stabilitet – Barnerettsbloggen

Hvordan kan foreldre sikre stabilitet for barna etter et samlivsbrudd?

23. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre går hver til sitt, kan det være en utfordrende tid for barna. Å møte barnas grunnleggende behov er av største viktighet i denne situasjonen.

Forutsigbarhet og stabilitet er essensielt for barnets trivsel. Å ha klare rammer og ordninger kan gi barnet trygghet i en tid preget av endringer. Samtidig kan det være utfordrende å finne balansen mellom hyppig kontakt med begge foreldre og å unngå hyppige skifter mellom hjemmene.

Det er også viktig å lytte til barnet. Selv om de ikke har plikt til å uttrykke seg, har de rett til å bli hørt og til å bli tatt hensyn til. Jo eldre barna blir, desto viktigere er det å gi dem innflytelse over eget liv.

Foreldrene må ta ansvar for kommunikasjonen mellom dem, og barnet skal ikke måtte være budbringer mellom foreldrene. Å informere hverandre om det som skjer i barnets liv, både på skolen, i fritiden og hjemme, er avgjørende for å opprettholde en god relasjon.

Barn som har opplevd samlivsbrudd, har også sine meninger og ønsker. De vil ikke dras inn i foreldrenes konflikter, og de vil bli informert om bruddet på en respektfull måte. Å bli hørt og respektert er viktig for barna, og de ønsker å bli inkludert i beslutninger som angår dem, som for eksempel ferieplaner og møter med den nye kjæresten.

Å bo i nærheten av hverandre, beholde det gamle nærmiljøet og ha felles regler i begge hjemmene er også ønsker barna har etter et samlivsbrudd. Det handler om å skape så mye kontinuitet som mulig i en tid preget av forandringer.

Å være en støttende og forståelsesfull forelder gjennom samlivsbruddet er avgjørende for barnas trivsel og velvære. Å ta hensyn til barnas behov og ønsker er viktig for å sikre en best mulig tilpasning til den nye situasjonen.

Kilde: Barn i samlivsbrott | Bufdir

Hvorfor bør man vente med vanlig samvær for barn under 2 år?

20. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvorfor er det ingen morspresumsjon i norsk rett, Hva er barnets behov i de første årene, Hva er viktig for barn i alderen 0-2 år, Hva skjer når barnet begynner i barnehagen, Hvorfor bør man vente med vanlig samvær for barn under 2 år, Hvordan påvirker barnehagestart barnets samværsordning, Hvilke hensyn bør tas når man utformer samværsordningen, Hva er viktig for å sikre barnets trivsel og utvikling, Hvorfor er stabilitet og kontinuitet viktig for barn, Hvordan kan man tilpasse samværsordningen etter barnets behov, Hvilke faktorer bør vurderes når man planlegger samvær, Hva er de første års betydning for barns utvikling, Hvorfor er det viktig å følge barnets utvikling nøye, Hvordan kan man skape trygghet og stabilitet for barnet, Hvilken rolle spiller den primære omsorgspersonen for barnet, Hvorfor er det viktig å unngå for mye endringer for barn, Hva er konsekvensene av å introdusere for mange ukjente elementer for barnet, Hvordan kan man ivareta barnets behov på best mulig måte, Hva er de langsiktige effektene av å ta hensyn til barnets behov, Hvilken rolle spiller barnets alder for samværsordningen, Hvorfor er det viktig å ha fokus på barnets utviklingstrinn, Hvordan kan man sikre en god omsorgssituasjon for barnet, Hvilke tiltak kan bidra til å skape en trygg og stabil omsorgssituasjon, Hva er de viktigste prinsippene for å utforme samværsordningen, Hvilke hensyn bør tas for å sikre barnets trivsel og utvikling, Hvorfor er det viktig å ha en fleksibel tilnærming til samværsordningen, Hvordan kan man tilpasse samværsordningen etter barnets behov og utviklingstrinn, Hvilke faktorer bør vurderes når man planlegger samvær for barn, Hva er de langsiktige konsekvensene av å ta hensyn til barnets behov og utvikling, Hvilken rolle spiller den primære omsorgspersonen for barnets trivsel og utvikling, Hva er de viktigste prinsippene for å utforme en samværsordning som ivaretar barnets beste, Hvilke tiltak kan bidra til å skape en trygg og stabil omsorgssituasjon for barnet, Hvordan kan man tilpasse samværsordningen etter barnets behov og utviklingsstadier, Hva er de viktigste faktorene å ta hensyn til når man planlegger samvær for barn, Hvilken betydning har barnets alder for utformingen av samværsordningen, Hvorfor er det viktig å ha en fleksibel tilnærming til samværsordningen for barn.

