samværsavtale

§ 42 a: Varsel og mekling før flytting

av
Tilbakelevering av bortførte barn, Haag-konvensjonen og barns rettigheter, Internasjonal barnefordeling, Ulovlig bortføring av barn, Foreldreansvar og Haag-konvensjonen, Prosessen for tilbakelevering, Juridiske trinn i barnefordelingssaker, Beskyttelse av barns rettigheter, Internasjonale barnefordelingssaker, Barns beste i barnefordeling, Rettigheter til foreldre og barn, Rettslige vurderinger i barnebortføringssaker, Anke i barnefordelingssaker, Barns tilknytning og bortføring, Tvangsfullbyrdelse av Haag-konvensjonen, Barnets hjemland og bortføring, Råd om internasjonale barnefordelingssaker, Haag-konvensjonens betydning, Juridisk bistand i barnebortføringssaker, Haag-konvensjonens rettssystem, Juridisk prosess for barns tilbakelevering, Ulovlig bortføring og konsekvenser, Internasjonal barnetvangsfullbyrdelse, Foreldreansvar og rettsprosessen, Rettslig vurdering av barnets beste, Tilbakelevering og beskyttelse av barn, Internasjonale juridiske retningslinjer, Lovlig retur av bortførte barn, Advokattjenester i barnefordelingssaker, Haag-konvensjonen og barns velferd.

Når en av foreldrene vurderer å flytte, og det allerede eksisterer en avtale eller en avgjørelse om samvær, pålegges den som ønsker å flytte, å gi varsel til den andre forelderen senest tre måneder før flyttingen.

Dersom det ikke foreligger enighet mellom foreldrene angående flyttingen, blir den av foreldrene som ønsker å flytte med barnet pålagt å kreve mekling etter bestemmelsene i § 51. Denne meklingen gjelder for både flytting innenlands og utenlands. Initiativet til meklingen skal tas av forelderen som ønsker å flytte med barnet. Hvis enighet om barnets flytting ikke oppnås, kan den forelderen som har samværsrett reise sak i henhold til barneloven § 64 og be om at barnet flytter til seg, dersom vedkommende anser det som det beste for barnet. Lovteksten bør klargjøre at det kan anlegges ny sak hvis bostedsforelderen flytter med barnet uten enighet fra begge foreldrene, i samsvar med forslaget om endring i barneloven § 64 andre ledd, uten at denne endringen endrer det materielle innholdet i bestemmelsen.

Mekling som gjennomføres i henhold til denne bestemmelsen, kan benyttes som grunnlag for rettssaker om foreldreansvar, fast bosted, samvær eller internasjonal flytting med barnet. Dette gjelder under forutsetning av at en meklingsattest presenteres, som er et krav i henhold til barneloven § 56 andre ledd.

Fra 1. juli 2016 ble varslingsplikten formalisert i ny § 42 a Varsel ved flytting. Denne endringen endret fristen for varsling før flytting fra seks uker til tre måneder. Hensikten bak endringen var å gi foreldrene bedre tid til å oppnå enighet gjennom mekling eller få en midlertidig avgjørelse fra domstolen før flyttingen blir iverksatt.

Mekling som blir gjennomført etter denne bestemmelsen, kan brukes som grunnlag for saker om foreldreansvar, bosted, samvær eller internasjonal flytting med barnet, hvor det kreves en meklingsattest i henhold til barneloven § 56 andre ledd.

En Høyesterettsdom datert 24. september 2020 – HR-2020-1843-A – håndterte fastsettelse av fast bosted for felles barn og diskuterte blant annet konsekvensene av å bryte plikten til å varsle den andre forelderen før en nasjonal flytting med barnet, i henhold til barneloven § 42 a. I denne saken hadde mor ikke overholdt varslingsplikten før flyttingen. Høyesterett kom samstemt frem til at brudd på varslingsplikten ikke kan føre til at fast bosted endres, med mindre dette er til barnas beste basert på en konkret vurdering av forholdene i saken. Det var imidlertid uenighet med en stemme om utfallet av denne vurderingen.

Denne dommen gir retning for konsekvensene av å bryte varslingsplikten. I avsnitt 58-66 undersøker førstevoterende nærmere varslingsplikten i § 42 a. Bestemmelsen fastsetter ingen spesifikke formkrav til varselet, se Prop. 102 LS (2014-2015) side 113. Likevel indikerer hensikten at varselet må gi tydelig informasjon til den andre forelderen om planene om flytting, for å stimulere til diskusjon om spørsmålene som flyttingen reiser. Tidsfristen på tre måneder gir også muligheten til å starte en rettslig prosess om fast bosted og be om en midlertidig avgjørelse før flyttingen faktisk skjer, se Rt-2011-1564 avsnitt 36.

Barneloven har ingen sanksjoner ved brudd på varslingsplikten, noe som er en bevisst avgjørelse fra lovgiverens side, se Prop. 102 LS (2014-2015) side 113 og Ot.prp. nr. 104 (2008-2009) side 45. Likevel kan manglende varsling være ett av flere elementer som tas i betraktning ved vurderingen av hva som er til barnets beste. Fraværende varsling kan blant annet gi informasjon om hvor egnet vedkommende er til å ivareta barnets behov for kontakt med begge foreldrene.

Samværsavtaler og Turnusarbeid

av
samværsavtale, turnusarbeid, smidige samværsavtaler, barnas beste, enighet, mekling, rettslig vurdering, konfliktløsning, samarbeid, rettssak, foreldrekontakt, familievernkontor, barnets interesse, domstolsavgjørelse, rettigheter og plikter, juridisk prosess, rettssystemet, rettferdighet, foreldrerett, barnets ve og vel, barnets beste, foreldrekonflikter, samværsrettigheter, samværsplanlegging, barnefordeling, barnets behov, rettssak i familieretten, juridisk rådgivning, konflikthåndtering, samværsavtale og jobbturnus, advokat christian wulff hansen i mosjøen

Å tilpasse en samværsavtale når man jobber turnus, kan ofte være en utfordring. Med skiftende arbeidstider som inkluderer helger, kvelder og netter, er en fleksibel samværsavtale avgjørende for å kunne opprettholde jobben sin. Men en samværsavtale er avhengig av samarbeid, og det er ikke alltid forholdene legger til rette for det.

