmodig, respektfull og fokusert på barnets beste, kan man bidra til å gjenoppbygge kontakten og skape et sterkt forhold mellom barnet og den fraværende forelderen.

Samværsavtale og turnusarbeid: utfordringer og mulige Løsninger

samværsavtale, turnusarbeid, smidige samværsavtaler, utfordringer, mulige løsninger, barnas beste, enighet, mekling, rettslig vurdering, konflikt, samarbeid, veivalg, uenighet, SEO, søkeord, tekst, balanse, barnets beste, foreldrekontakt, familievernkontor, domstol, rettsmekling, fastsette samværet, foreldres arbeidssituasjon, belastning, trussel om rettslig prosess, eskalering av konflikt, løsningsvilje, resultatkontroll.

I en verden der turnusarbeid er en realitet for mange, kan det være en utfordring å få til en smidig samværsavtale med en tidligere partner når man har barn sammen. Arbeidstiden som omfatter helger, kvelder og netter kan utgjøre en avgjørende faktor for om man kan opprettholde jobben sin. Dessverre er det ikke alltid enkelt å oppnå et samarbeid som legger til rette for en slik avtale.

Målet bør være at foreldrene kommer til enighet om en samværsavtale som setter barnas beste i fokus. Det er vanligvis til barnas beste å ha kontakt med begge foreldrene sine. Hvis man sliter med å komme frem til en avtale, kan man søke hjelp hos de lokale familievernkontorene. Disse kan bidra med mekling og veiledning for å utarbeide en passende avtale. Det er også obligatorisk å gjennomgå mekling ved separasjon eller samlivsbrudd for ektefeller og samboere med barn under 16 år. Hvis den andre forelderen ikke er villig til å tilpasse samværsavtalen i forhold til turnusarbeidet, kan det imidlertid bli mer komplisert.

Spørsmålet som oppstår er hva man skal gjøre hvis den andre forelderen nekter å inngå en samværsavtale som tar hensyn til turnusarbeidet, selv om det ikke nødvendigvis skyldes motvilje (selv om det ofte kan føles slik), og mekling ved familievernkontoret ikke fører frem.

I slike tilfeller ender man ofte opp med en rettslig vurdering av saken. Dette innebærer å få en domstol til å fastsette innholdet i samværsavtalen. Prosessen er verken billig eller rask, og for de fleste kan det være svært belastende. Samtidig kan alternativet være å måtte bytte jobb, noe som ikke alltid er mulig (av økonomiske eller andre årsaker).

Ved en rettslig avgjørelse vil flere faktorer bli vurdert, inkludert barnets beste interesse, barnets alder, graden av tilknytning til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og andre hensyn til barnets ve og vel. Hvis man ønsker å sikre best mulig kontakt mellom foreldrene, må man naturligvis ta hensyn til foreldrenes arbeidssituasjon. Hvis samværsavtalen fører til at den ene forelderen stadig må skaffe barnevakt på grunn av turnusarbeidet, blir en del av formålet med avtalen underminert. Målet er jo at barnet skal tilbringe tid med sine foreldre, ikke med barnevakt.

Når en domstol skal avgjøre en samværsavtale, vil den ta utgangspunkt i hva som er best for barnet. Som tidligere nevnt vil dette vanligvis innebære samvær med begge foreldrene. Med dette utgangspunktet vil domstolen forsøke å finne en ordning som er forenlig med foreldrenes arbeidssituasjon. Retten vil også legge stor vekt på at partene i starten av saken forsøker å komme til en minnelig løsning gjennom rettsmekling. Hvis dette ikke lykkes, vil retten bli nødt til å fastsette samværet ved dom.

I en domstolsprosess vil foreldrene ofte oppleve at de mister kontroll over konflikten og ikke minst resultatet. Konfliktnivået vil vanligvis eskalere, og muligheten for smidige løsninger blir mindre. Som forelder er det derfor viktig å tenke nøye gjennom før man bringer saken inn for domstolene.

Samtidig er det også viktig å merke seg at bare trusselen om en rettslig prosess av og til kan bidra til en større vilje til å finne en løsning hos den andre forelderen hvis situasjonen er fastlåst. På den annen side kan det også ødelegge samarbeidet fullstendig.

Det er mange hensyn som må tas, og foreldrenes arbeidssituasjon er bare ett av flere viktige hensyn. Det aller viktigste er imidlertid å alltid ha barnets beste for øye gjennom hele prosessen.

Meklingsordningen: En kritisk analyse av negative sider og utfordringer

meklingsordningen, negative aspekter, utfordringer, tvungen mekling, ubalanse i makt, innflytelse, manglende engasjement, motvillighet, effektivitet, resultat, meklingsprosess, maktubalanse, ressurser, kommunikasjonsferdigheter, økonomiske ressurser, samarbeid, manglende samarbeid, vold, konflikt, håndtering, komplekse situasjoner, oppfølging, konsekvenser, etterlevelse, rettferdighet, evaluering, forbedring, rettferdig meklingsprosess, diskusjon, erfaringer, perspektiver

Meklingsordningen etter ekteskapsloven og barneloven har som formål å bidra til konfliktløsning og samarbeid mellom foreldre etter en skilsmisse eller samlivsbrudd. Mens mange opplever positive resultater gjennom meklingen, er det også viktig å se på de negative aspektene og utfordringene som kan oppstå i denne prosessen. Dette blogginnlegget tar sikte på å utforske og analysere noen av de negative sidene ved meklingsordningen.

