Forskrift om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, også kjent som “Samtaleprosessforskriften”, er et viktig verktøy for å sikre at partene i en barnevernssak har en reell mulighet til å delta i beslutningsprosessen og komme frem til en felles forståelse av situasjonen.
§ 2 i Samtaleprosessforskriften fastslår at samtykke fra partene er en forutsetning for at en samtaleprosess kan igangsettes. Dette inkluderer også barnet, som må gi sitt samtykke til å delta i prosessen dersom de er part i saken. Kravet om samtykke gjelder gjennom hele prosessen, og en part kan trekke sitt samtykke på ethvert trinn i prosessen.
Ved vurderingen av om samtykke skal gis, skal barnevernstjenesten legge særlig vekt på om det er til barnets beste å igangsette en slik prosess. Det er derfor viktig å ta hensyn til barnets behov og ønsker, og å vurdere om en samtaleprosess vil kunne bidra til å styrke deres medvirkning og innflytelse i saken.
Nemndlederen har også en viktig rolle i å sikre at partene får god og tilrettelagt informasjon om hva en samtaleprosess innebærer, at den er frivillig, og om konsekvensene ved ulike utfall av prosessen. Det er særlig viktig å sørge for at barnet har forstått hva samtykket innebærer og hva som skiller en samtaleprosess fra en ordinær prosess.
Samtaleprosessforskriften er et viktig verktøy for å sikre at alle partene i en barnevernssak får en reell mulighet til å delta i beslutningsprosessen og at barnets interesser blir ivaretatt på en god måte. Det er derfor viktig at både barnevernstjenesten og nemndlederen er bevisst på sine roller og ansvar i denne sammenhengen, og at de tar hensyn til barnets behov og ønsker gjennom hele prosessen.