Plikt til å møte til mekling: Sentrale regler og unntak

mekling foreldretvister, møteplikt mekling, unntak meklingsplikt, mekling utlandet, fullmektig mekling, separat mekling, dokumentasjon fraværsgrunn, skjønnsmessig vurdering mekling, regler mekling samlivsbrudd, prosessledende avgjørelser mekling

Mekling i forbindelse med foreldretvister er en sentral del av prosessen for å løse konflikter på en konstruktiv måte. Det norske regelverket, spesielt FOR-2006-12-18-1478-§7, omhandler spesifikke krav og prosedyrer som foreldrene må følge i forbindelse med mekling.

Foreldrenes forpliktelse til å møte til mekling er grunnleggende. De skal vanligvis møte personlig og samtidig foran mekleren. Dette sikrer at begge parters synspunkter og interesser blir hørt og vurdert under samme vilkår. Møtet foregår vanligvis uten fullmektig, som advokat eller en venn, men det kan gis unntak i særskilte tilfeller. Eksempler på slike tilfeller kan inkludere situasjoner hvor det kunne vært søkt om skilsmisse på grunn av mishandling, men hvor en av partene velger å søke om separasjon. I disse tilfellene tar mekleren en skjønnsmessig avgjørelse om det er rimelig å tillate en fullmektig.

Det er også situasjoner hvor det kan mekles for partene hver for seg. Dette er forbeholdt situasjoner der sterke grunner, som f.eks. frykt for vold eller alvorlig konflikt, taler for separat mekling. Mekleren må gjøre en konkret vurdering for å fastslå om det foreligger sterke nok grunner for et slikt unntak.

Videre er det situasjoner hvor en forelder ikke er pliktig til å møte til mekling. Dette kan være tilfelle ved alvorlig sykdom eller andre tvingende grunner. I disse tilfellene må sykdom eller annen fraværsgrunn dokumenteres, og mekleren avgjør om grunnene er tilstrekkelige for å unnta forelderen fra møteplikten.

Når det gjelder foreldre bosatt i utlandet, er det spesifikke regler. Hvis den forelderen som ikke har begjært mekling bor i utlandet, kreves det vanligvis ikke mekling for vedkommende. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) kan i særlige tilfeller gi unntak fra møteplikten når begge foreldre eller den som begjærer mekling er bosatt i utlandet. Unntak gis basert på en skjønnsmessig vurdering av særlige grunner som gjør det urimelig å kreve mekling.

For samboere som går gjennom et samlivsbrudd, er det egne regler. Disse har ikke plikt til å mekle hvis en eller begge av dem er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.

Avgjørelser om møte med fullmektig, separat mekling, tvingende grunner eller unntak fra meklingsplikt er prosessledende og kan ikke påklages. Imidlertid kan de være relevante i en eventuell klage på separasjons- eller skilsmissebevilling.

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven: Meklingsattest

Meklingsattest, Foreldremekling, Ekteskapsloven, Barneloven, Samlivsbrudd, Meklingsprosess, Utstedelse av attest, Separat mekling, Meklingsattestens innhold, Gyldighet av meklingsattest, Dokumentasjon på mekling, Foreldrekonflikter, Barnas beste, Rettsprosessen, Familievernkontor, Personvern i mekling, Meklingsplikt, Konfliktløsning, Foreldreansvar, Juridisk veiledning, Samlivsbruddsprosess, Fritak fra møteplikt, Skilsmisse, Meklingstimer, Avtale om barna, Meklingssaker, Meklerens rolle, Juridisk rådgivning, Separasjon, Samlivsbruddsadvokat, Familielov. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Meklingsattest skal alltid utstedes etter at den obligatoriske meklingstimen er fullført. Det er ikke et vilkår for å utstede attest at foreldrene er kommet fram til en avtale. Dette sikrer at begge foreldrene formelt har gjennomgått meklingen, uavhengig av resultatet.

