Når domstolen pålegger samvær under tilsyn, handler det om mer enn et praktisk oppmøte. Det setter rammer for omsorgsutøvelse i en kontekst der barnets trygghet veies mot foreldreskapets rolle. For foreldre kan det innebære en opplevelse av usikkerhet rundt plassering, kontroll og profesjonalitet, mens barnet står i kjernen av situasjonen. For å ivareta både barnets behov og foreldrens motivasjon, er en strukturert, transparent tilnærming avgjørende.
Det er ikke tilstrekkelig at samværet finner sted. Forutsigbarhet er barnets trygghet. Når foreldrene får mulighet til å møte tilsynspersonen i forkant av samværet, kan det skapes en felles forståelse for hva samværet skal inneholde og hvordan det gjennomføres. Det kan dreie seg om enkel informasjon: hasteoppmøte, tider, sted, trygghetssignaler for barnet – men også grensesetting: hva er tillatt, hva forventes av samspill. Det legger grunnlaget for et samarbeid som både ivaretar ansvaret og reduserer frykt for misforståelser.
Samtidig bør tilsynspersonens rolle ikke oppleves som overvåkende, men som støtte for barnet. En veiledende tilnærming – hvor det legges vekt på relasjon og barnets behov – skaper et tryggere klima for begge parter. Foreldre kan be om tilbakemeldinger – honest og konstruktive – som oppmuntrer til refleksjon, snarere enn vurdering. Når forelderen får bekreftelse på hva som fungerer, kan dette gi drivkraft for videre opparbeidelse av styrket samvær.
Barn kan ved samvær under tilsyn reise bekymring uten å kunne uttrykke det. Noen kan føle ansvar for foreldres involvering, andre lure på hva omgivelsene tror. Å gi barnet mulighet til å møte tilsynspersonen i rolige rammer, før selve samværet, kan utgjøre en viktig trygghet. Når barnet oppfatter mennesket som skal være tilstede som nøytral, åpen og kjent, reduseres angst og følelser av fremmedgjøring.
Selv i samvær med tilsyn har aktivitet betydning. Barn trenger ikke planlagte hendelser, men det trengs noe konkret å knytte samværet til. Ensformige ventetider gir liten emosjonell gevinst. Enkle, hverdagslige aktiviteter – det være seg et spill, felles lesestund eller bygge noe sammen – bidrar til kontakt og skaper minner som barnet kan bære med seg.
Dokumentasjon kan oppleves som mistenkelig i situasjoner med tilsyn. Men en egen samværsrapport, skrevet med respekt for barnets opplevelse og uttrykt gjennom handlinger, kan være viktig dokumentasjon. Det gir forelderen mulighet til å vise konsistens, endring, innsikt og evne til refleksjon. Det kan også bli relevant i senere utredninger – enten i støtte av tillit eller i konfliktspørsmål.
Alt dette – forventningsavklaringen, sanntidstilbakemeldinger, aktivitet, barnets forberedelse, dokumentasjon – bygger den tryggheten som ligger i den trygge basen. Selv i en situasjon der samvær skjer under tilsyn, kan forelderen bidra til at barnet opplever foreldretid som reell, ikke som formalitet.
Samvær med tilsyn forteller ikke hele historien om et barns relasjon til sin forelder. Men gjennom å skape struktur, ærlighet og barnets stemme som utgangspunkt, kan det bli en arena for utvikling. Tilsynet fungerer som en katalysator – for tillit, for relasjon og for fornyet kontakt. Det kan ikke erstatte den nære rollen forelderen har, men det kan være en inngangsramme til at denne rollen gjenoppbygges – et rom der barnet kan finne tilbake til foreldrenes nærvær uten at det møter uro, usikkerhet eller krav om perfeksjon.
Kilder
Bufdir: Veiledning til samvær med tilsyn etter barneverntjenesteloven — bufdir.no
Barneloven § 43: Samvær med foreldre etter omsorgsovertakelse — lovdata.no
FAGVERKET for barnevern: Erfaringer med samvær organisert under tilsyn — Tidsskrift for barn og medier, 2022
Advokatforeningen: Informasjon til foreldre i samværssaker — advokatforeningen.no