Fokus på Barnas Beste

Det ideelle utgangspunktet er at foreldrene kommer til enighet om en samværsavtale der barnas beste står i sentrum. Det er vanligvis til barnas beste å ha kontakt med begge foreldrene sine. Hvis man sliter med å oppnå enighet, kan man søke hjelp fra lokale familievernkontorer. Disse kan bistå med mekling og utarbeidelse av en passende avtale. Ved separasjon eller samlivsbrudd er mekling også obligatorisk for ektefeller og samboere med barn under 16 år. Men hva gjør man når den andre forelderen ikke er villig til å tilpasse samværsavtalen til turnusarbeidet?

Rettslig Vurdering som Siste Utvei

I slike tilfeller kan man ende opp med å måtte gå rettens vei. Det innebærer å få domstolen til å fastsette innholdet i samværsavtalen. Dette er imidlertid en kostbar og tidskrevende prosess som for de fleste oppleves som svært belastende. Samtidig kan det alternative valget være å måtte bytte jobb, noe som ikke alltid er mulig av økonomiske eller andre årsaker.

Hensynet til Barnets Beste

Ved en rettslig avgjørelse vil flere faktorer bli vurdert, inkludert barnets beste. Domstolen vil ta hensyn til faktorer som samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet, reiseavstand mellom foreldrene og andre relevante hensyn til barnets ve og vel. Det er naturlig nok nødvendig å ta hensyn til foreldrenes arbeidssituasjon for å sikre best mulig foreldrekontakt. Hvis en samværsavtale medfører at den ene forelderen stadig må skaffe barnevakt på grunn av turnusarbeidet, vil formålet med avtalen forsvinne. Målet er jo at barnet skal tilbringe tid med sine foreldre, ikke med barnevakt.

Domstolens Rolle

Domstolen vil forsøke å finne en ordning som passer med foreldrenes arbeidssituasjon, med utgangspunkt i hva som er best for barnet. Domstolen legger også stor vekt på at partene forsøker å løse konflikten gjennom mekling i starten av saken. Hvis en minnelig løsning ikke oppnås, vil domstolen måtte fastsette samværet gjennom en dom.

Veien Videre

Det er viktig å være klar over at ved en domstolsbehandling vil foreldrene ofte oppleve å miste kontroll over konflikten og resultatet. Konfliktnivået vil vanligvis eskalere, og muligheten for smidige løsninger blir mindre. Som foreldre bør man derfor tenke nøye gjennom før man tar saken til domstolene.

Det er også verdt å merke seg at i noen tilfeller kan trusselen om en rettslig prosess bidra til større vilje til å finne en løsning hos den andre forelderen, hvis situasjonen er fastlåst. Samtidig kan det også ødelegge samarbeidet fullstendig.

Konklusjon

Det er mange hensyn å ta når det gjelder samværsavtaler, og foreldrenes arbeidssituasjon er bare én av dem. Det viktigste hensynet er imidlertid alltid barnets beste. Derfor er det avgjørende å ha dette for øye gjennom hele prosessen og forsøke å finne en balansert løsning som tar hensyn til både foreldrenes arbeidssituasjon og barnets behov for kontakt med begge foreldrene.

Når fast bosted endres på grunn av samværssabotasje

av
samværssabotasje, norske rettsavgjørelser, foreldreansvar, barneloven, omsorgsendring, lagmannsrett, samværsrett, foreldrekonflikt, rettspraksis, barneomsorg, domstol, barns rettigheter, foreldres rettigheter, samværsavtale, omsorgsrett, juridisk veiledning, barnefordeling, rettslig avgjørelse, omsorgstvist, foreldretvist, rettslig konflikt, foreldrekonflikt løsning, juridisk rådgivning, barnevern, samværsordning, høyesterett, samvær med barn, familierett, foreldresamarbeid, rett til samvær

I Norge er samværssabotasje når avtalt samvær ikke skjer til avtalt tid uten en rimelig grunn. Dette kan inkludere tilfeller der den forelder som har daglig omsorg for barnet ikke leverer barnet til samvær til avtalt tid på grunn av personkonflikter, eller når den forelder som skal ha barnet til samvær ikke møter opp i henhold til ordningen.

Dersom samværssabotasje foreligger, kan den forelder som har samværsretten søke om en ny avgjørelse vedrørende hvem som skal ha foreldreansvaret eller hvem barnet skal bo sammen med. I noen tilfeller kan manglende gjennomføring av samvær føre til at omsorgen flyttes til den forelder som er best skikket til å sørge for best samlet foreldrekontakt, forutsatt at omsorgsevnen ellers er god og partene ellers er likeverdige.

Det er et kjent tilfelle fra Høyesterett i 1982, hvor det ble bestemt at foreldreansvaret og den daglige omsorgen burde tilkjennes mor, selv om det innebar et miljøskifte for barnet, ettersom far hadde hindret mors samværsrett. Dette var fordi hans holdning antydet at utøvelsen av samværsretten ville by på store problemer i fremtiden (Rt. 1982 s. 116).

I et annet tilfelle fra Høyesterett i 1991 ble det påpekt at samværssabotasje kan i alvorlige tilfeller medføre at daglig omsorg gis til den forelder som kan sørge for best samlet foreldrekontakt, dersom samværet som blir hindret er bra for barnet og best mulig samlet foreldrekontakt er til barnets beste (Rt. 1991 s. 1148).

I et tredje tilfelle fra 1997, ble det imidlertid konkludert med at selv om samværet ikke ble gjennomført godt nok og det forelå svikt, skulle omsorgen ikke overføres. I dette tilfellet hadde både herredsretten og lagmannsretten konkludert med at den forelder som hadde omsorgen for barna hadde sviktet i sitt ansvar med hensyn til samvær, men bestemte at hensynet til barnas samlede foreldrekontakt tilsa at de for fremtiden måtte bo hos sin far (Rt. 1997 s. 797 (s. 805)).