Det er imidlertid viktig å merke seg at en forelder som ikke møter til mekling, ikke skal få meklingsattest, med mindre han eller hun er fritatt fra å møte i henhold til § 7 annet ledd. Dette er en viktig regel som sikrer at meklingsattesten utstedes kun til de som aktivt deltar i meklingsprosessen.

Separat mekling og utstedelse av meklingsattest

Ved separat mekling, i henhold til § 7 første ledd, utstedes attest først etter at begge foreldrene har møtt til første time. Dette er en praksis som gir foreldrene anledning til å gjennomføre separate meklingsøkter, en mulighet som kan være nødvendig i spesielle situasjoner, for eksempel ved tilfeller av vold eller andre sterke grunner.

Meklingsattestens innhold

Meklingsattesten skal inneholde viktige opplysninger som dato for meklingen, navnene på foreldrene, hvem som har vært mekler, og tidspunktet for den obligatoriske meklingstimen. Det skal også fremgå av attesten om en forelder er fritatt fra møteplikt i henhold til § 7 annet ledd. Innholdet i meklingen eller avtalen skal imidlertid ikke inkluderes i attesten, for å beskytte personvernet til foreldrene.

Attestens gyldighet

Meklingsattesten er gyldig i seks måneder fra utstedelsesdatoen. I løpet av denne perioden har foreldrene ikke rett til å gjennomføre ny mekling, med mindre saken gjelder flytting etter barnelovens § 51 fjerde ledd. Dette gir foreldrene muligheten til å løse andre spørsmål og konflikter i en meklingssesjon uten å måtte oppdatere attesten.

Bekreftelse på antall timer

For foreldre som ønsker dokumentasjon på at de har meklet videre, kan mekleren gi en bekreftelse på antall timer ved å levere utskrift av meklingsprotokollen. Dette kan være nyttig for å bevise deltakelse i tilfeller der det er nødvendig.

Meklingsattesten er en viktig dokumentasjon som sikrer at begge foreldrene har deltatt i meklingsprosessen som er pålagt ved samlivsbrudd. Denne formaliteten er designet for å støtte en rettferdig og gjennomsiktig prosess som tar hensyn til barnets beste og foreldrenes behov. Det er viktig å forstå reglene knyttet til meklingsattesten og dens betydning i samlivsbruddssaker.

Meklingsattesten – En viktig dokumentasjon etter mekling

meklingsattest, mekling etter ekteskapsloven, barneloven, foreldrekonflikt, meklingsprosess, separasjon, skilsmisse, meklingstimer, utstedelse av attest, foreldresamarbeid, mekler, gyldighet, fraværsgrunn, rimelig tid, obligatorisk meklingstid, møteplikt, fritak fra møteplikt, separat mekling, klage på vedtak, foreldretvist, personalia, dokumentasjon, meklingsprotokoll, rettigheter etter meklingsattest, avtale om barnets omsorg, ny mekling, flytting, meklingsmøte, meklingsprosessen, meklingsmerknader

Når foreldre går gjennom en separasjon eller skilsmisse, er det vanlig at de blir pålagt å delta i mekling. Mekling er en prosess der foreldrene møtes med en mekler for å diskutere og finne løsninger for barnets omsorg og foreldresamarbeid. Etter en meklingssesjon er det vanlig å utstede en meklingsattest som bekrefter at foreldrene har deltatt i meklingen.

Ifølge forskriften skal meklingsattesten utstedes etter én times mekling, selv om foreldrene ønsker å fortsette meklingen. Dette betyr at selv om man ikke har kommet til en avtale, vil man likevel få en meklingsattest etter den første meklingstimen. Det er viktig å merke seg at dersom en av foreldrene ikke møter opp til meklingen, vil vedkommende ikke få meklingsattest. Meklingsattesten utstedes kun når begge foreldrene har deltatt i meklingen.

