Norsk Statsborgerskap for Barn: Hvordan Fungerer Det?

Norsk statsborgerskap, Barn og statsborgerskap, Hvordan fungerer det?, Statsborgerloven, Rettigheter og plikter, Identitet og tilhørighet, Foreldrenes statsborgerskap, Rett til norsk statsborgerskap, Søknad om norsk statsborgerskap, Vilkår for norsk statsborgerskap, Erverv av statsborgerskap, Unntak og særregler, Oppholdstillatelse, Barn av nordiske statsborgere, Gift barn og registrert partner, Automatisk erverv av statsborgerskap, Søknadsprosess, Avgjørelse før 18 år, Søknad om statsborgerskap, Barn over 16 år og statsborgerskap, Opphold i Norge, Selvstendig søknad om statsborgerskap, Kompleks prosess, Alder og statsborgerskap, Oppholdsstatus og statsborgerskap, Juridisk rådgivning, Lover og regler, Erverv av norsk statsborgerskap, Juridiske aspekter, Norsk lovgivning

Statsborgerskap representerer en person sin rettslige tilknytning til en stat. Det gir individet visse rettigheter og plikter, og det kan være en viktig faktor for identitet og tilhørighet. Hva skjer imidlertid når det gjelder barn? Hvordan påvirker foreldrenes statsborgerskap barnets rett til å bli norsk statsborger? La oss dykke dypere inn i Statsborgerloven § 17 for å forstå dette bedre.

Hovedregelen er at barn under 18 år av den som erverver eller har ervervet norsk statsborgerskap, har rett til norsk statsborgerskap etter søknad, gitt at visse vilkår er oppfylt. Disse vilkårene er beskrevet i Statsborgerloven § 7. Hvis foreldrene har ervervet statsborgerskap i henhold til §§ 20, 21, eller 22 a, gjelder det samme. Det avgjørende er søkerens alder ved søknadstidspunktet, og søknaden må være innsendt innen barnet fyller 18 år.

Det er imidlertid visse unntak og særregler. Barn som er over to år ved søknadstidspunktet, må ha oppholdt seg i Norge de siste to årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Dette kravet om oppholdstillatelse gjelder ikke for barn som er statsborgere av et annet nordisk land.

Det er viktig å merke seg at barn som er gift eller er registrert partner, ikke er omfattet av denne paragrafen. Dette skyldes at det i slike tilfeller anses som mindre naturlig å betrakte barnet som en “biperson” til foreldrene.

Det er også viktig å presisere at barnet ikke automatisk erverver statsborgerskapet. Erverv krever en søknadsprosess, og søknaden må være avgjort før barnet fyller 18 år. Hvis foreldrene ikke søker, eller ikke oppfyller vilkårene for statsborgerskap, kan ikke barna få norsk statsborgerskap etter denne paragrafen.

For barn over 16 år som søker om statsborgerskap, er det en forutsetning at de har oppholdt seg i Norge i minst to år før de søker. Dersom de ankommer etter fylte 16 år, vil de være over 18 år før toårsperioden er oppfylt, og dermed må de søke statsborgerskap på selvstendig grunnlag.

Kort sagt, prosessen for et barn å erverve norsk statsborgerskap kan være kompleks og er avhengig av flere faktorer, inkludert alder, oppholdsstatus, foreldres statsborgerskap og mer. Denne informasjonen er ment å tjene som en grunnleggende guide, men det er alltid lurt å søke profesjonell juridisk rådgivning for å forstå alle aspekter av loven og hvordan den gjelder for din spesifikke situasjon.

Territorialprinsippet, domisilprinsippet og nedstamningsprinsippet

Territorialprinsippet, domisilprinsippet og nedstamningsprinsippet er betegnelsen på prinsipper som i land rundt i verden bestemmer hvilket statsborgerskap man får ved fødsel.

Territorialprinsippet
Dersom du fødes i landet så har du rett til statsborgerskap i dette landet. Et eksempel på et slikt land er USA.

Nedstammingsprinsippet
Den som fødes får det samme statsborgerskap som sine foreldre. Et eksempel på et slik land er Norge.

Domisilprinsippet
Selv om du fødes i et land, kan barnet få statsborgerskap i det landet foreldrene er bostedsregistrert i.

Norge har også et snev av territorialprinsippet hva gjelder hittebarn.

Statsborgerloven § 4. Erverv ved fødsel

Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger. Dør faren før barnet blir født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde.

Hittebarn som blir funnet i riket er norsk statsborger inntil annet legges til grunn.

Norske statsborgere kan bare ha ett statsborgerskap. De som søker om statsborgerskap i andre land kan derfor miste sitt Norske statsborgerskap. Loven er utformet slik at bare aktive handlinger fører til tap. Det vil derfor være noen borgere som har rett til to statsborgerskap som de får ved fødselen. Eks. et barn fødes i USA av foreldre med norsk statsborgerskap.

Tap av statsborgerskap

Barnets statsborgerskap

Hvilket statsborgerskap får barnet ved fødselen? Forskjellige land har forskjellige regler for hva som avgjør statsborgerskapet. Noen land gir statsborgerskap til barn bare de er født i landet (f.eks. USA), mens land som Norge vektlegger statsborgerskapet til mor og far til barnet.

Statsborgerloven § 4. Erverv ved fødsel

Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger. Dør faren før barnet blir født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde.

Hittebarn som blir funnet i riket er norsk statsborger inntil annet legges til grunn.

Tidligere var det slik at statsborgerskapet i Norge fulgte moren. Dersom moren var norsk statsborger ville barnet også bli det, mens dersom bare far var norsk statsborger måtte foreldrene være gift for at barnet skulle bli norsk statsborger. Resultatet av den sene likestillingen i loven her er at flere barn har rett til Norsk statsborgerskap. Selv synes jeg det er noe betenkelig at denne lovendringen kom så sent som i 2005.

§ 5. Erverv ved adopsjon

Barn som adopteres av en norsk statsborger blir norsk statsborger ved adopsjonen dersom barnet er under 18 år på adopsjonstidspunktet. Adopsjonsbevillingen må være gitt av norsk myndighet i medhold av adopsjonsloven, eller ved utenlandsk adopsjon som skal gjelde i Norge etter bestemmelsene i adopsjonsloven kapittel 4.

Mer om erverv av Norsk statsborgerskap kan du lese om i Statsborgerloven kapittel 3