Mulige endringer i retten til opplysninger om barnet

Hva er foreldreansvar?, Hvordan påvirker foreldreansvar retten til opplysninger om barnet?, Hvilke rettigheter har foreldre uten foreldreansvar?, Hva sier barneloven om foreldreansvar?, Hvordan endres foreldreansvar i høringsutkastet?, Kan foreldre uten foreldreansvar få informasjon om barnet?, Hva innebærer taushetsplikt i foreldreansvar?, Hvordan klager man på avslag om opplysninger om barnet?, Hva er statsforvalterens rolle i foreldreansvar?, Hvordan beskytter barneloven barnets beste?, Hva er høringsutkastet til ny foreldreansvarslov?, Kan statsforvaltaren nekte foreldre opplysninger om barnet?, Hvilke opplysninger har foreldre rett til om barnet?, Hva skjer om foreldre får avslag på informasjon om barnet?, Hvordan fungerer klageretten for foreldre?, Hva er forskjellen mellom dagens § 47 og foreslåtte § 6-12?, Hvordan sikrer barneloven barns rettigheter?, Hva er juridisk veiledning om foreldreansvar?, Hvordan påvirker lovendringer foreldreansvar?, Hva betyr foreldreansvar for barns sikkerhet?, Hvordan håndterer barneloven taushetsplikt?, Hva sier loven om informasjon fra barnehage til foreldre?, Hvordan påvirker foreldreansvar retten til barnets helseopplysninger?, Kan foreldre uten foreldreansvar klage på informasjon?, Hva er statsforvalterens rolle ved foreldreansvar?, Hvordan endrer høringsutkastet barneloven?, Hva er foreldrerettigheter ifølge barneloven?, Kan foreldre uten foreldreansvar få informasjon fra skolen?, Hvordan fungerer informasjonsretten i barneloven?, Hva er forskjellen mellom foreldreansvar og foreldre uten foreldreansvar?, Hvordan klager foreldre til statsforvaltaren?, Kan statsforvaltaren inndra informasjonsretten til foreldre?, Hvordan beskytter ny lov barnet?, Hva er opplysningsretten til foreldre?, Hva sier barneloven om skadelige opplysninger?, Hvordan håndterer barneloven barns beste ved foreldreansvar?, Hvilke opplysninger kan nektes til foreldre uten foreldreansvar?, Hva er taushetspliktens rolle i barneloven?, Hvordan sikrer statsforvaltaren barns beste?, Kan foreldre uten foreldreansvar nektes informasjon?, Hva er betydningen av endringer i barneloven?, Hvordan klager foreldre på avslag om barnets opplysninger?, Hva er statsforvalterens beslutningsmyndighet?, Hvordan regulerer barneloven foreldrerettigheter?, Kan statsforvaltaren nekte opplysningsrett i særlige tilfeller?, Hvordan beskytter loven foreldre uten foreldreansvar?, Hva innebærer retten til opplysninger om barnet?, Hvordan påvirker ny lov høringsutkastet foreldreansvar?, Hva sier barneloven om rett til informasjon fra helsevesenet?, Kan foreldre uten foreldreansvar få politiopplysninger om barnet?

Høringsutkastet til ny bestemmelse om foreldreansvar, § 6-12, inneholder en revidert regulering av retten til opplysninger om barnet. Sammenlignet med gjeldende § 47, er det noen merkbare endringer i både strukturen og innholdet.

I den nåværende § 47 har foreldrene med foreldreansvar en generell rett til opplysninger om barnet, med unntak for tilfeller hvor det kan være til skade for barnet. Reglene inkluderer også en plikt for den forelderen som har eneansvar, til å videreformidle informasjon til den andre forelderen, forutsatt at det ikke foreligger noen motstridende taushetsplikt. Denne retten er spesifikt rettet mot opplysninger fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi.

Den foreslåtte § 6-12 har en liknende grunnstruktur, men med noen sentrale forskjeller. For det første opprettholder bestemmelsen retten til informasjon for foreldre med foreldreansvar, men den utvider også denne retten til foreldre uten foreldreansvar. Dette representerer en betydelig endring, der retten til informasjon ikke lenger er betinget av foreldreansvaret alene, men av en bredere rett for alle foreldre til å få informasjon, forutsatt at det ikke foreligger en skadevirkning for barnet eller en taushetsplikt.