  1. Tvungen mekling: En av de mest kontroversielle aspektene ved meklingsordningen er at den kan være tvungen. Dette betyr at foreldre som kanskje ikke ønsker å mekle eller ikke ser verdien av det, likevel blir pålagt å delta. Dette kan skape en motvillighet og manglende engasjement hos noen foreldre, og kan påvirke effektiviteten og resultatene av meklingen.
  2. Ubalanse i makt og innflytelse: Meklingsprosessen kan noen ganger føre til en ubalanse i makt og innflytelse mellom foreldrene. Dette kan være spesielt tydelig når det er betydelige forskjeller i ressurser, kunnskap eller evne til å uttrykke seg. Den parten som har bedre kommunikasjonsferdigheter eller større økonomiske ressurser kan få en uforholdsmessig fordel, og dette kan påvirke balansen i meklingsprosessen.
  3. Manglende evne til å tvinge frem samarbeid: Selv om meklingsordningen har som mål å fremme samarbeid mellom foreldre, er det ingen garanti for at dette oppnås. Noen foreldre kan være dypt uenige og har store vanskeligheter med å finne felles grunnlag. Mekleren kan ha begrenset makt til å tvinge frem samarbeid og enighet, og dette kan føre til langvarige konflikter og frustrasjon hos foreldrene.
  4. Utilstrekkelig håndtering av vold og konflikt: Meklingsordningen kan være utfordrende når det gjelder å håndtere tilfeller av vold eller høy konfliktnivå mellom foreldrene. Selv om mekleren har ansvar for å skape en trygg og balansert atmosfære, kan det være begrensede ressurser og kunnskap til å takle slike komplekse situasjoner. Dette kan resultere i at voldelige eller sterkt konfliktfylte forhold ikke blir tilstrekkelig adressert eller løst.
  5. Manglende oppfølging og konsekvenser: Etter at meklingen er avsluttet og en avtale er inngått, kan det være en mangel på oppfølging og konsekvenser dersom en av partene ikke overholder avtalen. Dette kan føre til frustrasjon og følelsen av at meklingsordningen ikke har tilstrekkelige virkemidler for å sikre etterlevelse av avtalen, spesielt hvis den ene parten ikke samarbeider eller er vanskelig å håndtere.

Konklusjon: Mens meklingsordningen etter ekteskapsloven og barneloven har sine fordeler og har hjulpet mange foreldre med å finne løsninger og etablere bedre samarbeid, er det viktig å være bevisst på de negative aspektene og utfordringene som kan oppstå. Tvungen mekling, ubalanse i makt og innflytelse, manglende evne til å tvinge frem samarbeid, utilstrekkelig håndtering av vold og konflikt, samt manglende oppfølging og konsekvenser, er alle faktorer som kan påvirke effektiviteten og rettferdigheten av meklingsprosessen. Det er nødvendig med kontinuerlig evaluering og forbedring for å sikre at meklingsordningen møter behovene til alle involverte parter på en mest mulig rettferdig og konstruktiv måte.

Ny mekling – Veien mot en gyldig attest

mekling, gyldig meklingsattest, ny mekling, barneloven, ekteskapsloven, foreldre, meklingsprosess, konfliktløsning, samarbeid, balanse, rettferdighet, dialog, forståelse, konstruktiv, harmoni, barnets beste, meklingsmøte, begjæring om mekling, meklingsprosessen, mekler, innkalling, rettigheter, plikter, ansvar, foreldrerett, foreldrekonflikt, løsninger, barnefordeling, samarbeidsvansker, barnets trivsel, meklingsbevilling

Når foreldre har tidligere gjennomført mekling etter barneloven eller ekteskapsloven, kan det likevel være nødvendig med en ny meklingsprosess dersom det ikke foreligger en gyldig meklingsattest i henhold til forskriftens § 8.

Det kan oppstå situasjoner der tidligere meklingsattest har utløpt eller ikke lenger er gyldig. I slike tilfeller må foreldrene begjære en ny mekling dersom de har behov for en gyldig attest. Dette gjelder spesielt når meklingsprosessen strekker seg utover en periode på seks måneder.

Dersom begge foreldrene har en gyldig meklingsattest, er det normalt ikke nødvendig å gjennomføre ny mekling, med mindre det foreligger en begjæring om mekling i henhold til forskriftens § 51 fjerde ledd angående flytting.

Hvis kun den ene av foreldrene har en gyldig meklingsattest, har den andre forelderen rett til å begjære mekling. Den forelderen som allerede har en gyldig attest skal inviteres og gis anledning til å delta i meklingsmøtet, men er ikke pålagt å møte i henhold til forskriftens § 6 om innkalling.

Det er viktig å merke seg at meklingsprosessen er en viktig del av å sikre en rettferdig og balansert løsning for alle parter. Gjennom mekling kan foreldrene sammen finne gode og bærekraftige løsninger for barnets beste.

Mekling er en verdifull mulighet til å oppnå enighet og forebygge konflikter. Det gir rom for dialog og forståelse, og legger grunnlaget for et godt samarbeid mellom foreldrene i fremtiden.

Ved å følge forskriftens bestemmelser og respektere meklingsprosessen, kan foreldrene sikre at de tar de nødvendige skrittene for å oppnå en gyldig meklingsattest og arbeide mot et sunt og harmonisk miljø for barnet.

Husk at meklingsprosessen kan være utfordrende, men den gir også muligheten til å finne felles løsninger som er til det beste for barnet. Vær åpen, lyttende og samarbeidsvillig, og husk at mekleren er der for å veilede og støtte dere gjennom prosessen.

