samværssabotasje

Foreldrefremmedgjøring: Et skjult problem vi må adressere

av
Foreldrefremmedgjøring, skilsmissekonflikter, barns velvære, foreldrekonflikter, samværssabotasje, helsekonsekvenser, psykologisk påvirkning, foreldre-barn-forhold, gjenopprettelse av forhold, familierådgivning, skilsmisseveiledning, foreldreveiledning, barns rettigheter, foreldres rettigheter, familiepsykologi, skilsmissestøtte, foreldre-alienasjon, barns psykiske helse, foreldre-barn-terapi, familiemediering, foreldrekonfliktløsning, samværsrett, foreldre-barn-bånd, gjenforeningsterapi, foreldre-barn-kommunikasjon, skilsmissekonsekvenser, foreldre-barn-samspill, familieterapi, foreldrerettigheter, foreldre-barn-tilknytning.

Foreldrefremmedgjøring er et fenomen som har fått økende oppmerksomhet de siste årene, men som fortsatt er undervurdert i mange samfunn. Dette er en situasjon hvor et barn blir påvirket til å avvise, mistro eller mislike en av sine foreldre uten en gyldig grunn. Ofte er det et resultat av den andre forelderens negative påvirkning, spesielt i sammenheng med skilsmisser eller foreldrekonflikter.

Ifølge en artikkel fra Tidsskriftet, kan foreldrefremmedgjøring ha alvorlige helsekonsekvenser for både barnet og den fremmedgjorte forelderen. Dette er ikke bare en personlig tragedie for de involverte, men også en samfunnsmessig utfordring som vi må ta på alvor.

En annen kilde, Psykologtidsskriftet, belyser hvordan barn kan bli påvirket til å mistro og mislike en av foreldrene. Dette kan skje over tid, og prosessen kan starte lenge før en eventuell skilsmisse. Det er viktig å forstå at fremmedgjøring ikke skjer over natten. Det kan starte med små kommentarer og handlinger som gradvis eskalerer.

Men hva kan vi gjøre for å bekjempe dette problemet? For det første må vi anerkjenne at det eksisterer. Som Line Strandvik påpeker, er det viktig å forstå fenomenet for å kunne motvirke det. Foreldre som føler at de blir fremmedgjort fra sine barn, må få støtte og veiledning for å gjenopprette forholdet.

Videre, ifølge en kronikk i Forskersonen, er det viktig å forstå at foreldrefremmedgjøring kan være en del av et større bilde av vold i nære relasjoner. Dette er ikke bare et individuelt problem, men et samfunnsproblem som krever kollektiv handling.

For å konkludere, foreldrefremmedgjøring er et alvorlig problem som vi ikke kan ignorere. Det er på tide at vi som samfunn tar ansvar, anerkjenner problemets alvor og jobber sammen for å finne løsninger. Barn fortjener å ha et sunt forhold til begge foreldrene, og foreldre fortjener rettferdighet og støtte. La oss holde fokus på dette viktige temaet og jobbe sammen for å skape positive endringer.

Når fast bosted endres på grunn av samværssabotasje

av
samværssabotasje, norske rettsavgjørelser, foreldreansvar, barneloven, omsorgsendring, lagmannsrett, samværsrett, foreldrekonflikt, rettspraksis, barneomsorg, domstol, barns rettigheter, foreldres rettigheter, samværsavtale, omsorgsrett, juridisk veiledning, barnefordeling, rettslig avgjørelse, omsorgstvist, foreldretvist, rettslig konflikt, foreldrekonflikt løsning, juridisk rådgivning, barnevern, samværsordning, høyesterett, samvær med barn, familierett, foreldresamarbeid, rett til samvær

I Norge er samværssabotasje når avtalt samvær ikke skjer til avtalt tid uten en rimelig grunn. Dette kan inkludere tilfeller der den forelder som har daglig omsorg for barnet ikke leverer barnet til samvær til avtalt tid på grunn av personkonflikter, eller når den forelder som skal ha barnet til samvær ikke møter opp i henhold til ordningen.

Dersom samværssabotasje foreligger, kan den forelder som har samværsretten søke om en ny avgjørelse vedrørende hvem som skal ha foreldreansvaret eller hvem barnet skal bo sammen med. I noen tilfeller kan manglende gjennomføring av samvær føre til at omsorgen flyttes til den forelder som er best skikket til å sørge for best samlet foreldrekontakt, forutsatt at omsorgsevnen ellers er god og partene ellers er likeverdige.