Beskyttet og støttet tilsyn ved samvær: Regulering og formål

av
domstolens adgang, offentlig oppnevnt tilsynsperson, samvær mellom barn og forelder, barneloven § 43 a, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, barnets behov, konkret vurdering, barnets beste, tilsynsformer, beskyttet samvær, foreldretvister, barneloven § 48, deltakelse, barnets mening, samværsavtale, kommunal barneverntjeneste, Bufetat, oppnevnende myndighet, politiattest, forsvarlig iverksetting, formkrav, rettsforlik, rettskraftsvirkninger, politiregisterloven § 39, oppfølging, effektiv iverksetting, begrunnelse, kostnadsdekning

Domstolens adgang til å pålegge det offentlige å oppnevne en tilsynsperson ved samvær mellom barn og forelder som ikke bor sammen, reguleres i barneloven § 43 a.

I barneloven § 43 a første ledd er det et nytt vilkår om at “barnet sine behov” må være oppfylt for at domstolen kan pålegge det offentlige. Dette vilkåret gjelder for begge former for tilsyn, både beskyttet og støttet tilsyn. Domstolen må vurdere om tilsyn er egnet for å oppnå formålet, enten det er beskyttelse eller støtte, og sikre at barnets spesifikke behov blir vurdert. Barnets subjektive opplevelse av situasjonen skal være utgangspunktet. Vilkåret om barnets beste i barneloven § 48 gjelder fortsatt som et selvstendig vilkår.

Vilkåret “særlege høve” må også være oppfylt for at bestemmelsen skal anvendes. Begge vilkårene i § 43 a må være oppfylt samtidig.

Det er to hovedformer for tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn er den mest omfattende formen og innebærer kontinuerlig overvåkning av barnet og forelder under samværet. Denne formen benyttes i tilfeller der forelderen har hatt problemer knyttet til vold, rus eller psykiske lidelser, men der samvær likevel er til barnets beste. Beskyttet tilsyn benyttes ikke ved risiko for barnebortføring. Støttet tilsyn har som formål å gi støtte og veiledning under samværet. Denne formen benyttes i saker med høy konfliktnivå mellom foreldrene eller ved kontaktetablering der barnet og forelderen er ukjente for hverandre. Støttet tilsyn er mindre omfattende og kan tilpasses mer fleksible løsninger.

Formål og tilsynsformer som ikke omfattes av ordningen med tilsyn under samvær av offentlig oppnevnt tilsynsperson er klargjort. Dette følger gjeldende rett.

Domstolen har kompetanse til å fastsette tilsynsformen og nødvendige bestemmelser for samvær, inkludert antall timer og varighet. Domstolen kan også fastsette tid og sted i samråd med oppnevnende myndighet. Departementet mener det bør være domstolen som avgjør behovet for transport av barnet i forbindelse med samvær med tilsyn.

Kommunal barneverntjeneste har ansvar for å oppnevne tilsynsperson og følge opp saken ved pålegg om beskyttet tilsyn. Bufetat har ansvar ved støttet tilsyn. Oppnevnende myndighet må sikre at kravene til politiattest er oppfylt. Barneverntjenesten/Buf

etat må også inngå avtale med tilsynspersonen og vurdere behovet for tolk.

Domstolen skal innhente uttalelse fra myndigheten som utpekes i tråd med § 43 a før pålegg eventuelt gis. Formkrav til pålegg er fastsatt, og pålegg kan gis i dom, foreløpig avgjørelse eller rettsforlik. Ved pålegg i rettsforlik må domstolen redegjøre for formålet med tilsynet og barnets behov.

Det offentlige dekker kostnadene ved pålegg etter § 43 a. Det er krav om politiattest for tilsynsperson for å hindre overgrep mot barn.

Samværsavtale og turnusarbeid: utfordringer og mulige Løsninger

av
samværsavtale, turnusarbeid, smidige samværsavtaler, utfordringer, mulige løsninger, barnas beste, enighet, mekling, rettslig vurdering, konflikt, samarbeid, veivalg, uenighet, SEO, søkeord, tekst, balanse, barnets beste, foreldrekontakt, familievernkontor, domstol, rettsmekling, fastsette samværet, foreldres arbeidssituasjon, belastning, trussel om rettslig prosess, eskalering av konflikt, løsningsvilje, resultatkontroll.

I en verden der turnusarbeid er en realitet for mange, kan det være en utfordring å få til en smidig samværsavtale med en tidligere partner når man har barn sammen. Arbeidstiden som omfatter helger, kvelder og netter kan utgjøre en avgjørende faktor for om man kan opprettholde jobben sin. Dessverre er det ikke alltid enkelt å oppnå et samarbeid som legger til rette for en slik avtale.

Målet bør være at foreldrene kommer til enighet om en samværsavtale som setter barnas beste i fokus. Det er vanligvis til barnas beste å ha kontakt med begge foreldrene sine. Hvis man sliter med å komme frem til en avtale, kan man søke hjelp hos de lokale familievernkontorene. Disse kan bidra med mekling og veiledning for å utarbeide en passende avtale. Det er også obligatorisk å gjennomgå mekling ved separasjon eller samlivsbrudd for ektefeller og samboere med barn under 16 år. Hvis den andre forelderen ikke er villig til å tilpasse samværsavtalen i forhold til turnusarbeidet, kan det imidlertid bli mer komplisert.

Spørsmålet som oppstår er hva man skal gjøre hvis den andre forelderen nekter å inngå en samværsavtale som tar hensyn til turnusarbeidet, selv om det ikke nødvendigvis skyldes motvilje (selv om det ofte kan føles slik), og mekling ved familievernkontoret ikke fører frem.

I slike tilfeller ender man ofte opp med en rettslig vurdering av saken. Dette innebærer å få en domstol til å fastsette innholdet i samværsavtalen. Prosessen er verken billig eller rask, og for de fleste kan det være svært belastende. Samtidig kan alternativet være å måtte bytte jobb, noe som ikke alltid er mulig (av økonomiske eller andre årsaker).