Videre foreslår høringsutkastet en klarere prosedyre for klageadgang. Mens den gjeldende § 47 gir en generell klagerett til statsforvaltaren ved avslag på informasjonskrav, uavhengig av om avslaget er gitt av offentlige eller private, utvider den foreslåtte § 6-12 denne retten. Bestemmelsen klargjør at klageadgangen gjelder både for foreldre med og uten foreldreansvar, og at statsforvaltaren kan inndra retten til informasjon i særlige tilfeller. Dette gir statsforvaltaren en mer sentral rolle i vurderingen av slike saker, samtidig som den legger opp til en mer detaljert vurdering av hver enkelt sak.

En annen viktig nyanse i høringsutkastet er presiseringen av tilfellene der opplysninger kan nektes. I den nåværende lovteksten er det generelt angitt at opplysninger kan nektes dersom de er skadelige for barnet. Høringsutkastet utvider denne vurderingen, og gir en tydeligere hjemmel for å avslå informasjon når det er til fare for barnet, og for å inndra informasjonsretten i helt spesielle tilfeller.

Oppsummert viser sammenligningen at den foreslåtte § 6-12 bringer en større grad av detaljert regulering, særlig når det gjelder rettighetene til foreldre uten foreldreansvar, og klageadgangen. Forslaget innebærer også en større grad av statsforvalterens inngripen og vurdering i disse sakene, noe som potensielt kan gi bedre beskyttelse for barnet, men også reise nye spørsmål om balanseringen av foreldrerettigheter.

Vergemålslovens § 4: Organiseringen av vergemålsmyndigheten

Hva er vergemålsloven, Hvordan organiseres vergemålsmyndigheten, Hvilken rolle har statsforvalteren i vergemålssaker, Hvem er Sysselmesteren på Svalbard, Hva er formålet med vergemålsmyndigheten, Hva er målet med vergemålsloven, Hvorfor er rettssikkerhet viktig under vergemål, Hvordan sikrer vergemålsmyndigheten rettferdighet, Hva er vergemålspraksis, Hvordan påvirker vergemålsloven rettigheter, Hvordan håndheves vergemålsloven, Hva er ansvarlig for vergemålspraksis, Hvordan kan man beskytte sårbare individer under vergemål, Hva er forskjellen mellom vergemålsmyndigheten og andre juridiske instanser, Hvordan kan man navigere i vergemålsstrukturen, Hvem har ansvaret for å håndheve vergemålsloven, Hva er de vanligste utfordringene i vergemålspraksis, Hvordan kan man sikre en rettferdig vergemålssystem, Hvilke rettigheter har personer under vergemål, Hva er forskjellen mellom rettslig struktur og vergemålsstruktur, Hva er de juridiske ansvarsområdene i vergemålspraksis, Hvordan kan vergemålsmyndighetene samarbeide for å sikre effektivitet, Hvilken informasjon er tilgjengelig om vergemål, Hvordan kan man få hjelp med vergemålssaker, Hva er de vanligste spørsmålene om vergemål, Hvordan kan man forstå vergemålsrettigheter bedre, Hvordan kan man beskytte seg mot misbruk av vergemålssystemet, Hva er de viktigste prinsippene i vergemålslov, Hvordan kan man navigere i vergemålshåndboken, Hva er de juridiske grunnlagene for vergemålsmyndighetens ansvar, Hvorfor er det viktig med klarhet i vergemålsrettigheter, Hvordan kan man styrke rettssikkerheten under vergemål, Hvilke ressurser er tilgjengelige for vergemålsinformasjon, Hvordan kan man finne hjelp med vergemålssaker, Hvordan påvirker vergemålssystemet sårbare grupper i samfunnet

På lokalt nivå blir statsforvalteren og Sysselmesteren på Svalbard utpekt som vergemålsmyndighet i henhold til loven. Dette gir en tydelig pekepinn på hvem som har ansvaret for å håndheve vergemålsloven i sine respektive områder. Denne lokale myndighetsstrukturen er avgjørende for å sikre en effektiv og tilgjengelig ressurs for enkeltpersoner og familier som trenger beskyttelse og veiledning under vergemålssaker.

På sentralt nivå er vergemålsmyndigheten et organ utpekt av Kongen. Dette sentrale organet har ansvaret for å koordinere og overvåke vergemålspraksis på nasjonalt plan, og sikre at lovens bestemmelser blir håndhevet på en enhetlig og rettferdig måte. Denne sentrale myndighetsstrukturen er av avgjørende betydning for å opprettholde konsistens og likhet i vergemålspraksis over hele landet.

