Sluttinnlegg i saker etter barneloven

Hovedregelen i alle sivile rettssaker for domstolene er at det skal leveres et sluttinnlegg senest to uker før hovedforhandlingen og at dette markerer slutten på saksforberedelsene. Etter dette skal det ikke komme nye prosesskriv, nye dokumentbevis eller påberopelse av nye vitnebevis. Dette følger av tvisteloven § 9-10

Tvisteloven § 9-10. Avsluttet saksforberedelse. Sluttinnlegg

(1) Saksforberedelsen avsluttes to uker før hovedforhandlingen hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt.

(2) Retten skal som regel kreve at partene innen avsluttet saksforberedelse inngir et sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal kort angi den påstand, de påstandsgrunnlag og de rettsregler som påberopes, og de bevis parten vil føre. Med sluttinnlegget skal følge forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen, jf. § 9-11 annet ledd.

 

Noen ganger velger retten å sette et tidligere tidspunkt og noen ganger et senere. Det kan være at man vil ha en sakkyndig rapport etter barneloven § 61, første ledd nr 3 før sluttinnlegget da det ofte påvirker vitneførselen, men også alle leddene i saken man har tenkt å føre.

I de fleste saker etter barneloven er sluttinnlegg unødvendig og bortkastet tid og en kostnad som ikke burde blitt belastet klienten. De fleste barnesaker er ikke omfattende hva gjelder dokumentbevis eller juridiske tema. Det kan være at det er mange momenter i partenes forklaring om hvorfor de mener det de mener, men sjeldent kommer man nært hovedforhandlingen og man står i en sak om f.eks. samvær hvor det er viktig for saken at anførslene sorteres og ryddes i slik at det blir oversiktlig. Det blir som regel et komprimert oppgulp av stevning eller tilsvar og en time som må faktureres på en klient som allerede betaler nok. På samme måte som planmøter i de mest oppdaterte domstolene nå er tilpasset barnesaker burde også eventuelle sluttinnlegg være det. Domstolene burde dessuten i oversiktlige saker i mye større grad si at sluttinnlegg ikke er nødvendig. Når man f.eks har en sakkyndig rapport etter § 61, første ledd, nr.3 o tillegg til stevning og tilsvar (som noen gang er de eneste dokumentene fra partene) så er saken godt nok fremstilt og oppsummert til at domstolen vet hva som er problemstillingen. Når man i tillegg i disse sakene har utstrakt bruk av saksforberedende møter med nettopp spissing av saken som ett av formålene blir sluttinnleggene ofte meningsløse.

Barneloven § 61. Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.

 

Sluttinnlegg i barnefordelingssak

mockups (732)Lurer du på hva et sluttinnlegg er og hva det skal inneholde? Et sluttinnlegg er en oppsummering av sakens påstander, anførsler og en tydeliggjøring av bevisene i saken. Det følger av tvisteloven § 9-10 at det skal innleveres sluttinnlegg i sivile saker. Det følger av samme bestemmelse at saksforberedelsene avsluttes to uker før hovedforhandling. Det vil si at nye momenter eller bevis i de siste to ukene ikke skal fremlegges. Advokatene og partene skal ha ro til å forberede saken på det grunnlaget som da er kjent.

 

§ 9-10. Avsluttet saksforberedelse. Sluttinnlegg

(1) Saksforberedelsen avsluttes to uker før hovedforhandlingen hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt.

(2) Retten skal som regel kreve at partene innen avsluttet saksforberedelse inngir et sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal kort angi den påstand, de påstandsgrunnlag og de rettsregler som påberopes, og de bevis parten vil føre. Med sluttinnlegget skal følge forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen, jf. § 9-11 annet ledd.

Saker etter barneloven er sivile saker. Selv om barneloven har en del egne prosessbestemmelser så skal det der annet ikke er bestemt også følge reglene i tvisteloven. Eksempler på at annet er bestemt i barneloven er innholdet i stevning og tilsvar som er særskilt regulert i barneloven § 58.

Et sluttinnlegg er ofte ikke nødvendig selv om det er pålagt av loven og ofte av retten i eget brev. I større kompliserte saker med mange anførsler og hvor det har vært mange prosesskriv er det mer naturlig at man får en oppsummering. I saker etter barneloven har man som regel hatt ett eller flere saksforberedende møter etter barneloven § 61, første ledd nr 1 og nødvendigheten av en oppsummering kan det stilles spørsmål ved.

