Borførte barn får skoleplass i bortførerens skoledistrikt

Barneloven § 37, bostedsforelder, samværsforelder, skoledistrikt, folkeregistrert adresse, skolens ansvar, barnets rettigheter, konfliktløsning, juridiske rammeverk, barnets beste. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva regulerer barnets skoletilhørighet i Norge? Hvorfor er skoletilhørighet knyttet til bostedsforelderens adresse? Hvilke utfordringer oppstår når et barn holdes borte fra sitt faste bosted? Hvilken rolle spiller skolene når barn uten rettslig grunnlag meldes inn på en ny skole? Hvordan kan konflikter om bosted og samvær løses i barnets beste?

Når en samværsforelder unnlater å levere barna tilbake etter avtalt samvær, oppstår en rekke juridiske og praktiske problemstillinger, ikke minst med tanke på barnas skolegang. I Norge er det et klart juridisk rammeverk som regulerer barns bosted og skoletilhørighet. Skoledistriktet der barnet er registrert og går på skole, er normalt basert på barnets folkeregistrerte adresse, som igjen er knyttet til bostedsforelderens adresse.

Barneloven § 37 fremhever at barnets faste bosted er avgjørende for slike avgjørelser. Dette har direkte betydning for barnets skoletilhørighet, ettersom det i utgangspunktet er bostedsforelderens adresse som bestemmer hvilken skole barnet skal høre til. Når et barn uten rettslig grunnlag holdes borte fra sitt faste bosted av en samværsforelder, og eventuelt blir meldt inn på en ny skole nær samværsforelderens bosted, reiser det spørsmål om skolens rolle og ansvar i slike situasjoner.

Det kan virke som om noen skoler, ved å akseptere innmelding av barn som er holdt borte fra sitt faste bosted uten rettslig grunnlag, indirekte medvirker til å opprettholde en situasjon som er i strid med barnelovens intensjoner. Dette kan skape en rekke utfordringer, ikke bare juridiske, men også emosjonelle og praktiske for barnet og bostedsforelderen.

En slik praksis kan dessuten undergrave rettssikkerheten til barnet og bostedsforelderen, og skaper et behov for tydeligere retningslinjer og oppfølging fra skolemyndighetenes side. Det er viktig at skoler og andre institusjoner har klare rutiner for å håndtere slike situasjoner, inkludert nødvendig dialog med bostedsforelderen og relevante myndigheter for å avklare barnets faktiske bostedssituasjon før innmelding.

Videre er det avgjørende at det finnes effektive mekanismer for å håndtere og løse konflikter om bosted og samvær, for å sikre barnets beste i tråd med barnelovens grunnleggende prinsipper. Samarbeid mellom skole, barnevernstjeneste, politi, og domstoler kan være nødvendig for å løse disse utfordringene på en måte som ivaretar barnets rettigheter og velferd.

I lys av dette er det klart at skoler må ha en bevissthet om sin rolle og de juridiske rammene som gjelder for barns bosted og skoletilhørighet. Det er viktig at alle tiltak som tas, er i barnets beste og i overensstemmelse med gjeldende lovverk og barnets rettigheter.

Hvilken skole skal barna gå på?

 

Det fremgår av opplæringsloven;

§ 8-1.Skolen

Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Samarbeidsavtalen skal minst innehalde fråsegn om:

a) opprekning av avtalepartane og kva kommune som skal drifte skolen som dei gitte områda soknar til
b) det økonomiske oppgjeret mellom kommunane, som kostnader til skyssordning
c) varigheita på avtalen
d) reglar for å tre ut av og avvikle samarbeidet, og
e) anna som etter lov krev avtale.

Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.

Ein elev kan i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første ledd, dersom omsynet til dei andre elevane tilseier det. Grunnen til at ein elev kan flyttast, kan til dømes vere at eleven mobbar ein eller fleire medelevar. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang.


Når det gjelder hvem av foreldrene barna skal regnes å ha sitt lokalmiljø er dette i utgangspunktet der hvor barnet har sin folkeregistrerte adresse.