Ved en rettslig avgjørelse vil flere faktorer bli vurdert, inkludert barnets beste interesse, barnets alder, graden av tilknytning til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og andre hensyn til barnets ve og vel. Hvis man ønsker å sikre best mulig kontakt mellom foreldrene, må man naturligvis ta hensyn til foreldrenes arbeidssituasjon. Hvis samværsavtalen fører til at den ene forelderen stadig må skaffe barnevakt på grunn av turnusarbeidet, blir en del av formålet med avtalen underminert. Målet er jo at barnet skal tilbringe tid med sine foreldre, ikke med barnevakt.

Når en domstol skal avgjøre en samværsavtale, vil den ta utgangspunkt i hva som er best for barnet. Som tidligere nevnt vil dette vanligvis innebære samvær med begge foreldrene. Med dette utgangspunktet vil domstolen forsøke å finne en ordning som er forenlig med foreldrenes arbeidssituasjon. Retten vil også legge stor vekt på at partene i starten av saken forsøker å komme til en minnelig løsning gjennom rettsmekling. Hvis dette ikke lykkes, vil retten bli nødt til å fastsette samværet ved dom.

I en domstolsprosess vil foreldrene ofte oppleve at de mister kontroll over konflikten og ikke minst resultatet. Konfliktnivået vil vanligvis eskalere, og muligheten for smidige løsninger blir mindre. Som forelder er det derfor viktig å tenke nøye gjennom før man bringer saken inn for domstolene.

Samtidig er det også viktig å merke seg at bare trusselen om en rettslig prosess av og til kan bidra til en større vilje til å finne en løsning hos den andre forelderen hvis situasjonen er fastlåst. På den annen side kan det også ødelegge samarbeidet fullstendig.

Det er mange hensyn som må tas, og foreldrenes arbeidssituasjon er bare ett av flere viktige hensyn. Det aller viktigste er imidlertid å alltid ha barnets beste for øye gjennom hele prosessen.

Barneloven § 43: Samvær og dets omfang

av
selvstendig samværsrett, barneloven, samværshåndtering, foreldreansvar, samværsordning, barnets beste, juridiske retningslinjer, foreldrekonflikter, samværstidspunkter, familielov, samværsavtale, rettslig tolkning, høyesterettspraksis, barnets trivsel, avtalebetingelser, samværsrettsavgjørelse, barnets behov, foreldrenes plikter, samværssituasjoner, advokat, samværsprosedyre, foreldreavtale, barnelovens bestemmelser, juridisk rådgivning, familielovspesialist, advokathjelp, rettigheter og plikter, foreldrekonfliktløsning, juridiske rammer, samværsrettigheter, foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I det første leddet av § 43 blir det tydelig at forelderen som barnet ikke bor hos, har en rett til samvær med barnet dersom det ikke finnes en avtale eller fastsettelse om noe annet. Spørsmålet om samværets omfang bør være nøye regulert, og dette kan partene avtale seg imellom. Men hva skjer når samvær ikke er til barnets beste? I slike tilfeller kan retten bestemme at det ikke skal være noe samvær. Det er greit å ha med seg at bestemmelsen ikke sier at en forelder kan bestemme at det ikke skal være samvær, men at retten kan bestemme dette.

Foreldrene har her anledning til å selv avtale hvordan samværsretten skal utformes basert på hva de mener er til barnets beste. Det vises her til barneloven § 31 andre ledd, som handler om samarbeid om foreldreansvar. Ved utformingen av avtaler eller rettslige avgjørelser om samvær, blir det lagt vekt på flere faktorer. Dette inkluderer hensynet til å opprettholde kontakt mellom barnet og begge foreldrene, barnets alder, graden av tilknytning til nærmiljøet, avstanden mellom foreldrene og barnets generelle velferd.

Begrepet “vanlig samværsrett” blir definert i andre ledd fjerde punktum, og det gir rett til et spesifikt samværsopplegg hvis det er avtalt eller bestemt. Det er ingen minsterett eller minstestandard, men en definisjon. Dette inkluderer en ettermiddag med overnatting én gang i uken, annenhver helg, totalt tre uker i sommerferien samt annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Det gir en strukturert tilnærming til samvær som gir forutsigbarhet for både foreldre og barn.

Det er også åpning for å sette vilkår for samvær, og dette kan inkludere tilsyn under samværet. Domstolen kan utpeke en tilsynsperson eller be foreldrene om å gjøre dette. Når det gjelder kostnader knyttet til vilkår for samvær, pålegges den forelderen som har samværet ansvaret for å dekke disse. For mange føles dette urettferdig når de ikke er enig i tilsynet som utgangspunkt.

I tilfeller der planlagt samvær ikke kan gjennomføres som avtalt, eller hvor nærmere avtale om tidspunkt er nødvendig, må den andre forelderen varsles i god tid.

Videre gir § 43 forelderen som har samværsrett rett til å kreve en ny avgjørelse dersom den andre forelderen med foreldreansvar eller bostedshjemmel hindrer samværet. Denne retten gir en balanse i situasjoner hvor samvær er tiltenkt, men praktisk utførelse hindres. Ofte ser man at systematisk hindring av samvær over tid, uten tilstrekkelig god grunn, gir den andre forelderen et vektig argument for at bosted bør endres.

I en annen domsavgjørelse ble det tydeliggjort at § 43 tredje ledd ikke gir andre enn foreldre en selvstendig samværsrett, med mindre loven eller avtalen uttrykkelig åpner for dette.

Child Act Section 43: Visitation and its Scope.

The first paragraph of Section 43 makes it clear that the parent who does not reside with the child has a right to visitation with the child if there is no agreement or determination to the contrary. The question of the extent of visitation should be carefully regulated, and this can be agreed upon by the parties.

But what happens when visitation is not in the child’s best interest? In such cases, the court can decide that there should be no visitation. It’s important to note that the provision does not state that a parent can decide there will be no visitation, but rather the court can make this decision. In this regard, parents have the opportunity to agree on how the visitation right should be structured based on what they believe is in the child’s best interest.

