Bruk av journalopplysninger ved familievernkontoret

samvær med barn i påsken

Familievernkontorets viktigste oppgave er å hjelpe familier med å løse konflikter og problemer som oppstår. I denne prosessen samles det inn mye personlig informasjon om klientene som blir lagret i en journal. Men hva skjer med disse opplysningene? Kan de brukes til andre formål enn klientbehandling?

Arbeidsdokumenter fastslår at journalen skal nyttes som en del av kontorets klientbehandling og at opplysningene kan brukes til planlegging og utarbeidelse av statistikk. Men det er viktig å merke seg at det statistiske materialet ikke skal inneholde opplysninger som kan tilbakeføres til enkeltpersoner.

Det er også viktig å utvise forsiktighet når det gjelder bruk av journalen. Det er kun autorisert personell som har tilgang til journalen, og uvedkommende skal ikke få adgang til å gjøre seg kjent med innholdet. Dette gjøres for å sikre klientenes personvern og forhindre at sensitive opplysninger kommer på avveie.

Videre fastslår forskriften at arbeidsdokumenter som lyd- og videobånd fra samtaler, visuelle illustrasjoner og notater skal vurderes av ansvarlig behandler om de skal inngå som en del av journalen. Lyd- og videobånd krever alltid samtykke fra klienten/klientene.

Arbeidsdokumenter som ikke inngår i journalen, skal sikres i samsvar med bestemmelsene i forskrift om offentlige arkiv. Dokumentene bør dateres, nummereres, signeres og knyttes opp mot klientjournalen. Disse slettes når klientkontakten avsluttes og senest 1 måned etter siste kontakt. Til spesielle formål som undervisning og forskning kan det avtales lengre oppbevaringstid, men dette krever klienten(e)s samtykke.

Det er viktig å merke seg at journalopplysninger kun skal brukes til formål knyttet til klientbehandling og at det skal utvises forsiktighet når det gjelder tilgang og bruk av disse opplysningene. På denne måten sikrer man klientenes personvern og unngår at sensitive opplysninger kommer på avveie.

Arbeidsdokumenter i familievernet: Hva du trenger å vite om journalføring og oppbevaringstid

Arbeidsdokumenter i familievernet: Hva du trenger å vite om journalføring og oppbevaringstid

Familievernkontorene spiller en viktig rolle i å hjelpe familier med å løse konflikter og utfordringer. En viktig del av denne prosessen er å dokumentere samtaler og andre former for kommunikasjon mellom klienten og behandleren. Dette gjøres gjennom føring av klientjournal og meklingsprotokoll, som reguleres av forskrift 15. desember 2017 nr. 2105.

§ 5 i denne forskriften omhandler arbeidsdokumenter, som er en viktig del av dokumentasjonsprosessen. Arbeidsdokumenter kan være lyd- eller videobånd fra terapisituasjoner, visuelle illustrasjoner som flip-over-ark eller klientens egne tegninger og notater. Disse dokumentene kan gi verdifull innsikt i klientens situasjon og hjelpe behandleren med å utvikle en effektiv behandlingsplan.

Det er imidlertid viktig å være klar over at slike dokumenter krever samtykke fra klienten før de kan brukes som en del av journalen. Dette er en viktig etisk og juridisk beskyttelse for klienten, og det er behandlerens ansvar å sikre at samtykke blir gitt før opptak eller annen dokumentasjon blir gjort.

Videre er det viktig å merke seg at arbeidsdokumenter som ikke inngår i journalen, må håndteres i samsvar med bestemmelsene i kapittel II i forskriften om offentlige arkiv. Dokumentene bør dateres, nummereres, signeres og knyttes opp mot klientjournalen. Disse dokumentene bør slettes når klientkontakten avsluttes og senest en måned etter siste kontakt.

Men hva med dokumenter som kan være nyttige for undervisning eller forskning? I slike tilfeller kan det avtales lengre oppbevaringstid, men dette krever klientens samtykke. Det er også viktig å regulere i hvilke sammenhenger materialet kan brukes og tidfeste når materialet skal slettes.

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger advokat barnefordeling foreldreansvar foreldrekonflikt advokat norges beste

Barneloven § 61 d gir Barnesakkunnig kommisjon lov til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter § 61 c eller forskrift i medhold av § 61 c fjerde ledd. Personvernforordningen artikkel 9 og 10, som omhandler behandling av særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser, gjelder også for kommisjonen.

Behandlingen av personopplysninger begrenses av kravet om nødvendighet, og det må knytte seg til kommisjonens oppgaver etter barneloven § 61 c eller forskrift i medhold av barneloven § 61 c fjerde ledd. Barnesakkyndig kommisjons primære oppgave er å vurdere sakkyndigrapporter etter barneloven § 61 første ledd nr. 3, samt rapporter bestilt av parter.

Sakkyndigrapportene kan videreformidles til forskning når det er i samsvar med taushetsplikten og personvernforordningen. Departementet kan gi utfyllende regler om behandlingen av personopplysninger, inkludert formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, tiltak for å verne personopplysninger, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til register.

Barnesakkyndig kommisjon kan behandle personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser under en offentlig myndighets kontroll. Dette behandlingsgrunnlaget omfattes av personvernforordningen artikkel 10. Departementet foreslår å nevne artikkelen i ny barnelov § 61 d for sammenhengens skyld.

Det er viktig å merke seg at personvernforordningen og personopplysningsloven gjelder for Barnesakkunnig kommisjon, og at unntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b ikke kommer til anvendelse for kommisjonen. Dette betyr at kommisjonen må følge de samme kravene til behandling av personopplysninger som andre offentlige organer.