Søskens relasjoner i barneretten kan være komplekse, særlig når omsorgsspørsmål skal avgjøres. Spørsmålet om søsken bør bo sammen eller adskilt, står ofte sentralt i slike saker. I noen tilfeller kan det være til barnas beste å holde dem samlet, mens i andre situasjoner kan det være nødvendig å vurdere individuelle behov som krever forskjellige omsorgsløsninger.
Rettens avgjørelser kan variere avhengig av omstendighetene i hver sak. Eksempelvis ble det i en avgjørelse fra Høyesterett i 1983, referert til som Rt-1983-266, besluttet at to sønner skulle bo hos faren, mens en datter ble plassert hos moren. Denne avgjørelsen illustrerer at retten kan komme til ulike konklusjoner for søsken basert på hva som anses best for hvert enkelt barn.
I en annen sak fra 1990, referert til som Rt-1990-198, ble det bestemt at en gutt skulle flytte fra faren til moren, slik at han kunne bo sammen med sin halvbror. Her valgte retten å prioritere relasjonen mellom halvbrødrene, noe som viser at tilknytning mellom søsken kan spille en avgjørende rolle i rettens vurdering.
Disse eksemplene illustrerer at rettens tilnærming til søskens relasjoner ikke er ensartet, men snarere avhenger av en grundig vurdering av de konkrete forholdene i hver sak. Barnas beste står alltid i fokus, og retten vurderer om omsorgsløsningen fremmer barnas utvikling og trivsel, enten ved å holde søsken samlet eller ved å skille dem når det er nødvendig.