Reference is made to Section 31, second paragraph, of the Child Act, which pertains to cooperation in parental responsibility. In the formulation of agreements or legal decisions regarding visitation, several factors are considered. These include the consideration of maintaining contact between the child and both parents, the child’s age, the level of attachment to the local community, the distance between the parents, and the child’s overall well-being.

The term “regular visitation right” is defined in the fourth paragraph of the second paragraph, and it provides a specific visitation arrangement if agreed upon or determined. There is no minimum right or standard; rather, it is a definition. This includes an afternoon with an overnight stay once a week, every other weekend, a total of three weeks in the summer vacation, as well as every other autumn, Christmas, winter, and Easter vacation. This offers a structured approach to visitation that provides predictability for both parents and the child.

There is also the possibility to set conditions for visitation, and this may include supervision during visitation. The court can appoint a supervisor or ask the parents to do so. Regarding costs associated with visitation conditions, the parent with visitation rights is responsible for covering these costs. Many may find this unfair when they do not agree with supervision as a starting point.

In cases where planned visitation cannot be carried out as agreed or where a more specific agreement on timing is required, the other parent must be notified well in advance. Furthermore, Section 43 grants the parent with visitation rights the right to request a new decision if the other parent with parental responsibility or residential custody impedes visitation. This right maintains balance in situations where visitation is intended but practical execution is hindered. Often, systematic hindrance of visitation over time, without sufficient justification, provides the other parent with a compelling argument for changing residential custody.

In another court decision, it was clarified that Section 43, third paragraph, does not grant an independent visitation right to anyone other than parents, unless the law or the agreement expressly allows for this.

Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen

av
Forskrift om samvær med tilsyn, barneloven, rettsforlik, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, grunngivelse, tvisteloven, foreldrerett, tilsynsvilkår, gjennomføring av tilsyn, barnets behov, ansvarlig myndighet, uttalelse, varighet, timetall, nødvendige vilkår, rettens avgjørelse, tilsynsordning, tilsynsperson, samværsrett, tilsynskostnader, samværsavtale, barnevernet, domstolsbehandling
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse om samvær med tilsyn. Formålet med denne forskriften er å sikre at samværet mellom barn og foreldre kan skje på en trygg og forsvarlig måte, spesielt når det er bekymringer om barnets sikkerhet eller velvære under samvær. Her er en oversikt over hovedpunktene i forskriften:
  1. Retten skal fastsette om det skal være beskyttet tilsyn eller støttet tilsyn under samvær.
  2. Retten skal gi en begrunnelse for sin avgjørelse om samvær med tilsyn i samsvar med tvisteloven § 19-6.
  3. Dersom partene inngår rettsforlik, må formålet med og begrunnelsen for tilsynet framgå av dommen.
  4. Retten skal angi vilkårene som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, inkludert tidspunkt og varighet.
  5. Dersom tilsynet skal vare over ett år, skal dette grunngis særskilt.
  6. Før retten tar avgjørelse om samvær med tilsyn, skal den innhente en uttalelse fra ansvarlig myndighet om hvordan pålegget kan gjennomføres, i samsvar med § 5 første ledd og § 7 første ledd.
Retten tar alltid hensyn til barnets beste når de tar avgjørelse om samvær med tilsyn. Dette inkluderer barnets behov og foreldrenes forutsetninger. Å sørge for trygg og sikker samvær er alltid det primære målet. Samvær med tilsyn kan være en vanskelig situasjon for både foreldre og barn. Det er derfor viktig å ha en klar forståelse av forskriften og hva som kreves for å oppfylle vilkårene for samvær med tilsyn. Hvis du er usikker på noe, bør du kontakte en erfaren familieadvokat for å få råd og veiledning.
advokat
07 desember 2023
Hva er en sammenvevd familie?
Sammenvevd refererer til mangelen på selv-annen differensiering. En sammenvevd familie, noen ganger kalt...
Les
Advokat Christian Wulff Hansen
06 desember 2023
TUSAK-2023-41: En gjennomgang av tilsynsutvalgets vurdering
I dette blogginnlegget skal vi analysere og diskutere Tilsynsutvalget for dommere sitt vedtak i saken...
Les
advokat
06 desember 2023
Utfordringer ved samarbeidsforeldreskap med noen med NPD
Personer som viser narsissistiske trekk eller har NPD kan være utfordrende å håndtere når du prøver å...
Les
Advokat Christian Wulff Hansen
05 desember 2023
Hvordan Artikkel 7 i FNs barnekonvensjon sikrer barns rettigheter fra fødselen
FNs barnekonvensjon er et viktig dokument som fastsetter grunnleggende rettigheter for alle barn i verden....
Les
advokat
05 desember 2023
Navneloven § 10 - Alminnelige begrensninger i navneendringer
Lovens § 10 fastsetter at selv om alle øvrige vilkår for navneendring er oppfylt, kan en melding om å...
Les
Advokat Christian Wulff Hansen
04 desember 2023
Anmeldelse fra tidligere klient
Les
Advokat Christian Wulff Hansen
04 desember 2023
Saksforberedende møter i foreldretvister: Rollen til sakkyndige og prøveperioder
Når det gjelder foreldretvister, utgjør saksforberedende møter en sentral del av rettsprosessen. I disse...
Les
Advokat Christian Wulff Hansen
04 desember 2023
Saksforberedende møter i foreldretvister: En nøkkelrolle i barneloven § 61
Barneloven § 61 første ledd nr. 1 fastsetter en viktig hovedregel i norsk familierett: rettens plikt...
Les
Advokat Christian Wulff Hansen
04 desember 2023
Håndtering av foreldretvister i retten: planmøter og avgjørelsesprosessen
Når en foreldretvist kommer inn for retten, markerer det starten på en nøye strukturert prosess, styrt...
Les
Advokat Christian Wulff Hansen
04 desember 2023
Barneloven § 61 og saksforberedelse i foreldretvister
Denne bestemmelsen ble innført som en del av oppfølgingen av Ot.prp. nr. 29 (2002–2003) og barnefordelingsprosessutvalgets...
Les

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

av
Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter en skilsmisse eller separasjon. Dette skyldes hovedsakelig de uforutsigbare arbeidstidene som skiftarbeidere har, som kan gjøre det vanskelig å finne tid til å tilbringe med barna på faste tidspunkter.

