Krisestemning i media grunnet samværssabotasje

Samværssabotasje

De siste dagene har det vært en del mediadekning knyttet til samværssabotasje. Det har bl.a. vært vist til at noen samværsforeldre opplever at barnebidraget øker selv om mindre samvær både er mot deres vilje og kanskje på tross av en avtale eller dom. Her er bare noen av artiklene den siste tiden

Det er i hovedsak TV2 som har pushet på denne saken. Det som synes å mangle i fremstillingene er hva som er samværssabotasje. Når kan man si at samværet saboteres og når kan man si at en bostedsforelder berettiget begrenser samværet?

Hvis en ikke har en bred drøfting hvor risiko for overgrep, rus, vold osv løftes frem som vanlige årsaker til samværsnekt og dermed også sabotasje av en dom om samvær eller forlik om samvær, så blir debatten meningsløs. Det er i barneloven regler som gjør at den som mener seg utsatt for samværssabotasje har rett til å få saken sin vurdert. Enten kan vedkommende anlegge en vanlig sak med en begjæring om midlertidig avgjørelse, vedkommende kan også begjære en midlertidig avgjørelse uten samtidig å reise sak dersom det foreligger særlige grunner og det er regler om tvangsfullbyrdelse av samvær hvis samværet er et resultat av en dom eller et rettsforlik (eller reglene i bl. § 55.) Spørsmålet er da hvor mange som rent faktisk er utsatt for en urettmessig samværssabotasje som varer over mer enn noen få uker? Det kan nok tenkes noen tilfeller hvor den som er utsatt for sabotasjen ikke har råd til å bruke rettssystemet, men for de som har midlene til det, forsikringsordning som dekker det eller fri rettshjelp, vil det naturlige være å få saken prøvd. Gjentakende sabotasje av samvær som viser seg ikke å være berettiget vil også kunne begrunne at retten velger å endre barnets faste bosted.

Medhold i tvangsbot – hva nå? (Inndriving av tvangsmulkt)

samværsabotasje

Hvis du har fått medhold i at den som saboterer samværet skal betale tvangsbot etter barneloven § 65, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, så skal bostedsforelderen betale en bot hver gang samværet ikke blir gjennomført.

Boten skal kreves inn av namsmannen og statskassen får pengene. Men hvordan vet Statens innkrevingssentral at samværet er sabotert og hvordan skjer rapporteringen?

§ 13-14.Fullbyrdelsesmåte

(tredje ledd) Blir oppfyllelsen søkt fremtvunget ved mulkt, gjelder § 13-8 tredje til femte ledd tilsvarende.

 

§ 13-8.Fullbyrdelsesmåte

Mulkten tilfaller statskassen og skal betales til namsmannen. Tvangsmulkten inndrives etter reglene i denne loven om inndriving av pengekrav etter begjæring av saksøkeren. Den kan ikke inndrives for mer enn åtte uker om gangen. Lar saksøkeren det gå lengre tid med inndrivingen, løper ingen videre mulkt før den påløpte mulkten er betalt eller det er tatt utlegg for den.

Når saksøkte godtgjør at utleveringskravet er oppfylt, eller sannsynliggjør at det er umulig å oppfylle kravet, skal retten på saksøktes begjæring stanse inndrivingen av mulkten og oppheve utlegg som måtte være gitt. Dette gjelder bare mulkt som er påløpt etter oppfyllelsen eller etter at hindringen er inntrådt.

Inndrivingen av kravet skjer som utgangspunkt etter reglene i tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 7 om utlegg.

§ 7-6.Foreleggelse av begjæringen

Finner namsmannen at begjæringen kan tas til følge, skal begjæringen meddeles saksøkte med oppfordring om innen to uker å uttale seg om forhold av betydning for om utlegg skal tas, og om valg av gjenstand for utlegget. Saksøkte skal i oppfordringen gjøres oppmerksom på hvilke kostnader som er påløpt, på at ytterligere kostnader vil påløpe om utlegg blir tatt, og på at utlegg kan unngås ved at kravet med renter og kostnader betales innen fristen etter første punktum. Det kan samtidig opplyses om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning.

Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens krav. Saksøkte skal også oppfordres til å opplyse om vedkommende ønsker at namsmannen anmoder saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte med sikte på å finne frem til en nedbetalingsordning eller en annen minnelig løsning. Saksøkte skal opplyses om at saken vil bli behandlet i forliksrådet eller hevet dersom det reises innvendinger mot kravet og saksøkte ikke har bedt namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte. Dersom saksøkte samtidig varsles om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning, skal det opplyses at berammelsen faller bort dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet eller ber namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte.

Vil tvangsfullbyrdelsen ellers bli vesentlig vanskeliggjort, kan meddelelse til saksøkte unnlates. Dette gjelder likevel ikke ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f.

Det er altså fortsatt en del prosess selv om du har fått medhold i tvangsbot etter samværsabotasje fra bostedsforelderen.