I barnefordelingssaker for domstolene går man sjelden rett til hovedforhandling. Som regel avholdes ett eller flere saksforberedende møter etter barneloven § 61 nr. 1. Dette blogginnlegget tar en grundig gjennomgang av hva disse møtene innebærer, deres formål, hvordan de er integrert i den såkalte konflikt- og forsoningsmodellen, samt hvordan de bidrar til å oppnå løsninger … Les mer
I en studie av foreldreengasjement etter samlivsbrudd avdekker SSB mønstre knyttet til barnas deltakelse i fritidsaktiviteter og foreldres oppfølging av disse aktivitetene ved delt bosted. Resultatene viser at det er liten forskjell mellom delt-bostedsforeldre og foreldre uten delt bosted når det gjelder barnas deltakelse i fritidsaktiviteter. Over to tredjedeler av foreldrene rapporterer at barna deltar … Les mer
I den pågående debatten om delt bosted for barn etter skilsmisse, har Warshak-rapporten ofte blitt fremhevet som et sentralt dokument. Rapporten, sammenfattet av Warshak i 2014, forsøker å korrigere misoppfatninger om effektene av overnatting hos ikke-bosatt forelder, spesielt for de yngste barna. Dette har vært viktig for å forhindre feilinformasjon som kan påvirke familielovgivning og … Les mer
Samvær under tilsyn i foreldretvistsaker er et sentralt tema når det gjelder barnets beste i konfliktsituasjoner mellom foreldre. I henhold til barneloven § 43a, kan domstolene pålegge at samvær skjer under tilsyn av en offentlig oppnevnt tilsynsperson i spesielle tilfeller. Dette skjer når det er vurdert at barnets behov tilsier en slik ordning. Det finnes … Les mer
I rettspraksis er det en nødvendighet for domstolen å fastsette retningslinjer angående tilsyn ved samvær, som en del av å sikre barnets interesser og trygghet, som tydelig formulert i § 4 og § 6. Domstolens beslutning om nødvendigheten av å begrunne tilsynet er av vesentlig betydning, som ytterligere understreket i tvisteloven § 19-6. I saker … Les mer
Når det oppstår uenighet om foreldreansvaret, hvor barnet skal bo fast, eller samværsordninger, kan dette utløse rettstvister som må håndteres i domstolene. I henhold til barneloven § 56 har hver av foreldrene rett til å reise sak, med mindre det foreligger særlige grunner som begrenser denne retten, som angitt i barneloven § 64. Hvor skal … Les mer
I den komplekse verdenen av foreldretvister, er det ikke alltid partene som har siste ord. Mens sivile saker ofte gir partene betydelig frihet til å styre retningen på saken, er dynamikken annerledes når det gjelder foreldretvister. Her tar domstolene en aktiv rolle i å sikre barnets beste, selv om det betyr å gå utover partenes … Les mer
Når det kommer til spørsmål om fastsettelse av samvær for små barn, er det avgjørende å forstå de spesifikke hensynene som må tas i betraktning. Små barn, definert her som barn i alderen 0-4 år, befinner seg i en fase av livet der de er spesielt knyttet til sin primære omsorgsgiver, som vanligvis er mor. … Les mer
Foreldreansvar og barnebidrag er temaer som omhandler viktige juridiske aspekter ved omsorgen for barn. Regelverket, som er grundig nedfelt i barneloven kapittel 8, tar hensyn til en rekke ulike faktorer som påvirker barns velferd og forsørgelse. I Prop. 58 L (2016–2017) Endringer i barnelova, punkt 3.1, beskrives de overordnede prinsippene i regelverket som en balansert … Les mer
Samværet mellom foreldre og barn utløser komplekse menneskerettslige problemstillinger som krever nøye regulering fra myndighetenes side. Barnets selvstendige rettigheter står sentralt i denne reguleringen, og prinsippet om barnets beste, nedfelt i Grunnloven og FNs barnekonvensjon, veileder myndighetenes handlinger. Det er essensielt at barnet har rett til å bli hørt og uttrykke sin mening i saker … Les mer
Barneloven fastslår at barnet alltid har rett til omsorg og omtanke fra den forelderen det er sammen med, som angitt i § 42 annet ledd. Dette innebærer at forelderen som er sammen med barnet har rett til å ta avgjørelser som påvirker barnets daglige omsorg under samværet. Dette prinsippet støtter opp under ideen om at … Les mer
Foreldre som ikke bor sammen, står overfor viktige beslutninger når det gjelder omsorgen for deres felles barn. Den grunnleggende friheten til å inngå avtaler gir foreldre mulighet til å forme omsorgsordninger på en måte som best møter familiens behov. Disse avtalene kan variere fra ordninger om delt fast bosted, til avtaler der barnet bor fast … Les mer
I henhold til barneloven § 6 kan støttet tilsyn være en nødvendig ordning for å sikre at samvær er til barnets beste. Dette kan være situasjoner der barnet trenger støtte under samværet, eller der samværsforelderen selv har behov for veiledning og støtte i samværet med barnet. Retten har myndighet til å pålegge støttet tilsyn med … Les mer
I tråd med lovendringer som trådte i kraft fra 1. januar 2023, har barneloven § 44 gjennomgått betydningsfulle justeringer som berører spørsmålet om reisekostnader i forbindelse med samvær mellom barn og foreldre som bor hver for seg. Denne endringen har ført til en utvidelse av NAVs myndighet når det kommer til å innhente nødvendige opplysninger … Les mer
I en rekke tilfeller kan barnevernet involveres når foreldre opplever utfordringer relatert til avtalte eller domstolsbestemte samværsordninger. Dersom en av partene ikke etterlever slike ordninger, kan dette resultere i bekymringer for barnets trivsel og velvære. I slike situasjoner vil enkelte foreldre føle behovet for å oppsøke barneverntjenesten i håp om at de kan gi støtte … Les mer
Det politiske vedtaket som ble gjort i Stortinget den 9. mars 2021, under behandlingen av representantforslaget Dok. 8:40 S (2020–2021) og Innst. 264 S (2020–2021), har satt i gang en viktig diskusjon om samværshindring og barns rett til å opprettholde forbindelser med begge foreldrene. Vedtaket pålegger regjeringen å utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring, … Les mer