Foreldreansvar og saker der en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet

Foreldreansvar og saker der en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet
Foreldreansvar er en rettighet som gir foreldre ansvaret for å ta avgjørelser på vegne av sine mindreårige barn. I noen tilfeller kan imidlertid det å få foreldreansvar være en utfordring. Dette kan skje i situasjoner hvor en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet, eller hvor foreldreansvaret er registrert som ukjent. I slike tilfeller kan det være nødvendig å ta ut stevning med krav om å få foreldreansvaret for barnet alene. Dette kan være aktuelt når vedkommende som har innvandret til Norge med barnet oppdager at det er nødvendig å ha foreldreansvar for barnet, for eksempel for å få utstedt pass. Ulike offentlige myndigheter gir da ofte råd om å reise sak for domstolen for å få foreldreansvar for barnet alene. Folkeregistermyndigheten har opplyst at dette gjelder barn som innvandrer til Norge sammen med far eller mor, når det ikke vites hvem som har foreldreansvaret for barnet. Det kan da ikke utelukkes at det foreligger en utenlandsk rettsavgjørelse som gir den utenlands boende forelderen foreldreansvaret, eller del i dette. Derfor vil ikke folkeregistrene uten videre legge til grunn at en mor eller far som flytter til Norge med sitt barn har foreldreansvar alene. Før 1. januar 2019 var det tvilsomt om en sak kunne reises når den andre forelderen befant seg i utlandet og foreldreansvaret var ukjent. Men etter en lovendring med ikrafttredelse 1. januar 2019 er det nå klart at det kan reises sak i slike tilfeller, jf. barneloven § 56 første ledd annet punktum. Behovet for å kunne reise sak om foreldreansvar når den andre forelder bor i utlandet, og det ikke er mulig å få oppsporet vedkommende for å få inngått avtale, er større i dag enn tidligere. Dette har sammenheng med innvandring til Norge, spesielt i situasjoner der én forelder innvandrer alene med et barn. Det har også sammenheng med Norges tilslutning til Haagkonvensjonen 1996 når det gjelder rettsvalg for foreldreansvar og anerkjennelse av avgjørelser om foreldreansvar. Dette innebærer at det i mindre grad enn før kan legges til grunn at en forelder som kommer alene med et barn til Norge, har foreldreansvar alene for barnet. Det er imidlertid viktig å merke seg at reglene ikke er ment å romme en situasjon der det opplyses at den andre forelderen er død.
FNs barnekonvensjon, internasjonal avtale, barns rettigheter, beskyttelse, FNs generalforsamling, ratifisert, Norge, 54 artikler, barns rett til liv, utvikling, beskyttelse, vold, misbruk, utnyttelse, artikkel 11, frihet fra ulovlig frihetsberøvelse, arrestasjon, fengsling, utvisning, utlevering, utskillelse fra foreldrene, rettferdig behandling, advokat, retten til å anke, umiddelbar og regelmessig kontakt med foreldrene, familien, medisinsk behandling, helse, utdanning, kultur, religion, fritid, diskriminering, urfolksbarn, flyktningbarn, asylsøkerbarn
FNs barnekonvensjon artikkel 11
I dette blogginnlegget vil vi fokusere på artikkel 11 i FNs barnekonvensjon, som omhandler beskyttelse...
Om oppnevning av egen advokat for barnet
Om oppnevning av egen advokat for barn i saker etter barneloven
I Norge er det ikke uvanlig at barn blir involvert i foreldrenes konflikter, spesielt i forbindelse med...
Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine
Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine
Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen
Barnevernets avslutning av undersøkelser
  Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...
mekling, protokollføring, meklingsattest, begjæring om mekling, foreldres personalia, møtetidspunkt, avslutning av saken, ikke-møtende foreldre, innkalling, innsynsrett, informasjonsplikt, meklingsprotokoll, kassasjon, elektronisk protokoll, papirbasert protokoll, familievernet, klientjournal, journalforskriften, oppbevaring av dokumenter, korrespondanse, personvern, datasikkerhet, eksterne meklere, Bufetat, kontorrutiner, statistiske formål, forsvarlig dokumentasjon, sensitive opplysninger, konfidensialitet, meklingsprosessen
Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?
Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende å bestemme hva som er det beste for barna. I...
FNs barnekonvensjon, barns rettigheter, barns beskyttelse, ratifisering, artikkel 10, foreldrekontakt, barns rett til liv og utvikling, vold mot barn, misbruk av barn, utnyttelse av barn, adskilte foreldre, regelmessig personlig kontakt, barns beste interesse, beskyttelse mot mishandling, hindring av kontakt, internasjonale avtaler, barnebortføringsloven, barneloven, skilsmisse, separasjon, domstolsavgjørelser, implementering av artikkel 10, retningslinjer for foreldre, og staters ansvar for å beskytte barns rettigheter.
FNs barnekonvensjon artikkel 10
FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse....
mekling, protokollføring, meklingsattest, begjæring om mekling, foreldres personalia, møtetidspunkt, avslutning av saken, ikke-møtende foreldre, innkalling, innsynsrett, informasjonsplikt, meklingsprotokoll, kassasjon, elektronisk protokoll, papirbasert protokoll, familievernet, klientjournal, journalforskriften, oppbevaring av dokumenter, korrespondanse, personvern, datasikkerhet, eksterne meklere, Bufetat, kontorrutiner, statistiske formål, forsvarlig dokumentasjon, sensitive opplysninger, konfidensialitet, meklingsprosessen
Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker
I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre...
Beskytta tilsyn, samvær med tilsyn, barneloven, barneverntenesta, tilsynsperson, pålegg om samvær, timar per år, kommunen, oppnemnd tilsynsperson, Noreg, avtale, rettens pålegg, ansvar, barnet sitt beste, behov, vilkår for samvær, fastsettelse, utførelse, egnethet, beskyttelse, tilsynsordning, kommunalt ansvar, barnefordelingssaker, barneoppdragelse
Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov...
Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen
Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen
Aleneforeldre står overfor mange utfordringer når det gjelder å balansere arbeid og omsorg for barna....
Forskrift om samvær med tilsyn, barneloven, rettsforlik, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, grunngivelse, tvisteloven, foreldrerett, tilsynsvilkår, gjennomføring av tilsyn, barnets behov, ansvarlig myndighet, uttalelse, varighet, timetall, nødvendige vilkår, rettens avgjørelse, tilsynsordning, tilsynsperson, samværsrett, tilsynskostnader, samværsavtale, barnevernet, domstolsbehandling
Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse...

Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

Når det kommer til gjentatte søksmål, er det viktig at dommeren tar en grundig vurdering av hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å innlede mekling mellom partene, mens i andre tilfeller kan det være nødvendig å beramme hovedforhandling straks.

En avgjørelse kan også tas uten hovedforhandling dersom det ikke foreligger «særlege grunnar» som taler for å endre tidligere dom eller rettsforlik. Dette kan gjøres gjennom en dom som kun går ut på å opprettholde den gjeldende avgjørelsen. Det er viktig å merke seg at barn som skal høres etter sin alder, må også høres i slike saker.

Det er en hovedregel at dom uten hovedforhandling kun kan omfatte det spørsmålet som allerede er avgjort. Likevel kan forenklet domsbehandling etter barneloven § 63 tredje ledd kombineres med forenklet domsbehandling etter tvisteloven § 9-8, for krav som det er klart ikke kan gis medhold.

Det er også viktig å være oppmerksom på muligheten for å nekte fri sakførsel eller tilkjenne sakskostnader dersom en part gjentatte ganger reiser søksmål som ikke fører fram. Derfor anbefales det å utvise varsomhet med å innvilge fri sakførsel før sak reises, spesielt i tilfeller med gjentatte søksmål eller endringssaker.

Det er viktig å være klar over alle mulighetene som finnes og å bruke planmøter til å avklare hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. Det er kun på denne måten man kan sikre at man tar en vurdering som både er rettferdig og effektiv. 