I tilfeller der en forelder har gyldig fraværsgrunn for ikke å møte opp til mekling, kan mekler likevel utstede meklingsattest dersom fraværsgrunnen vedvarer innenfor en rimelig tid. Dette skal sikre at en forelder ikke blir ekskludert fra å få meklingsattest på grunn av uforutsette omstendigheter. Meklingsattesten skal tydelig angi hvem som har vært mekler, samt datoen for utstedelsen av attesten.

Det er viktig å merke seg at meklingsattesten skal reflektere om bare den ene forelderen har deltatt i meklingen. Dette er relevant informasjon som bør fremgå av attesten for å gi en nøyaktig oversikt over meklingsprosessen.

En meklingsattest har en gyldighet på seks måneder. Innenfor denne perioden har foreldrene ikke rett til ny mekling. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at hvis meklingsprosessen strekker seg over mer enn seks måneder, vil den opprinnelige attesten ikke lenger være gyldig. I slike tilfeller må foreldrene begjære en ny mekling for å få en gyldig meklingsattest.

Det er verdt å nevne at meklingsattesten ikke skal inneholde informasjon om innholdet i meklingen eller innholdet i en eventuell avtale. Videre skal attesten heller ikke indikere om barnet eller en fullmektig har deltatt i meklingen. Attesten er primært en bekreftelse på at foreldrene har deltatt i meklingssesjonen.

Hvis foreldrene ønsker dokumentasjon på antall meklingstimer de har deltatt i, kan mekleren gi en bekreftelse ved å utlevere en utskrift av meklingsprotokollen. Dette kan være nyttig for foreldrene hvis de trenger å dokumentere sin innsats i meklingsprosessen.

Det er viktig å merke seg at utstedelsen av meklingsattesten er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages direkte. Hvis man ønsker å klage på ugyldighet eller mangler ved attesten, må dette eventuelt anføres som argumenter i en klage på vedtaket om separasjon eller skilsmisse, i henhold til ekteskapsloven § 20 og § 22, eller fremmes for domstolen i foreldretvistsaker.

I tilfeller der en forelder opplever gjentatte eller vedvarende gyldige fraværsgrunner, kan mekleren innkalle den andre forelderen til en meklingsmøte og utstede en meklingsattest til vedkommende. Dette er for å sikre at begge foreldrene får muligheten til å delta i meklingsprosessen, selv om den ene forelderen har hatt gyldige fraværsgrunner.

Summert opp er meklingsattesten en viktig dokumentasjon som bekrefter foreldrenes deltakelse i mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Attesten gir informasjon om meklingsprosessen, inkludert hvem som har vært mekler, dato for utstedelse, og om begge foreldrene har deltatt. Det er viktig å forstå attestens gyldighet på seks måneder, samt de nødvendige tiltakene som må tas hvis meklingsprosessen strekker seg over denne perioden. Ved behov for dokumentasjon av antall meklingstimer, kan foreldrene be om en bekreftelse basert på meklingsprotokollen. Meklingsattesten er en viktig del av den juridiske prosessen, og det er derfor essensielt å være kjent med forskriften som regulerer utstedelsen av attesten.

Vi håper denne informasjonen har gitt deg et bedre innblikk i meklingsattestens betydning og de relevante bestemmelsene i forskriften. Hvis du har ytterligere spørsmål eller trenger mer informasjon, anbefales det å kontakte en advokat eller juridisk ekspert for rådgivning.

Plikt til å møte til mekling – En sentral del av prosessen

mekling etter ekteskapsloven, barneloven, forskrift om mekling, meklingsmøte, innkalling til mekling, skriftlig innkalling, fraværsgrunn, obligatorisk meklingstime, Bufetats standardbrev, innkallingsfrist, rimelig varsel, meklingsattest, møteplikt, fullmektig, separat mekling, tvingende grunner, alvorlig vold, overgrep mot egne barn, bosatt i utlandet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, møte med fullmektig, prosessledende beslutninger, fritak fra møteplikt, telefon- eller videomekling, separasjon, skilsmisse, utvidet barnetrygd, norsk mekler, utenriksstasjoner, snever unntaksmulighet.

