Det er en kompleks situasjon når en forelder ankommer Norge med et barn, og det er uklart hvem som har det juridiske foreldreansvaret. Når en forelder er utenlands, forsvunnet, eller identiteten deres er ukjent, kan det medføre utfordringer knyttet til tildeling av foreldreansvar.
Hvis det er usikkert hvem som har foreldreansvar for barnet, vil Folkeregistermyndigheten registrere foreldreansvaret som «ukjent». Dette skjer ofte i situasjoner hvor et barn innvandrer til Norge sammen med en av foreldrene. Det er ikke alltid gitt at den innvandrende forelderen har eneansvaret, da det kan finnes utenlandske rettsavgjørelser som gir den utenlandsboende forelderen rettigheter.
For å navigere i slike utfordringer, har det norske rettssystemet etablert prosedyrer. Etter en lovendring i 2019, har det blitt klart at det er mulig å reise sak i slike situasjoner for å oppnå foreldreansvar. Dette kan være nødvendig for å ta viktige beslutninger på vegne av barnet, som for eksempel utstedelse av pass.
Når slike saker kommer for retten, er det viktig å ta flere hensyn. For det første, barnets beste skal alltid være det avgjørende kriteriet. For det andre, retten vil kreve at det er gjort forsøk på å kontakte den utenlandsboende forelderen. Det bør også vurderes om det er mulig å få samtykke fra den andre forelderen, slik at det kan inngås en avtale om foreldreansvar uten at det trenger å avsies en dom.
Det er mange intrikate detaljer i denne prosessen, og det oppstår mange spørsmål. Likevel er det viktig å huske på at det overordnede målet alltid er barnets beste. Den som kommer alene med barnet til Norge vil i realiteten forvalte foreldreansvaret alene, og det er viktig at systemet støtter denne forelderen på best mulig måte.