Samtykke til samtaleprosess i fylkesnemndene

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

I barnevernssaker er det ofte nødvendig med samtaleprosesser mellom partene for å finne fram til en løsning som er til det beste for barnet. Men hva betyr egentlig samtykke til en samtaleprosess, og hva slags konsekvenser kan det få for barna?

For det første er det viktig å understreke at en samtaleprosess kun kan igangsettes dersom alle parter gir sitt samtykke til det. Dette gjelder også barna, selv om de ikke nødvendigvis har myndighet til å gi samtykke på egen hånd. Barnevernstjenesten skal derfor vurdere om det er til barnets beste å igangsette en samtaleprosess, og innhente samtykke fra både barn og foreldre dersom de mener det er hensiktsmessig.

Men hva skjer dersom en part ombestemmer seg og ønsker å trekke sitt samtykke? Det er viktig å vite at en part kan trekke sitt samtykke på ethvert trinn i prosessen, og at dette vil bli respektert. Det betyr at en samtaleprosess kan avbrytes hvis en part ikke lenger ønsker å delta i den.

Nemndlederen har også et ansvar for å sørge for at partene får god og tilrettelagt informasjon om hva en samtaleprosess innebærer, og hva slags konsekvenser det kan få. Dette gjelder spesielt for barna, som skal få tilpasset informasjon og hjelp til å forstå hva samtykket innebærer. Det er viktig å legge vekt på at barna får informasjon om hva som skiller en samtaleprosess fra en ordinær prosess, slik at de kan ta en informert beslutning om å delta.

Til syvende og sist handler samtykke til en samtaleprosess om å gi partene en mulighet til å komme til enighet på en måte som er til det beste for barnet. Det kan være en krevende prosess, men ved å sørge for god og tilrettelagt informasjon, og respektere alles rett til å trekke sitt samtykke, kan man legge til rette for en prosess som er både rettferdig og effektiv.