I en meklingsprosess etter ekteskapsloven og barneloven påligger det foreldrene en plikt til å møte samtidig for mekler. I spesielle tilfeller kan mekler tillate at en eller begge foreldre møter sammen med en fullmektig. I tilfeller der sterke grunner taler for det, kan mekler også bestemme at det skal mekles separat for foreldrene.

Likevel, det er viktig å påpeke at en forelder ikke er forpliktet til å møte dersom det foreligger tvingende grunner. Mekler skal vurdere om tvingende grunner er til stede, og det er meklerens ansvar å avgjøre om forelderen er fritatt fra møteplikten. Videre er det heller ikke pålagt møteplikt til mekling dersom en av foreldrene er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, i samsvar med § 8a. Hvis den parten som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, er det ingen plikt til mekling for denne forelderen. I tilfeller der begge foreldrene eller den som har begjært mekling også bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i spesielle tilfeller gi unntak fra møteplikten. Ved samlivsbrudd for samboere er det ikke en plikt til mekling dersom en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet.

Møteplikten i mekling er hovedsakelig basert på at begge foreldrene skal være tilstede samtidig. Hvis bare den ene forelderen møter til den obligatoriske meklingstimen og mottar attest, har den andre forelderen likevel rett til mekling for å motta en attest.

Det er ulike scenarier avhengig av om den forelderen som møtte alene til den første timen ønsker å fortsette meklingen:

  • Hvis den forelderen som møtte alene til den første timen ønsker å fortsette meklingen, kan foreldrene møte sammen fra den andre timen og fremover. Forelderen som ikke deltok i den første timen vil motta attest etter den andre timen (første felles time). Foreldrene må melde fra innen fire uker etter den første meklingstimen dersom de ønsker å fortsette meklingen.
  • Hvis den forelderen som møtte alene allerede har mottatt en attest og ikke ønsker å fortsette meklingen, må den andre forelderen begjære ny mekling dersom vedkommende ønsker å få en attest, se merknaden til § 11. Den forelderen som allerede har en attest, skal inviteres til meklingen, men det skal informeres i innkallingsbrevet om at vedkommende ikke har møteplikt.

Det kan være situasjoner der mekleren i spesielle tilfeller tillater at en eller begge foreldrene mø

ter med en fullmektig. Med fullmektig menes en støtteperson for forelderen, ikke en som representerer forelderen. Mekleren må nøye vurdere denne tillatelsen og ta hensyn til at informasjonen som deles i meklingsrommet kan være sensitiv og underlagt taushetsplikt, som mekleren er bundet av, men som fullmektigen ikke er. Et eksempel på en situasjon der det kan være aktuelt å tillate en forelder å møte med en fullmektig, er når en av foreldrene kan kreve skilsmisse på grunnlag av mishandling etter ekteskapsloven § 23, men likevel ønsker å gå veien om separasjon.

Hvis mekleren gir en forelder tillatelse til å møte med en fullmektig, skal den andre forelderen informeres om dette før meklingsmøtet. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Mekleren bør også vurdere om den andre forelderen skal få muligheten til å møte med en fullmektig for å opprettholde en balanse mellom foreldrene. Det er viktig å merke seg at adgangen til å ha med en fullmektig skal være begrenset, og mekleren bør vurdere om separat mekling eller muligheten for to meklere er en bedre løsning i disse sakene. Meklerens beslutning om hvorvidt en forelder skal få møte med en fullmektig er prosessledende og kan ikke påklages.

I tilfeller der sterke grunner taler for det, kan mekleren beslutte at det skal være separat mekling. Separat mekling innebærer at foreldrene møter til separate meklingstimer på forskjellige tidspunkter. Det må være god tidsavstand mellom timene slik at foreldrene ikke møter hverandre. Foreldrene skal heller ikke få informasjon om hverandres møtetidspunkt. Unntaket om separat mekling er ment å gjelde i helt spesielle tilfeller.

