Flytting med barn til utlandet

Hvordan påvirker barneloven avgjørelsen om flytting med barn? Hvilke juridiske krav må oppfylles ved flytting med barn? Hva er betydningen av samtykke fra begge foreldrene ved flytting? Hvem har rett til å ta avgjørelsen om flytting med barnet? Hvilke konsekvenser kan ulovlig barnebortføring få? Hvordan vurderes barnets tilknytning ved flyttingssaker? Hva innebærer det å kreve mekling ved flytting med barn? Hva skjer hvis varslingsplikten ved flytting ikke overholdes? Hvordan vurderes barnets beste i rettssaker om flytting? Hvilke momenter tas i betraktning ved avgjørelsen om flytting? Hvordan påvirker flytting til utlandet samværsretten? Hvordan kan risikofaktorer påvirke avgjørelsen om flytting? Hva er betydningen av status quo-hensyn ved flytting? Hvordan kan en midlertidig avgjørelse påvirke utfallet av flyttingssaken? Hvordan påvirker barnets sårbarhet vurderingen ved flytting? Hvilken rolle spiller barnets mening i saker om flytting? Hva gjøres hvis den ene forelderen nekter samtykke til flytting? Hvordan kan en advokat bistå i saker om flytting med barn? Hvordan behandles saker om flytting med barn i rettssystemet? Hvilke konsekvenser kan utreiseforbud få for en flyttesak? Hvordan avgjøres spørsmålet om fast bosted ved flytting? Hva er forskjellen på flytting innenlands og utenlands? Hvilke rettigheter har samværsforelderen ved flytting med barn? Hvordan påvirkes barnets oppvekst ved flytting til utlandet? Hva gjøres for å ivareta barnets beste ved flyttingssaker? Hvordan kan foreldrekonflikter påvirke avgjørelsen om flytting? Hvordan kan foreldrenes omsorgsevne påvirke flyttingsaken? Hvilke krav stilles til dokumentasjon og bevis i saker om flytting? Hvordan kan rettssystemet håndtere tilfeller av ulovlig barnebortføring? Hvordan kan man forhindre ulovlig barnebortføring ved varsling og mekling? Hvordan kan barnets behov og ønsker ivaretas ved flyttingssaker?

I spørsmål om flytting med barn til utlandet står retten overfor komplekse avgjørelser med store konsekvenser for barnas liv og trivsel. Ifølge barneloven § 40 kreves samtykke fra begge foreldre dersom barnet skal flytte til utlandet. Ved flytting innenlands har bostedsforelderen derimot full myndighet til å avgjøre dette alene.

For å flytte til utlandet med barn, eller for å hindre en slik flytting, må den som ønsker å flytte eller forhindre flyttingen, ta rettslige skritt for å få foreldreansvaret alene i henhold til barneloven § 40. Høyesterett har fastslått i HR-2019-1230-A at det er den som ønsker å flytte som har ansvaret for å ta ut søksmål.

Dette gjelder også hvis barnet alene flytter eller skal oppholde seg utenlands for en lengre periode. Ifølge rettspraksis kan opphold utenfor landet på over 4 uker anses som flytting, og det må da foretas en rettslig vurdering etter barneloven § 40.

Det er viktig å merke seg at saker om flytting med barn til utlandet kan reises av en forelder med foreldreansvaret eller en forelder som samtidig reiser sak om foreldreansvaret. Hvis den forelderen som ikke har foreldreansvaret ønsker å stoppe flyttingen, kan dette gjøres ved å reise sak etter barneloven § 40 tredje ledd, som gir mulighet til å stanse flyttingen inntil saken er avgjort.

Varslingsplikten er også viktig. Begge foreldre må varsle minst tre måneder i forveien hvis de ønsker å flytte ut av Norge. Hvis det ikke er enighet om flyttingen, må den som ønsker å flytte, kreve mekling i henhold til barneloven § 51.

Det er imidlertid bare den som vil flytte ut av landet med barnet som må kreve mekling hvis den andre forelderen ikke samtykker til flyttingen.

Videre kreves det at begge foreldre varsler minst tre måneder i forveien hvis de planlegger å flytte ut av Norge. Hvis samværsforelderen ikke samtykker til flyttingen, må den som ønsker å flytte, kreve mekling. Dette gjelder også for midlertidige avgjørelser om foreldreansvar ved flytting til utlandet.

Hvis en forelder planlegger å flytte med barnet til utlandet, kan de ikke gjøre dette før saken er rettskraftig avgjort. Å flytte uten at foreldreansvaret er avgjort, vil kunne betraktes som ulovlig barnebortføring.

I tillegg til rettslige prosesser, er det viktig å ta hensyn til barnets beste i slike saker. Avgjørelser om flytting med barn til utlandet må veie flere faktorer, inkludert barnets tilknytning, trivsel, og behovet for samvær med begge foreldre. Kulturell identitet, utdanningsmuligheter, og økonomiske forhold må også vurderes nøye.