FNs barnekonvensjon, internasjonal avtale, barns rettigheter, beskyttelse, FNs generalforsamling, ratifisert, Norge, 54 artikler, barns rett til liv, utvikling, beskyttelse, vold, misbruk, utnyttelse, artikkel 11, frihet fra ulovlig frihetsberøvelse, arrestasjon, fengsling, utvisning, utlevering, utskillelse fra foreldrene, rettferdig behandling, advokat, retten til å anke, umiddelbar og regelmessig kontakt med foreldrene, familien, medisinsk behandling, helse, utdanning, kultur, religion, fritid, diskriminering, urfolksbarn, flyktningbarn, asylsøkerbarn
FNs barnekonvensjon artikkel 11
I dette blogginnlegget vil vi fokusere på artikkel 11 i FNs barnekonvensjon, som omhandler beskyttelse...
Om oppnevning av egen advokat for barnet
Om oppnevning av egen advokat for barn i saker etter barneloven
I Norge er det ikke uvanlig at barn blir involvert i foreldrenes konflikter, spesielt i forbindelse med...
Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine
Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine
Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen
Barnevernets avslutning av undersøkelser
  Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...
mekling, protokollføring, meklingsattest, begjæring om mekling, foreldres personalia, møtetidspunkt, avslutning av saken, ikke-møtende foreldre, innkalling, innsynsrett, informasjonsplikt, meklingsprotokoll, kassasjon, elektronisk protokoll, papirbasert protokoll, familievernet, klientjournal, journalforskriften, oppbevaring av dokumenter, korrespondanse, personvern, datasikkerhet, eksterne meklere, Bufetat, kontorrutiner, statistiske formål, forsvarlig dokumentasjon, sensitive opplysninger, konfidensialitet, meklingsprosessen
Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?
Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende å bestemme hva som er det beste for barna. I...
FNs barnekonvensjon, barns rettigheter, barns beskyttelse, ratifisering, artikkel 10, foreldrekontakt, barns rett til liv og utvikling, vold mot barn, misbruk av barn, utnyttelse av barn, adskilte foreldre, regelmessig personlig kontakt, barns beste interesse, beskyttelse mot mishandling, hindring av kontakt, internasjonale avtaler, barnebortføringsloven, barneloven, skilsmisse, separasjon, domstolsavgjørelser, implementering av artikkel 10, retningslinjer for foreldre, og staters ansvar for å beskytte barns rettigheter.
FNs barnekonvensjon artikkel 10
FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse....
mekling, protokollføring, meklingsattest, begjæring om mekling, foreldres personalia, møtetidspunkt, avslutning av saken, ikke-møtende foreldre, innkalling, innsynsrett, informasjonsplikt, meklingsprotokoll, kassasjon, elektronisk protokoll, papirbasert protokoll, familievernet, klientjournal, journalforskriften, oppbevaring av dokumenter, korrespondanse, personvern, datasikkerhet, eksterne meklere, Bufetat, kontorrutiner, statistiske formål, forsvarlig dokumentasjon, sensitive opplysninger, konfidensialitet, meklingsprosessen
Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker
I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre...
Beskytta tilsyn, samvær med tilsyn, barneloven, barneverntenesta, tilsynsperson, pålegg om samvær, timar per år, kommunen, oppnemnd tilsynsperson, Noreg, avtale, rettens pålegg, ansvar, barnet sitt beste, behov, vilkår for samvær, fastsettelse, utførelse, egnethet, beskyttelse, tilsynsordning, kommunalt ansvar, barnefordelingssaker, barneoppdragelse
Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov...
Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen
Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen
Aleneforeldre står overfor mange utfordringer når det gjelder å balansere arbeid og omsorg for barna....
Forskrift om samvær med tilsyn, barneloven, rettsforlik, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, grunngivelse, tvisteloven, foreldrerett, tilsynsvilkår, gjennomføring av tilsyn, barnets behov, ansvarlig myndighet, uttalelse, varighet, timetall, nødvendige vilkår, rettens avgjørelse, tilsynsordning, tilsynsperson, samværsrett, tilsynskostnader, samværsavtale, barnevernet, domstolsbehandling
Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse...