Separat mekling kan være aktuelt i følgende tilfeller:

  • En forelder har eller har hatt besøksforbud mot den andre forelderen eller barna.
  • En forelder oppholder seg på krisesenter, og det vil være utrygt å møte den andre forelderen til mekling.
  • Det har vært utøvet vold.
  • En forelder har voldsalarm.
  • En forelder bor på sperret adresse.
  • En forelder kan kreve direkte skilsmisse på grunnlag av mishandling etter ekteskapsloven § 23, men ønsker å gå veien om separasjon fordi dette oppleves som mindre belastende.

Mekleren skal gjøre en konkret vurdering av om det foreligger sterke grunner som gir adgang til separat mekling. Mekleren tar beslutningen basert på informasjonen som blir gitt av den forelderen som ber om separat mekling. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om begjæringen eller grunnlaget for denne. Mekleren skal heller ikke innhente opplysninger fra den andre forelderen. Hvis separat mekling blir innvilget, skal begge foreldrene informeres om dette før de skal møte til mekling. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Meklerens beslutning er prosessledende og kan ikke påklages.

Det finnes også situasjoner der mekleren kan frita en forelder fra plikten til å møte til mekling. Forelderen må søke om fritak for møteplikten. Fritak kan være aktuelt i følgende tilfeller:

  1. “Tvingende grunner” hindrer forelderen fra å møte. Tvingende grunner kan være helsemessige forhold som alvorlig sykdom eller smittevernshensyn, utvisning fra Norge, eller fengselsopphold der søknaden om permisjon eller fremstilling for å møte til mekling er avslått. Fritaksgrunnen må dokumenteres, for eksempel med legeerklæring, utvisningsvedtak eller avslag fra fengselet. Mekleren skal gjøre en individuell vurdering basert på informasjonen som blir gitt av den forelderen som søker om fritak. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om søknaden eller grunnlaget for denne. Hvis en forelder har fått innvilget fritak fra møteplikten, skal den andre forelderen informeres om dette før de skal møte til mekling. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Selv om en forelder er fritatt fra møteplikten, må den andre forelderen fortsatt møte. Mekleren avgjør om det foreligger tvingende grunner som hindrer forelderen fra å møte til mekling. Dette er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages.
  2. En forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Hvis en forelder er dømt etter visse bestemmelser i straffeloven, som oppført i § 8a, for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, er begge foreldrene fritatt fra møteplikten i meklingssaker. Dette unntaket gjelder for alle typer meklinger. Unntaket gjelder kun norske dommer, og det må dokumenteres at den ene forelderen er dømt for et straffbart forhold som er oppført i § 8a, for eksempel ved fremleggelse av en rettsavgjørelse. Unntaket gjelder uavhengig av om dommen er rettskraftig eller ny, men det gjelder kun norske dommer. Hvis en forelder er dømt av en utenlandsk domstol for de samme alvorlige forholdene, bør mekleren vurdere å anvende bestemmelsene om separat mekling i meklingsforskriften.

Mekleren skal opprette sak og ta stilling til spørsmålet om fritak fra møteplikten. Fritaksgrunnen må dokumenteres. H

vis unntaket gjelder, skal mekleren utstede meklingsattest til begge foreldrene uten at noen av dem møter til mekling. Attesten vil indikere at foreldrene ikke har møtt, men med en påtegning om at de er fritatt fra møteplikten i henhold til § 7 annet ledd. Forelderen kan dermed søke om separasjon eller skilsmisse etter ekteskapsloven § 26 og søke om utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven § 9 femte ledd, selv om mekling ikke har blitt forsøkt. I denne typen saker er det ikke et krav om meklingsattest for å bringe saken for domstolen, i henhold til barneloven § 56 annet ledd og denne forskriften § 8a.