En av de største utfordringene for skiftarbeidere når det kommer til samværsavtaler, er å finne tid til å være til stede for barna. Ofte jobber skiftarbeidere på tidspunkter som er utenom vanlige arbeidstider, inkludert kvelder, netter og helger. Dette kan gjøre det vanskelig å planlegge samvær med barna på faste tidspunkter, og kan føre til at barna føler seg oversett eller neglisjert av forelderen.

En annen utfordring for skiftarbeidere er å få tid til å delta i barnas liv på en meningsfull måte. Dette kan inkludere å delta på skolearrangementer, sportsarrangementer eller andre aktiviteter som barna deltar i. Skiftarbeidere kan ofte være på jobb når slike aktiviteter finner sted, og dette kan føre til at de går glipp av viktige hendelser i barnas liv.

En tredje utfordring for skiftarbeidere er å finne en balanse mellom arbeid og familieliv. Mange skiftarbeidere har en tøff jobb som krever mye energi og fokus, og dette kan føre til at de føler seg utslitt når de kommer hjem fra jobb. Dette kan gjøre det vanskelig å finne energi og tid til å tilbringe med barna når de er til stede.

For å takle disse utfordringene er det viktig at skiftarbeidere tar seg tid til å planlegge samvær med barna på en måte som fungerer for alle parter. Dette kan inkludere å finne tidspunkter som passer for både skiftarbeideren og barna, og å være villig til å justere planene når det er nødvendig. Det kan også være lurt å søke hjelp fra en advokat eller en rådgiver for å få hjelp til å navigere i samværsavtalene og eventuelle juridiske spørsmål som kan oppstå.

Det er også viktig for skiftarbeidere å være til stede for barna på andre måter enn bare å tilbringe tid sammen. Dette kan inkludere å ringe eller sende tekstmeldinger når de ikke kan være til stede fysisk, og å støtte barna når de trenger det. Skiftarbeidere kan også prøve å være til stede på viktige hendelser i barnas liv, selv om det krever at de tar fri fra jobben eller justerer arbeidstidene sine.

Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

av
Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

I dagens samfunn blir stadig flere foreldre separert, og dette kan ofte føre til uenigheter om hvem som skal ta avgjørelser når det kommer til barna. I Norge er det lovbestemmelser som regulerer foreldreskapet og avgjørelser knyttet til omsorg for barn, og en av disse bestemmelsene er barneloven § 37.

§ 37 regulerer hvilke avgjørelser som kan tas av den som barnet bor fast sammen med, når begge foreldrene har sams foreldreansvar. Dette betyr at selv om begge foreldrene har rettigheter og ansvar for barnet, vil den som barnet bor fast hos ha rett til å ta viktige beslutninger som angår barnets hverdag.

Hva er “vesentlige sider av omsorgen”? Ifølge § 37 betyr dette at den som barnet bor fast hos, kan ta beslutninger som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet. Dette inkluderer spørsmål om barnehageplass, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser som påvirker barnets daglige liv.

Hva skjer når begge foreldre har sams foreldreansvar? Selv om begge foreldrene har sams foreldreansvar, vil den ene forelderen fortsatt ha rett til å ta disse avgjørelsene dersom barnet bor fast hos vedkommende. Den andre forelderen kan ikke sette seg mot disse beslutningene, med mindre det kan dokumenteres at beslutningene vil være skadelige for barnet.

Om “vanlig samvær” i barneloven

av
Om "vanlig samvær" i barneloven

Barneloven i Norge gir foreldre anledning til å avtale samværsrett på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Dette kan gjøres i samarbeid med hverandre eller ved at domstolen fatter en avgjørelse. Når foreldrene avtaler samvær skal det legges vekt på flere faktorer, blant annet omsynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet og reiseavstand mellom foreldrene. Dersom partene velger å avtale eller fastsette en “vanlig samværsrett” gir dette rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien, og annenhver høst-, jul-, vinter- og påskeferie.

Det er viktig å påpeke at denne definisjonen av vanlig samvær kun er en definisjon, og at mange velger å avtale noe annet enn dette. Videre vil domstolene som regel skreddersy et samværsopplegg basert på barnets behov og foreldrenes situasjon, og vil derfor ikke alltid følge denne definisjonen.

Mens barneloven gir foreldre stor frihet til å avtale samvær, er det viktig å huske på at denne avtalen skal være til barnets beste. Foreldrene skal altså ikke avtale et samvær som går på bekostning av barnets behov og interesser. Dersom partene ikke klarer å avtale samvær på en tilfredsstillende måte, kan domstolen bistå med å fastsette et samværsopplegg som tar hensyn til barnets behov.

Barneloven fastsetter ingen minstesamvær eller garantert samvær. Dette betyr at det ikke finnes noen lovpålagt rett til samvær mellom foreldre og barn. Samvær skal avtales ut fra hva som er best for barnet, og det er ingen selvfølgelig rettighet for en forelder å få samvær. Dersom det er forhold som tilsier at samvær vil være skadelig for barnet, kan domstolen avslå en forelders krav om samvær.

Samvær er ofte en av de mest utfordrende delene av en barnefordelingssak. Foreldre kan ha ulike oppfatninger om hva som er best for barnet, og det kan være følelser knyttet til saken som gjør det vanskelig å komme til enighet. Det kan også være praktiske utfordringer, som for eksempel avstand mellom foreldrene, som påvirker samværsordningen. Dersom partene ikke klarer å komme til enighet om samvær, kan det derfor være lurt å søke hjelp fra en advokat eller mekler som kan bistå med å finne en løsning som tar hensyn til både foreldrenes og barnets behov.