Det er et kjent tilfelle fra Høyesterett i 1982, hvor det ble bestemt at foreldreansvaret og den daglige omsorgen burde tilkjennes mor, selv om det innebar et miljøskifte for barnet, ettersom far hadde hindret mors samværsrett. Dette var fordi hans holdning antydet at utøvelsen av samværsretten ville by på store problemer i fremtiden (Rt. 1982 s. 116).

I et annet tilfelle fra Høyesterett i 1991 ble det påpekt at samværssabotasje kan i alvorlige tilfeller medføre at daglig omsorg gis til den forelder som kan sørge for best samlet foreldrekontakt, dersom samværet som blir hindret er bra for barnet og best mulig samlet foreldrekontakt er til barnets beste (Rt. 1991 s. 1148).

I et tredje tilfelle fra 1997, ble det imidlertid konkludert med at selv om samværet ikke ble gjennomført godt nok og det forelå svikt, skulle omsorgen ikke overføres. I dette tilfellet hadde både herredsretten og lagmannsretten konkludert med at den forelder som hadde omsorgen for barna hadde sviktet i sitt ansvar med hensyn til samvær, men bestemte at hensynet til barnas samlede foreldrekontakt tilsa at de for fremtiden måtte bo hos sin far (Rt. 1997 s. 797 (s. 805)).

Slik forebygger du samværssabotasje og sikrer barnets beste etter skilsmisse

av
Slik forebygger du samværssabotasje og sikrer barnets beste etter skilsmisse

Samværssabotasje er en av de mest alvorlige og destruktive konsekvensene av en konflikt mellom foreldre etter en skilsmisse. Det kan føre til alvorlige psykologiske og følelsesmessige problemer for barna, og det kan føre til alvorlig skade for forholdet mellom foreldrene.

Det er viktig å forstå årsakene til samværssabotasje for å kunne forebygge det i utgangspunktet. Her er noen mulige årsaker til samværssabotasje:

  1. Konflikt mellom foreldre

Konflikter mellom foreldre etter en skilsmisse kan være en av de viktigste årsakene til samværssabotasje. Hvis foreldrene ikke kan samarbeide eller kommunisere effektivt, kan det føre til misforståelser og frustrasjon. Dette kan igjen føre til at den ene forelderen forsøker å sabotere samværet.

  1. Bitterhet og fiendtlighet

Bitterhet og fiendtlighet mellom foreldrene kan føre til sabotasje av samvær. Hvis en forelder føler seg bitter og sint over skilsmissen, kan de prøve å hindre samvær mellom barnet og den andre forelderen som en form for hevn.

  1. Misbruk eller omsorgssvikt

Hvis den ene forelderen har vært utsatt for misbruk eller omsorgssvikt fra den andre forelderen, kan det føre til at forelderen prøver å sabotere samværet som en form for beskyttelse av barnet.

  1. Juridiske spørsmål og uenigheter

Juridiske spørsmål og uenigheter mellom foreldrene omkring samvær kan føre til sabotasje. Hvis foreldrene ikke er enige om samværsplanen, kan det føre til at den ene forelderen forsøker å sabotere samvær med barnet.

Så hvordan kan man forebygge samværssabotasje i utgangspunktet?

Samarbeid og kommuniser effektivt:

Samarbeid og effektiv kommunikasjon mellom foreldre er nøkkelen til å forebygge samværssabotasje. Prøv å finne felles grunnlag og løsninger som fungerer for begge parter.

Sett barnets interesser først:

Husk alltid at det er barnets interesser som skal komme først. Prøv å fokusere på hva som er best for barnet, og sørg for at samvær er en positiv og stabil opplevelse for barnet.

Lag en klar og tydelig samværsplan:

Lag en klar og tydelig samværsplan som fungerer for begge foreldrene og barnet. Dette kan bidra til å redusere misforståelser og konflikt.

Respekter den andre forelderens tid med barnet:

Respekter den andre forelderens tid med barnet og ikke prøv å begrense eller sabotere samvær mellom den andre forelderen og barnet.

Unngå å bruke barnet som et våpen eller et middel for å oppnå dine egne mål:

Bruk ikke barnet som et våpen eller et middel for å oppnå dine egne mål i konflikten med den andre forelderen. Barnet skal ikke være et middel for å vinne en kamp eller som en form for hevn.

