Samvær med tilsyn: Taushetspliktens viktighet

taushetsplikt, forvaltningsloven, personvern, barnevernloven, tilsynspersoner, beskyttet tilsyn, saksbehandling, rett til å bli hørt, rettssikkerhet, taushetspliktens betydning, barnets beste, god forvaltningsskikk, taushetsplikten i forvaltningen, lovfestede regler om taushetsplikt, eksterne tilsynspersoner, opplysninger i saksbehandling, sensitive opplysninger, håndtering av opplysninger, brudd på taushetsplikt, feilaktig saksbehandling, taushetspliktens konsekvenser, taushetsplikten i barnevernet, rettferdig saksbehandling, forsvarlig saksbehandling, taushetsplikt og personvern, tilsynssaker i barnevernet

Taushetsplikt er en grunnleggende og nødvendig del av forvaltningens funksjon. Denne plikten er utformet for å beskytte enkeltpersoners personvern og sikre at sensitive opplysninger ikke blir spredt uønsket. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på taushetspliktens betydning, spesielt med tanke på eksterne tilsynspersoner og deres rolle i denne sammenhengen.

Forvaltningsloven, som er en sentral juridisk referanse for all forvaltningsvirksomhet i Norge, fastsetter regler om taushetsplikt. Formålet med disse reglene er å skape tillit til forvaltningens håndtering av sensitive opplysninger. Taushetsplikten pålegger ansatte i forvaltningen en plikt til å holde opplysninger hemmelige, med mindre det foreligger særskilte grunner for å gi innsyn.

Når det gjelder eksterne tilsynspersoner som inngår avtaler med ansvarlig myndighet, er taushetsplikten like relevant. Disse tilsynspersonene spiller en viktig rolle i å sikre at barnets beste blir ivaretatt i ulike saker, spesielt i tilfeller knyttet til tilsynssamvær. Deres oppgave er å følge opp og rapportere om gjennomføringen av samværet, men de må også håndtere sensitive opplysninger.

Når det gjelder beskyttet tilsyn, kommer reglene om taushetsplikt etter barnevernloven § 6-7 til anvendelse. Dette gir ekstra lag med beskyttelse for barnets personvern. Tilsynspersoner i beskyttet tilsyn har en særlig forpliktelse til å sikre at opplysninger om barnet og familien ikke blir delt med uvedkommende.

I tillegg til lovfestede regler om taushetsplikt er det også en generell forventning om god forvaltningsskikk. Dette innebærer at ansvarlig myndighet og tilsynspersoner skal behandle opplysninger med forsiktighet, sikre at de kun brukes til saksbehandling, og at opplysningene makuleres når de ikke lenger er relevante.

Samtidig som taushetsplikten er viktig, er det også en annen sentral prinsipp som må ivaretas – retten til å bli hørt. Dette prinsippet sikrer at de involverte parter i saker knyttet til barnets velferd har anledning til å komme med sine synspunkter og informasjon.

Feilaktig saksbehandling og brudd på taushetsplikt kan få konsekvenser, spesielt når det dreier seg om barns velferd. Derfor er det avgjørende at både ansvarlig myndighet og eksterne tilsynspersoner forstår viktigheten av å følge lovens krav og prinsippene for god forvaltningsskikk.

Samvær med tilsyn: Politiattestens innhold og krav til barneomsorgsattest

politiattest, barneomsorgsattest, samværssaker, straffebestemmelser, politiattestens innhold, barnets beste, tilsynsperson, beskytte barn, barneomsorg, samværssak krav, barns sikkerhet, rettssystemet, politiregisterloven, barnevern, barneoppdragelse, vold i nære relasjoner, menneskehandel, seksualforbrytelser, narkotikaforbrytelser, forsettlig drap, taushetsplikt, politiattestkrav, sikkerhetskontroll, egnethetstest, samværsordninger

Politiattester har lenge vært et viktig instrument i samfunnet for å beskytte de mest sårbare, spesielt barn. I forbindelse med samværssaker og oppnevning av tilsynspersoner etter barneloven § 43 a, spiller politiattester en avgjørende rolle. Denne artikkelen vil utforske politiattestens innhold og de kravene som gjelder for barneomsorgsattester.

Politiattester, eller barneomsorgsattester som de ofte kalles i denne sammenhengen, er utstedt av politiet og har til formål å avdekke eventuelle straffbare forhold som kan sette barn i faresituasjoner. Det er viktig å merke seg at politiattester som kreves i samværssaker ikke skal være eldre enn tre måneder. Dette sikrer at opplysningene er oppdaterte og relevante for situasjonen.

Innholdet i en barneomsorgsattest bygger på oppregningen av straffebestemmelser som beskrevet i politiregisterloven § 39 første ledd. Denne oppregningen fungerer som en “katalog” over straffebestemmelser som ikke skal være brutt av den som søker om politiattest. De straffbare forholdene som rammes av barneomsorgsattesten kan grovt grupperes som følger:

  1. Narkotikaforbrytelser: Dette inkluderer alle straffbare handlinger knyttet til narkotikabruk, besittelse, salg eller produksjon.
  2. Menneskehandel: Enhver form for menneskehandel, inkludert tvangsarbeid, seksuell utnyttelse og handel med mindreårige.
  3. Vold i nære relasjoner: Dette omfatter vold mot partner, ektefelle eller familiemedlemmer, inkludert barnemishandling.
  4. Voldtekt og seksualforbrytelser: Dette innebærer overgrep av seksuell karakter, inkludert voldtekt, seksuell omgang med mindreårige og andre seksuelle overgrep.
  5. Forsettlig drap: Enhver handling som med forsett tar livet av en annen person.
  6. Andre handlinger som påfører offeret skade i et visst omfang: Dette kan inkludere en rekke ulike straffbare forhold som medfører fysisk eller psykisk skade på offeret.