Samværsavtaler – Henting og bringing

av

mockups-new (1021)Et punkt som nesten alltid skaper diskusjon når en samværsavtale skal utformes er henting og bringing. Det er ikke regulert hvordan dette praktisk skal gjøres i barneloven, men barneloven har regler om utgifter til henting og bringing:

§ 44.Reisekostnader ved samvær

Reisekostnadene ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna. Kostnadene som skal delast, er kostnader til barnet si reise, foreldra sine nødvendige kostnader til reise i samband med å hente eller bringe barnet til samværet og samværsforelderen sine kostnader til eiga reise når samværet skjer der barnet bur.

Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadene. Er foreldra samde om det, kan sak om reisekostnadene i staden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Reglane i § 64 gjeld tilsvarande. Fylkesmannen eller departementet sitt vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når begge foreldra ber om det, kan fylkesmannen fastsetje at ei skriftleg avtale om deling av reisekostnader skal kunne tvangsfullførast ved utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7.

Det er mange, også tingretter, som synes å tro at hovedregelen er at kostnadene skal deles likt mellom foreldrene. Dette er feil. hovedregelen er at kostnadene skal deles etter foreldrenes inntekter.

Når det gjelder praktisk henting og levering så er det mange varianter som anvendes. Noen skriver at de skal møtes på halvveien, andre ønsker at det skal være slik at de har ansvar for henting og bringing hver annen gang. Jeg har best erfaring med at man ansvarliggjør foreldrene for hver sin vei. Den som skal ha samvær har ansvaret for at barnet kommer til samvær og den som har fast bosted har ansvaret for at barnet kommer tilbake fra samvær. Ved å gjøre det på denne måten unngår man som regel forsinkelser og at man bestiller de dyreste billettene.

Samværsavtale – feriesamvær

av

mockups (471)Samværsavtaler er skreddersøm i de alle fleste saker. Få velger å legge til grunn at det skal være “vanlig samvær” og følge lovens definisjon. Det er viktig å understreke at “vanlig samvær” er ingen minsterett til samvær, men bare en definisjon. Når man syr sammen en samværsavtale er det mange punkter som kan være relevant. Det er også mange måter å avvikle ferier på både mht fleksibilitet, deling, starttid osv.

Tar man påskeferien som et eksempel så er en vanlig måte å ta denne inn i en samværsavtale på:

“påskeferien deles i to like deler. Fra dagen for skoleslutt til onsdag før skjærtorsdag. Fra onsdag før skjærtorsdag til andre påskedag. Foreldrene skal ha hver annen gang første og annen del av påsken. I 2016 skal far ha første del.”

Andre vil ikke dele opp påsken da det kan være en del reiseaktivitet knyttet til påsken og at det er bedre å ha hele påsken hver annen gang:

“Hver annen påske fra dagen etter skoleslutt til andre påskedag. Mor skal ha påskeferien i 2016.”

Noen ganger starter ferien samme dag som skolen slutter, mens andre ganger er det best å starte ferien dagen etter da barnet er mer uthvilt og kanskje selve reisen til den andre forelderen er lang og slitsom. Det kan også  være barnets alder som motiverer hva man velger som utgangspunkt. På samme måte så vil det variere om feriesamværet slutter dagen før skolestart eller om barnet drar rett fra samværforelder til skolen. Det kan være at foreldrene bor i samme nabolag og at det er greit nok at ferien avsluttes samme dag som skolen starter. Det kan også være at foreldrene bor på hver sin kant av landet og at man må avslutte ferien dagen før.

Det er mange hensyn å ta og derfor vil det ikke i lovgivningen ikke legge opp til at konkrete løsninger skal passe for alle.

Samværsavtaler – Likt, men ikke det samme

av

Det forbløffer meg gang på gang hvor ulikt samværsavtaler eller forsåvidt avtaler om barn utenfor retten og kanskje spesielt rettsforlig utformes. Det er skreddersøm. Selv om man den ene gangen nesten er forbløffet over egen fortreffelighet formuleres juleferien annerledes ved neste avtale. Jeg har sikkert vært med på å utforme delt juleferiesamvær på 100 forskjellige måter men med samme mening bak. fra dagen etter skolestart, fra skolens slutt, fra lille juleaften, fra juleaften kl 12, fra 22. desember…. hvem henter? hvilket klokkeslett? midtdagen er oftest lik. Enten 27. desember eller 28. desember. Som regel tidlig nok til at middag kan spises med familien til den barnet kommer til. likevel varierer ordlyden stort. Hver annen. Annen hver. begge har rett til følgende samvær…. juleferien deles i to like deler eller mor skal ha samvær slik hver annen jul… Kanskje greit at det er skreddersøm hver gang, men det forundrer meg likevel at ikke enkelte vanntette formuleringer ikke sprer seg som ild i tørt gress.

Endelig enighet i en barnefordelingssak – Hvor lenge “varer” et forlik?

av

Forlik kan inngås både i retten (rettsforlik) og utenfor retten (utenomrettslig forlik.) Hvis en ser bort fra spørsmålet om rettskraft og tvangskraft er det en del som spør hvor lenge et forlik varer eller hvor lenge det bør vare. Et forlik kan inneha bestemmelser om varighet. Man kan inngå en såkalt midlertidig avtale eller man kan inngå det man tar sikte på å kalle en endelig avtale.

Barneretten er spesiell siden det konflikten ofte står om er noe som endrer seg over tid. Når det styrende i barneretten er “barnets beste” vil det ikke sjeldent forekomme at barnets beste har endret seg fra når konflikten var tilspisset sist og det ble inngått forlik. Det er mange eksempler på at et forlik som var antatt endelig ikke er eller bør være det. Et eksempel er et forlik når barnet er 3 år gammelt ikke nødvendigvis er i tråd med barnets eget ønske når barnet er 10 år. Et annet eksempel er at en av partene flytter og et forlik praktisk ikke er gjennomførbart eller at gjennomføringen vil bli belastende for barnet grunnet reiseavstanden.

Dersom forliket er inngått i retten vil man da måtte anlegge endringssøksmål etter § 64 i barneloven dersom man ønsker å få et nytt resultat. Dette rettsgrunnlaget skal anvendes selv om rettsforliket er gammelt. Dersom forliket er utenomrettslig skal søksmål anlegges på vanlig måte og avvisningsgrunnene er betydelig redusert. Felles for begge fremgangsmåtene er at meklingsattest som ikke er eldre enn 6 mnd må foreligge.