Gjennom en konstruktiv meklingsprosess kan dere som foreldre ta ansvar og bidra til å skape et trygt og stabilt miljø for barnets utvikling og trivsel.

Advokatens ansvar i å fremme forlik i barnefordelingssaker

advokatens rolle i barnefordeling, barneloven, forlik i barnefordelingssaker, meklingsapparatets hjelp, konflikthåndtering, barnets beste i rettssaker, advokatens faglige ansvar, klienters ønsker og barnets beste, balansert rådgivning, barneloven og samlivsbrudd, rettslige tiltak, barns trivsel i konflikter, etiske ansvar i barnefordeling, veiledning for advokater, foreldres samarbeid etter samlivsbrudd, unngå konflikteskalering, rettferdige løsninger for barn, advokatens rolle i konflikthåndtering, bærekraftige løsninger i barnefordeling, ansvar i barnesaker, barneloven og rettssaker, foreldrekonflikter og advokater, samarbeid mellom advokat og rett, juridiske aspekter i barnefordeling, advokatens innsats for forlik, barnefordeling og samarbeid, advokatens rådgivning for foreldre, barneloven og advokaters bidrag, rettssystemet og barnesaker, foreldreansvar og juridiske prosesser,

Advokaten har en betydelig rolle i barnefordelingssaker i henhold til barneloven § 49. Dette ansvaret innebærer en nøkkelposisjon i å vurdere muligheten for partene å oppnå en avtaleløsning. Formålet med bestemmelsen er at advokaten skal aktivt utforske muligheten for forlik og i så fall, ta initiativ i den retning. Det er også advokatens ansvar å formidle fordelene ved å løse saken gjennom enighet. Advokaten har dessuten plikt til å informere klienten om meklingsapparatets hjelpetilbud og forsøke å dempe de konflikter som oppstår mellom foreldrene.

Det er likevel viktig å understreke at advokatens forpliktelser her må balanseres mot klientens ønsker. Advokaten kan ikke gå lenger enn å fremheve for klienten de fordeler en avtaleløsning innebærer. Dersom klienten motsetter seg en avtale, må advokaten respektere dette ønsket. Det er også tilfeller der en avtaleløsning ikke er hensiktsmessig, som nærmere omtalt i bl.a. punkt 2.3.7 og punkt 3.1.

Barneloven § 48 må ses i sammenheng med § 49 for å sikre at avgjørelsen og saksbehandlingen først og fremst fremmer barnets beste. Dette betyr at advokaten ikke bare kan fokusere på partens interesser, men må kontinuerlig ivareta hensynet til barnet. I praksis er dette en viktig påminnelse om advokatens særegne rolle i disse sakene. Sammen gir § 48 og § 49 også et rammeverk som hjelper dommere og motparter i tilfeller hvor advokaten overprioriterer klientens interesser. Tilsvarende gjelder hvis advokaten unnlater å følge opp saken tilstrekkelig raskt.

Det er viktig å merke seg at det er retten som har myndighet til å velge tiltak i henhold til § 61. Advokatens oppgave er å gi retten råd ved valg av tiltak og støtte prosessen i samsvar med § 49 og § 48.

Advokatens rolle i barnefordelingssaker er spesiell, da hensynet til barnet bør være avgjørende for hvordan advokaten utfører sitt arbeid. Dette krever både faglig kompetanse og etisk refleksjon. Forskning understreker betydningen av å unngå eskalering av konflikter mellom foreldrene, da dette kan påvirke barna negativt. Derfor er en minnelig løsning mellom foreldrene ofte å foretrekke framfor en konfrontasjon i rettssalen.

Advokatens innsats i barnefordelingssaker spiller en avgjørende rolle for å oppnå en rettferdig og bærekraftig løsning som prioriterer barnets beste og minimerer konfliktnivået.

Slik kan du kommunisere på en respektfull måte i en skilsmissekonflikt

familievernets tjenester

Når det kommer til en skilsmisse, kan konflikter mellom foreldre være uunngåelig. Men det er mulig å redusere konfliktene og forhindre at barn blir brukt som våpen i en skilsmissekonflikt ved å kommunisere åpent og respektfullt. Å kommunisere på en respektfull og konstruktiv måte kan bidra til å løse konflikter, bevare relasjoner og minimere stress og angst for alle involverte, spesielt for barna.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å kommunisere åpent og respektfullt med din tidligere partner i en skilsmissekonflikt:

Fokuser på felles mål:

I stedet for å fokusere på forskjellene dere har, prøv å finne felles mål som kan bidra til å løse konflikten. Husk at det ultimate målet er å sikre at barnet får en trygg og stabil tilværelse etter skilsmissen. Dette kan bidra til å redusere konflikt og gjøre det lettere å finne en løsning som fungerer for alle parter.

Unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet:

Det er viktig å unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet. Dette kan føre til at barnet føler seg tvunget til å velge side, og det kan øke stress og angst for barnet. Hold dine negative følelser for den andre forelderen for deg selv, og vent til du er alene eller snakker med en profesjonell før du lufter dine tanker og følelser.

Respekter den andres synspunkter:

Selv om du ikke er enig med den andre forelderen, er det viktig å respektere deres synspunkter. Dette kan bidra til å skape en mer konstruktiv kommunikasjon, og det kan gjøre det lettere å finne en løsning som fungerer for begge parter. Husk at begge foreldrene ønsker å sikre det beste for barnet, og det er derfor viktig å finne felles grunnlag for å løse konflikter.