Vergemålslovens § 4 legger dermed grunnlaget for en klar og strukturert tilnærming til beskyttelse og veiledning av sårbare individer under vergemål. Ved å etablere klare myndighetsstrukturer på både lokalt og sentralt nivå, sikrer denne bestemmelsen at vergemålsmyndigheten kan utføre sine oppgaver på en effektiv, rettferdig og tilgjengelig måte

Meldeplikt og forvaltningsorgan for navnesaker

foreldreansvar samvær og fast bosted

Å ta, endre eller sløyfe navn er en prosess som krever en formell melding til skattekontoret. Det er skattekontoret som har myndighet til å avgjøre om meldingen om navneendring skal godtas eller ikke. Imidlertid kan departementet i enkelte tilfeller bestemme at slike meldinger skal behandles av et annet forvaltningsorgan. Dersom det blir fattet et vedtak om å avslå meldingen, kan søkeren klage saken inn for statsforvalteren.

Det er mulighet for departementet å gi nærmere regler om hvordan meldeprosessen skal foregå. Dette kan inkludere bruken av standardiserte meldingsskjemaer, innholdet i meldingene og andre aspekter ved saksbehandlingen. Formålet er å sikre en effektiv og enkel prosess for navneendringer.

Meldingene om navneendringer skal normalt inngis til fylkesmannen, og departementet fungerer som klageinstans. Etter vanlige forvaltningsprinsipper kan departementet delegere klagebehandlingen til en underordnet instans når det er hensiktsmessig.

Det er verdt å merke seg at i lovforslaget omtales prosessen som meldinger og ikke som søknader. Dette understreker at navneendring skal være en kurant prosess, og saksbehandlingen skal være rask og enkel. Først når meldingen er godkjent, vil navnet være formelt endret og ført inn i folkeregisteret.

Avgjørelsen om å godta en navnemelding er et enkeltvedtak, og forvaltningslovens regler om saksforberedelse, vedtaksutforming, klagebehandling og omgjøring vil komme til anvendelse. For enkle og kurante navneendringer vil det normalt ikke være behov for forhåndsvarsling av parter eller begrunnelse for vedtaket. Underretningen om godkjent melding kan skje ved at meldingen returneres med en påskrift om godkjennelse og at det nye navnet er registrert i folkeregisteret. For mer kompliserte saker kan det bli nødvendig med mer omfattende regler om parters rettigheter og begrunnelse av vedtak.

Lovens utgangspunkt bør være uttømmende når det gjelder hvilke navn folk kan ta. Derfor inneholder lovforslaget ingen generell hjemmel for ytterligere forskrifter angående navnevalg. Likevel vil det administrativt kunne være nødvendig å fastsette regler om bruk av standardiserte skjemaer for navnemeldinger, hva meldingene skal inneholde av opplysninger, og andre sider ved saksbehandlingen, inkludert andre myndigheters involvering i navnesaker.

Rettigheter for barn og unge: Et trygt skolemiljø uten krenkelser

trygt skolemiljø, krenkelsesfri skole, rettigheter for barn, mobbing i skolen, rettigheter for unge, skolemiljø og sikkerhet, barns beskyttelse, rettferdig skole, krenkelsesbekjempelse, skolemiljøforbedring, elevrettigheter, skolemiljølov, barn og mobbing, Statsforvalteren, rettigheter i skolen, rettigheter for elever, foreldre og skole, skolemiljøundersøkelse, mobbing forebygging, elevopplevelser, skolemiljøtiltak, rettssikkerhet for elever, skoleplikten, skolehverdag, elevhelse, ungdom og skole.

Hvert barn og ungdom har en grunnleggende rett til å oppleve et skolemiljø som er trygt og fritt for krenkelser eller mobbing. Skolen skal være en arena der barn kan utforske og lære i et støttende miljø. Dersom du som elev føler at dette ikke er tilfellet, skal skolen være der for å hjelpe deg. Hvis du opplever at skolen ikke lever opp til dette ansvaret, er det mulig å kontakte oss hos Statsforvalteren for assistanse og støtte.

Første trinn: Kommunisere med rektor

Dersom du opplever ubehagelige situasjoner eller problemer på skolen, er det viktig å ta affære. Enten du er elev selv eller foreldre til en elev, må du melde fra til rektor om hva som foregår. Rektor har en plikt til å ta dine bekymringer på alvor, og skolen er forpliktet til å undersøke hendelsene grundig. Disse undersøkelsene skal gi skolen nødvendig informasjon for å utvikle tiltak som kan hjelpe deg. Du har rett til å uttrykke dine ønsker og meninger angående disse tiltakene. Skolens ansatte skal gjøre sitt ytterste for å sørge for at skolemiljøet blir trygt og godt for alle elever.