Søk profesjonell hjelp hvis nødvendig:

Hvis du føler at du ikke kan håndtere konflikten alene, eller at samværssabotasje har allerede oppstått, bør du vurdere å søke profesjonell hjelp. En terapeut eller rådgiver kan hjelpe deg med å finne måter å håndtere konflikten på en konstruktiv måte og bidra til å forebygge samværssabotasje.

Vær villig til å kompromisse:

Vær villig til å kompromisse og finne løsninger som fungerer for begge foreldrene og barnet. Det er viktig å prøve å finne en løsning som fungerer for alle parter, og ikke bare for å tilfredsstille egne behov og ønsker.

Oppretthold respekt og god kommunikasjon selv etter skilsmissen:

Oppretthold respekt og god kommunikasjon selv etter skilsmissen. Det kan være vanskelig å kommunisere godt etter en skilsmisse, men det er viktig å prøve å opprettholde en positiv og respektfull kommunikasjon for å unngå misforståelser og konflikt.

Ved å forstå årsakene til samværssabotasje og ved å forebygge det i utgangspunktet, kan man sikre at barna får en stabil og trygg tilværelse etter en skilsmisse. Det krever at foreldrene jobber sammen og fokuserer på barnets beste, og er villige til å samarbeide og kompromisse for å finne en løsning som fungerer for alle parter.

Hvordan takle følelsene av angst for å møte i retten i en sak om din samværssabotasje: Tips for å håndtere situasjonen

av
traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.

Selv om du kan være klar over at du har sabotert samværet og vet at det kan føre til rettslige konsekvenser, er det naturlig å føle seg engstelig for å møte i retten. Å takle disse følelsene av angst kan være utfordrende, men det er viktig å ta ansvar for dine handlinger og å være forberedt på å møte i retten.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å takle følelsene av angst for å møte i retten i en sak om samværssabotasje hvor du har sabotert samværet:

  1. Ta ansvar for dine handlinger
    Det første trinnet for å takle følelsene av angst er å ta ansvar for dine handlinger og innse alvoret i situasjonen. Ved å innrømme dine feil og ta ansvar for saboteringen, kan det bidra til å redusere følelsen av angst og usikkerhet om utfallet av rettssaken.
  2. Snakk med en advokat eller en psykolog
    Snakk med en advokat eller en psykolog som kan gi deg råd og veiledning i hvordan du kan takle følelsene av angst for å møte i retten. En psykolog kan også hjelpe deg med å håndtere stress og angst ved å gi deg verktøy og teknikker for å takle følelsene på en sunn og konstruktiv måte.
  3. Vær forberedt på rettssaken
    Vær forberedt på rettssaken ved å sørge for at du har all dokumentasjon og bevis som er nødvendig for å støtte ditt synspunkt. Dette kan gi deg en følelse av kontroll og sikkerhet i din rolle i rettssaken.
  4. Fokuser på barnets beste
    Husk at målet med rettssaken er å sikre at barnet får det beste mulige livet etter skilsmissen. Fokuser på barnets beste i stedet for å bekymre deg for utfallet av rettssaken. Dette kan hjelpe deg med å sette situasjonen i perspektiv og redusere følelsene av angst.
  5. Øv på positiv visualisering
    Øv på positiv visualisering ved å visualisere deg selv som en person som takler situasjonen med ro og selvtillit. Dette kan hjelpe deg med å bygge opp selvtilliten og redusere følelsene av angst før rettssaken.
  6. Fokuser på løsninger
    Fokuser på å finne løsninger i stedet for å fokusere på problemene. Ved å ta ansvar for dine handlinger og være åpen for å finne en løsning, kan det bidra til å redusere følelsene av angst og bekymring.

Det er naturlig å føle seg engstelig for å møte i retten i en sak om samværssabotasje der du er den som har sabotert samværet. Men ved å ta ansvar for dine handlinger, snakke med en advokat eller psykolog, være forberedt på rettssaken, fokusere på barnets beste, øve på positiv visualisering og fokusere på løsninger, kan du takle følelsene av angst og usikkerhet på en sunn og konstruktiv måte. Det er viktig å huske på at det å ta ansvar for dine handlinger og å jobbe for en positiv løsning kan bidra til å gjenoppbygge tillit og forholdet mellom deg og barnet ditt. Ved å ta disse skrittene kan du være trygg på at du tar ansvar for dine handlinger og gjør det beste for ditt barns fremtid.