Bruk “jeg” uttrykk:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å bruke “jeg” uttrykk i stedet for “du” uttrykk. Dette kan bidra til å unngå at den andre føler seg angrepet eller kritisert. Si for eksempel: “Jeg føler meg bekymret for at barnet ikke får nok tid med begge foreldrene” i stedet for “Du gir ikke nok tid til barnet”.

Vær åpen for å lytte:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å være åpen for å lytte til deres synspunkter og følelser. Dette kan bidra til å bygge tillit og forståelse mellom dere. Lytt nøye og prøv å forstå den andres perspektiv og bekymringer. Dette kan gjøre det lettere å finne en felles løsning som fungerer for begge parter.

Hold kommunikasjonen saklig og konkret:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å holde kommunikasjonen saklig og konkret. Unngå å blande inn personlige følelser og gamle konflikter i samtalen, da dette kan gjøre det vanskeligere å finne en løsning på dagens konflikter. Hold deg til det konkrete temaet og forsøk å finne en praktisk og løsningsorientert tilnærming.

Ikke ta beslutninger alene:

Når det kommer til beslutninger om barnet, er det viktig å involvere begge foreldrene i prosessen. Ikke ta beslutninger alene og uten å konsultere den andre forelderen først. Dette kan bidra til å skape tillit og samarbeid mellom dere, og det kan sikre at beslutningene som tas, er til barnets beste.

I en skilsmissekonflikt er det viktig å kommunisere åpent og respektfullt med den andre forelderen. Ved å fokusere på felles mål, unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet, respektere den andres synspunkter, bruke “jeg” uttrykk, være åpen for å lytte, holde kommunikasjonen saklig og konkret, og ikke ta beslutninger alene, kan du bidra til å redusere konflikt og forhindre at barn blir brukt som våpen. Dette kan bidra til å sikre en trygg og stabil tilværelse for barnet etter skilsmissen.

Hvordan takle følelsene av angst for å møte i retten i en sak om din samværssabotasje: Tips for å håndtere situasjonen

traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.

Selv om du kan være klar over at du har sabotert samværet og vet at det kan føre til rettslige konsekvenser, er det naturlig å føle seg engstelig for å møte i retten. Å takle disse følelsene av angst kan være utfordrende, men det er viktig å ta ansvar for dine handlinger og å være forberedt på å møte i retten.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å takle følelsene av angst for å møte i retten i en sak om samværssabotasje hvor du har sabotert samværet:

  1. Ta ansvar for dine handlinger
    Det første trinnet for å takle følelsene av angst er å ta ansvar for dine handlinger og innse alvoret i situasjonen. Ved å innrømme dine feil og ta ansvar for saboteringen, kan det bidra til å redusere følelsen av angst og usikkerhet om utfallet av rettssaken.
  2. Snakk med en advokat eller en psykolog
    Snakk med en advokat eller en psykolog som kan gi deg råd og veiledning i hvordan du kan takle følelsene av angst for å møte i retten. En psykolog kan også hjelpe deg med å håndtere stress og angst ved å gi deg verktøy og teknikker for å takle følelsene på en sunn og konstruktiv måte.
  3. Vær forberedt på rettssaken
    Vær forberedt på rettssaken ved å sørge for at du har all dokumentasjon og bevis som er nødvendig for å støtte ditt synspunkt. Dette kan gi deg en følelse av kontroll og sikkerhet i din rolle i rettssaken.
  4. Fokuser på barnets beste
    Husk at målet med rettssaken er å sikre at barnet får det beste mulige livet etter skilsmissen. Fokuser på barnets beste i stedet for å bekymre deg for utfallet av rettssaken. Dette kan hjelpe deg med å sette situasjonen i perspektiv og redusere følelsene av angst.
  5. Øv på positiv visualisering
    Øv på positiv visualisering ved å visualisere deg selv som en person som takler situasjonen med ro og selvtillit. Dette kan hjelpe deg med å bygge opp selvtilliten og redusere følelsene av angst før rettssaken.
  6. Fokuser på løsninger
    Fokuser på å finne løsninger i stedet for å fokusere på problemene. Ved å ta ansvar for dine handlinger og være åpen for å finne en løsning, kan det bidra til å redusere følelsene av angst og bekymring.

Det er naturlig å føle seg engstelig for å møte i retten i en sak om samværssabotasje der du er den som har sabotert samværet. Men ved å ta ansvar for dine handlinger, snakke med en advokat eller psykolog, være forberedt på rettssaken, fokusere på barnets beste, øve på positiv visualisering og fokusere på løsninger, kan du takle følelsene av angst og usikkerhet på en sunn og konstruktiv måte. Det er viktig å huske på at det å ta ansvar for dine handlinger og å jobbe for en positiv løsning kan bidra til å gjenoppbygge tillit og forholdet mellom deg og barnet ditt. Ved å ta disse skrittene kan du være trygg på at du tar ansvar for dine handlinger og gjør det beste for ditt barns fremtid.

Gjenoppbygging av tillit etter samværssabotasje: Hvordan reparere forholdet mellom foreldre og barn?

Gjenoppbygging av tillit etter samværssabotasje: Hvordan reparere forholdet mellom foreldre og barn?

