Barneloven har en bestemmelse om samværsrett for andre enn foreldrene.
Bestemmelsen gir i hovedsak rett til samvær for familien til en forelder som ikke selv får samvær enten fordi han/hun er avdød eller fordi han/hun nektes av andre grunner. Bestemmelsen skal ivareta barnets kontakt med denne forelder sin øvrige familie hvor han/hun selv ikke kan gjøre det.
Barneloven § 45. Samværsrett for andre enn foreldra
Når den eine av foreldra eller begge er døde, kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha.
I sak om samværsrett mellom foreldra, kan ein forelder som vert nekta samvær krevje at avgjerdsorganet fastset om hans eller hennar foreldre skal ha rett til å vere saman med barnet og kva for omfang samværsretten skal ha. Samvær for besteforeldra kan berre fastsetjast på vilkår av at den som er nekta samvær ikkje får møte barnet.
Reglane i kap. 7 gjeld også for desse sakene. Det krevst ikkje at partane har vore til mekling før dei går til sak.
Barnevernloven har en bestemmelse som bygger på samme prinsipp i § 4-19, 4. ledd. I barnevernloven er denne retten dessuten utvidet i 3. ledd til andre som har ivaretatt den daglige omsorgen i stedet for foreldrene i tiden før omsorgsovertakelsen. Det kan for eksempel være en frivillig plassering eller et beredskapshjem.
Barnevernloven § 4-19. Samværsrett. Skjult adresse.
Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre.
Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Fylkesnemnda kan også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er.
Andre som har ivaretatt den daglige omsorgen for barnet i foreldrenes sted forut for omsorgsovertakelsen, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og hvilket omfang samværsretten skal ha.
Barnets slektninger, eller andre som barnet har en nær tilknytning til, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når
a) den ene eller begge foreldrene er døde, eller
b) fylkesnemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at foreldrenes rett til samvær skal være svært begrenset. De private parter kan ikke kreve at sak om samvær skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv månedene.