Samvær under tilsyn i foreldretvistsaker er et sentralt tema når det gjelder barnets beste i konfliktsituasjoner mellom foreldre. I henhold til barneloven § 43a, kan domstolene pålegge at samvær skjer under tilsyn av en offentlig oppnevnt tilsynsperson i spesielle tilfeller. Dette skjer når det er vurdert at barnets behov tilsier en slik ordning.
Det finnes to hovedformer for tilsyn under samvær: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn, som kan være inntil 16 timer årlig, er aktuelt i situasjoner hvor barnet trenger overvåking. Dette kan være tilfellet dersom samværsforelderen har utfordringer knyttet til rusmisbruk eller psykiske lidelser. Målet med beskyttet tilsyn er å sikre et trygt miljø for barnet under samværet.
Støttet tilsyn, som kan strekke seg opp til 32 timer årlig, har en annen funksjon. Denne formen for tilsyn er rettet mot å støtte barnet, forelderen eller familien under samværet. Situasjoner hvor dette kan være aktuelt inkluderer tilfeller hvor barnet og samværsforelderen må etablere kontakt, for eksempel hvis de er ukjente for hverandre, eller i situasjoner med høyt konfliktnivå mellom foreldrene.
Ansvaret for å oppnevne tilsynsperson ligger hos ulike instanser avhengig av tilsynsformen. For beskyttet tilsyn er det barneverntjenesten i kommunen der barnet bor som har ansvaret, i henhold til forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 5. Når det gjelder støttet tilsyn, påligger ansvaret for å oppnevne tilsynsperson til Barne-, ungdoms- og familieetaten ved deres regionkontor, som omtalt i forskriften § 6.
Det er viktig å anerkjenne at samvær under tilsyn er en tiltak som primært fokuserer på barnets velferd og sikkerhet. Denne formen for tilsyn sikrer at barnets behov og rettigheter blir ivaretatt i vanskelige familiekonstellasjoner, og at samvær skjer på en måte som er til barnets beste.