Når samværssabotasje har skjedd, kan det være vanskelig å gjenopprette tilliten mellom foreldre og barn. Samværssabotasje kan føre til at barna føler seg forvirret, engstelige og usikre på forholdet til den sabotøren forelderen. Men det er mulig å gjenoppbygge samværsforholdet mellom foreldre og barn etter samværssabotasje.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å gjenoppbygge samværsforholdet etter samværssabotasje:

Fokuser på barnet: Fokuser på hva som er best for barnet og ikke la dine egne følelser eller meninger dominere situasjonen. Ved å sette barnets behov først, kan du bygge tillit og respekt med barnet og gjenopprette forholdet.

Vær åpen og ærlig: Vær åpen og ærlig om hva som har skjedd og hvorfor samværssabotasje fant sted. Prøv å forklare situasjonen på en ikke-dømmende måte, og vis at du er villig til å lytte og forstå barnets perspektiv.

Vær tålmodig: Vær tålmodig og gi barnet tid til å venne seg til ideen om å ha samvær med den sabotøren forelderen igjen. Ikke press barnet til å tilbringe tid med den sabotøren forelderen hvis de ikke føler seg komfortable eller klare til det.

Bygg tillit gradvis: Bygg tillit gradvis ved å tilbringe tid sammen med barnet og den sabotøren forelderen i positive omgivelser. Dette kan være å gå på en tur, spille et spill eller gjøre en aktivitet sammen. Det kan bidra til å bygge en positiv opplevelse og gjenopprette forholdet.

Søk profesjonell hjelp: Søk profesjonell hjelp hvis du føler at du ikke kan håndtere situasjonen alene. En terapeut eller rådgiver kan hjelpe deg med å finne måter å reparere forholdet på og bidra til å gjenopprette tilliten mellom foreldre og barn.

Unngå å snakke negativt om den saboterende forelderen: Unngå å snakke negativt om den saboterende forelderen foran barnet. Dette kan føre til at barnet føler seg tvunget til å velge side, og det kan øke stress og angst for barnet. Hold dine negative følelser for den sabotøren forelderen for deg selv.

Ha realistiske forventninger: Ha realistiske forventninger til gjenoppretting av forholdet. Det kan ta tid og kreve tålmodighet og arbeid, men det er mulig å gjenoppbygge tillit og forholdet mellom foreldre og barn etter samværssabotasje

Gi rom for barnets følelser: Gi rom for barnets følelser og respekter deres behov og ønsker. La dem vite at det er greit å føle seg forvirret og engstelig etter samværssabotasje, og at du er der for å støtte og hjelpe dem i å gjenoppbygge forholdet med den sabotøren forelderen.

Vær åpen for endringer: Vær åpen for endringer i samværsplanen hvis det er nødvendig. En fleksibel og realistisk samværsplan kan bidra til å redusere stress og konflikt og gjøre det lettere for barnet å tilbringe tid med begge foreldrene.

Feire fremgang: Feire små og store fremskritt når gjenoppbyggingen av forholdet skjer. Det kan være å tilbringe en dag sammen med den sabotøren forelderen uten problemer, eller en positiv opplevelse barnet har hatt sammen med begge foreldrene. Dette kan bidra til å øke motivasjonen for videre gjenoppbygging og bidra til å styrke tilliten og forholdet mellom foreldre og barn.

Gjenoppbygging av forholdet mellom foreldre og barn etter samværssabotasje kan være en lang og utfordrende prosess, men det er mulig å reparere tilliten og gjenopprette forholdet med tålmodighet, åpenhet og arbeid. Ved å sette barnets interesser først og være villig til å samarbeide og kommunisere effektivt med den sabotøren forelderen, kan du bidra til å skape en trygg og stabil tilværelse for barnet etter skilsmissen.

Foreldreansvar og betydningen av en sakkyndig vurdering i konfliktsaker

Foreldreansvar og betydningen av en sakkyndig vurdering i konfliktsaker

Foreldreansvar er en sentral del av barneloven og det er lovens utgangspunkt at foreldre har felles foreldreansvar. Dette betyr at foreldre har både rett og plikt til å bestemme for barnet i personlige forhold. Regler om foreldreansvar finnes i barneloven kapittel 5.

Dersom foreldrene har felles foreldreansvar, er det en forutsetning at begge foreldrene må være enige i viktige beslutninger som angår barnet. Dette inkluderer blant annet valg av skole, religion, navnespørsmål, samtykke til adopsjon, utstedelse av pass og spørsmål om helsehjelp, ifølge barneloven § 30.

Foreldre skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser. Foreldre skal også legge økende vekt på barnets mening i takt med barnets alder og modenhet. Dette innebærer at jo eldre og mer moden barnet blir, desto større vekt skal legges på dets synspunkter.

I saker om foreldreansvar kan domstolen be en sakkyndig vurdere om det er spesifikke grunner til at foreldrene ikke vil klare å ta beslutninger som faller inn under foreldreansvaret i fellesskap. Dette kan for eksempel være tilfelle i situasjoner der foreldrene har en høy konfliktnivå, har vansker med å kommunisere eller samarbeide, eller der det foreligger alvorlige saker som vold, overgrep eller rusproblemer.

Den sakkyndige kan hjelpe til med å kartlegge årsakene til konfliktnivået mellom foreldrene og komme med forslag til løsninger for å bedre samarbeidet mellom dem. Videre kan den sakkyndige bidra til å avklare hvilke beslutninger som vil være til barnets beste og hvilke foreldrene kan ta i fellesskap.

Det er viktig å merke seg at selv om den sakkyndige kan gi råd og anbefalinger, er det alltid domstolen som skal avgjøre hva som er til barnets beste. Domstolen kan derfor velge å fravike den sakkyndiges anbefalinger dersom det finnes gode grunner til dette.

Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen

Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen

Aleneforeldre står overfor mange utfordringer når det gjelder å balansere arbeid og omsorg for barna. Det er spesielt viktig at arbeidsgivere tilrettelegger for de utfordringene som kan oppstå på grunn av aleneforeldresituasjonen, for å sikre at arbeidstakeren kan være produktiv på jobb og samtidig gi den nødvendige omsorgen for barna.

En av de største utfordringene aleneforeldre står overfor, er å få til en god balanse mellom arbeid og omsorgsoppgaver. De må ofte takle en uforutsigbar hverdag, som kan inkludere sykdom, hente- og bringeruter, barnehageavtaler, og så videre. For å håndtere dette, trenger de en fleksibel arbeidstidsordning som gir dem mulighet til å møte behovene til barna samtidig som de kan utføre jobben sin.

I tillegg kan aleneforeldre møte utfordringer knyttet til økonomi og arbeidspress. Mange aleneforeldre har begrenset økonomi, og kan føle presset av å måtte jobbe ekstra hardt for å opprettholde en stabil inntekt og gi barna sine en god oppvekst. Dette kan føre til stress og utbrenthet, noe som igjen kan påvirke deres evne til å utføre jobben sin effektivt.

Arbeidsgivere bør derfor tilby støttende tjenester som kan bidra til å avlaste noen av disse utfordringene. For eksempel kan de tilby fleksible arbeidstider og arbeidsordninger som kan tilpasses aleneforeldrenes timeplan, slik at de kan møte omsorgsbehovene til barna sine uten å gå på bekostning av produktiviteten.

Arbeidsgivere kan også tilby økonomisk støtte og rådgivning for å hjelpe aleneforeldre med å håndtere økonomiske utfordringer. For eksempel kan de tilby tilgang til låne- eller støtteordninger, eller tilby økonomisk rådgivning for å hjelpe aleneforeldre med å administrere sin økonomi bedre.

Videre kan arbeidsgivere også tilby støtte og rådgivning til aleneforeldre som sliter med stress og utbrenthet. Dette kan inkludere tilgang til støttetjenester som psykologisk rådgivning eller terapi, eller tilgang til trening og kostholdsrådgivning for å hjelpe dem med å takle stresset bedre.

Til slutt kan arbeidsgivere også spille en rolle i å skape en støttende arbeidskultur som oppmuntrer til åpenhet og samarbeid. Dette kan inkludere å tilby teambuilding-øvelser og sosiale arrangementer for å fremme samarbeid og støtte på arbeidsplassen.

Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

Barns rettigheter er et sentralt tema i samfunnet vårt, og med alderen kommer det også flere rettigheter og ansvar. Når et barn i Norge fyller 12 år, blir de betraktet som i stand til å forstå konsekvensene av sine egne handlinger og valg. Dette betyr også at de får flere rettigheter i henhold til lovgivningen.

En av de viktigste rettighetene barn har når de når denne alderen, er retten til å bli hørt og delta i beslutningsprosesser som angår dem selv. Dette inkluderer for eksempel retten til å uttale seg i saker om foreldreansvar, samvær og omsorg. Barnets mening skal også bli vektlagt i barnevernssaker og saker om adopsjon.

En annen viktig rettighet som barn har når de fyller 12 år, er retten til å samtykke til helsehjelp. Dette betyr at de selv kan bestemme om de vil gjennomføre en medisinsk undersøkelse eller behandling, så lenge de er i stand til å forstå konsekvensene av sine valg. Dersom barnet ikke er i stand til å ta beslutninger på egen hånd, vil foreldre eller andre foresatte ta disse avgjørelsene på vegne av barnet.

I tillegg har barn som fyller 12 år også rett til å bli informert om saker som gjelder dem selv. Dette kan være i form av informasjon om rettigheter og plikter, eller om saker som gjelder deres helse, utdanning eller personlige situasjon. Det er viktig at informasjonen er tilpasset barnets alder og forståelsesevne.

Barn har også rett til å ha privatliv og beskyttelse mot overvåking og inngrep i sitt personlige liv. Dette betyr at det er begrensninger på hva foreldre, skole eller andre kan gjøre når det gjelder å overvåke barna deres. Barn skal ha mulighet til å uttrykke seg fritt og til å ha egne meninger og oppfatninger.

Det er viktig å merke seg at lovgivningen rundt barns rettigheter er omfattende og kan variere avhengig av situasjonen og alderen til barnet. Det er derfor viktig å ha en god forståelse av barns rettigheter og plikter, og sørge for at disse blir ivaretatt på en god måte.

Til slutt vil jeg påpeke at selv om barn har flere rettigheter når de fyller 12 år, er det fortsatt viktig at voksne tar ansvar og gir veiledning og støtte til barna. Det er også viktig å skape en trygg og inkluderende atmosfære der barn kan uttrykke seg fritt og være seg selv. Ved å ivareta barns rettigheter og behov, kan vi bidra til å skape en bedre fremtid for kommende generasjoner. 

Bruk av journalopplysninger ved familievernkontoret

samvær med barn i påsken

Familievernkontorets viktigste oppgave er å hjelpe familier med å løse konflikter og problemer som oppstår. I denne prosessen samles det inn mye personlig informasjon om klientene som blir lagret i en journal. Men hva skjer med disse opplysningene? Kan de brukes til andre formål enn klientbehandling?

Arbeidsdokumenter fastslår at journalen skal nyttes som en del av kontorets klientbehandling og at opplysningene kan brukes til planlegging og utarbeidelse av statistikk. Men det er viktig å merke seg at det statistiske materialet ikke skal inneholde opplysninger som kan tilbakeføres til enkeltpersoner.

