I dagens blogginnlegg skal vi utforske prosessen med å erklære farskap eller medmorskap i henhold til norske lovbestemmelser. Dette er en viktig juridisk prosedyre som kan ha betydelige konsekvenser for alle involverte parter, og det er derfor essensielt å forstå reglene og kravene som gjelder.
Erklæring av farskap
Først og fremst, når farskapet ikke automatisk fastsettes i henhold til reglene i § 3, har faren muligheten til å erklære farskap enten under svangerskapet eller etter at barnet er født. Denne erklæringen må skje skriftlig og kan utføres på flere måter:
- Digitalt til Arbeids- og velferdsetaten.
- Personlig frammøte hos jordmor eller lege under svangerskapskontroll eller fødsel.
- Henvendelse til folkeregistermyndigheten.
- Tilskotsfuten, domstolen eller Arbeids- og velferdsetaten.
- Dersom faren befinner seg i utlandet, kan erklæringen gis til en utsendt utenrikstjenestemedarbeider.
Det er også mulig å erklære farskap ved å returnere et skjema fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, som må sende skjemaet som et rekommandert brev eller ved bruk av sikker elektronisk kommunikasjon. For at erklæringen skal være gyldig, må den være godkjent skriftlig av moren eller være gitt av en mann som moren har identifisert som far. Hvis farskapet blir erklært digitalt, må både mor og far identifisere seg elektronisk på en sikker måte. Den digitale erklæringen er kun gyldig hvis barnet blir født i Norge.
Hvis personen som ønsker å erklære farskap er under 18 år, må også foreldreansvarlige skrive under på erklæringen.
Erklæring av medmorskap
I tilfeller hvor et barn blir født etter assistert befruktning, kan moras kvinnelige samboer erklære medmorskap i samsvar med lovens bestemmelser. Den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsestell, og moras kvinnelige samboer må ha gitt samtykke til befruktningen. Det er kun myndige personer som kan gi slikt samtykke. Regelen i § 3, andre ledd, andre punktum gjelder tilsvarende her.
Farskap fastslått i utlandet
I tilfeller der det er nødvendig å fastslå farskapet til et barn født i utlandet, kan myndighetene kreve en egnet DNA-analyse av barnet og den som ønsker å erklære seg som far. Dette kan være aktuelt når:
- Barnet, moren eller den som vil erklære seg som far, ikke kan bevise sin identitet, eller
- Det er mistanke om at det er gitt feilaktige opplysninger om farskapet for å oppnå norsk statsborgerskap for barnet.
Det kreves også at opplysningene i saken ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å fastslå farskapet med rimelig sikkerhet. Hvis DNA-analysen viser at mannen ikke kan være far til barnet, kan han ikke erklære farskap. Det samme gjelder hvis han nekter å delta i en slik analyse.
Departementets forskrifter
Departementet har myndighet til å utarbeide utfyllende regler om gjennomføringen av bestemmelsene i § 4, femte ledd. Dette gir departementet fleksibilitet til å tilpasse prosedyrene og kravene i henhold til endringer i juridisk praksis eller behovene i samfunnet. Det er derfor viktig å holde seg oppdatert på eventuelle endringer i departementets forskrifter som kan påvirke erklæring av farskap eller medmorskap.