Når kan man skifte advokat?

Når kan man skifte advokat?

Når kan man skifte advokat? Svaret på det er i utgangspunktet: når som helst.

Men, om en advokat påtar seg saken vil ofte bero på flere vurderinger og jeg kan si noe om hva som er avgjørende for min del i saker etter barneloven.

Sett at noen tar kontakt og sier at de er i en sak etter barneloven og spør om jeg kan overta saken er følgende greit for meg å få avklart:

  1. Dersom det er snakk om å overta en sak før det er tatt ut stevning i en sak er det nesten alltid uproblematisk å overta en sak rent faglig. Det vil da mer være tema som økonomi som er avgjørende.
  2. Er det fastsatt dato for noen rettsmøter? Jeg vil ha behov for å vite om det er praktisk mulig i forhold til min egen kalender og andre saker som jeg har berammet. Dato for rettsmøter vil også si noe om det er greit med tid til å forberede saken. Det vil ofte ikke være et problem om det er et saksforberedende møte som er berammet (mht forberedelser), men dersom hovedforhandling er berammet så er det viktig at det er godt med tid til forberedelser. Dersom det er lite tid, så må det avklares om saken kan utsettes eller ikke.
  3. Hvilke dokumenter er det i saken? Dersom saken er bragt inn for retten er det beste om jeg har muligheten til å lese stevning, tilsvar, prosesskriv, sakkyndige notater/rapporter. Det å overta en annen advokat sine forberedelser er selvfølgelig mulig, men om man er uenig i strategien som har vært, så blir det vanskeligere å gjøre noe med «feilsporet» jo lengre saken har kommet. Jeg vil være skeptisk til å overta en sak med bare hovedforhandling som gjenstår dersom jeg er helt uenig i hvordan saken har vært ført. Det er likevel ikke alltid vanskelig. Noen ganger går det helt fint å endre strategi i en sak som har kommet langt. det kan komme an på hvor nøye prosessen har vært ført. Hvor mye som er skrevet. Hvor mye dokumentasjon som foreligger.
  4. Har saken vært hos flere advokater tidligere. Det er lett å tenke at klienten kan ha vært uheldig med advokatvalget hvis det er første advokaten klienten bytter fra, men jo flere advokater som har vært inne i saken, jo mer sannsynlig er det at klienten er problemet. Hyppige advokatbytter vil ofte tilsi at klienten ikke er veiledbar.
  5. Har klienten økonomi til å gjøre prosessen på en god måte? prosesser for domstolene krever en del arbeidstimer og det blir for mange en stor utgift. første samtalen bør også derfor ta for seg om klienten har økonomi til å fortsette saken. Det bør også avklares om vilkårene for fri retthjelp er oppfylt eller om klienten har forsikring som dekker saken. I all hovedsak vil ikke fri rettshjelp eller forsikringsdekning være noe hinder for at du bytter advokat.

 

Stevning etter barneloven

 

Barneloven er en særlov og dens bestemmelser går foran tvistelovens prosessregler hvor de har et ulikt innhold.

Tvistelovens § 9-2 lister opp hva en stevning skal inneholde i alle sivile saker:

 

Tvisteloven § 9-2. Sak reises. Stevningen

(1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.

(2) Stevningen skal angi
a) domstolen,
b) navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c) det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever,
d) den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet,
e) de bevis som vil bli ført,
f) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og
g) saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen.

(3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for å vurdere sin domsmyndighet og gi de nødvendige opplysninger for å få den forkynt og for å få kontaktet partene.

(4) Reises sak for å få overprøvd dom i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig å oversende avgjørelsen til retten og angi at den ønskes overprøvd, den endring som kreves, og hva som menes å være feil ved avgjørelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjørelsen. For tvangsvedtak som retten prøver etter kapittel 36, gjelder § 36-2 første ledd for hvordan sak reises.