Ifølge politiregisterloven § 39 første ledd skal politiattesten vise om søkeren er siktet, tiltalt, har fått forelegg eller er dømt for brudd på de straffebestemmelsene som er oppregnet. Dette gir en omfattende oversikt over søkerens eventuelle involvering i straffbare forhold som kan påvirke deres egnethet til å være tilsynsperson i samværssaker.

Det er viktig å merke seg at dersom en person har merknader på politiattesten etter første ledd, vil vedkommende ikke ha anledning til å bli oppnevnt som tilsynsperson. Dette kravet er fundamentalt for å beskytte barn og sikre at de blir ivaretatt på best mulig måte under samværssaker.

I tillegg til kravene knyttet til innholdet i politiattesten, skal den som skal gjøre tjeneste som tilsynsperson informeres om kravet om politiattest før tildeling av oppdraget. Dette sikrer at alle involverte parter er klar over betydningen av politiattesten og dens rolle i å beskytte barnets beste.

Til slutt, politiattesten skal oppbevares av ansvarlig myndighet så lenge tilsynsoppdraget varer og deretter makuleres. Dette sikrer at sensitive opplysninger ikke blir liggende tilgjengelige og bidrar til å opprettholde integriteten til samværssakene.

Samvær under tilsyn: Internasjonale aspekter og ansvar for tilsynspersoner

jurisdiksjon i samværssaker, internasjonale aspekter, barneloven § 82, norsk domstol, samværssak, internasjonale dimensjoner, Nordisk familierettslig konvensjon, juridiske spørsmål, oppnevning av tilsynsperson, barneverntjenesten, taushetsplikt, undersøkelsessak, barnets beste, rettens pålegg, internordiske forhold, ekteskapssak, felles barn, norsk statsborger, bosted, internasjonale avtaler, separasjonssak, skilsmisse, jurisdiksjonsregler, ansvar for tilsynspersoner, juridisk rådgivning.

I noen tilfeller kan samværssaker i Norge involvere barn som ikke er bosatt i landet. Dette kan reise komplekse spørsmål om jurisdiksjon og ansvar. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på jurisdiksjonsreglene i barneloven, spesielt i lys av internasjonale aspekter, og vi vil også diskutere ansvar og oppnevning av tilsynspersoner i slike saker.

Jurisdiksjon i samværssaker

Barneloven, nærmere bestemt § 82, fastsetter regler om jurisdiksjon i samværssaker. I noen tilfeller kan norsk domstol fastsette samvær for barn som ikke er bosatt i Norge. Dette gjelder spesielt i følgende situasjoner:

  1. Norsk statsborger: Dersom en av foreldrene er norsk statsborger, kan norsk domstol ha jurisdiksjon over samværssaken, selv om barnet ikke er bosatt i Norge.
  2. Barn født i Norge: Hvis barnet er født i Norge og har hatt bosted her, kan også norsk domstol ha jurisdiksjon.
  3. Ekteskapssak med felles barn: I tilfeller der det pågår en ekteskapssak med felles barn, kan spørsmål om samvær etter barneloven dras inn som en del av ekteskapssaken, selv om barnet ikke er bosatt i Norge.

Internasjonale aspekter

Når det gjelder internasjonale aspekter ved jurisdiksjon, spiller Nordisk familierettslig konvensjon en viktig rolle. Denne konvensjonen, som ble inngått i 1931, regulerer spørsmål om ekteskap, adopsjon og vergemål i nordiske land. Konvensjonen innebærer at i tilfeller der nordiske land er involvert, går reglene om jurisdiksjon i konvensjonen foran de norske reglene i barneloven § 82.

Dette betyr at konvensjonen regulerer adgangen til å ta med foreldretvister som en del av saken om separasjon eller skilsmisse i internordiske forhold. Derfor er det viktig å være oppmerksom på konvensjonens bestemmelser når det oppstår samværssaker med internasjonale dimensjoner.

Oppnevning av tilsynspersoner

Når det gjelder oppnevning av tilsynspersoner i samværssaker, er dette en ny oppgave for barneverntjenesten. Tilsynspersonen spiller en viktig rolle i å sikre barnets trygghet under samvær. Barneverntjenesten skal motta opplysninger om barnet og foreldrene i forbindelse med oppnevningen. Reglene om taushetsplikt etter barnevernloven gjelder i denne sammenhengen, og opplysningene må behandles konfidensielt.

Det er viktig å merke seg at oppnevningen av tilsynsperson ikke automatisk medfører opprettelsen av en undersøkelsessak etter barnevernloven. Dette vil bero på en konkret vurdering fra barneverntjenesten. Selv om oppnevningen ikke nødvendigvis utløser en undersøkelsessak, gir den barneverntjenesten muligheten til å følge opp barnets situasjon og sikre at samværet skjer i tråd med rettens pålegg.

I tilfeller der samværssaker involverer internasjonale aspekter, er det viktig å være oppmerksom på både de norske reglene og eventuelle internasjonale avtaler som Nordisk familierettslig konvensjon. Dette vil bidra til å sikre at barnets beste blir ivaretatt, selv i saker med komplekse juridiske spørsmål.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Oppfølgingsansvar hos tilsynsmyndighet

