statistikk

Kvalitetsvurdering av sakkyndige rapporter: En nærmere titt på BSKs rolle

av
sakkyndige rapporter, BSK, Barnesakkyndig kommisjon, barnevernssaker, foreldretvistsaker, kvalitetsvurdering, rettssikkerhet, rettssystemet, oppdragsgivere, rapportinnsendelse, veiledningsoppdrag, rettssikkerhet, barneloven, barnevernssaker, foreldretvistsaker, faglig standard, kommisjonens vurderinger, rettssikkerhet, sakkyndig rapport, rapportlengde, formelle bemerkninger, vesentlige bemerkninger, betydelige mangler, private parter, oppdragsgivere, databehandlingssystem, statistikk, kvalitetssikring, rettspraksis, rettferdige beslutninger, barns beste interesser.

Barne- og likestillingsdepartementet har delegert et betydelig ansvar til Barnesakkyndig kommisjon (BSK) når det gjelder vurdering og evaluering av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Fra 15. august 2022 utvidet BSK sitt ansvarsområde til også å inkludere foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette skrittet ble tatt for å styrke rettssikkerheten og kvaliteten på de sakkyndige rapportene som spiller en avgjørende rolle i beslutningsprosessen.

Saksbehandling og rapportinnsendelse

I løpet av 2022, mottok BSK 83 rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven og behandlet 76 av dem. Rapporter som ikke faller inn under BSKs ansvarsområde, for eksempel rapporter i etterkant av veiledningsoppdrag eller kliniske undersøkelser, avvises. Dette er en indikasjon på BSKs dedikasjon for å sikre at de kun evaluerer rapporter som er relevante for deres mandat.

Mangfoldige oppdragsgivere

Oppdragsgivere for sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker inkluderer barnevernstjenester, barneverns- og helsenemnder (fylkesnemnder før 1. januar 2023), domstoler, og private parter. Antall oppdrag fra barneverntjenestene har vært relativt stabilt i perioden, mens oppdrag fra domstolene har hatt en liten økning siden 2021. Antallet oppdrag fra barneverns- og helsenemnder har derimot hatt en liten nedgang. Det er interessant å merke seg at få rapporter ser ut til å komme fra private parter, eller kanskje blir de ikke sendt inn for vurdering. Imidlertid er dataene noe usikre, ettersom 32 rapporter mangler informasjon om oppdragsgiveren på grunn av et bytte i databehandlingssystem i løpet av året.

Rapportenes lengde

Lengden på de sakkyndige rapportene varierer avhengig av sakens kompleksitet og mandatets omfang. Selv om det ikke er fastsatt direkte krav til antall sider, er veiledningen for sakkyndig utredningsarbeid i barnevernssaker og foreldretvistsaker tydelig på at rapportene skal være poengterte, pedagogiske og lettleste. Dette sikrer at informasjonen er lett forståelig for alle involverte parter.

Det er også verdt å merke seg at Forskrift om krav til helsepersonells utstedelse av attester, erklæringer o.l. § 4 gjelder også for sakkyndige erklæringer, og den stiller krav til innholdet i disse erklæringene.

Kommisjonens vurderinger

Kommisjonen har en viktig rolle i å vurdere de sakkyndige rapportene. I 2022 hadde 63,2 % av rapportene i barnevernssaker ingen vesentlige bemerkninger. Rapporter med formelle bemerkninger utgjorde 14,5 %, mens rapporter med bemerkninger utgjorde 35,7 %. I foreldretvistsaker etter barneloven hadde hele 67,8 % av rapportene ingen vesentlige bemerkninger, 31 % hadde bemerkninger, og 1,6 % ble ansett å ha betydelige mangler. Dette viser kommisjonens engasjement for å sikre høy kvalitet og riktig praksis i sakkyndige rapporter som brukes i rettssystemet.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Bruk av journalopplysninger ved familievernkontoret

av
samvær med barn i påsken

Familievernkontorets viktigste oppgave er å hjelpe familier med å løse konflikter og problemer som oppstår. I denne prosessen samles det inn mye personlig informasjon om klientene som blir lagret i en journal. Men hva skjer med disse opplysningene? Kan de brukes til andre formål enn klientbehandling?