 

Barneloven har i § 58 en noe kortere bestemmelse av hva en stevning for retten skal inneholde:

 

Barneloven § 58. Stemnemål og tilsvar

Stemnemålet skal innehalde namn og adresse til foreldra og barna, og skal vise om usemja gjeld foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast eller samværet, og gje ei kort utgreiing om grunnlaget for usemja og saksøkjarens påstand. Meklingsattest skal leggjast ved. Stemnemålet kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten skal forkynne stemnemålet for saksøkte. Tilsvaret skal gjere greie for kva for tvistepunkt det er usemje om, og gje ei kort utgreiing om korleis saksøkte ser på saka. I tillegg må tilsvaret innehalde den saksøktes påstand. Tilsvaret kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten kan be om nærare utgreiing av saka frå partane dersom det trengst for å få saka godt nok opplyst.

 

Stevning i Barnefordelingssak

Stevning i Barnefordelingssak

Som i alle sivile saker for domstolen innledes den rettslige behandlingen av barnefordelingssaker ved at en av partene sender inn stevning til tingretten. Som jeg har vært innom i et tidligere innlegg er det tingretten barnet hører til saken skal anlegges for. Denne kan du finne ved å slå inn postnummeret på domstol.no.

Tvisteloven har regler om hva en stevning skal inneholde.

§ 9-2. Sak reises. Stevningen

(1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.

(2) Stevningen skal angi
a) domstolen,
b) navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c) det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever,
d) den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet,
e) de bevis som vil bli ført,
f) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og
g) saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen.

(3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for å vurdere sin domsmyndighet og gi de nødvendige opplysninger for å få den forkynt og for å få kontaktet partene.

(4) Reises sak for å få overprøvd dom i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig å oversende avgjørelsen til retten og angi at den ønskes overprøvd, den endring som kreves, og hva som menes å være feil ved avgjørelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjørelsen. For tvangsvedtak som retten prøver etter kapittel 36, gjelder § 36-2 første ledd for hvordan sak reises.

§ 9-2 er en «skal» bestemmelse, som vil si at disse punktene skal være med. Bemerker dette spesielt da tilsvarsbestemmelsen i § 9-3 er en «bør» bestemmelse.

Da du kan anlegge sak uten bruk av advokat nevnes at det også er enkelte som har laget skjema som kan utfylles som en stevning. Signform er et firma som selger skjema til bruk til stevning. Selv om du kan anlegge sak uten advokat er det etter min mening betydelig risiko for at viktige og avgjørende argumenter ikke kommer tydelig frem og at du ikke vinner frem med din påstand. Selv advokater benytter som regel andre advokater i møte med retten. En viss distanse til saken vil alltid være lurt.

Uansett, advokater som jobber lite med barnerett har ofte gått glipp av at det er en egen bestemmelse i barneloven om hva en stevning skal inneholde.

§ 58. Stemnemål og tilsvar

Stemnemålet skal innehalde namn og adresse til foreldra og barna, og skal vise om usemja gjeld foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast eller samværet, og gje ei kort utgreiing om grunnlaget for usemja og saksøkjarens påstand. Meklingsattest skal leggjast ved. Stemnemålet kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten skal forkynne stemnemålet for saksøkte. Tilsvaret skal gjere greie for kva for tvistepunkt det er usemje om, og gje ei kort utgreiing om korleis saksøkte ser på saka. I tillegg må tilsvaret innehalde den saksøktes påstand. Tilsvaret kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten kan be om nærare utgreiing av saka frå partane dersom det trengst for å få saka godt nok opplyst.

En vanlig avsløring er at påstanden er «klienten frifinnes» i tilsvaret, som er vanlig i andre sivile saker, men som avslører lite erfaring i barnefordelingssaker. Vær derfor oppmerksom på dette. Vanlig praksis er at uansett stevning eller tilsvar så er det klientens ønske som skal være påstanden til slutt. Første punkt er vanligvis hvor barnet skal bo fast, dersom det er omstridt. Andre punkt er vanligvis at samvær fastsettes etter rettens skjønn. Det er ikke vanlig å ta inn et helt konkret samværsforslag i påstanden da det lett vil føre til et klart tap dersom denne løsningen ikke blir fulgt av retten. Det kan få betydning for saksomkostningene.