Når en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet, gjelder spesielle regler for møteplikten til mekling. Foreldre som skal møte til mekling, må møte hos en godkjent mekler med meklingsbevilling. Norske utenriksstasjoner har ikke meklingskompetanse, så det er ikke mulig å mekle over telefon eller video fra utlandet. Hvis forelderen som har begjært mekling er bosatt i utlandet, har vedkommende plikt til å møte til mekling. Hvis den parten som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, har vedkommende ikke plikt til å reise til Norge for å møte. Det er heller ikke en plikt til mekling ved samboerbrudd hvis en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.

For å avgjøre om en person er “bosatt i utlandet” må mekleren foreta en konkret og skjønnsmessig vurdering. Vanlig bosted vil normalt være det stedet der personen har sentrum for sine livsinteresser etter en samlet vurdering. Det må også tas hensyn til lengden på oppholdet, og et skoleopphold i utlandet vil vanligvis ikke være tilstrekkelig til å fastslå at personen har vanlig bosted i landet.

Når begge foreldrene eller den som har begjært mekling er bosatt i utlandet, kan Bufetat’s regionskontor i spesielle tilfeller innvilge fritak fra møteplikten. Dette er en snever unntaksmulighet som kun gjelder når det er urimelig å kreve mekling i Norge på grunn av særlige grunner. Slike grunner kan for eksempel være en svært lang, komplisert eller kostbar reisevei, sykdom eller eneomsorg for barn. Bufetat må foreta en konkret skjønnsmessig vurdering basert på søknaden fra en eller begge foreldrene. Det kreves betydelige grunner for at en reise innenfor Europa skal betraktes som svært lang, komplisert eller kostbar.

Selv om Bufetat har fritatt den ene forelderen fra møteplikten, må mekling likevel begjæres. Den andre forelderen vil bli innkalt til mekling hvis vedkommende bor i Norge. Når den obligatoriske meklingstimen er gjennomført, vil mekleren utstede meklingsattest til begge foreldrene. Attesten vil indikere at en forelder er fritatt fra møteplikten. Meklerens beslutning om fritak fra møteplikten basert på en vurdering av opplysningene fra den forelderen som søker om fritak. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om søknaden eller grunnlaget for denne. Beslutningen er prosessledende og kan ikke påklages.

Det kan også være situasjoner der det er nødvendig å benytte telefon- eller videomekling, eller andre nettbaserte løsninger, når fysisk oppmøte ikke er mulig på grunn av for eksempel smittevernhensyn. Det er imidlertid viktig at begge foreldrene ønsker og er komfortable med å gjennomføre meklingen på denne måten, og dette må tas i betraktning av mekleren ved vurderingen.

Innkalling til mekling – En viktig prosess i familieretten

Innkalling til mekling, sikkerhet, foreldre, meklingsmøte, obligatorisk meklingstimen, skriftlig innkalling, gyldig fravær, nytt møte, Bufetats standardbrev, elektronisk post, fysisk post, innkallingsfrist, rimelig varsel, første meklingstime, begjært mekling, lovbestemmelse, meklingsformål, plikt til å møte, endring av timen, gyldig fraværsgrunn, meklers avgjørelse, separat mekling, telefon- eller videomekling, deltakelse av fullmektig, fritak fra møteplikt, forfall, dokumentasjon, timens utsettelse, prosessledende beslutninger, gyldig fraværsgrunn, kontakt med mekler, innkalling til ny time, trekke meklingsbegjæring, samtykke, informasjon

I en meklingsprosess etter ekteskapsloven og barneloven er det avgjørende at begge foreldrene er gjort kjent med meklingsmøtet. Innkallingen til den obligatoriske meklingstimen skal derfor være skriftlig og utføres på en måte som sikrer maksimal sikkerhet for informasjonsformidlingen.

