Julesamvær med barn

Hva er "vanlig samværsrett" ifølge barneloven § 43?, Hvordan kan julesamværet organiseres for familier med stor geografisk avstand?, Hva er viktige hensyn når man planlegger julesamvær for små barn?, Hvordan kan ulike kulturelle bakgrunner påvirke julesamværet?, Hvorfor er det viktig med klare og tydelige avtaler om julesamværet?julesamvær, barneloven, samværsrett, juleferie med barn, delt omsorg, foreldresamarbeid, geografisk avstand, jul og skilsmisse, kulturelle tradisjoner, barnets beste, konfliktfri jul, tilpasning av samvær, juletradisjoner, samvær med små barn, fleksible juleavtaler, samværsordninger jul, familiefeiring, barns rettigheter, samvær under tilsyn, familiekonflikter jul.

Julen er en tid preget av tradisjoner og familie, og for mange barn innebærer dette samvær med begge foreldre, selv om de ikke lenger bor sammen. En viktig faktor i planlegging av julesamvær er å sikre at barnas behov og ønsker står i sentrum, og at samværet er fri for konflikter og dårlig stemning.

Barneloven § 43 beskriver “vanlig samværsrett” som en veiledende norm for samvær, men dette er ikke en absolutt rett. Hver samværsordning skal vurderes ut fra barnets beste. I praksis betyr dette at samværsordninger kan variere betydelig, avhengig av faktorer som geografisk avstand, barnas alder, og foreldrenes evne til samarbeid.

Mange foreldre velger å dele julehøytiden, hvor den ene har barnet i starten, inkludert julaften, og den andre tar over mot nyttårsaften. Dette alterneres årlig. Dette gir en balanse og sikrer at begge foreldre får tilbringe kvalitetstid med barna i juleperioden.

I situasjoner med stor geografisk avstand eller skiftarbeid, kan hele juleferien tilbringes med en forelder annethvert år. Dette reduserer reisebelastningen for barna og gir dem mulighet til å ha en mer stabil og rolig feiring.

For små barn kan lange perioder borte fra hovedomsorgspersonen være utfordrende. Kortere samvær kan da være mer passende, slik at barnet opprettholder kontakt med begge foreldre uten å bli overbelastet.

I noen tilfeller, hvor samarbeidet mellom foreldrene er godt og reiseavstand kort, kan julaften deles mellom foreldrene. Noen familier velger også å feire jul sammen for å opprettholde en følelse av enhet for barnet.

Når det gjelder ulik kulturell bakgrunn, kan feiring av julaften hos den ene forelderen, og 1. juledag hos den andre være en løsning. Dette respekterer begge foreldrenes tradisjoner og gir barnet en rik og variert feiring.

Det er viktig å merke seg at julesamværet har forrang over vanlig samværsrett. Klare og tydelige avtaler anbefales for å unngå forvirring og konflikt. Barnets gaver skal respekteres som deres eiendom, uavhengig av hvor de feirer julen.

Til slutt er det viktig å anerkjenne at hver familie har sin unike situasjon. Ingen løsning passer for alle, og ofte må man strebe etter den beste mulige løsningen i stedet for en perfekt løsning. Det viktigste er å holde barnas beste i fokus og å arbeide for et samarbeid som skjermer barna fra konflikt.

Tilsyn under samvær: Kan man pålegge noen å være tilsynsperson?

Hvilke type saker er tilsyn vanligvis aktuelt?
I mange barnefordelingssaker er det bekymringer knyttet til samværsforelderen om i hvilken grad han eller hun har belastninger som kan gjøre samværet utrygt eller på annen måte til en negativ opplevelse for barnet. Ofte er det bekymringer om rus (alkohol eller narkotika) som er fremtredende. Andre ganger er det bekymringer om voldlig adferd (agressjon og sinnemestingsproblemer, samt direkte vold) eller seksuelt misbruk. I saker hvor man lever med slike bekymringer vil det ofte være naturlig at man fører tilsyn med samværet enten konstant eller gjennom stikkontroller.

Hvem benyttes vanligvis som tilsynspersoner?
Avtaler mellom foreldrene i eller utenfor retten baserer seg som oftes på at tredjepersoner påtar seg oppgaven frivillig. Noen ganger tar bostedsforelderen (hans/hennes samboer eller andre i nær familie) på seg oppgaven. Andre ganger finner man frem til felles venner som begge parter har tillit til.

Det som er viktig å huske er at man som hovedregel ikke kan binde noen til å være tilsynsperson uten deres samtykke. Dette bl.a. fordi de ikke er part i saken og ikke omfattes av dens rettskraftvirkninger.

Kan noen pålegges å være tilsynspersoner?
Etter barneloven § 43, 3. ledd kan retten pålegge BUFetat å føre tilsyn med et samvær. Retten kan bare pålegge 16 timer tilsyn pr. år, slik at et tilsyn av denne karakter egner seg best til stikkontroll eller annen kontroll hvor samværet ikke skal overværes konstant. BUFetats plikt til å stille opp i slike situasjoner er videre regulert i Forskrift om nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette fra 2006.

Det heter i § 1 i forskriften:

Den statlege regionale familievernmyndigheten har ansvar for at det blir oppnemnd tilsynsperson i samband med samvær, i dei tilfelle retten pålegg det etter barnelova § 43 tredje stykket, anna punktum. Den forelder som skal ha samvær under tilsyn, vender seg til næraste offentlege familievernkontor.

Tilsynspersonen kan vere ein tilsatt fagperson ved familievernkontoret, eller ein som kontoret inngår avtale med. Tilsynspersonen må vere egna i forhold til domspremissane for tilsynet.

Jeg har et inntrykk av at bestemmelsen ikke brukes ofte og at det lett blir å skylde på ressurser i den enkelte kommune. Jeg tror og håper dette er en ordning som domstolene blir flinkere til å benytte og som stortinget med tiden vil utvide. Når lovgivningen legger opp til en utstrakt samværsrett er det av og til nødvendig at det bygges ut et apparat som kan håndtere den retten som ofte idømmes. En utvanning av bruken av denne ordningen fører nok lett til at samvær idømmmes i saker hvor man burde utvise mer forsiktighet rett og slett fordi man tror valget står mellom samvær uten tilsyn eller ikke noe samvær i det hele tatt.