Barneloven § 60 er endret (2014)

1. januar 2014 fikk vi en ny ordlyd i barneloven § 60 om midlertidige avgjørelser. Lovteksten lyder nå slik:

hopewulff§ 60.Førebels avgjerd

Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd om kven av foreldra som skal ha foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast, og om samværsrett. Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det. Etter krav frå ein part skal retten i alle høve ta førebels avgjerd dersom det er ein risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.

Retten kan samstundes forby den andre av foreldra å kome til den eigedommen eller det bustadhuset der barnet held til. Dersom det ikkje trengst avgjerd straks, skal retten så langt råd er gje den andre høve til å uttale seg.

Når avgjerd er teken før sak er reist, skal retten setje ein frist for å reise søksmål. Fristen kan forlengjast ved avgjerd av dommaren. Er det ikkje teke ut søksmål innan fristen, fell tekne avgjerder bort.

Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.

 

Det nye er at retten skal ta en midlertidig avgjørelse dersom det er risiko for at barnet utsettes for vold eller annen skadefare. Tidligere så har det vært opp til rettens skjønn slik formulert i første setning og man har opplevd at på bakgrunn av at en midlertidig avgjørelse prøves med mye mer begrenset bevisførsel enn i hovedforhandling så har domstolen valgt ikke å ta en avgjørelse selv om slik risiko er påstått å foreligge fra den ene part. Bestemmelsen gjør det nå tryggere for barn i vanskelige situasjoner siden retten også har et ansvar om forsvarlig opplyst sak før avgjørelse fattes. Samtidig er det grunn til å tro at vi kan oppleve en økning i påstander om vold og annen risio med noe dårlig bevismessig dekning, men likevel da tvinger retten til å belyse saken og ta en avgjørelse som kanskje til slutt bygger på andre momenter men gir det ønskede resultat.