Tiltaksplan og dine rettigheter

Som elev har du også rett til å bli involvert i utformingen av en skriftlig plan som beskriver de tiltakene skolen har til hensikt å gjennomføre for å hjelpe deg. Din innsikt og meninger skal tas i betraktning, og du skal motta en kopi av denne planen fra skolen.

Statsforvalteren som støtte

Dersom du føler at skolen ikke har klart å løse problemet eller at de ikke tar dine bekymringer alvorlig, er det mulig å kontakte oss hos Statsforvalteren. Rektor har en fem-dagers frist for å forsikre deg om at skolen arbeider for å hjelpe deg. Dersom du føler at du fortsatt ikke er trygg eller at skolen ikke tar deg på alvor, kan du henvende deg til oss. Vår rolle er først og fremst å evaluere skolens innsats og sørge for at de har oppfylt sitt ansvar. Dersom vi finner at skolen har forsømt sine plikter, kan vi fatte beslutninger og pålegge skolen å iverksette tiltak for å sikre at du får en trygg og positiv skolehverdag.

Alle barn og unge har rett til et skolemiljø som er preget av respekt, trygghet og læring. Din rett til å si ifra og få hjelp er en viktig del av dette prinsippet. Vi hos Statsforvalteren er her for å støtte deg og sikre at dine rettigheter blir ivaretatt.

Tvangsgrunnlag for utlegg i saker om reisekostnader

tangsgrunnlag, utlegg, reisekostnader, barneloven, NAV, tvangsfullbyrdelse, fylkesmannen, betaling, pengekrav, foreldre, samvær, fordeling, statsforvalteren, tvangsfullbyrdelsesloven, særlige grunner, rettssystemet, bidrag, motregning, mekling, betalingsforpliktelser.

I saker om reisekostnader ved samvær mellom barn og foreldre spiller juridiske bestemmelser og regler en viktig rolle. En av de viktige bestemmelsene som regulerer dette området, finner vi i barneloven § 44 andre ledd femte punktum. Denne bestemmelsen fastslår at et vedtak fra NAV om fordeling av reisekostnader er et tvangsgrunnlag for utlegg. Men hva betyr egentlig dette, og hvordan påvirker det foreldrene?

Tvangsfullbyrdelse av NAVs vedtak

Når NAV har behandlet en sak om fordeling av reisekostnader, kan vedtaket som blir fattet, bli tvangsfullbyrdet. Dette betyr at dersom den ene forelderen ikke oppfyller kravet som er fastsatt i NAVs vedtak, kan det inndrives som et alminnelig pengekrav etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Dette gir en praktisk mekanisme for å sikre at foreldrene oppfyller sine forpliktelser når det gjelder å dekke reisekostnader knyttet til samvær med barnet.

Bakgrunnen for tvangsgrunnlaget

I Ot.prp.nr.69 (2007–2008) side 19 uttaler departementet at fylkesmannen (nå statsforvalteren) er en offentlig faginstans med kompetanse på feltet. Dette tilsier at vedtakene som fattes om deling av reisekostnader bør kunne tvangsfullbyrdes. Å gi fylkesmannens vedtak tvangskraft har flere fordeler, inkludert å unngå behovet for å ta saken opp i retten. Dette sparer både tid og penger for alle parter, og det kan også føre til at flere foreldre velger å løse saken ved å henvende seg til fylkesmannen, noe som avlaster rettssystemet.

Det er imidlertid viktig å merke seg at tvangsgrunnlaget kun gjelder vedtak fra fylkesmannen som fastslår at det ikke foreligger særlige grunner som gjør en annen fordeling av reisekostnadene rimelig. Vedtakene tar ikke stilling til reiseutgiftenes størrelse eller hvordan utgiftene skal fordeles mellom foreldrene. Derfor kan ikke vedtak som kun fastslår at det ikke foreligger særlige grunner tvangsfullbyrdes.

Motregning og betaling av reisekostnader

Ved fastsettelse av reisekostnader hos NAV er det viktig å merke seg at det ikke er anledning til å gjøre opp bidragsgjeld ved motregning. Reisekostnader og bidrag til barnet er separate økonomiske forpliktelser, og det er barnets rettighet å motta bidrag, jf. barneloven § 67 tredje ledd. Reisekostnader mellom foreldrene skal derfor behandles som et eget pengekrav, og det er viktig at foreldrene klarer å finne en løsning for hvordan betalingen skal skje mellom dem.