Arbeidsdokumenter fastslår at journalen skal nyttes som en del av kontorets klientbehandling og at opplysningene kan brukes til planlegging og utarbeidelse av statistikk. Men det er viktig å merke seg at det statistiske materialet ikke skal inneholde opplysninger som kan tilbakeføres til enkeltpersoner.

Det er også viktig å utvise forsiktighet når det gjelder bruk av journalen. Det er kun autorisert personell som har tilgang til journalen, og uvedkommende skal ikke få adgang til å gjøre seg kjent med innholdet. Dette gjøres for å sikre klientenes personvern og forhindre at sensitive opplysninger kommer på avveie.

Videre fastslår forskriften at arbeidsdokumenter som lyd- og videobånd fra samtaler, visuelle illustrasjoner og notater skal vurderes av ansvarlig behandler om de skal inngå som en del av journalen. Lyd- og videobånd krever alltid samtykke fra klienten/klientene.

Arbeidsdokumenter som ikke inngår i journalen, skal sikres i samsvar med bestemmelsene i forskrift om offentlige arkiv. Dokumentene bør dateres, nummereres, signeres og knyttes opp mot klientjournalen. Disse slettes når klientkontakten avsluttes og senest 1 måned etter siste kontakt. Til spesielle formål som undervisning og forskning kan det avtales lengre oppbevaringstid, men dette krever klienten(e)s samtykke.

Det er viktig å merke seg at journalopplysninger kun skal brukes til formål knyttet til klientbehandling og at det skal utvises forsiktighet når det gjelder tilgang og bruk av disse opplysningene. På denne måten sikrer man klientenes personvern og unngår at sensitive opplysninger kommer på avveie.

Når foreldrene skiller lag – Hvordan det påvirker barna og hva du kan gjøre for å hjelpe dem

av
Barns Bosted og Foreldresamarbeid

Hvert år opplever tusenvis av barn i Norge at foreldrene deres går fra hverandre. Skilsmisse eller separasjon kan være en tøff og utfordrende tid for både foreldre og barn. I denne artikkelen vil vi se nærmere på statistikken rundt skilsmisser og separasjoner i Norge, hvordan dette påvirker barna og hva du som leser kan gjøre for å hjelpe.

Statistikk: I 2010 opplevde omtrent 10 000 barn under 18 år at foreldrene deres ble skilt, mens 13 200 barn opplevde separasjon. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil 24% av ekteskapene som inngås i dag ende i skilsmisse i løpet av de første ti årene. For samboere med barn finnes det ingen presis statistikk, men oppløste samboerskap sto for 30% av de 20 500 meklingssakene som ble avsluttet ved familievernkontorene eller hos eksterne meklere i 2010.

Hvordan påvirker dette barna? Skilsmisse eller separasjon kan være en tøff tid for barna som er involvert. Mange barn kan oppleve en følelse av tap, sorg og usikkerhet. Det kan være vanskelig for dem å forstå hva som skjer, og de kan bli påvirket av foreldrenes konflikter og uenigheter. Forskning viser at barn som opplever foreldrenes skilsmisse eller separasjon kan ha høyere risiko for blant annet depresjon, angst og atferdsproblemer.

Hva kan du gjøre for å hjelpe? Det er viktig å støtte og hjelpe barna som er involvert i en skilsmisse eller separasjon. Å være en lyttende og støttende voksen kan gjøre en stor forskjell for barnets trivsel. Du kan hjelpe ved å være til stede for barnet, lytte til deres bekymringer og være en trygg person de kan snakke med. Det kan også være lurt å gi barnet informasjon som er tilpasset deres alder og modningsnivå. Det kan være nyttig å kontakte en profesjonell som kan gi råd og veiledning om hvordan du kan hjelpe barnet.