Det er også viktig å utvise forsiktighet når det gjelder bruk av journalen. Det er kun autorisert personell som har tilgang til journalen, og uvedkommende skal ikke få adgang til å gjøre seg kjent med innholdet. Dette gjøres for å sikre klientenes personvern og forhindre at sensitive opplysninger kommer på avveie.

Videre fastslår forskriften at arbeidsdokumenter som lyd- og videobånd fra samtaler, visuelle illustrasjoner og notater skal vurderes av ansvarlig behandler om de skal inngå som en del av journalen. Lyd- og videobånd krever alltid samtykke fra klienten/klientene.

Arbeidsdokumenter som ikke inngår i journalen, skal sikres i samsvar med bestemmelsene i forskrift om offentlige arkiv. Dokumentene bør dateres, nummereres, signeres og knyttes opp mot klientjournalen. Disse slettes når klientkontakten avsluttes og senest 1 måned etter siste kontakt. Til spesielle formål som undervisning og forskning kan det avtales lengre oppbevaringstid, men dette krever klienten(e)s samtykke.

Det er viktig å merke seg at journalopplysninger kun skal brukes til formål knyttet til klientbehandling og at det skal utvises forsiktighet når det gjelder tilgang og bruk av disse opplysningene. På denne måten sikrer man klientenes personvern og unngår at sensitive opplysninger kommer på avveie.

Om “vanlig samvær” i barneloven

Om "vanlig samvær" i barneloven

Barneloven i Norge gir foreldre anledning til å avtale samværsrett på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Dette kan gjøres i samarbeid med hverandre eller ved at domstolen fatter en avgjørelse. Når foreldrene avtaler samvær skal det legges vekt på flere faktorer, blant annet omsynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet og reiseavstand mellom foreldrene. Dersom partene velger å avtale eller fastsette en “vanlig samværsrett” gir dette rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien, og annenhver høst-, jul-, vinter- og påskeferie.

Det er viktig å påpeke at denne definisjonen av vanlig samvær kun er en definisjon, og at mange velger å avtale noe annet enn dette. Videre vil domstolene som regel skreddersy et samværsopplegg basert på barnets behov og foreldrenes situasjon, og vil derfor ikke alltid følge denne definisjonen.

Mens barneloven gir foreldre stor frihet til å avtale samvær, er det viktig å huske på at denne avtalen skal være til barnets beste. Foreldrene skal altså ikke avtale et samvær som går på bekostning av barnets behov og interesser. Dersom partene ikke klarer å avtale samvær på en tilfredsstillende måte, kan domstolen bistå med å fastsette et samværsopplegg som tar hensyn til barnets behov.

Barneloven fastsetter ingen minstesamvær eller garantert samvær. Dette betyr at det ikke finnes noen lovpålagt rett til samvær mellom foreldre og barn. Samvær skal avtales ut fra hva som er best for barnet, og det er ingen selvfølgelig rettighet for en forelder å få samvær. Dersom det er forhold som tilsier at samvær vil være skadelig for barnet, kan domstolen avslå en forelders krav om samvær.

Samvær er ofte en av de mest utfordrende delene av en barnefordelingssak. Foreldre kan ha ulike oppfatninger om hva som er best for barnet, og det kan være følelser knyttet til saken som gjør det vanskelig å komme til enighet. Det kan også være praktiske utfordringer, som for eksempel avstand mellom foreldrene, som påvirker samværsordningen. Dersom partene ikke klarer å komme til enighet om samvær, kan det derfor være lurt å søke hjelp fra en advokat eller mekler som kan bistå med å finne en løsning som tar hensyn til både foreldrenes og barnets behov.

Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarote-konvensjonen)

barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

 

Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk er en viktig internasjonal avtale som har til formål å beskytte barn mot alle former for seksuell utnytting og overgrep. Konvensjonen ble utarbeidet i 2007 og trådte i kraft i 2010. Her er de fem viktigste punktene om konvensjonen:

  1. Formål og definisjoner: Konvensjonen har som hovedformål å beskytte barn mot alle former for seksuell utnytting og overgrep. Den gir også en rekke definisjoner som skal sørge for at det ikke er tvil om hva som menes med ulike former for seksuell utnytting og overgrep mot barn.
  2. Forebygging: Konvensjonen legger stor vekt på forebyggende tiltak, og understreker at det er viktig å sørge for at barn beskyttes mot risikofaktorer for seksuell utnytting og overgrep. Dette kan blant annet gjøres gjennom opplysning og utdanning, tiltak for å hindre tilgang til barnepornografi, og ved å sørge for at barn og unge har tilgang til helsetjenester og andre støttetjenester.
  3. Beskyttelse: Konvensjonen fastslår at barn som er utsatt for seksuell utnytting eller overgrep skal beskyttes og at det skal sørge for deres fysiske, psykiske og sosiale velvære. Konvensjonen pålegger statene å sørge for at barn som er utsatt for seksuell utnytting og overgrep har tilgang til rettslig beskyttelse og hjelpetjenester.
  4. Straffeforfølgning: Konvensjonen pålegger statene å sørge for at personer som begår seksuell utnytting og overgrep mot barn blir straffeforfulgt. Dette gjelder både personer som begår overgrep mot barn i eget land, og personer som begår overgrep mot barn i andre land.
  5. Samarbeid og utveksling av informasjon: Konvensjonen legger stor vekt på samarbeid og utveksling av informasjon mellom land. Dette skal sikre at barn som er utsatt for seksuell utnytting og overgrep blir beskyttet, og at personer som begår overgrep blir straffeforfulgt. Konvensjonen oppfordrer også statene til å samarbeide med ikke-statlige organisasjoner og andre relevante aktører for å sørge for at barn blir beskyttet mot seksuell utnytting og overgrep.