I rettssystemet i Norge er det viktig å understreke at prinsippet om morspresumsjon ikke eksisterer. Dette innebærer at det ikke automatisk antas at barnets beste ivaretas best av mor alene i starten av barnets liv. Snarere er det barnets behov for nærhet til den primære omsorgspersonen som er avgjørende. Spesielt i de første to årene av et barns liv, er denne tilknytningen av største betydning. I denne perioden er barnet sårbart og trenger en forutsigbar omsorgssituasjon.

I alderen 0-2 år utvikler barnet et sterkt behov for en stabil og trygg tilknytning til den primære omsorgspersonen. Dette behovet avtar gradvis etter hvert som barnet blir eldre og begynner å utforske verden rundt seg. Et viktig skille oppstår når barnet begynner i barnehagen. En tidlig start i barnehagen kan derfor føre til en tidligere og raskere opptrapping av samvær med den andre forelderen.

Det er nettopp dette behovet for en kontinuerlig og stabil omsorgssituasjon som begrunner at man bør vente med å innføre vanlig samvær for barn under 2 år. Det handler om å sikre barnets trygghet og stabilitet i en tid hvor det er ekstra sårbart. Ved å vente med vanlig samvær kan man bedre tilpasse seg barnets behov og utviklingstrinn.

I denne alderen er barnets verden begrenset til det nære og kjente. Å introdusere for mange nye og ukjente elementer kan derfor være overveldende og stressende for barnet. Det er derfor viktig å ta hensyn til barnets behov og følge dets utviklingstrinn nøye før man introduserer endringer i samværsordningen.

Deling av barnets faste bosted etter barneloven § 36

29. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven, § 36, foreldreansvar, fast bosted, delt bosted, rettsavgjørelse, usamme foreldre, domstolsavgjørelse, særskilte grunner, barnets beste, barnelovens endringer, rettsforlik, juridisk prosess, barns deltakelse, foreldrekonflikter, rettsutvikling, rettspraksis, rettslige vurderinger, barnets trivsel, foreldresamarbeid, tvilsavgjørelse, rettferdighet, praktiske hensyn, geografisk nærhet, samværsrett, barns sårbarhet, barnets behov, stabilitet, barnerett, advokat.

Når det kommer til spørsmålet om hvor barnet skal ha sitt faste bosted etter en skilsmisse eller separasjon, åpner barneloven § 36 opp for flere muligheter. Foreldrene kan inngå avtale om at barnet skal bo fast hos begge eller hos kun en av dem. Men hva skjer når foreldrene ikke er enige? Da kommer retten inn i bildet.

I første ledd av § 36 blir det klargjort at foreldrene har handlingsrom til å avtale barnets faste bosted. Dette kan enten være hos den ene forelderen eller som delt bosted, hvor barnet tilbringer tid hos begge foreldre. En slik presisering gir foreldrene større tydelighet i hvilke valg de kan ta.

Når konflikter oppstår og foreldrene står uenige, er det domstolens oppgave å avgjøre barnets bosted. Andre ledd gir retten muligheten til å pålegge delt bosted, selv om en eller begge foreldrene er motvillige. Her må retten være sikker på at visse forutsetninger er på plass. Forskning har vist at delt bosted fungerer best når foreldrene bor nær hverandre, barnet kan opprettholde kontakt med venner og aktiviteter, samarbeidet mellom foreldrene er godt, og barnet trives med ordningen.

Det er viktig å merke seg at delt bosted ikke kan idømmes dersom det ikke er overbevisende dokumentasjon på at dette er til barnets beste. Retten må ta hensyn til barnets trivsel og behov, og ikke kun rettferdighet mellom foreldrene. Kravet om særskilte grunner er der for å sikre at beslutningen er veloverveid og barnets beste er i fokus.

Men hva med barn under syv år? Her viser barneloven at kravene strammes inn. Forskning på små barns behov for stabilitet er ikke like omfattende. Derfor legger loven til grunn at delt bosted sjelden vil være aktuelt for denne aldersgruppen.

