Tillit til Skjønnsmakt

foreldrekonflikt

Det meste av barnerett er bygget på utøvelse av skjønn. Uansett om man ser mot barnesaker hvor juridisk dommer avgjør alene, noen ganger med innspill fra sakkyndig, eller om man ser mot barnevernsaker hvor juridisk dommer er i mindretall overfor en fagkyndig dommer og en lekdommer, så kan nesten enhver avgjørelse være styrt av skjønn. Det er flere prinsipper å ta hensyn til, men det er ingen stor kunst å skrive en dom hvor det fullt ut anvendes egen skjønn, men man henger det på de knagger (prinsipper/hjemler) man etterpå finner at vurderingene kan henge på.

Dette er ikke noe nytt, men bør det være en debatt om hva vi kan kreve av maktmennesker som utøver skjønn. Bør vi vite mer om dem? bør vi vite deres politiske holdninger? Bør vi vite deres personlige livssituasjon og historie?

  • Har det betydning om mekleren på familievernkontoret har gjennomgått flere skilsmisser?
  • Har det betydning om barnevernsarbeideren ikke har kustus på egne barn?
  • Har det betydning at dommeren er en kjent damefut og har barn rundt om i landet han ikke får kontakt med?
  • Har det betydning at psykologen har dårlig økonomi og har blitt økonomiske avhengig av en gitt barneverntjeneste?
  • Har det betydning at Fylkesnemndslederens bror har søkt om å være fosterhjem og fått avslag?

Det er åpenbart slik jeg ser det at historien og livet til de som har skjønnsmakt påvirker de avgjørelser de tar. Kanskje burde dommerverv være på valg som f.eks i USA. Kanskje er det riktig at vi anerkjenner at egne meninger og oppfatninger har en så stor plass i alle avgjørelser (spesielt i barneretten) og at befolkningen får en finger med i spillet mht hvem som tar noen av de viktigste avgjørelsene i samfunnet.