Gjenoppbygging av tillit etter samværssabotasje: Hvordan reparere forholdet mellom foreldre og barn?

av
Gjenoppbygging av tillit etter samværssabotasje: Hvordan reparere forholdet mellom foreldre og barn?

Når samværssabotasje har skjedd, kan det være vanskelig å gjenopprette tilliten mellom foreldre og barn. Samværssabotasje kan føre til at barna føler seg forvirret, engstelige og usikre på forholdet til den sabotøren forelderen. Men det er mulig å gjenoppbygge samværsforholdet mellom foreldre og barn etter samværssabotasje.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å gjenoppbygge samværsforholdet etter samværssabotasje:

Fokuser på barnet: Fokuser på hva som er best for barnet og ikke la dine egne følelser eller meninger dominere situasjonen. Ved å sette barnets behov først, kan du bygge tillit og respekt med barnet og gjenopprette forholdet.

Vær åpen og ærlig: Vær åpen og ærlig om hva som har skjedd og hvorfor samværssabotasje fant sted. Prøv å forklare situasjonen på en ikke-dømmende måte, og vis at du er villig til å lytte og forstå barnets perspektiv.

Vær tålmodig: Vær tålmodig og gi barnet tid til å venne seg til ideen om å ha samvær med den sabotøren forelderen igjen. Ikke press barnet til å tilbringe tid med den sabotøren forelderen hvis de ikke føler seg komfortable eller klare til det.

Bygg tillit gradvis: Bygg tillit gradvis ved å tilbringe tid sammen med barnet og den sabotøren forelderen i positive omgivelser. Dette kan være å gå på en tur, spille et spill eller gjøre en aktivitet sammen. Det kan bidra til å bygge en positiv opplevelse og gjenopprette forholdet.

Søk profesjonell hjelp: Søk profesjonell hjelp hvis du føler at du ikke kan håndtere situasjonen alene. En terapeut eller rådgiver kan hjelpe deg med å finne måter å reparere forholdet på og bidra til å gjenopprette tilliten mellom foreldre og barn.

Unngå å snakke negativt om den saboterende forelderen: Unngå å snakke negativt om den saboterende forelderen foran barnet. Dette kan føre til at barnet føler seg tvunget til å velge side, og det kan øke stress og angst for barnet. Hold dine negative følelser for den sabotøren forelderen for deg selv.

Ha realistiske forventninger: Ha realistiske forventninger til gjenoppretting av forholdet. Det kan ta tid og kreve tålmodighet og arbeid, men det er mulig å gjenoppbygge tillit og forholdet mellom foreldre og barn etter samværssabotasje

Gi rom for barnets følelser: Gi rom for barnets følelser og respekter deres behov og ønsker. La dem vite at det er greit å føle seg forvirret og engstelig etter samværssabotasje, og at du er der for å støtte og hjelpe dem i å gjenoppbygge forholdet med den sabotøren forelderen.

Vær åpen for endringer: Vær åpen for endringer i samværsplanen hvis det er nødvendig. En fleksibel og realistisk samværsplan kan bidra til å redusere stress og konflikt og gjøre det lettere for barnet å tilbringe tid med begge foreldrene.

Feire fremgang: Feire små og store fremskritt når gjenoppbyggingen av forholdet skjer. Det kan være å tilbringe en dag sammen med den sabotøren forelderen uten problemer, eller en positiv opplevelse barnet har hatt sammen med begge foreldrene. Dette kan bidra til å øke motivasjonen for videre gjenoppbygging og bidra til å styrke tilliten og forholdet mellom foreldre og barn.

Gjenoppbygging av forholdet mellom foreldre og barn etter samværssabotasje kan være en lang og utfordrende prosess, men det er mulig å reparere tilliten og gjenopprette forholdet med tålmodighet, åpenhet og arbeid. Ved å sette barnets interesser først og være villig til å samarbeide og kommunisere effektivt med den sabotøren forelderen, kan du bidra til å skape en trygg og stabil tilværelse for barnet etter skilsmissen.

