Fordeler med delt bosted for førskolebarn etter foreldrenes separasjon

delt fysisk omsorg, førskolebarn, foreldreseparasjon, psykologiske symptomer, svensk studie, barnevelvære, familiepolitikk, foreldrepermisjon, barns helse, sosial tilpasning, emosjonelle problemer, foreldrerapporter, lærerrapporter, Strengths and Difficulties Questionnaire, Malin Bergström, CHESS.

Studien gjennomført av forskere fra Sverige, inkludert Malin Bergström fra Centre for Health Equity Studies (CHESS), belyser hvordan delt bosted (DB) påvirker psykologiske symptomer hos førskolebarn etter foreldrenes separasjon. DB refererer til en ordning hvor barn alternerer omtrent lik tid mellom begge foreldrenes hjem etter en skilsmisse eller separasjon.

Metode og resultater

Studien, basert på data fra 3656 svenske barn mellom tre til fem år, sammenlignet barn i intakte familier, DB, og de som for det meste eller utelukkende bodde med én forelder. Resultatene ble målt ved hjelp av Strengths and Difficulties Questionnaire, utfylt av foreldre og barnehagelærere.

Funnene viste at barn i DB-ordninger hadde færre psykologiske problemer sammenlignet med barn som bodde hovedsakelig eller kun med én forelder. Foreldrerapporter indikerte at barn i DB og intakte familier hadde lignende utfall, mens lærerrapportene viste lavere symptomscore for barn i intakte familier.

Diskusjon

Disse funnene utfordrer bekymringer om at DB kanskje ikke er passende for førskolebarn, som trenger forutsigbarhet og kontinuitet. Studien tyder på at DB ikke er forbundet med flere psykologiske symptomer hos barn i alderen 3–5 år. Likevel understrekes behovet for longitudinelle studier for å vurdere potensielle forskjeller før separasjon.

Bakgrunn

Delt bosted som løsning er økende i Vesten, spesielt i nordiske land, som en følge av langvarige politiske tiltak for å involvere fedre i familiepolitikken. I Sverige blir fedre oppfordret til å ta foreldrepermisjon i tidlig barndom, og dette har påvirket hvordan foreldre deler omsorgen etter separasjon.

Helse og Velvære

Foreldreseparasjon er kjent for å risikere barns helse og velvære. Risikoene for emosjonelle problemer og sosial tilpasning hos barn med separerte foreldre kan skyldes tap av sosial, økonomisk og menneskelig kapital etter en skilsmisse. Forskningen tyder på at DB kan bidra til å redusere disse risikoene.

Er høysensitivitet en medfødt personlighetstrekk?

farskapserklæring, medmorskap, juridisk prosess, norske lovbestemmelser, erkjennelse av farskap, foreldreansvar, DNA-analyse, norske statsborgerskap, barneloven, svangerskap, assistert befruktning, farskapsfastsettelse, foreldreplikter, samboeravtale, juridiske rettigheter, familierett, skriftlig erklæring, Norge, offentlig myndighet, DNA-test, juridisk veiledning, foreldre, familielov, juridisk prosedyre, lovbestemmelser, rettsvirkninger, foreldreansvarsloven, medmorskapserklæring, juridisk rådgivning, norske rettssystem

Høysensitivitet, et medfødt personlighetstrekk, er et fasinerende fenomen som ikke kan defineres som en sykdom, en diagnose eller en midlertidig tilstand. Det er snarere som å være venstrehendt eller musikalsk – enten har du det, eller så har du det ikke.

Statistikk viser at mellom 15 og 20 prosent av befolkningen kan identifiseres som høysensitive. Fordelingen er lik mellom kjønnene, og høysensitive kan være både introverte og ekstroverte. Med en så betydelig andel, er det selvfølgelig ingen standardformel som definerer høysensitive; de er like mangfoldige som enhver annen gruppe mennesker. Det er viktig å huske at ikke alt som sies om høysensitivitet er universelt.

For høysensitive individer fungerer sansene på en særegen måte. De oppfanger betydelig mer sanseinntrykk enn de som er mindre sensitive. Dette blir ytterligere forsterket ved at disse inntrykkene bearbeides på en dypere nivå. Forskning rundt dette fenomenet har vært pågående siden 1991, og teknikker som EEG og MRI har gitt oss et vindu inn i hvordan hjernene til høysensitive individer reagerer.