tilsynsperson, oppfølging, barneverntjeneste, rapportering, ansvarlig myndighet, barnets beste, samværsordning, tilsynssamvær, barneomsorg, foreldresamarbeid, rettssikkerhet, barnevernloven, Bufetat, samværsforelder, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, taushetsplikt, mishandling, omsorgssvikt, undersøkelsessak, bekymringsmelding, barneloven, rapportplikt, foreldreansvar, oppfølgingsansvar, konflikthåndtering, avtalt samvær, rapporteringsplikt, barnets helse, juridiske skritt, foreldrekonflikt, samværsrettigheter, barnets behov, barnefordeling, rettslig vurdering, rettighetsbrudd, barnets trivsel, barnets rettigheter, familielov, barnefordelingssaker, tilsynsoppgaver, samværsavtale, juridiske aspekter, familiekonflikter, barnefordelingssak, samværsspørsmål, barnelovens bestemmelser, barnefordelingsloven, tilsynssituasjon, samværsregler, foreldreansvarsloven, barnefordelingssaken, juridisk veiledning, samværsavtaler, samværsrett, foreldremyndighet, samværsavtale, familierett, juridisk rådgivning, rettighetsforvaltning, barnefordelingssakene, foreldremyndighetssaker, barnets bosted, foreldreveiledning, juridisk bistand, barnefordelingsspørsmål, samværsproblematikk, barnelovens regler, rettspraksis, samværsbetingelser, foreldreansvarssaker, barnerett, samværsplaner, rettslig bistand, samværstilsyn, juridisk hjelp, barnelovens prinsipper, samværsrettigheter, foreldrekonflikter, juridisk assistanse, samværsordninger, foreldremyndighetssaker, samværsavtaler, barnefordelingssaken, rettighetsforvaltning, samværsavtale, familierett, juridisk rådgivning, rettighetsforvaltning, barnefordelingssakene, foreldremyndighetssaker, barnets bosted, foreldreveiledning, juridisk bistand, barnefordelingsspørsmål, samværsproblematikk, barnelovens regler, rettspraksis, samværsbetingelser, foreldreansvarssaker, barnerett, samværsplaner, rettslig bistand, samværstilsyn, juridisk hjelp, barnelovens prinsipper, samværsrettigheter, foreldrekonflikter, juridisk assistanse

Det er viktig at den instansen som har ansvaret for tilsynet under samvær, tar nødvendige skritt for å evaluere og eventuelt handle på rapporten som leveres av tilsynspersonen.

Dersom det oppstår situasjoner som nevnt i § 9, andre eller tredje avsnitt, er det nødvendig at den ansvarlige myndigheten informerer den hjemmeboende forelderen om dette.

Dersom den samværsforelderen unnlater å bidra til samværet, kan den ansvarlige myndigheten velge å sette saken på vent.

Det første avsnittet fastslår at den myndigheten som er ansvarlig for tilsynet, har en plikt til å følge opp informasjonen som kommer frem i rapportene fra tilsynssamværet, så langt det er nødvendig. Rapporten i henhold til § 9 skal gi den ansvarlige myndigheten grunnlag for å vurdere om gjennomføringen av tilsynssamværet er i tråd med pålegget. Dette kravet om oppfølging fra kommunal barneverntjeneste/Bufetat er innført for å styrke barnas rettssikkerhet, og for å gi muligheten til å følge opp barnet og familien etter tilsynsperiodens utløp. Den ansvarlige myndigheten må derfor følge opp rapportene med de nødvendige tiltakene som situasjonen krever. Dette vil kunne sikre bedre oppfølging av tilsynssaken og bidra til at familien får nødvendig støtte fra det offentlige hjelpeapparatet, hvis det skulle være nødvendig.

Det andre avsnittet omhandler barneverntjenesten eller Bufetats plikter når det gjelder oppfølging av rapporter der tilsynspersonen har stoppet samværet, jf. § 9 andre avsnitt, eller der tilsynspersonen har rapportert om forhold som tilsier at samværet ikke er til barnets beste, jf. § 9 tredje avsnitt. Bestemmelsen sier at den ansvarlige myndigheten må informere den bostedsforelderen hvis tilsynspersonen rapporterer om forhold som tilsier at samværet ikke er til det beste for barnet. Kommunal barneverntjeneste (for beskyttet tilsyn) og Bufetat (for støttet tilsyn) må i tilfeller der det er klart at samvær med tilsyn ikke bør gjennomføres, oppfordre bostedsforelderen til å ta de nødvendige juridiske skrittene for å stoppe eller begrense samværet. Bostedsforelderen har krav på informasjon som gjelder barnet. Den ansvarlige myndigheten har likevel taushetsplikt om opplysninger som direkte gjelder samværsforelderens forhold, noe som kan reise vanskelige avveiningsspørsmål og må vurderes konkret.

Dersom opplysningene i rapporten gir grunn til å tro at barnet blir utsatt for mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt, har Bufetat plikt til å varsle barneverntjenesten, jf. barnevernloven § 6-4. Bufetat må dermed varsle barneverntjenesten hvis det kommer frem slike opplysninger i rapporter fra støttet tilsyn. Rapporter fra beskyttet tilsynssamvær skal sendes til barneverntjenesten som ansvarlig myndighet. Opplysningene må behandles på samme måte som andre opplysninger barneverntjenesten mottar. Barneverntjenesten har plikt til å følge opp opplysninger som gir grunn til bekymring. Hvis barneverntjenesten gjennom tilsynssamvær får kjennskap til slike forhold, må barneverntjenesten vurdere om det er grunnlag for å starte en undersøkelsessak, jf. barnevernloven § 4-3.

Dersom barneverntjenesten mottar rapporter med opplysninger som nevnt i § 9 andre eller tredje avsnitt, må barneverntjenesten vurdere hvilke konsekvenser dette skal få. Barneverntjenesten har ikke myndighet til å beslutte at samværsordningen skal endres eller opphøre. Hvis opplysningene fra tilsynsrapportene gir grunn til å anta at tilsynssamværet er skadelig for barnets helse og utvikling, vil dette imidlertid være i strid med barneverntjenestens generelle ansvar etter barnevernloven. I slike tilfeller må barneverntjenesten kunne stoppe den videre gjennomføringen av pålegget. Når det gjelder barneverntjenestens ansvar for øvrig, vises det til departementets veiledning om forholdet mellom barnevernloven og barneloven – Barneverntjenestens rolle når foreldrenes konflikter påvirker barnets omsorgssituasjon (Q-1211B).