Krisestemning i media grunnet samværssabotasje

av

Samværssabotasje

De siste dagene har det vært en del mediadekning knyttet til samværssabotasje. Det har bl.a. vært vist til at noen samværsforeldre opplever at barnebidraget øker selv om mindre samvær både er mot deres vilje og kanskje på tross av en avtale eller dom. Her er bare noen av artiklene den siste tiden

Det er i hovedsak TV2 som har pushet på denne saken. Det som synes å mangle i fremstillingene er hva som er samværssabotasje. Når kan man si at samværet saboteres og når kan man si at en bostedsforelder berettiget begrenser samværet?

Hvis en ikke har en bred drøfting hvor risiko for overgrep, rus, vold osv løftes frem som vanlige årsaker til samværsnekt og dermed også sabotasje av en dom om samvær eller forlik om samvær, så blir debatten meningsløs. Det er i barneloven regler som gjør at den som mener seg utsatt for samværssabotasje har rett til å få saken sin vurdert. Enten kan vedkommende anlegge en vanlig sak med en begjæring om midlertidig avgjørelse, vedkommende kan også begjære en midlertidig avgjørelse uten samtidig å reise sak dersom det foreligger særlige grunner og det er regler om tvangsfullbyrdelse av samvær hvis samværet er et resultat av en dom eller et rettsforlik (eller reglene i bl. § 55.) Spørsmålet er da hvor mange som rent faktisk er utsatt for en urettmessig samværssabotasje som varer over mer enn noen få uker? Det kan nok tenkes noen tilfeller hvor den som er utsatt for sabotasjen ikke har råd til å bruke rettssystemet, men for de som har midlene til det, forsikringsordning som dekker det eller fri rettshjelp, vil det naturlige være å få saken prøvd. Gjentakende sabotasje av samvær som viser seg ikke å være berettiget vil også kunne begrunne at retten velger å endre barnets faste bosted.

Tvangsbøter og umulighet etter barneloven § 65

av

Dersom en rettskraftig dom eller et forlik eller en kjennelse med tvangskraft ikke blir etterfulgt kan den som ønsker at den andre skal oppfylle dommen/forliket kreve bruk av tvang i tråd med barneloven § 65 (se bestemmelsen lengre ned.)

Dersom retten skal komme til at det ikke skal ilegges tvangsbot, f.eks hvor samvær ikke blir gjennomført som bestemt, må det foreligge umulighet.

Umulighet er ikke et klart definert begrep etter bestemmelsen og er ikke ment som umulighet i språkets betydning om faktisk helt umulig, men som svært vanskelig og ikke tilrådelig. Det er ofte en diskusjon om hvor terskelen går og i en ny Høyesterettskjennelse fra 22. mars 2018 ble lagmannsrettens kjennelse delvis opphevet (opphevet for 1 av 2 barn) da lagmannsretten hadde lagt listen for lavt. I denne saken skriver Høyesterett i HR-2018-567-U;

Lagmannsrettens flertall har imidlertid lagt til grunn at D ønsker noe samvær med sin far, og det er vist til at det ble gjennomført et vellykket dagsamvær i desember 2017. Når lagmannsrettens flertall likevel kommer til at gjennomføring av samvær er umulig som følge av Ds motforestillinger viser dette at flertallet har lagt terskelen for når det foreligger umulighet for lavt og følgelig har tolket det generelle kravet til umulighet uriktig.

Slik jeg forstår Høyesterett har lagmannsretten lagt listen for lavt når de bekrefter en umulighet i sak hvor det er gjennomført vellykkede dagssamvær. Motforestillingen til samvær hos barnet er ikke absolutt og Høyesterett minner om at bostedsforelderen har en lojalitetsplikt.

 

 

§ 65. Tvangsfullføring

For tvangsfullføring av avgjerd om og anna særleg tvangsgrunnlag for foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast, og samværsrett gjeld tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Vedtak av fylkesmannen om tvangskraft for avtaler etter § 55 er særleg tvangsgrunnlag. Førebels avgjerd etter § 60 er tvangskraftig sjølv om avgjerda ikkje er rettskraftig.

Avgjerd eller avtale med tvangskraft om foreldreansvar og kvar barnet skal bu fast, kan tvangsfullførast ved henting eller tvangsbot. Avgjerd eller avtale med tvangskraft om samværsrett kan berre tvangsfullførast ved tvangsbot. Tingretten kan fastsetje ei ståande tvangsbot som for ei viss tid skal gjelde for kvar gong samværsretten ikkje vert respektert. Eit krav om tvangsfullføring skal setjast fram for tingretten i distriktet der saksøkte har sitt alminnelege verneting. Reglane i § 15 andre leddet gjeld tilsvarande.