Konvensjonen om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk er en viktig internasjonal avtale som har som hovedformål å beskytte barn mot alle former for seksuell utnytting og overgrep

Barnevernets taushetsplikt i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar

Barnevernets taushetsplikt i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar - advokat barnefordeling, foreldreansvar og samvær

Barnevernet er en viktig aktør i arbeidet med å beskytte barn som kan være i fare eller som trenger hjelp og støtte. Som en del av dette arbeidet har barnevernet taushetsplikt når det gjelder opplysninger om barn og deres familier. Taushetsplikten er en viktig beskyttelse for barnets rett til privatliv og personvern, og den gir også familier tillit til at de kan snakke fritt og åpent med barnevernet uten at det får konsekvenser for dem.

Likevel har barnevernet ikke taushetsplikt overfor retten i saker etter barneloven som omhandler fast bosted, foreldreansvar og samvær. Dette kan virke kontroversielt for noen, men det er viktig å forstå begrunnelsen bak denne bestemmelsen. I lovforarbeidene til bestemmelsen står det at barneverntjenesten kan ha opplysninger om barnet og familien som kan være av vesentlig betydning for å belyse saken. Ansatte i barneverntjenesten kan ha unik kunnskap om barnets situasjon og behov, og det er viktig at denne kunnskapen kommer frem i rettssaken for å sikre at barnets interesser blir ivaretatt på best mulig måte.

Selv om det kan være utfordrende å balansere barns rett til personvern og rettssikkerhet i slike saker, er det viktig å huske på at barnevernet ikke vil avsløre alle opplysninger de har om barnet og familien. Barnevernet vil kun avgi vitneforklaringer om opplysninger som er relevante for saken og som kan bidra til å belyse barnets situasjon og behov. Det er også viktig å huske på at barnevernet ikke vil avgi opplysninger som kan skade barnet eller familien, med mindre det er nødvendig for å beskytte barnet eller forebygge alvorlig skade.

Endringen i lovverket er i tråd med praksisen til fylkesmannen når det gjelder innvilging av fritak for taushetsplikt. Det er viktig å huske på at barnevernet har en viktig rolle i arbeidet med å beskytte barn og sikre at deres rettigheter blir ivaretatt. Selv om taushetsplikten er viktig, må det være rom for å avgi vitneforklaringer i saker der det er nødvendig for å ivareta barnets interesser på best mulig måte. Det er derfor viktig å være åpen for endringer og tilpasninger i lovverket når det er nødvendig for å beskytte barns rettigheter og sikkerhet.


Lovbestemmelsen ser slik ut:

§ 61 a. Fritak for teieplikt for barnevernstenesta

Barnevernstenesta kan uhindra av teieplikta etter barnevernsloven § 13-1 gi opplysningar til domstolen i sak om foreldreansvar, kvar barnet skal bu fast og samvær

Barneloven § 47: Rett til opplysningar om barnet

Barneloven § 47: Rett til opplysningar om barnet

Som foreldre har vi alle en naturlig interesse av å vite hva som skjer med våre barn. Vi ønsker å være involvert i barnas liv og vite hva som skjer på skolen, i barnehagen, på helsestasjonen og i sosialtjenesten. Men hva skjer når man som forelder ikke har foreldreansvar? Har man da rett til å få informasjon om sitt eget barn?

Svaret er ja, ifølge barneloven § 47. Foreldre som har foreldreansvar, har alltid rett til opplysninger om barnet når de ber om det. Men hva om man ikke har foreldreansvar? Her er reglene litt annerledes. Dersom den ene av foreldrene har foreldreansvaret alene, skal denne gi den andre opplysninger om barnet når det blir bedt om det. Den andre har også rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, så lenge det ikke er taushetsplikt som gjelder overfor foreldrene.

Men hva betyr egentlig dette? Det betyr at selv om du som forelder ikke har foreldreansvar, har du likevel rett til å få informasjon om ditt eget barn. Dette gjelder uansett hvor barnet befinner seg, enten det er i barnehagen, på skolen eller på helsestasjonen. Slike opplysninger kan kun nektes dersom det kan være til skade for barnet.

Det er viktig å understreke at avslag på krav om opplysninger kan påklages til statsforvaltaren. Foreldre med foreldreansvar har også klagerett. Reglene i forvaltningslova kapittel VI gjelder så langt de passer, selv om avslaget er gitt av private.

I særskilte tilfeller kan statsforvaltaren avgjøre at den som ikke har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter denne paragrafen. Dette betyr at det er mulig for en av foreldrene å miste sin rett til å få informasjon om barnet, dersom det er til barnets beste.

Det er viktig at alle instanser som dette gjelder for, som for eksempel barnehager, skoler, helsestasjoner og sosialtjenesten, setter seg godt inn i denne bestemmelsen i barneloven. Mange foreldre opplever urettmessig å bli nektet informasjon fordi instansene tror de må ha foreldreansvar for å få tilgang til opplysninger om barnet. Men som nevnt ovenfor, har alle foreldre rett til opplysninger om sitt eget barn, uavhengig av om de har foreldreansvar eller ikke.