Det tredje avsnittet gir den ansvarlige myndigheten muligheten til å midlertidig sette tilsynssamværet på vent i situasjoner der samværsforelderen ikke møter til avtalt samvær eller på annen måte unnlater å bidra til gjennomføringen. Dette kan for eksempel skje i tilfeller der samværsforelderen gjentatte ganger ikke møter til avtalt samvær uten å gi beskjed om at han eller hun ikke kan komme, eller unnlater å møte uten gyldig grunn. Hvis partene ønsker at samværet med tilsyn skal fortsette, bør det arrangeres et møte mellom partene og den ansvarlige myndigheten for å avklare situasjonen og mulighetene for å gjennomføre samværet som avtalt i pålegget.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Politiattest for tilsynspersoner: Et nødvendig sikkerhetstiltak

Hvorfor kreves politiattest for tilsynspersoner, Hvordan oppnemnes en tilsynsperson etter barneloven, Hva er barneomsorgsattest, Hva er forskjellen mellom beskyttet og støttet tilsyn, Hva er formålet med politiattesten, Hvordan påvirker politiattesten barnets trygghet, Hva er kravene for å oppnemne en tilsynsperson, Hvordan håndteres merknader på politiattesten, Hva er taushetsplikten om politiattesten, Hvordan oppbevares og makuleres politiattester, Hva er konsekvensene av å ikke ha politiattest, Hva gjør man hvis politiattesten har merknader, Hvordan informeres tilsynspersonen om politiattestkravet, Hva er prosessen for å fremlegge politiattest, Hva er de vanligste straffebestemmelsene i politiattesten, Hvor lenge er politiattesten gyldig, Hvordan sikrer man barnets beste interesse med politiattest, Hva er formålet med taushetsplikten om politiattesten, Hvordan håndteres personvern og sikkerhet ved politiattester, Hva er forskjellen mellom politiattest og barneomsorgsattest, Hvordan kan man hindre uønsket tilgang til politiattester, Hva gjør man hvis politiattesten er for gammel, Hvordan bidrar politiattest til å forebygge overgrep, Hva er konsekvensene av å bryte taushetsplikten om politiattesten, Hva skjer med politiattesten etter at tilsynsoppdraget er avsluttet, Hva er forskjellen mellom offentlig og privat oppnevnt tilsynsperson, Hvordan påvirker politiattesten samværssituasjonen, Hva er kravene for å få en ny politiattest, Hva er alternativene til politiattest for tilsynspersoner, Hvordan kan man bekrefte gyldigheten av politiattesten, Hvordan påvirker politiattesten tilliten til tilsynspersonen, Hvordan kan politiattesten tilpasses ulike samværssituasjoner, Hva er de vanligste utfordringene ved å skaffe politiattest, Hvordan kan politiattesten bidra til å skape trygge samværsmiljøer, Hva er konsekvensene av å nekte å fremlegge politiattest, Hva er kravene for å bli godkjent som tilsynsperson, Hvorfor er det viktig å oppbevare politiattester forsvarlig, Hvordan kan politiattesten bidra til å forebygge mishandling, Hva er konsekvensene av å ha merknader på politiattesten, Hvordan kan man få hjelp til å tolke politiattesten, Hva gjør man hvis politiattesten er ufullstendig, Hvordan kan man sikre at politiattesten er ekte og uforfalsket, Hva gjør man hvis politiattesten er feilaktig, Hvordan kan man håndtere utfordringer knyttet til politiattesten, Hva er de vanligste spørsmålene om politiattest for tilsynspersoner

I henhold til barnelova § 43 a er det et krav at personer som skal oppnevnes som tilsynspersoner, må fremlegge politiattest i samsvar med politiregisterlova § 39 første ledd, også kjent som barneomsorgsattest. Politiattesten skal være datert ikke eldre enn tre måneder. Dersom en tilsynsperson allerede er omfattet av reglene om politiattest i henhold til barnevernloven, gjelder ikke kravene i denne forskriften.

Personer med merknader på politiattesten etter første ledd har ikke anledning til å inneha stillingen som tilsynsperson. Dette er et viktig tiltak for å sikre barnets trygghet under tilsyn.

Ved utlysning av tilsynsoppdraget skal det tydelig fremgå at politiattest kreves før oppdraget tildeles.

Enhver som blir kjent med opplysninger fra politiattesten, har plikt til å hindre uvedkommende tilgang eller kjennskap til disse opplysningene. Brudd på denne plikten kan straffes i henhold til straffeloven § 121.

Politiattesten skal oppbevares av ansvarlig myndighet så lenge tilsynsoppdraget varer, og deretter makuleres.

Etter en lovendring skal tilsynspersonen underlegges samme krav til politiattest som ansatte i barneverntjenesten, med formål om å beskytte barn under samvær og hindre overgrep. Kravet om politiattest gjelder for både beskyttet og støttet tilsynsform.

Vedrørende innholdet i politiattesten, refererer første ledd til straffebestemmelsene i politiregisterloven § 39 første ledd om barneomsorgsattest. Denne oppregningen av straffebestemmelser danner et grunnlag for å vurdere om en person er egnet til å inneha stillingen som tilsynsperson.

Det er også en tidsbegrensning på politiattesten, som ikke må være eldre enn tre måneder. Videre fastslår loven at personer som allerede har fremvist politiattest i henhold til barnevernloven, ikke trenger å fremlegge en ny attest.

Merknader på politiattesten vil medføre at vedkommende ikke kan oppnevnes til tilsynsoppdraget, i tråd med hensikten om å sikre barnets beste.

Før en person oppnevnes som tilsynsperson, skal vedkommende informeres om kravet om politiattest.

