søskenrettigheter – Barnerettsbloggen

Søskens relasjoner i barneretten kan være komplekse, særlig når omsorgsspørsmål skal avgjøres. Spørsmålet om søsken bør bo sammen eller adskilt, står ofte sentralt i slike saker. I noen tilfeller kan det være til barnas beste å holde dem samlet, mens i andre situasjoner kan det være nødvendig å vurdere individuelle behov som krever forskjellige omsorgsløsninger.

Rettens avgjørelser kan variere avhengig av omstendighetene i hver sak. Eksempelvis ble det i en avgjørelse fra Høyesterett i 1983, referert til som Rt-1983-266, besluttet at to sønner skulle bo hos faren, mens en datter ble plassert hos moren. Denne avgjørelsen illustrerer at retten kan komme til ulike konklusjoner for søsken basert på hva som anses best for hvert enkelt barn.

I en annen sak fra 1990, referert til som Rt-1990-198, ble det bestemt at en gutt skulle flytte fra faren til moren, slik at han kunne bo sammen med sin halvbror. Her valgte retten å prioritere relasjonen mellom halvbrødrene, noe som viser at tilknytning mellom søsken kan spille en avgjørende rolle i rettens vurdering.

Disse eksemplene illustrerer at rettens tilnærming til søskens relasjoner ikke er ensartet, men snarere avhenger av en grundig vurdering av de konkrete forholdene i hver sak. Barnas beste står alltid i fokus, og retten vurderer om omsorgsløsningen fremmer barnas utvikling og trivsel, enten ved å holde søsken samlet eller ved å skille dem når det er nødvendig.

Når foreldre går fra hverandre og den samlede foreldrekontakten deles opp, blir det viktig å vurdere hvordan det påvirker barnas relasjon til søsknene. Barnekonvensjonen artikkel 16 understreker betydningen av å opprettholde kontakt mellom søsken, da dette bidrar til å opprettholde familiebånd og sikre barns rettigheter. Barnekomiteen har tolket denne bestemmelsen som en oppfordring til å holde søsken samlet, under hensyntagen til prinsippet om familiens enhet. Likevel må hensynet til barnets beste alltid veie tyngst i slike vurderinger, selv om søskenkontakt generelt tillegges stor vekt i barnefordelingssaker.

I de fleste tilfeller vil retten og de sakkyndige ikke anse det som til barnets beste å splitte søsken, selv om barna har ulike ønsker om hvor de vil bo fast eller hvor mye de vil være hos den samværsforelderen. Normalt vil retten følge normen om å holde søsken samlet, og dersom ett eldre søsken har et klart ønske om å bo hos en bestemt forelder, vil det som regel føre til at alle søsknene blir boende hos den forelderen. Denne praksisen, som understreker betydningen av å holde søsken samlet, er godt etablert i rettspraksis og reflekterer hensynet til barnas beste.

Det kan likevel være situasjoner der det anses som til barnets beste å ha ulik samværsordning for søsken, særlig dersom barnet har spesielle behov, ulik tilknytning til foreldrene eller ulike preferanser for oppdragelse. Slike vurderinger må alltid gjøres individuelt og med fokus på hva som tjener barnets interesser best mulig. Generelt sett vil imidlertid hensynet til søskenkontakt veie tungt i slike saker, og det er derfor sjelden at søsken blir delt i barnefordelingssaker.

Når det gjelder halvsøsken, som ikke deler begge foreldrene, og ofte ikke har den samme graden av familiær tilknytning som helsøsken, vil hensynet til å holde søsken samlet ikke nødvendigvis veie like tungt. I slike tilfeller vil retten vurdere barnas individuelle behov og relasjon til hverandre, og søskenkontakt vil normalt bli ivaretatt gjennom regelmessig samvær med den andre forelderen.

Analyser av rettspraksis viser at normen om å holde søsken samlet fortsatt er robust, selv om det kan være situasjoner der deling av søsken er nødvendig av hensyn til barnas beste. Disse vurderingene må alltid gjøres med utgangspunkt i hva som tjener barnas interesser best mulig, og med respekt for barnas rettigheter og behov.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak, kan du kontakte advokat Christian Wulff Hansen her:

Litt om søskenkontakt i rettspraksis

Hvordan tenker man rundt deling av søsken i foreldrekonflikter?