Tips til punkt i samværsavtale: Høst og vinterferie

av

samvær ferieHøst og vinterferien slår forskjellig ut for mange. Hvor det er stor geografisk avstand mellom foreldrene og særkullsbarn på en eller begge sidene, kan det være en utfordring at vinter og høstferien ikke er samtidig for hele landet. Er det halvsøsken i bildet vil det ofte være et poeng at man samkjører best mulig slik at barna får være sammen. Dette gjelder selvfølgelig helsøsken også hvor de har forskjellig fast bosted.

En annen problemstilling er barnehagebarn som ikke har vinterferie eller høstferie. Skal det da praktiseres slikt samvær like vel? Skal det være avhengig av om det også er et barn i skolealder? Svaret vil være konkret tilpasset i hvert tilfelle. Ikke alle foreldre kan ta fri i disse skoleferiene og det er derfor ikke sikkert at samværsforelderen har noe å tilby disse dagene. Dersom samværsforelderen må være på jobb og det ikke er noe dagtilbud til barna, kan situasjonen være at feriene bør sløyfes.

For de som velger å legge samvær til disse skoleferiene varierer det om man tar annen hver høst og vinterferie eller om samværsforelderen får begge. Et argument for at begge er hos samværsforelderen er at dette ikke er høytidsferier hvor det ofte er spesielle familiesammenkomster eller andre spesielle omstendigheter. Mange skoledistrikter gjør ofte en av disse annen hver gang til langhelger i stedet for hele uker, og det kan derfor være like greit at man forsøker å få dette inn som en forlenget samværshelg om det er den vanlige samværsfrekvensen. Har samværsforelderen bare feriesamvær vil disse kunne være gode tidspunkt for å få tid til et bra innhold i samværet i tillegg til reisen.

Et konkret forslag til tekst i samværsavtale kan være:

Punkt X.
Barnet skal ha samvær med samværsforelderen høst og vinterferie.

Punkt X.
Barnet skal ha samvær med samværsforeldrene hver annen høstferie og vinterferie. Dersom barnet er hos samværsforelderen i vinterferien skal han være hos bostedsforelderen i høstferien. Barnet skal være hos samværsforelderen høstferien 2010.

Diskuter feriesamvær her…

Tips til punkt i samværsavtale: Julesamvær og påskesamvær

av

I alle samværsavtaler reguleres julehøytiden og påskehøytiden. Det er naturlig å se disse to i sammenheng da det får betydning for den ene høytiden hvem som har hatt den andre. Det finnes eksempler på avtaler hvor samværsforelderen har alle feriene. Vanligvis blir dette ikke anbefalt av psykologene eller noen av de andre aktørene i saken. Man anerkjenner vanligvis barnets behov for også å ha ferietid sammen med den forelderen barnet bor hos.

Jul og påske løses som regel på to forskjellige måter. Enten deler man begge eller så deler man ingen av feriene. Noen deler julen, men ikke påsken, men dette er i min erfaring et mindretall. Dersom det er lengre reiser til påskehytta så kan det være ufornuftig å dele påsken. Også julen bør ta hensyn til evt. reiseavstand.

Forslag:

Juleferien deles slik at barnet er hos den ene fra dagen etter skoleslutt til 28. desember, og fra 28. desember til dagen før skolestart. Periodene alterneres slik at mor skal ha første periode i 2010 og andre periode i 2011 osv.

Påskeferien deles slik at barnet skal være hos den ene fra skoleslutt til onsdag før skjærtorsdag og hos den andre fra skjærtorsdag til andre påskedag. Den som hadde første perioden i juleferien skal ha andre periode i påskeferien. Dette alterneres hvert annet år.

Det er svært mange måter å skrive akkurat dette på. Ordene er ikke viktig, men budskapet er enkelt. Barnet skal feire høytider med begge sider av familien.

Diskuter denne problemstillingen med andre her….

Tips til punkt i samværsavtale: Fortrinnsrett til sommerferiesamvær

av

Om du skal ordne en samværsavtale privat, gjennom familievernkontoret eller gjennom advokater/retten så er det viktig at du er med å påvirker innholdet i avtalen på en slik måte at det er realistisk at den blir fulgt og den legger opp til minst mulig konflikter og stridspunkter. Jeg kommer derfor til å legge ut forslag til punkter som kan være heldig å ta med i en slik avtale. Punktene er basert på samværsavtaler jeg selv har vært med å forslå eller satt opp.

pkt. X
Sommerferiesamværet skal være bestemt senest 1. mai hvert år. Ved motstrid har foreldrene fortrinnsrett hvert annet år. i 2010 er det mor som har fortrinnsrett.

Et slikt punkt vil hindre krangler om hvilke uker sommerferiesamværet skal være på. Man må finne seg i at hvert annet år er det den andre som bestemmer og innrette seg deretter.

Diskuter denne problemstillingen med andre her….

Kan samværsavtaler endres?

av

Samværsavtaler som ikke er rettskraftig (inngått i retten) kan strengt tatt brytes uten konsekvenser når som helst. Når jeg sier uten konsekvenser er dette selvfølgelig unyansert siden foreldre kan kalle inn til familievernkontoret og ta saken opp i retten. I en rettslig behandling kan selvfølgelig bruddet få store konsekvenser avhengig av hvor alvorlig bruddet er. Det jeg mener å poengtere er at det ikke får noen automatiske konsekvenser etter loven. Man kan ikke få politiet med seg til å gjennomføre det som står i avtalen og man kan ikke bruke retten til å tvinge igjennom avtalen. Dersom avtalen er rettskraftig (og tvangskraftig) har foreldrene tvangsmider etter bl. § 65 (tvangsbot eller tvangshenting.)

Nettopp da det er en vurdering av barnets beste som er styrende er det naturlig at man kan endre en avtale inngått når barnet er f.eks. 3 år dersom barnets behov tilsier noe annet når barnet er 10 år.