Taushetsplikten om opplysninger fra politiattestene er også regulert, og det er et krav om forsvarlig oppbevaring og makulering av attestene etter at oppdraget er avsluttet.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Når man ikke blir enige om privat barnebidragsavtale

Hvordan fastsettes barnebidrag i Norge, Hva er foreldrenes plikt angående barnebidrag, Hva er prosessen for å fastsette barnebidrag gjennom Nav, Hvilke regler gjelder for offentlig fastsettelse av barnebidrag, Hvordan påvirker økonomisk evne bidragsfastsettelsen, Hvilken rolle spiller Nav i barnebidragsprosessen, Hvordan kan man avtale barnebidrag privat mellom foreldre, Hva er konsekvensene av å ikke oppfylle barnebidragsplikten, Hva skjer hvis foreldrene ikke blir enige om barnebidrag, Hva er de juridiske rammene for barnebidrag i Norge, Hvordan fungerer barnebidragskalkulatoren på Navs nettside, Hvem har rett til å fastsette barnebidrag, Hvilke dokumenter kreves for å fastsette barnebidrag, Hva skjer hvis ikke alle nødvendige dokumenter blir levert, Hvordan kan man endre et allerede fastsatt barnebidrag, Hva gjør Nav hvis foreldrene ikke samarbeider om barnebidrag, Hvilke konsekvenser kan manglende barnebidrag ha, Hvordan fastsettes barnebidrag ved domstolsavgjørelse, Hva er forskjellen mellom offentlig og privat fastsettelse av barnebidrag, Hvordan påvirker barnets bosted bidragsfastsettelsen, Hva er forskjellen mellom faste pengetilskudd og barnebidrag, Hvordan tas hensyn til barnets beste i barnebidragsprosessen, Hvilke andre rettigheter og plikter har foreldre angående barnebidrag, Hvordan påvirker foreldrenes inntekter bidragsfastsettelsen, Hvordan fungerer barnebidrag ved studieprogresjon etter fylte 18 år, Hva er reglene for bidragsevne og samværsrett, Hvilke konflikter kan oppstå i barnebidragssaker, Hvordan løses konflikter knyttet til barnebidrag, Hva er de vanligste årsakene til tvister om barnebidrag, Hvordan sikres barnets økonomiske forsørgelse ved barnebidragssaker, Hva gjør man hvis man er uenig i den offentlige fastsettelsen av barnebidrag

Når det kommer til spørsmålet om barnebidrag, er det viktig å være klar over de juridiske rammene og prosedyrene som omgir det. Ifølge barneloven § 70 har foreldre rett til å be det offentlige fastsette barnebidraget dersom de ikke klarer å komme til enighet seg imellom. I slike tilfeller pålegges foreldrene å fremlegge nødvendig dokumentasjon og informasjon for å fastsette bidraget. Hvis foreldrene unnlater å gi de påkrevde opplysningene, har Nav rett til å innhente informasjonen fra andre kilder, som arbeidsgivere eller skatteetaten, uten å bryte taushetsplikten.

Videre gir loven Nav myndighet til å innhente informasjon fra utdanningsinstitusjoner angående studieprogresjon dersom barnet er over 18 år og dette er relevant for bidragsfastsettelsen. Saksbehandlingen følger de vanlige reglene i forvaltningsloven.

I tillegg til den offentlige fastsettelsesprosessen, kan foreldrene også velge å ta saken til domstolene. Ifølge barneloven § 70 kan domstolene fastsette barnebidraget i forbindelse med ekteskapssaker, saker om foreldreansvar, bosted og samvær, eller når Nav vurderer det hensiktsmessig. Imidlertid er det sjelden at denne bestemmelsen blir benyttet i praksis.

Det er viktig for foreldre å være klar over disse juridiske rammene og prosessene når de står overfor spørsmål om barnebidrag. Å ha kunnskap om ens rettigheter og plikter kan bidra til en smidigere prosess og bedre løsninger for alle parter involvert.

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Meklers oppdrag og mandat

barns rettigheter, barnekonvensjonen, FN-konvensjoner, internasjonale avtaler, menneskerettigheter, norsk rett, inkorporering, ratifisering, barns deltakelse, folkerett, barnerettigheter i Norge, barns innflytelse, menneskerettsloven, barns velferd, barnekonvensjonens betydning, barns situasjon, grunnlovsbestemmelse, ratifisering i Norge, barnekonvensjonens historie, internasjonale standarder, FN-erklæring om barns rettigheter, barnekonvensjonsrettslige forpliktelser, barns uttalerett, norsk lovverk, FN-generalforsamling, barns særlige situasjon, FNs internasjonale barneår, barns rettigheter i norsk rett, menneskerettighetskomité, norske forbehold i barnekonvensjonen

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven gir klare retningslinjer og rammer for mekling i saker som involverer foreldreansvar, bosted, og samvær når foreldre ikke bor sammen. Meklers oppdrag og mandat er av avgjørende betydning for å sikre barnets beste i slike situasjoner.

Hvem omfattes av meklingsordningen?

Meklingsordningen gjelder foreldre med barn under 16 år. Dette gjelder for barnets juridiske foreldre, og foreldreskapet skal normalt være registrert i folkeregisteret. Meklingsplikten gjelder også for unge foreldre under 18 år med foreldreansvar, og i saker der foreldrene bor i utlandet, men saken skal behandles etter norsk rett.

Når og hvorfor skal foreldre mekle?

Foreldre skal mekle ved samlivsbrudd, før søknad om separasjon eller skilsmisse (dersom de er gift eller samboere), og ved uenighet om flytting av barnet. Mekling er også påkrevd før en sak kan bringes inn for domstolen (foreldretvister) når det er uenighet om foreldreansvar, bosted, samvær, eller barnets bosted i utlandet.

Mekler kan ikke nekte foreldrene mekling etter at saken nettopp er avgjort av retten, da domstolene tar stilling til om vilkårene for å reise sak er oppfylt. Mekler kan avvise begjæring om mekling når det fremstår som klart at foreldrene ikke vil reise sak for domstolen.

Unntak fra mekling

Det er unntak fra mekling i visse tilfeller, for eksempel når det kreves skilsmisse etter formell separasjon eller når saken allerede er brakt inn for retten med påstand om skilsmisse. Unntak gjelder også når en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot sine egne barn.

Taushetsplikt for meklere

Alle meklere har taushetsplikt etter barneloven og ekteskapsloven. Taushetsplikten gjelder opplysninger om “personlige forhold” som mekler får kunnskap om i forbindelse med meklingsoppdraget. Dette inkluderer opplysninger om klientforhold og opplysninger som kommer fram under meklingen.

Mekler har ansvar for å sikre at taushetsbelagt informasjon ikke blir kjent for uvedkommende, inkludert opplysninger som sendes elektronisk.