Den økte mengden inntrykk som høysensitive mottar, kan føre til overstimulering. I slike situasjoner kreves det muligheter for å roe ned nervesystemet. Fraværet av nødvendige pauser kan resultere i intense følelsesmessige reaksjoner og en fremtidig motvilje mot lignende situasjoner.

Høysensitivitet strekker seg over flere områder, der individer kan være mer følsomme enn gjennomsnittet: fysisk, sosialt, personlig, ideologisk og åndelig.

Høysensitivitet er en intrikat og variert dimensjon av personligheten. Det er et aspekt som beriker vår forståelse av menneskets mangfoldighet, og som gir oss innsikt i hvordan hjernen og sansene kan fungere på forskjellige måter. Å forstå høysensitivitet gir oss muligheten til å bedre tilpasse vårt samfunn og våre relasjoner, slik at alle individer kan trives og blomstre, uavhengig av deres sensitivitetsnivå.

Betydningen av Barnekonvensjonen artikkel 29 nr. 1

Barns rettigheter, Barnekonvensjonen, Artikkel 29 nr. 1, Utdanning for barn, Barns utviklingsbehov, Identitet og tilhørighet, Sosial tilpasning, Samspill for barn, Kunnskap om livet, Livsferdigheter for barn, Helhetlig utvikling, Menneskerettigheter for barn, Barns verdighet, Utdanningssystemer, Utdanningskvalitet, Grunnleggende livsferdigheter, Aktive samfunnsborgere, Barns fremtid, Respekt for menneskerettigheter, Barns utdanning, Barns rettigheter i utdanning, Barns livsferdigheter, Utdanning og identitet, Samfunnsengasjement, Utdanningens betydning, Konvensjon om barns rettigheter, Artikkel 29 prinsipper, Sosial utvikling for barn, Verdier i utdanning, Ulikhet og utdanning.

Artikkel 29 nr. 1 i Konvensjonen om barnets rettigheter bør ikke undervurderes. Den inneholder prinsipper som er av avgjørende betydning for utdanningen til barn og unge over hele verden. Disse prinsippene, som er utdypet i fem underpunkter til artikkel 29 nr. 1, er grunnleggende for realiseringen av barns iboende verdighet og rettigheter. De tar hensyn til barns unike utviklingsbehov og gir veiledning for utdanningssystemene.

  1. Holistisk utvikling: Først og fremst søker artikkel 29 nr. 1 å fremme en helhetlig utvikling av barnets fulle potensial. Dette inkluderer utvikling av respekt for menneskerettigheter, noe som er avgjørende for å skape bevisste og ansvarlige borgere.
  2. Identitet og tilhørighet: Prinsippet fremhever også viktigheten av å styrke barnets følelse av identitet og tilhørighet. Dette bidrar til å skape en følelse av tilknytning til samfunnet og kulturen de tilhører.
  3. Sosial tilpasning og samspill: Videre legger artikkelen vekt på barnets sosiale tilpasning og samspill med andre og med omgivelsene. Dette fremmer sosiale ferdigheter og evnen til å delta konstruktivt i samfunnet.
  4. Kunnskap om livet: Artikkel 29 nr. 1 understreker at utdanningen skal gi barn kunnskap om livet. Dette går utover bare formell opplæring og omfatter læring fra livserfaringer og prosesser som hjelper barna med å utvikle sine personligheter og evner.
  5. Utvikling av grunnleggende livsferdigheter: Til slutt, prinsippet fremhever betydningen av å utvikle grunnleggende livsferdigheter. Dette inkluderer evnen til å ta veloverveide beslutninger, løse konflikter på en ikke-voldelig måte og utvikle en sunn livsstil.

Det er viktig å merke seg at artikkel 29 nr. 1 ikke bare handler om tilgang til utdanning, men også om innholdet og kvaliteten på utdanningen. Det utfordrer utdanningssystemene til å tilpasse seg barnets behov og utviklingstrinn og å fremme verdier som respekt for menneskerettigheter og forståelse for ulikhet.

Barnets rett til utdanning er grunnleggende, og artikkel 29 nr. 1 gir oss retningslinjer for å sikre at denne rettigheten blir oppfylt på en måte som fremmer barns iboende verdighet, kunnskap og evne til å delta som aktive samfunnsborgere. Det er derfor avgjørende at partene i Konvensjonen om barnets rettigheter tar disse prinsippene på alvor og integrerer dem i utdanningssystemene sine for å sikre en lys fremtid for alle barn.