Retten vil også vurdere om flyttingen vil påvirke barnets kontakt med den andre forelderen, og om det er risiko for at flyttingen vil være til skade for barnet på kort eller lang sikt. Sårbarhet hos barnet vil også bli tatt hensyn til i vurderingen av hva som er best for barnet.

Saker om flytting med barn til utlandet kan være svært komplekse, og det er viktig å søke juridisk rådgivning og bistand for å sikre at barnets beste ivaretas på best mulig måte. Retten vil alltid legge barnets beste til grunn i slike saker, og det kreves grundige juridiske og faktiske vurderinger for å komme frem til riktig avgjørelse.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

"Forskrift om samvær med tilsyn, barnelova, tilsynsperson, rettigheter for barn, tilsynssamvær, beskytta tilsyn, støtta tilsyn, rettssak om samvær, foreldrerett, Barne- og familiedepartementet, Barneverntenesta, Barne-, ungdoms- og familieetaten, samværsforelderen, barneomsorgsattest, politiattest for tilsynsperson, bustadforelder, familievern, norsk barnelov, foreldre-barn relasjoner, tvistelova, ansvarlig myndighet, lovgivning om samvær, sikkerhet for barn, regler for samvær med tilsyn, juridisk hjelp for samvær, rettsforlik om samvær, familieadvokat, lov om barn og foreldre, veiledning for samvær, familierett i Norge"

Forskriften om samvær med tilsyn etter barnelova (FOR-2013-12-19-1636), fastsatt av Barne- og familiedepartementet, trådte i kraft 1. januar 2014. Formålet med forskriften er å regulere og sikre at samvær under tilsyn er til barnets beste og bidra til en trygg og effektiv gjennomføring av tilsynssamvær.

Forskriften kan grovt inndeles i fem hovedkapitler, som hver tar for seg ulike aspekter ved tilsynssamvær:

Kapittel 1: Innledende forskrifter

Dette kapitlet skisserer forskriftens virkeområde og formål, samt rettens ansvar for å bestemme og begrunne typen av tilsynssamvær – enten beskyttet eller støttet tilsyn. Det ansvaret pålegger også at retten avgjør de nødvendige vilkårene for tilsynets gjennomføring, som antall timer og varighet.

Kapittel 2: Beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn er anvendelig når begrenset samvær er i barnets interesse, men barnet trenger overvåkning gjennom hele samværet. Antallet timer kan være opptil 16 timer per år, og barneverntjenesten i barnets faste bostedskommune er ansvarlig for å utpeke en tilsynsperson.

Kapittel 3: Støttet tilsyn

Støttet tilsyn brukes når samvær er til barnets beste, men barnet trenger støtte, eller forelderen trenger støtte og veiledning ved samvær. Retten kan tillate opptil 32 timer støttet tilsyn per år. Ansvaret for å utpeke en tilsynsperson ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Kapittel 4: Generelle forskrifter

Dette kapitlet tar for seg kravene til tilsynspersoner, inkludert et krav om å fremlegge en politiattest, samt en plikt til å skrive rapporter om tilsynssamværet. Også, tilsynspersonen skal avbryte samværet dersom alvorlige hendelser oppstår, og rapportere slike tilfeller til den ansvarlige myndigheten.

Kapittel 5: Ikraftsetting

Den siste delen av forskriften angir når og for hvilke saker den er gyldig. Forskriften gjelder for saker som kom inn for retten etter 31. desember 2013.

Reiseutgifter mellom foreldre

foreldrebarnEt praktisk viktig spørsmål er hvordan reiseutgiftene mellom foreldrene skal deles der hvor bostedsforelderen og samværsforelderen ikke bor på samme sted.

§ 44. Reisekostnader ved samvær

Reisekostnadene ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna. Kostnadene som skal delast, er kostnader til barnet si reise, foreldra sine nødvendige kostnader til reise i samband med å hente eller bringe barnet til samværet og samværsforelderen sine kostnader til eiga reise når samværet skjer der barnet bur.

Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadene. Er foreldra samde om det, kan sak om reisekostnadene i staden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Reglane i § 64 gjeld tilsvarande. Fylkesmannen sitt vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når begge foreldra ber om det, kan fylkesmannen fastsetje at ei skriftleg avtale om deling av reisekostnader skal kunne tvangsfullførast ved utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7.

I Rundskriv_reisekostnader_ved_samvaer_Q-15_08.pdf skriver barne- og likestillingsdepartementet om praktiseringen av kostnadsdelingen etter lovendring som trådde i kraft 01.01.2009.

På bakgrunn av lovendingen og rundskrivet er det også laget en brosjyre som du kan laste ned her….
Brosjyren viser bl.a. hvordan et regnestykke for deling av reisekostnadene skal settes opp.