Saker etter barneloven

rettsakbarnefordelingOslo tingrett har utgitt en brosjyre om saksbehandlingen i barnefordelingssaker. Denne gir en god innføring i de viktigste skrittene som tas på veien fra uenighet og mot et resultat i retten.
For alle som står i en barnefordelingssak eller som vurderer å ta dette skrittet er dette nyttig informasjon. Oslo tingrett beskriver selv brosjyren som en «Orientering om Oslo tingretts
behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær.» Selv om det på noen punkter vil være avvik i gjennomføringen av møter, vil orienteringen være like nyttig for personer som tilhører andre tingretter. Brosjyren er delt opp i følgende hovedkapittel:

Før saken reises

Saksbehandlingen for tingretten

Mekling i rettsmøter

Hovedforhandling

 Les brosjyren (pdf) her…. 

Saksbehandlingsregler: Avgjørelse ved dom

meklingsattestTidligere var det mulig at spørsmål om fast bosted, samvær og foreldreansvar kunne avgjøres administrativt av Fylkesmannen. Slik er det ikke i dag. Etter barneloven § 56 skal uenighet mellom partene løses ved dom.

§56. Vilkår for å reise sak
Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret, om kvar barnet skal bu fast eller om samværet, kan kvar av dei reise sak for retten. Andre enn foreldra kan reise sak når vilkåra etter §§ 45 eller 63 er oppfylde.
Eit vilkår for å reise sak etter første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig meklingsattest.

I følge Lucy Smith og Peter Lødrup i sin bok «Barn og Foreldre» (7. utgave side 132) behandler tingrettene årlig mellom 1100 og 1300 barnefordelingssaker. Av disse sakene anslås at ca 10% av dommene ankes videre til lagmannsretten.

Saker etter barneloven kap. 7 er i en særstilling på mange måter. Spesielt er kravet i § 56 om at det skal kunne vises til en gyldig meklingsattest for at man kan reise sak. Dersom partene ikke har en gyldig meklingsattest skal saken avvises. Dette er et ledd i det store fokuset som er på mekling i barnefordelingssaker. At meklingsattesten skal være gyldig betyr at den ikke kan være datert lengre tilbake i tid enn 6 mnd for når stevningen sendes til retten. Gyldighetsperioden for meklingsattesten på seks måneder fremgår av barneloven § 54.

Fokuset på gyldig meklingsattest er med bakgrunn i at retten ønsker at partene skal ha forsøkt mekling før saken ender i retten. Selv etter at saken kommer inn for retten vil det ved flere andledninger igjen bli forsøkt mekling. Det er spesielt med barneloven at både advokatene og dommeren har en plikt til å strekke seg mot forlik hvor dette fremstår rimelig. Altså en plikt til å undersøke mulighetene for dette. Dommerens plikt til forliksforsøk må derimot sies å gå lengre enn partenes advokaters plikt.

På området forlikspress i retten er praksisen forskjellig fra domstol til domstol og fra dommer til dommer. Enkelte dommere legger svært lite press på partene under den visshet av at et forlik inngått under sterkt press sjeldent holder eller fører til bedre klima mellom partene, mens andre dommere legger mye press på partene og opplever dette som sin plikt etter loven. Selv erfarer jeg at flere av tingrettene i Norge beveger seg mot å legge for mye press på partene, med den konsekvens at klienten kommer tilbake til meg som advokat og ønsker en ny prøving av saken da forliket har slått svært uheldig ut. Det er da viktig å være klar over at § 64 i barneloven som åpner for ny prøving av saken, stiller krav til ny momenter av et slikt omfang at det er rimelig med en ny prøving av saken.

Rådet vil derfor være å inngå forlik med varsomhet hvor forlikets innhold er vanskelig å forstå eller å godta, samtidig som det er dommeren eller den sakkyndige som legger størst press på deg. Dersom din egen advokat gir grønt lys er det større grunn til å akseptere forliket da du har engasjert advokaten som din hjelper og veiviser i et system som han/hun er bedre kjent med.