Territorialprinsippet, domisilprinsippet og nedstamningsprinsippet

Territorialprinsippet, domisilprinsippet og nedstamningsprinsippet er betegnelsen på prinsipper som i land rundt i verden bestemmer hvilket statsborgerskap man får ved fødsel.

Territorialprinsippet
Dersom du fødes i landet så har du rett til statsborgerskap i dette landet. Et eksempel på et slikt land er USA.

Nedstammingsprinsippet
Den som fødes får det samme statsborgerskap som sine foreldre. Et eksempel på et slik land er Norge.

Domisilprinsippet
Selv om du fødes i et land, kan barnet få statsborgerskap i det landet foreldrene er bostedsregistrert i.

Norge har også et snev av territorialprinsippet hva gjelder hittebarn.

Statsborgerloven § 4. Erverv ved fødsel

Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger. Dør faren før barnet blir født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde.

Hittebarn som blir funnet i riket er norsk statsborger inntil annet legges til grunn.

Norske statsborgere kan bare ha ett statsborgerskap. De som søker om statsborgerskap i andre land kan derfor miste sitt Norske statsborgerskap. Loven er utformet slik at bare aktive handlinger fører til tap. Det vil derfor være noen borgere som har rett til to statsborgerskap som de får ved fødselen. Eks. et barn fødes i USA av foreldre med norsk statsborgerskap.

Tap av statsborgerskap

Barnets statsborgerskap

Hvilket statsborgerskap får barnet ved fødselen? Forskjellige land har forskjellige regler for hva som avgjør statsborgerskapet. Noen land gir statsborgerskap til barn bare de er født i landet (f.eks. USA), mens land som Norge vektlegger statsborgerskapet til mor og far til barnet.

Statsborgerloven § 4. Erverv ved fødsel

Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger. Dør faren før barnet blir født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde.

Hittebarn som blir funnet i riket er norsk statsborger inntil annet legges til grunn.

Tidligere var det slik at statsborgerskapet i Norge fulgte moren. Dersom moren var norsk statsborger ville barnet også bli det, mens dersom bare far var norsk statsborger måtte foreldrene være gift for at barnet skulle bli norsk statsborger. Resultatet av den sene likestillingen i loven her er at flere barn har rett til Norsk statsborgerskap. Selv synes jeg det er noe betenkelig at denne lovendringen kom så sent som i 2005.

§ 5. Erverv ved adopsjon

Barn som adopteres av en norsk statsborger blir norsk statsborger ved adopsjonen dersom barnet er under 18 år på adopsjonstidspunktet. Adopsjonsbevillingen må være gitt av norsk myndighet i medhold av adopsjonsloven, eller ved utenlandsk adopsjon som skal gjelde i Norge etter bestemmelsene i adopsjonsloven kapittel 4.

Mer om erverv av Norsk statsborgerskap kan du lese om i Statsborgerloven kapittel 3