Når barnet fyller 12 år, skjer det flere materielle og prosessuelle skifter i norsk rett. Aldersmarkøren styrker barnets rett til å bli hørt og øker graden av selvbestemmelse på utvalgte områder, samtidig som foreldrenes råderett snevres inn. Nedenfor gjennomgås hovedområdene der rettsstillingen endres ved 12 år.
Familierett: medbestemmelse og samtykke
Barnets mening skal tillegges stor vekt i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær etter barnelovgivningen. Dette markerer et sprang fra en mer skjønnsmessig vurdering til en normativ plikt til å vektlegge barnets syn i større grad enn før. Domstoler og forvaltning må derfor dokumentere hvordan barnets syn er innhentet, og hvordan det har virket inn på resultatet.
Den nye barneloven (vedtatt 20. juni 2025) skjerper også kravene ved utreise eller opphold i utlandet uten forelder. For barn som har fylt 12 år, kreves barnets samtykke dersom den andre forelderen ønsker at barnet skal reise ut eller oppholde seg i utlandet uten at den med foreldreansvar er med. Tidligere var dette i større grad regulert som en beslutning innenfor foreldreansvaret; nå er det en egen samtykkerett for 12-åringen. For praksis innebærer dette at reise- og oppholdsplaner må forankres i barnet selv, ikke bare i den forelder som har (del i) foreldreansvaret.
Navn: barnets vetorett
Fra fylte 12 år kan ikke navn tas, endres eller strykes uten barnets egen tilslutning. Foreldrene (den/de som har foreldreansvar) er fortsatt formelle meldere etter navneloven, men barnets samtykke er et materiellvilkår. Ved uenighet fungerer barnets nei i praksis som veto mot navneendringen.
Adopsjon: selvstendig samtykkerett
Et barn som har fylt 12 år, kan ikke adopteres uten eget samtykke. Dette er en reell beslutningsmyndighet hos barnet, ikke bare en plikt til å bli hørt. I barnevernssaker der adopsjon vurderes, gjelder samme terskel: uten barnets ja foreligger det ikke rettsgrunnlag for adopsjonsvedtak.
I tillegg er spørsmålet om besøkskontakt etter adopsjon særskilt regulert. Ved vurdering av kontakt mellom barnet og biologisk familie etter en adopsjon skal barnets syn tillegges avgjørende vekt; for barn over 12 år kreves i praksis samtykke for å etablere slik kontakt. Det samme utgangspunktet gjelder ved søskensamvær når søskenet er 12 år eller eldre.
Helse- og personvern: konfidensialitet og medsamtykke
I helseretten er 12-årsgrensen sentral for taushetsplikt og innsyn. For pasienter mellom 12 og 16 år skal helsepersonell ikke gi opplysninger til foreldre dersom pasienten, av grunner som bør respekteres, ikke ønsker det. Denne vurderingen må være konkret: helsehjelpens art, modenhet, risiko og barnets situasjon inngår. Resultatet kan bli at visse deler av journalen skjermes for foreldre, mens annen informasjon deles.
Barnets mening skal fra fylte 12 år tillegges stor vekt ved valg av helsehjelp, selv om det formelle samtykket til ordinær somatisk behandling som hovedregel fortsatt ligger hos foreldre til barnet fyller 16. I praksis innebærer dette at helsepersonell må dokumentere både barnets syn og begrunnelsen for å følge (eller ikke følge) dette synet.
Innen psykisk helsevern har 12-åringen en særskilt rettssikkerhetsgaranti ved uenighet: dersom barnet motsetter seg et foreslått behandlingsopphold i institusjon fra foresattes side, skal spørsmålet bringes inn for kontrollkommisjonen. Barnet kan også senere begjære opphør, og kommisjonen skal prøve nødvendighet og lovlighet.
Det digitale personvernet skjerpes i praksis ved 12 år: standard elektronisk foreldretilgang til barnets journal i Helsenorge avsluttes. Foreldreinnsyn må da behandles manuelt etter pasient- og brukerrettighetsloven, med de materielle skrankene som følger av taushetsplikt og barnets interesser. Også for resepter og legemiddelopplysninger kan helsepersonell, sammen med ungdommen, beslutte skjerming fra foreldre der hensynet til barnet tilsier det.
Deltakelse i medisinsk og helsefaglig forskning for aldersgruppen 12–16 år krever som utgangspunkt dobbelt samtykke: både fra foresatte og fra barnet selv. Barnets nei skal respekteres.
Barnevern: samtykke i særlige situasjoner
I barnevernets frivillige tiltaksregime får 12-åringen større innflytelse i enkelte typetilfeller. Ved frivillig plassering eller opphold i utlandet som hjelpetiltak kreves, i tillegg til forelder med foreldreansvar, også barnets samtykke. Det samsvarer med utviklingen ellers: tiltak med stor rekkevidde for barnets dagligliv og kontaktflater kan ikke gjennomføres uten barnets aktive ja etter fylte 12 år. Der adopsjon vurderes i barnevernsspor, gjelder som nevnt barnets vetorett.
Vergemål: plikt til å høre barnet
Etter vergemålsloven skal vergen høre barnet før det treffes beslutninger innen vergens kompetanseområde når barnet er over 12 år. Dette er en rett til medvirkning i økonomiske og rettslige disposisjoner på barnets vegne. Høringsplikten er ikke bare formell; verge og eventuelt statsforvalter må kunne redegjøre for hvordan barnets syn er innhentet og vektlagt.
Medier og kultur: aldersgrense 12 år
Bildeprogramloven og Medietilsynets retningslinjer gir adgang til å se innhold med 12-årsgrense fra og med fylte 12 uten voksenfølge. For yngre barn kan det i noen tilfeller være adgang med følge, men ved 12 år opphører dette behovet innenfor den aktuelle grensen. Ordningen gjelder både kinovisning og annen formidling som følger aldersklassifiseringene.