støtta tilsyn – Barnerettsbloggen

Etter barneloven § 43a kan retten pålegge tilsyn under samvær. Domstolene kan velge mellom beskyttet tilsyn og støttet tilsyn hvis vilkårene for tilsyn er tilstede.

Støttet tilsyn er regulert i Forskrift om samvær med tilsyn som gjelder fra 01.01.2014.

§ 6.Støtta tilsyn

Støtta tilsyn kan nyttast der samvær er til barnet sitt beste, men barnet treng støtte ved samvær eller samværsforelderen har behov for støtte og vegleiing ved samvær.

Retten kan gi pålegg om støtta tilsyn med inntil 32 timer per år. Retten skal ta omsyn til barnet sine behov når talet på timar og vilkåra for samværet blir fastsett.

I prop.85 L (2012-2013):

Formålet med støttet tilsyn er å gi støtte og veiledning under samværet. Støttet tilsyn er mest aktuelt i saker med høyt konfliktnivå mellom foreldrene og ved kontaktetablering der barnet og forelderen er ukjente for hverandre. Støttet tilsyn er dermed mindre omfattende, og kan romme mer fleksible løsninger.

Praksis fra lagmannsretten, se spesielt LB-2015-52886 hvor lagmannsretten skriver:

En del av samværene bør skje med støttet tilsyn, jf. barneloven § 43a og tilhørende forskrift § 6. Tilsynet skal ivareta barnets behov for støtte fra og samtale med en person som ikke er involvert i konflikten mellom foreldrene. Formålet er også å lette leveringssituasjonen etter endt samvær, etter nærmere avtale, og å formidle informasjon til B om hvordan C har det under samvær.

Generelt kan man si at for de tiltfeller hvor det ikke er begrunnede mistanker om vold, rus eller seksuelt misbruk er støttet tilsyn det mest naturlige. Det går igjen at støttet tilsyn anvendes hvor det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene og at de problemstillinger som er i saken er avledet fra denne situasjonen.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova er fra 2013 og regulerer de mulighetene som er for hvilket tilsyn som kan ilegges i avgjørelser etter barneloven § 43.

I § 43 fremgår følgende

§ 43 a.Samvær under tilsyn av offentleg oppnemnt person

Dersom tilsyn blir sett som vilkår for samværet, kan retten i særlege høve og der omsynet til barnet sine behov talar for det, påleggje kommunal barnevernsteneste eller departementet å oppnemne ein person som skal føre tilsyn under samvær. Retten kan gje pålegg om beskytta tilsyn eller støtta tilsyn.

Pålegget skal fastsetje dei nødvendige vilkåra for samværet, under dette timetalet og avgrensa varigheit.

Den kommunale barnevernstenesta oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved pålegg om beskytta tilsyn. Departementet oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved støtta tilsyn.

Før avgjerda blir fatta, skal retten hente inn ei konkret vurdering frå den kommunale barnevernstenesta eller departementet om korleis pålegget kan gjennomførast.

Eit pålegg kan følgje av ein dom, ei førebels avgjerd etter § 60 eller av eit rettsforlik. Dom og førebels avgjerd skal retten grunngi som nemnt i tvisteloven § 19-6. Om rettsavgjerda blir heva ved rettsforlik, skal retten gjere greie for føremålet med tilsynet og behovet til barnet.

Det offentlege dekkjer kostnadene til tiltaka etter denne føresegna.

Den som skal oppnemnast til å føre tilsynet etter andre ledd, skal leggje fram tilfredsstillande politiattest som nemnt i politiregisterloven § 39 første ledd.

Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om mellom anna oppnemning av personar som skal føre tilsynet, utøvinga av tilsynet, godtgjering, rapportering og kravet om politiattest.

Forskriften finner du her: Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

Det finnes en egen veilder her: Samvær med tilsyn etter barneloven § 43 a

Det finnes mulighet for å ilegge støttet tilsyn eller beskyttet tilsyn.

Til § 4 om beskyttet tilsyn heter det i veilederen:

Første ledd angir hovedformålet med beskyttet tilsyn under samvær. Beskyttet tilsyn er begrenset til tilfeller der det kun er aktuelt med et sterkt begrenset samvær. Det kan dreie seg om saker der det har vært problematikk knyttet til vold, rus og psykiske lidelser, som kan påvirke omsorgsevnen, men der det likevel vil være til barnets beste med et begrenset samvær. Det skal etter loven og forarbeidene ikke fastsettes beskyttet tilsynssamvær dersom det ikke er til barnets beste. Samvær med beskyttet tilsyn skal ikke fastsettes der barnet har vært utsatt for eller vitne til alvorlig

Til § 6 om støtta tilsyn heter det i veilederen:

Første ledd angir formålet med støttet tilsyn, som er å gi barnet og/eller samværsforelderen støtte og veiledning under samværet. Også for støttet tilsyn er det et vilkår at retten finner at samværet er til barnets beste. Støttet tilsyn er et mindre omfattende tiltak enn beskyttet tilsyn, og kan fastsettes der det ikke er behov for overvåkning under hele samværet. Støttet tilsyn vil være særlig aktuelt i tilfeller der det er vedvarende konflikter mellom foreldrene og barnets behov tilsier tilsyn. Videre kan støttet tilsyn benyttes ved kontaktetablering i tilfeller der foreldre og barn ikke kjenner hverandre. I sistnevnte tilfelle kan det være aktuelt å benytte en tilsynsperson som er kjent for barnet.