Opplysningsplikt til barnevernet

Meklere har på visse vilkår opplysningsplikt til barnevernet, spesielt i saker der barnets beste kan være truet. Denne plikten omfatter både opplysninger som mekler gir av eget tiltak og pålegg fra barneverntjenesten.

Meklers beslutningsmyndighet

Mekler har beslutningsmyndighet når det gjelder meklingens gjennomføring, inkludert spørsmål om oppmøteplikt, fritak fra mekling, og deltakelse av støttepersoner i meklingen. Meklers beslutninger er prosessledende og kan ikke påklages.

Forholdet til forvaltningsloven

Familievernkontorene, der meklere jobber, er forvaltningsorganer i henhold til forvaltningsloven, og derfor gjelder forvaltningslovens regler i tillegg til spesialreglene i familievernkontorloven.

Forskriften gir en klar struktur og tydelige retningslinjer for meklere i deres viktige arbeid med å hjelpe foreldre med å finne løsninger som ivaretar barnets beste i saker som berører foreldreansvar, bosted, og samvær. Ved å følge disse retningslinjene kan meklere bidra til å skape bedre forhold for barn i slike utfordrende situasjoner.

Barneverntjenesten og oppgaven med tilsynspersoner

barneverntjeneste, tilsynspersoner, oppnevning, taushetsplikt, barneloven, beskyttet samvær, undersøkelsessak, barnevernloven, opplysninger, barnets beste, konfidensialitet, rettigheter, foreldre, samvær, ansvar, regler, dokumentasjon, barneverntjenesten, granskning, situasjon

Barneverntjenesten er pålagt en oppgave som har stor betydning for barnets beste og trygghet. Denne oppgaven innebærer oppnevning av tilsynspersoner i saker der domstolen har fastsatt beskyttet samvær i henhold til barneloven § 43 a. Oppnevningen av tilsynspersoner er en viktig del av å sikre barnets rettigheter og trivsel under samvær med en forelder som kan ha begrensninger i omsorgen.

Som en del av denne oppgaven vil barneverntjenesten motta opplysninger om barnet og foreldrene. Det er viktig å merke seg at i denne prosessen gjelder de strenge reglene om taushetsplikt i henhold til barnevernloven § 6-7. Dette betyr at alle opplysninger som blir mottatt og behandlet i forbindelse med oppnevningen, skal behandles med den største grad av konfidensialitet.

Opplysningene som mottas i denne sammenhengen skal håndteres på samme måte som andre opplysninger som barneverntjenesten mottar i sitt daglige arbeid. Dette innebærer at de skal registreres som en melding etter barnevernloven § 4-2, som er en del av rutinene for dokumentasjon og oppfølging i barneverntjenesten.

Det er viktig å presisere at oppgaven med beskyttet tilsyn, som barneverntjenesten er pålagt etter domstolens pålegg, ikke automatisk medfører opprettelsen av en undersøkelsessak i henhold til barnevernloven § 4-3. Dette betyr at oppnevningen av tilsynspersoner ikke nødvendigvis utløser en grundigere gransking av barnets situasjon.

Imidlertid er det også viktig å merke seg at i noen tilfeller kan barneverntjenesten, etter en nøye og konkret vurdering, finne det nødvendig å opprette en undersøkelsessak basert på de opplysningene de har mottatt i forbindelse med oppnevningen av tilsynspersoner. Dette vil skje dersom det er rimelig grunn til å tro at barnets beste krever en nærmere undersøkelse av situasjonen.

Hvordan påvirker Barneloven § 61a barneverntjenestens taushetsplikt?

Barneloven, taushetsplikt, barneverntjenesten, foreldreansvar, barnets bosted, samvær, juridiske saker, rettssystemet, vitnesbyrd, informasjonsbeskyttelse, barnevernsloven, fylkesmannen, dispensasjon, barnets interesse, personvern, rettssikkerhet, lovgivning, familierett, barns rettigheter, juridisk diskusjon, Norge, rettsavgjørelser, juridisk prosedyre, barns velferd, juridisk innsikt, forvaltningspraksis, barnelovens bestemmelser, barnevernets rolle, saksbehandling, juridisk regulering. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

I mange saker som påvirker familiers liv, besitter barneverntjenesten informasjon som kan være kritisk for å fatte korrekte avgjørelser. Denne informasjonen har vært beskyttet av en streng taushetsplikt, slik det er fastsatt i barnevernsloven. Men hva skjer når denne informasjonen er sentral for rettssystemet i saker relatert til foreldreansvar, barnets faste bosted eller samvær?

Barneloven § 61a gir et klart svar på dette. Bestemmelsen gir barneverntjenesten muligheten til å bryte sin taushetsplikt i spesifikke juridiske saker. Dette betyr at barnevernet kan fremlegge vitnesbyrd i retten basert på den informasjonen de sitter på, selv om det tidligere ville blitt ansett som et brudd på taushetsplikten.

Det er ikke bare det faktum at barneverntjenesten kan vitne som er avgjørende, men at de kan bringe frem innsikt fra sin unike posisjon. Deres kunnskap om forholdene til barnet og familien kan kaste lys over deler av saken som ellers kunne vært oversett.

Videre fjerner § 61a behovet for barneverntjenesten å søke fylkesmannen om dispensasjon fra taushetsplikten i slike saker. Dette harmonerer med tidligere praksis før 2013. Det innebærer en effektivisering av prosedyren, slik at relevant informasjon kan presenteres for retten uten unødig forsinkelse.

Det er også viktig å påpeke at domstolen fortsatt har mulighet til å “innhente uttalelser” fra barneverntjenesten i henhold til barneloven § 61, første ledd nr. 6. Dette sikrer at rettssystemet har tilgang til nødvendig informasjon for å fatte avgjørelser i barnets interesse.