Når kontakten har vært avbrutt: Veien til gjenforening med barnet ditt

22. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

selvfølelse, barneoppdragelse, familieforhold, foreldrekonflikt, samværsrett, barnas beste, gjenopprettelse av kontakt, samværsnekt, foreldrerett, tillit, kommunikasjon, barnets perspektiv, følelsesmessig utfordring, tålmodighet, respekt, gjenforening, gradvis samvær, forutsigbarhet, stabilitet, rammer og rutiner, positiv holdning, splittet lojalitet, åpen kommunikasjon, samarbeid, konfliktløsning, inkludering av barnet, juridisk veiledning, profesjonell hjelp, barn-forelder-forhold, omsorgsordning

Når kontakten mellom et barn og en forelder blir avbrutt på grunn av samværsnekt fra den andre forelderen, kan det være en følelsesmessig utfordring både for barnet og den fraværende forelderen. Situasjonen krever tålmodighet, respekt og åpen kommunikasjon for å gjenoppbygge tillit og skape en positiv gjenforening.

Det første steget er å forstå barnets perspektiv og anerkjenne deres følelser. Barnet trenger rom til å uttrykke seg og må bli lyttet til uten dom eller avvisning. Å vise empati og skape en trygg atmosfære er avgjørende.

Gjenoppretting av kontakten bør skje gradvis. Start med korte og hyppige samværsmøter, og gi barnet tid til å venne seg til den fraværende forelderen igjen. En gradvis økning i samværstid kan være mer hensiktsmessig enn å hoppe rett inn i lange perioder med samvær.

Det er også viktig å skape forutsigbarhet og stabilitet for barnet under gjenforeningsprosessen. Klare rammer og rutiner kan bidra til å skape trygghet. Sørg for å opprettholde en positiv og respektfull holdning til den andre forelderen, slik at barnet ikke føler seg splittet eller presset til å ta parti.

Underveis i gjenforeningen er åpen og ærlig kommunikasjon avgjørende. Foreldrene må være villige til å samarbeide og løse eventuelle konflikter på en konstruktiv måte. Barnet bør også inkluderes i avgjørelser som angår deres omsorgsordning, slik at de føler seg involvert og hørt.

Husk at hver situasjon er unik, og det kan være nyttig å søke juridisk og profesjonell veiledning for å navigere gjennom denne prosessen på best mulig måte. Ved å være tålmodig, respektfull og fokusert på barnets beste, kan man bidra til å gjenoppbygge kontakten og skape et sterkt forhold mellom barnet og den fraværende forelderen.

Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

21. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven §42 gir klare retningslinjer for samvær mellom foreldre og barn, selv om foreldrene ikke bor sammen. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, og den som har samvær kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet. Men hva skjer hvis barnet skal bo fast med bare én av foreldrene?

I slike tilfeller må domstolen ta stilling til om barnet skal ha samvær med den andre forelderen og eventuelt hvor mye samvær det skal være. Avgjørelsen om samvær skal baseres på flere faktorer som barnets alder, barnets mening, relasjonen mellom barn og forelderen, forelderens fungering under samvær og best mulig samlet foreldrekontakt. Men også reiseavstand mellom foreldre og barnets tilknytning til nærmiljø hos begge foreldrene kan ha betydning. Samværene må ikke påvirke barnets behov for stabilitet, og hensynet til barnet ellers, som for eksempel behovet for å opprettholde kontakt med venner og å kunne følge opp fritidsaktiviteter mens det er hos samværsforelder.

Domstolen kan også bestemme at samvær skal skje på bestemte vilkår, som at samvær skal skje under tilsyn av en person barnet har tillit til. Domstolen kan også bestemme andre typer vilkår, enn vilkår direkte knyttet til praktiske forhold ved gjennomføring av samværet, som vilkår for å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid. Eksempler på dette kan være behandling for rusavhengighet eller psykisk helse, eller et kurs i sinnemestring.

I saker der det er uenighet om samvær, kan en sakkyndig person bli involvert. Den sakkyndige kan undersøke samværsforelderens omsorgs- og samværskompetanse samt relevante aspekter knyttet til barnets ønsker og behov. Det er viktig å vurdere hvordan barnet reagerer på samvær, hvor lenge de varer og hva de kan skyldes, hvordan eventuelle reaksjoner kan avhjelpes, samt hvordan overgangen fra bosteds- til samværsforelder skal foregå.

I noen tilfeller kan domstolen også bestemme at samvær skal skje under tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson. Dette kan være aktuelt hvis det er mistanke om at samværsforelderen kan utgjøre en risiko for barnet, eller hvis det er konflikt mellom foreldrene som kan påvirke samværet på en negativ måte.