Det er viktig å merke seg at dersom det er grunn til å anta at en eller begge foreldre har gyldig fravær, vil det innkalles til et nytt møte så snart fraværsgrunnen opphører. Dette sikrer at begge foreldrene får muligheten til å delta i meklingsprosessen.

Innkallingen sendes i samsvar med Bufetats standardbrev og mal, som sikrer en enhetlig og korrekt kommunikasjon. Det er viktig å påpeke at innkallingen skal sendes enten som elektronisk post (Digipost) eller fysisk post (vanlig brev). Mekler har ikke anledning til å sende innkallingen til mekling via e-post eller SMS.

Det er verdt å merke seg at skriftlig innkalling ikke er nødvendig for de frivillige meklingstimene, kun for den obligatoriske meklingstimen.

Når det gjelder innkallingsfristen, skal innkalling til mekling skje med rimelig varsel. Det anbefales at det går minst syv dager fra innkallingen mottas til første meklingstime. Samtidig er mekler forpliktet til å sørge for at foreldrene får tilbud om første meklingstime innen tre uker etter at mekling er begjært.

Innkallingen skal inneholde viktig informasjon som gir foreldrene nødvendig veiledning og forståelse. Det skal klart fremgå av innkallingen hvem som har begjært mekling, samt henvisning til den aktuelle lovbestemmelsen som er hjemmel for meklingen. En kort omtale eller gjengivelse av den relevante bestemmelsen bør også inkluderes. Videre skal formålet med meklingen tydelig fremgå i innkallingen.

Foreldrene må også være klar over sin plikt til å møte til mekling. Endring av timen kan kun skje dersom en eller begge foreldrene har gyldig fraværsgrunn, og det er mekleren som avgjør om fraværet er gyldig eller ikke. Innkallingen skal informere foreldrene om at de ved eventuelt gyldig forfall vil bli innkalt til et nytt møte så snart fraværsgrunnen opphører.

Dersom mekler allerede i forkant av innkallingen har besluttet spesifikke forhold som separat mekling, telefon- eller videomekling, deltakelse av fullmektig eller fritak fra møteplikt, skal dette også fremgå av innkallingen.

Dersom den forelderen som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, skal innkallingsbrevet opplyse om at vedkommende har rett, men ikke plikt, til å møte til mekling.

Prosessledende beslutninger som mekler tar etter at innkallingen er sendt, skal meddeles begge foreldrene for å sikre åpen kommunikasjon og informasjonsflyt.

Forfall og gyldig fravær er viktige faktorer i meklingsprosessen. Den første meklingstimen er obligatorisk, og begge foreldrene har en lovpålagt møteplikt. Dersom en eller begge foreldrene har gyldig fraværsgrunn, som for eksempel kortvarig sykdom, sykt barn, ferie eller arbeidsreise, skal timen utsettes. Mekler kan be om dokumentasjon for å bekrefte fraværsgrunnen.

Dersom en forelder mener å ha gyldig fraværsgrunn, må vedkommende ta kontakt med mekler før den obligatoriske meklingstimen for å få vurdert om timen skal utsettes eller ikke. Hvis timen utsettes, vil mekler innkalle til en ny time så snart fraværsgrunnen opphører.

Det er meklerens ansvar å vurdere om forelderen har gyldig fraværsgrunn, og denne avgjørelsen kan ikke påklages.

Når innkallingen til mekling er sendt, har begge foreldrene en lovbestemt møteplikt. Hvis den forelderen som har begjært mekling ønsker å trekke meklingsbegjæringen, kreves det samtykke fra den andre forelderen. Dersom den andre forelderen ikke samtykker, skal meklingen gjennomføres som planlagt. Mekler er ansvarlig for å avklare dette og sørge for at begge foreldrene får nødvendig informasjon.

Mekling er en viktig og nødvendig del av prosessen ved samlivsbrudd, og innkallingen til mekling spiller en sentral rolle for å sikre at begge foreldrene blir informert og involvert på en korrekt og rettferdig måte.