Det skal ikkje fastsetjast tvangsbot dersom oppfylling av samværsretten er umogleg, til dømes der det er risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Det same gjeld ved tvangsfullføring av foreldreansvar og kvar barnet skal bu fast.

Barnet skal få høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Tvangsfullføring skal ikkje skje mot barnet sin vilje, med mindre retten kjem til at det er naudsynt av omsyn til barnet.

For å leggje til rette for gjennomføring av fastsett samvær kan retten gjere praktiske endringar i avgjerda der det er formålstenleg, til dømes å endre tida for henting og levering.

Skatteetaten ved Statens innkrevingssentral krev inn tvangsbota. Innkrevjing skal berre skje når den som har retten, ber om det. Bota går til statskassa. Bota skal ikkje krevjast inn for meir enn åtte veker om gongen. Lar den som har retten etter lova det gå lenger tid med inndrivinga, lauper inga vidare bot før den bota som allereie er forfallen til betaling, er betalt eller det er tatt utlegg for den.

 

Medhold i tvangsbot – hva nå? (Inndriving av tvangsmulkt)

av

 

samværssabotasje Medhold i tvangsbot - hva nå? (Inndriving av tvangsmulkt)

Hvis du har fått medhold i at den som saboterer samværet skal betale tvangsbot etter barneloven § 65, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, så skal bostedsforelderen betale en bot hver gang samværet ikke blir gjennomført.

Boten skal kreves inn av namsmannen og statskassen får pengene. Men hvordan vet Statens innkrevingssentral at samværet er sabotert og hvordan skjer rapporteringen?

§ 13-14.Fullbyrdelsesmåte

(tredje ledd) Blir oppfyllelsen søkt fremtvunget ved mulkt, gjelder § 13-8 tredje til femte ledd tilsvarende.

 

§ 13-8.Fullbyrdelsesmåte

Mulkten tilfaller statskassen og skal betales til namsmannen. Tvangsmulkten inndrives etter reglene i denne loven om inndriving av pengekrav etter begjæring av saksøkeren. Den kan ikke inndrives for mer enn åtte uker om gangen. Lar saksøkeren det gå lengre tid med inndrivingen, løper ingen videre mulkt før den påløpte mulkten er betalt eller det er tatt utlegg for den.

Når saksøkte godtgjør at utleveringskravet er oppfylt, eller sannsynliggjør at det er umulig å oppfylle kravet, skal retten på saksøktes begjæring stanse inndrivingen av mulkten og oppheve utlegg som måtte være gitt. Dette gjelder bare mulkt som er påløpt etter oppfyllelsen eller etter at hindringen er inntrådt.

Inndrivingen av kravet skjer som utgangspunkt etter reglene i tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 7 om utlegg.

§ 7-6.Foreleggelse av begjæringen

Finner namsmannen at begjæringen kan tas til følge, skal begjæringen meddeles saksøkte med oppfordring om innen to uker å uttale seg om forhold av betydning for om utlegg skal tas, og om valg av gjenstand for utlegget. Saksøkte skal i oppfordringen gjøres oppmerksom på hvilke kostnader som er påløpt, på at ytterligere kostnader vil påløpe om utlegg blir tatt, og på at utlegg kan unngås ved at kravet med renter og kostnader betales innen fristen etter første punktum. Det kan samtidig opplyses om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning.

Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens krav. Saksøkte skal også oppfordres til å opplyse om vedkommende ønsker at namsmannen anmoder saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte med sikte på å finne frem til en nedbetalingsordning eller en annen minnelig løsning. Saksøkte skal opplyses om at saken vil bli behandlet i forliksrådet eller hevet dersom det reises innvendinger mot kravet og saksøkte ikke har bedt namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte. Dersom saksøkte samtidig varsles om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning, skal det opplyses at berammelsen faller bort dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet eller ber namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte.

Vil tvangsfullbyrdelsen ellers bli vesentlig vanskeliggjort, kan meddelelse til saksøkte unnlates. Dette gjelder likevel ikke ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f.

Det er altså fortsatt en del prosess selv om du har fått medhold i tvangsbot etter samværsabotasje fra bostedsforelderen.