§ 61 a.Fritak for teieplikt for barnevernstenesta

Barnevernstenesta kan uhindra av teieplikta etter barnevernsloven § 13-1 gi opplysningar til domstolen i sak om foreldreansvar, kvar barnet skal bu fast og samvær

En dypere forståelse av den sakkyndiges rolle i barnelovssaker

sakkyndig rolle, barneloven § 61, faglig kompetanse, beste for barnet, konfliktløsning, rettslig avgjørelse, beskyttelse av barnet, foreldreansvar, fast bosted, samvær, meklingsbasert modell, utredningsbasert modell, fagetisk ansvar, taushetsplikt, opplysningsplikt, mandat, konsekvenser, informasjon til partene, barnets interesser, samlivsbrudd, psykologisk kompetanse, løsningsalternativer, realitetsorientering, konfliktnivå, faglig veiledning, selvstendig rolle, rettsbehandling, tradisjonell sakkyndighetsarbeid, barne- og familiedepartementet, beskyttelse av barnet, refleksjon over rolle., Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Når det kommer til saker som omhandler barneloven § 61, åpnes det opp for en bredere og mer nyansert rolle for den sakkyndige enn tidligere. Dette gir den sakkyndige større fleksibilitet og flere muligheter til å utøve sitt arbeid på en måte som best tjener barnets interesser. Sentralt i dette arbeidet står den sakkyndiges evne til å bistå dommeren med spesialisert fagkompetanse, med mål om å finne optimale løsninger til det beste for det enkelte barnet. Samtidig er det også en viktig oppgave å bidra til å redusere konfliktnivået mellom partene, med hovedfokus på barnets ve og vel.

I noen tilfeller er konflikten mellom foreldrene primært et resultat av samlivsbruddet, der to voksne står uenige om spørsmål som foreldreansvar, fast bosted eller samvær. Den sakkyndiges faglige kompetanse, som definert i § 61 første ledd nr. 1, blir i slike tilfeller nødvendig for å belyse saken gjennom spørsmål som kan lede partene mot en mer forsonlig tilnærming. I tillegg vil den sakkyndige bidra til å gi partene et mer realistisk bilde av situasjonen og undersøke ulike løsningsalternativer ved å tilby generell faglig informasjon innen barne- og psykologfaglige områder. I noen tilfeller kan også den sakkyndige ha samtaler med barnet, enten som en del av oppdraget eller som en egen oppgave. Hensikten er å søke etter løsninger som kan dempe eller løse konflikten, og som kan testes under veiledning, slik at de blir bærekraftige over tid.

I andre situasjoner der minst en av partene ønsker en rettslig avgjørelse, eller der konflikten omhandler forhold som berører barnets beskyttelse, vil den sakkyndige ofte utføre en grundig faglig utredning for retten, i tråd med § 61 første ledd nr. 3. Målet her er ikke primært å finne en løsning mellom partene, men å vurdere barnets behov for beskyttelse mot potensielt skadelige situasjoner. Den sakkyndiges rolle i slike saker blir da i stor grad å gjennomføre tradisjonelt sakkyndighetsarbeid, med et mandat gitt av retten.

I noen tilfeller kan den sakkyndige også måtte bytte mellom de ulike rollene, avhengig av utviklingen i saken. Dette kan for eksempel skje når meklings- eller forhandlingsbaserte løsninger ikke er mulig, eller når det oppstår behov for ytterligere utredning. Slike situasjoner krever at den sakkyndige nøye reflekterer over sin rolle og ansvar, samt gir partene nødvendig informasjon. Det kan også være aktuelt å oppnevne en ny sakkyndig dersom en eller begge parter ønsker det.

I all sakkyndig virksomhet, uavhengig av modell og rolle, er det viktig å opprettholde fokus på barnets beskyttelse og velvære. Spesielt i saker med elementer som vold, rus, overgrep eller ubalansert adferd hos partene, er det avgjørende at hensynet til barnets trygghet veier tyngst. Samtidig skal den sakkyndige ikke medvirke til løsninger som oppstår som følge av press på partene eller barnet.

Den sakkyndiges rolle er kompleks og avgjørende for å finne løsninger som tjener barnets beste. Gjennom grundig utredningsarbeid og faglig kompetanse bidrar den sakkyndige til å skape trygge og stabile rammer for barnets fremtid, samtidig som fokus holdes på rettferdighet og beskyttelse.

Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

Barns rettigheter er et sentralt tema i samfunnet vårt, og med alderen kommer det også flere rettigheter og ansvar. Når et barn i Norge fyller 12 år, blir de betraktet som i stand til å forstå konsekvensene av sine egne handlinger og valg. Dette betyr også at de får flere rettigheter i henhold til lovgivningen.

En av de viktigste rettighetene barn har når de når denne alderen, er retten til å bli hørt og delta i beslutningsprosesser som angår dem selv. Dette inkluderer for eksempel retten til å uttale seg i saker om foreldreansvar, samvær og omsorg. Barnets mening skal også bli vektlagt i barnevernssaker og saker om adopsjon.

En annen viktig rettighet som barn har når de fyller 12 år, er retten til å samtykke til helsehjelp. Dette betyr at de selv kan bestemme om de vil gjennomføre en medisinsk undersøkelse eller behandling, så lenge de er i stand til å forstå konsekvensene av sine valg. Dersom barnet ikke er i stand til å ta beslutninger på egen hånd, vil foreldre eller andre foresatte ta disse avgjørelsene på vegne av barnet.

I tillegg har barn som fyller 12 år også rett til å bli informert om saker som gjelder dem selv. Dette kan være i form av informasjon om rettigheter og plikter, eller om saker som gjelder deres helse, utdanning eller personlige situasjon. Det er viktig at informasjonen er tilpasset barnets alder og forståelsesevne.

Barn har også rett til å ha privatliv og beskyttelse mot overvåking og inngrep i sitt personlige liv. Dette betyr at det er begrensninger på hva foreldre, skole eller andre kan gjøre når det gjelder å overvåke barna deres. Barn skal ha mulighet til å uttrykke seg fritt og til å ha egne meninger og oppfatninger.