For noen foreldre kan det være hensiktsmessig at den ene forelderen legger ut for reisekostnadene og senere får pengene tilbake, mens for andre kan det være mer praktisk å dele kostnadene på annen måte. I tilfeller der foreldrene ikke klarer å enes om betalingsordningen, bør betalingen normalt skje etter at utgiftene er påløpt. Dette gir foreldrene muligheten til å følge opp betalingen i samsvar med faktiske kostnader.

Rett til informasjon om biologisk opphav for adopterte

biologisk opphav, adopterte, rett til informasjon, Statsforvalteren, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, innsyn i adopsjonssak, adopsjon før 1999, adoptivforeldre, biologisk bakgrunn, innsynsprosess, adoptert innenlands, adoptert utenlands, Sikker melding, ID-porten, skriftlig henvendelse, posthenvendelse, legitimasjon, krigsbarn, taushetsbelagte opplysninger, kontakt med biologisk familie, varsler om brev, kontaktønsker, farskapssaker, bidragssaker, personvern, sensitiv prosess, Arkivverket, norske adopsjonslover, adopsjonsorganisasjon, norske myndigheter.

Når adopterte fyller 18 år, har de en lovfestet rett til å få tilgang til informasjon om sitt biologiske opphav. Flere ulike instanser har ansvar for å gi disse opplysningene, avhengig av tidspunktet adopsjonen fant sted. For adopsjoner før 1999 er det Statsforvalteren som sitter på informasjonen, mens Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tar seg av adopsjoner av nyere dato. I tillegg kan Statsforvalteren også ha opplysninger om krigsbarn i sitt arkiv.

Hvis du er adoptert og ønsker å be om innsyn i adopsjonssaken din, er det nødvendig å sende en skriftlig henvendelse til Statsforvalteren. Dette gjelder både for de som er adoptert innenlands og utenlands. Du kan benytte deg av det elektroniske skjemaet “Sikker melding”, som krever innlogging via ID-porten for å bekrefte din identitet. I skjemaet er det tilstrekkelig å oppgi at du ønsker innsyn i adopsjonssaken din, samt navnene på dine adoptivforeldre og et omtrentlig årstall for adopsjonen.

Hvis du foretrekker å sende en skriftlig henvendelse per post, må du sørge for at brevet inneholder nødvendig informasjon. Dette inkluderer ditt navn, fødselsdato, bostedsadresse og signatur (du må signere brevet). I tillegg må du oppgi navnene på dine adoptivforeldre og vedlegge en bekreftet kopi av din legitimasjon med bilde, for eksempel pass eller førerkort. Vær oppmerksom på at kopier bekreftet av offentlige tjenestemenn eller advokater aksepteres, mens kopier bekreftet av postkontorer, banker eller kopieringskontorer ikke er tilstrekkelig.

For de som er adoptert fra utlandet, ber vi deg også om å oppgi hvilket land du ble adoptert fra, når du kom til Norge og hvilken adopsjonsorganisasjon som formidlet adopsjonen.

Det er viktig å være oppmerksom på at både norske myndigheter og adopsjonsforeninger kan motta brev fra opprinnelig slekt eller andre som ønsker kontakt med deg som er adoptert. Bufdir har etablert rutiner for å håndtere slike henvendelser, og du kan gi beskjed til Bufdir hvis du ikke ønsker å motta varsler om brev eller kontaktønsker.

Statsforvalteren kan også ha arkivsaker om krigsbarn som er født i perioden 1940-1945 med en norsk mor og tysk far. Disse sakene kan inneholde opplysninger som er underlagt taushetsplikt, og kun de som er direkte involvert – det vil si mor, far og barnet selv – har rett til innsyn i disse sakene. Hvis du er et krigsbarn og ønsker innsyn i din

sak, kan du kontakte Statsforvalteren skriftlig eller via “Sikker melding”. Ved skriftlig henvendelse må du legge ved en rett kopi av din legitimasjon. Det digitale skjemaet krever innlogging via ID-porten for å bekrefte din identitet. I skjemaet er det tilstrekkelig å skrive at du ønsker innsyn i din sak og oppgi navnet på mor og eventuelt far hvis du har denne informasjonen.

Det er også verdt å merke seg at Statsforvalteren kan ha opplysninger om farskaps- eller bidragssaker fra perioden 1940-1992. Dette materialet er vanligvis lagret i morens hjemfylke på den aktuelle tiden, men flere Statsforvaltere har overført disse sakene til Arkivverket. Hvis du ønsker innsyn av personlige årsaker, kan du søke hos Arkivverket.

Det er viktig å være oppmerksom på at innsyn i adopsjonssaker og relaterte saker er en sensitiv prosess, og det er viktig å følge de gitte retningslinjene for å ivareta personvernet til alle involverte parter.