Opphenting av Informasjon fra Barnets Far – Forskrift § 2

barneloven, forskrift § 2, NAV, opplysninger, barnets far, morskap, identitet, fødsel, dokumentasjon, farskap, norsk lov, barnets beste, foreldre, barnekonvensjonen, NAV-kontor, samtale, Samtaleveileder, juridisk mor, opplysningsskjema, henlegging, arkivering, barnets rettigheter, barnets mor, foreldreskap, surrogati, utenlandsk farskap.

I møte med det ufravikelige ansvaret for å ivareta barnets beste, er det imperativt for NAV å skaffe nødvendige opplysninger om barnets biologiske røtter. Dette manifesteres i forskriften § 2 første ledd, som definerer NAVs plikt til å henvende seg skriftlig til barnets far. Vedkommende pålegges da å fremlegge informasjon om identiteten til den kvinne som har født barnet. Den kardinale fødselen er den inkarnerte faktoren som legemliggjør morskapet. I fravær av dokumentasjon som identifiserer barnets mor, bør faren oppfordres til å innhente slike bevis. Slike legitimerende dokumenter kan inkludere sykehusdokumenter, surrogatavtaler, eller juridiske papirer som bekrefter foreldreskap.

Unntaksvis kan opplysninger og dokumentasjon allerede være tilgjengelig i BISYS, dersom NAV Internasjonalt tidligere har behandlet saker om anerkjennelse av utenlandsk farskap eller norske regler om farskap. I slike tilfeller, skal opplysningene om barnets mor og eventuell dokumentasjon forelegges barnets far for en nøye vurdering.

Et tidsbestemt vindu gis til barnets far for å fremlegge sine opplysninger. Dersom far ikke oppgir nødvendig informasjon innen den gitte fristen, skal han kalles inn til en samtale i henhold til forskriften § 2 andre ledd.

Når det gjelder innkalling til samtale, har NAV Forvaltning det overhengende ansvaret. NAV-kontoret skal bistå forvaltningsenheten der personlig fremmøte anses nødvendig. Oppgaven som sendes til NAV-kontoret skal tilpasses den individuelle saken, slik at NAV-kontoret kan effektuere en veloverveid forberedelse til samtalen med barnets far.

Det er grunnleggende å erkjenne FNs barnekonvensjon artikkel 7, som inkulkerer barns rett til å kjenne sine foreldre. Således bør NAV i samsvar med endringene i barneloven (gjeldende fra 1. januar 2014) betone viktigheten av å identifisere barnets mor og oppfordre barnets far til å oppgi morens navn. For å fremme denne prosessen, har NAV utarbeidet en “Samtaleveileder for sak om morskap/farskap på NAV-kontoret” som skal gi nødvendig innsikt før samtalen med far.

Barnets far skal presiseres om det klare faktum at kvinnen som fødte barnet, ifølge norsk lov, regnes som barnets juridiske mor. Det er av stor viktighet å formidle barnets rett til kjennskap om begge foreldre, samt det offentliges ansvar for å klargjøre morskapet. Selv om faren unnlater å gi opplysninger, vil saken bli behandlet videre uavhengig av hans bidrag. Dog har han alltid muligheten til senere å fremlegge opplysninger om barnets mor dersom saken skulle henlegges.

Barnets far blir oppfordret til å avgi sin forklaring på skjema NAV 55-00.16 “Opplysningsskjema til bruk i saker om morskap.” Hvis far informerer om barnets mors identitet, men mangler dokumentasjon på fødselen, bør han gi veiledning om hvordan NAV kan verifisere denne informasjonen. Dette kan involvere relevant offentlig myndighet i utlandet eller sykehuset der fødselen fant sted.

Etter at forklaringen er mottatt, undertegner både barnets far og NAV-kontorets saksbehandler i angitt felt på skjemaet. Originalskjemaet og eventuell dokumentasjon sendes til NAV Forvaltning for arkivering når saken er ferdigbehandlet.

Dersom barnets far svikter i møtet med innkalling, sendes ytterligere innkalling. I den andre innkallingen blir det klargjort at det offentlige bærer ansvaret for å avklare barnets morskap og hva som videre vil følge i sakens behandling.