Et sluttinnlegg skal som regel være på en side. Det skal ikke presentere noe nytt og således ikke ha noen bilag. Man innleder sluttinnlegget med å gjenta sakens påstand. Som regel slik den er utformet i stevning eller tilsvar, eller slik den lød ved siste endring. Deretter skriver man kort sine anførsler eller påstandsgrunnlaget. Det kan for eksempel være at far vist bedre samarbeidsvilje enn mor og at prinsippet om best mulig samlet foreldrekontakt taler for at barna bor fast hos far. Etter det er det naturlig å ta inn en oversikt over vitnebevis man skal føre. Det er ikke vanlig å gjenta alle dokumentbevis selv om noen nok gjør det. Det er ingenting i veien for det. Til slutt er det vanlig at omforent tidsplan legges ved sluttinnlegget. Det er saksøkers prosessfullmektig (advokat) som skal ta initiativet og bli enig med motpartens prosessfullmektig om en tidsplan for gjennomføringen.

Sluttinnlegg i barnefordelingssaker

sluttinnleggI tvisteloven av 2005 er det en regel som sier at saksforberedelsene skal avsluttes senest to uker før hovedforhandlingen og at det da vanligvis skal sendes inn et sluttinnlegg.

§ 9-10. Avsluttet saksforberedelse. Sluttinnlegg

(1) Saksforberedelsen avsluttes to uker før hovedforhandlingen hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt.

(2) Retten skal som regel kreve at partene innen avsluttet saksforberedelse inngir et sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal kort angi den påstand, de påstandsgrunnlag og de rettsregler som påberopes, og de bevis parten vil føre. Med sluttinnlegget skal følge forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen, jf. § 9-11 annet ledd.

Regelen om sluttinnlegg gjelder også for saker etter barneloven selv om barneloven har en del egne prosessregler. Det er derimot etter min mening meningsløst at det skal inngis sluttinnlegg i saker etter kapittel 7 i barneloven. Altså saker om fast bostes, samvær og foreldreansvar. Det har formodningen mot seg at partenes påstander og anførsler vil endre seg særlig etter pålagt mekling i familievernkontoret og et eller flere saksforberedende møter før hovedforhandling evt. avvikles. Bestemmelsen er på grensen til å være like meningsløs i slike saker som det ville vært om pålegget skulle gjelde i straffeprosessen. Det enorme meklingspresset som blir utøvd mot partene over en periode på flere måneder gir en ganske sikker indikasjon på hva partenes standpunkt vil være også 14 dager før hovedforhandlingen tar til. Spesielt mange nye anførsler vil det heller ikke være naturlig at oppstår. Jeg kan ikke si at jeg har erfart en eneste barnefordelingssak hvor sluttinnlegg på noen form eller måte har bidratt til å gjøre prosessen smidigere eller lettere. Tvert imot er sluttinnlegget en stor byrde for klientene da det utelukkende er med å fordyrer prosessen gjennom at det skal skrives og at dette faktisk tar tid. Det er min mening at dommere her bør kjenne barnesakskompleksene så godt at de systematisk gjør unntak for kravet om sluttinnlegg. Det praktiske spørsmålet som ligger til utforming av timeplan bør ikke være til hinder for at sluttinnlegg, i den form de nå regelmessig kreves, legges bort.

En annen indikasjon på at sluttinnlegg ikke er nyttig i den form de i dag har fått, er at de blir stemoderlig behandlet og det ikke er uvanlig å se enkle klipp og lim skriv hvor påstandene og anførslene bare er hentet direkte fra stevningen og tilsvaret. Derimot så har det utviklet seg en styggdom hvor enkelte advokater bruker tidspunktet til å sende inn sitt siste prosesskriv som ofte er fullt av ny informasjon, nye anførsler, nye bevis og generelt en mengde informasjon som i kontradiksjonens ånd må få bli imøtegått av den andre parten. Fristen blir da illusorisk da det etter min mening vil stride mot menneskerettskonvensjonen ikke å tillate at det føres motbevis.