Det er viktig å merke seg at lovgivningen rundt barns rettigheter er omfattende og kan variere avhengig av situasjonen og alderen til barnet. Det er derfor viktig å ha en god forståelse av barns rettigheter og plikter, og sørge for at disse blir ivaretatt på en god måte.

Til slutt vil jeg påpeke at selv om barn har flere rettigheter når de fyller 12 år, er det fortsatt viktig at voksne tar ansvar og gir veiledning og støtte til barna. Det er også viktig å skape en trygg og inkluderende atmosfære der barn kan uttrykke seg fritt og være seg selv. Ved å ivareta barns rettigheter og behov, kan vi bidra til å skape en bedre fremtid for kommende generasjoner. 

Bruk av journalopplysninger ved familievernkontoret

samvær med barn i påsken

Familievernkontorets viktigste oppgave er å hjelpe familier med å løse konflikter og problemer som oppstår. I denne prosessen samles det inn mye personlig informasjon om klientene som blir lagret i en journal. Men hva skjer med disse opplysningene? Kan de brukes til andre formål enn klientbehandling?

Arbeidsdokumenter fastslår at journalen skal nyttes som en del av kontorets klientbehandling og at opplysningene kan brukes til planlegging og utarbeidelse av statistikk. Men det er viktig å merke seg at det statistiske materialet ikke skal inneholde opplysninger som kan tilbakeføres til enkeltpersoner.

Det er også viktig å utvise forsiktighet når det gjelder bruk av journalen. Det er kun autorisert personell som har tilgang til journalen, og uvedkommende skal ikke få adgang til å gjøre seg kjent med innholdet. Dette gjøres for å sikre klientenes personvern og forhindre at sensitive opplysninger kommer på avveie.

Videre fastslår forskriften at arbeidsdokumenter som lyd- og videobånd fra samtaler, visuelle illustrasjoner og notater skal vurderes av ansvarlig behandler om de skal inngå som en del av journalen. Lyd- og videobånd krever alltid samtykke fra klienten/klientene.

Arbeidsdokumenter som ikke inngår i journalen, skal sikres i samsvar med bestemmelsene i forskrift om offentlige arkiv. Dokumentene bør dateres, nummereres, signeres og knyttes opp mot klientjournalen. Disse slettes når klientkontakten avsluttes og senest 1 måned etter siste kontakt. Til spesielle formål som undervisning og forskning kan det avtales lengre oppbevaringstid, men dette krever klienten(e)s samtykke.

Det er viktig å merke seg at journalopplysninger kun skal brukes til formål knyttet til klientbehandling og at det skal utvises forsiktighet når det gjelder tilgang og bruk av disse opplysningene. På denne måten sikrer man klientenes personvern og unngår at sensitive opplysninger kommer på avveie.

Barnesakkyndig kommisjon

Barnesakkyndig kommisjon

Barneloven § 61 c fastslår at en barnesakkyndig kommisjon skal vurdere kvaliteten på utredninger fra sakkyndige som er oppnevnt av retten etter § 61 første stykket nr. 3 og utredninger fra sakkyndige som en part har engasjert. Hensikten med denne kommisjonen er å sikre kvaliteten på de sakkyndige utredningene som presenteres for retten.

Når en sakkyndig blir oppnevnt av retten etter § 61 første stykket nr. 3 eller engasjert av en av partene i saken, må utredningen sendes til kommisjonen for vurdering. Kommisjonen skal deretter sende sin vurdering til både retten og den sakkyndige.

Retten kan kun legge til grunn en sakkyndig utredning som har blitt vurdert av kommisjonen etter § 61 c. Dette sikrer at utredningene er av høy kvalitet og gir en god og nøyaktig vurdering av saken.

Departementet er ansvarlig for å oppnevne medlemmene i kommisjonen og kan gi forskrift om hvordan kommisjonen skal være organisert, hva slags oppgaver den skal ha, og hvordan sakene skal behandles. Dette sikrer en ensartet og god behandling av sakene som blir presentert for kommisjonen.

Det er viktig å huske på at barneloven er til for å sikre barns beste interesse i saker som omhandler dem. Barnesakkyndig kommisjon er en viktig del av denne prosessen, da den sikrer at de sakkyndige utredningene er av høy kvalitet og gir en god og nøyaktig vurdering av saken. Dette bidrar til at retten kan fatte riktige beslutninger for barnets beste.

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger advokat barnefordeling foreldreansvar foreldrekonflikt advokat norges beste

Barneloven § 61 d gir Barnesakkunnig kommisjon lov til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter § 61 c eller forskrift i medhold av § 61 c fjerde ledd. Personvernforordningen artikkel 9 og 10, som omhandler behandling av særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser, gjelder også for kommisjonen.

Behandlingen av personopplysninger begrenses av kravet om nødvendighet, og det må knytte seg til kommisjonens oppgaver etter barneloven § 61 c eller forskrift i medhold av barneloven § 61 c fjerde ledd. Barnesakkyndig kommisjons primære oppgave er å vurdere sakkyndigrapporter etter barneloven § 61 første ledd nr. 3, samt rapporter bestilt av parter.

Sakkyndigrapportene kan videreformidles til forskning når det er i samsvar med taushetsplikten og personvernforordningen. Departementet kan gi utfyllende regler om behandlingen av personopplysninger, inkludert formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, tiltak for å verne personopplysninger, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til register.

Barnesakkyndig kommisjon kan behandle personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser under en offentlig myndighets kontroll. Dette behandlingsgrunnlaget omfattes av personvernforordningen artikkel 10. Departementet foreslår å nevne artikkelen i ny barnelov § 61 d for sammenhengens skyld.

Det er viktig å merke seg at personvernforordningen og personopplysningsloven gjelder for Barnesakkunnig kommisjon, og at unntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b ikke kommer til anvendelse for kommisjonen. Dette betyr at kommisjonen må følge de samme kravene til behandling av personopplysninger som andre offentlige organer.

Barnevernets taushetsplikt i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar

Barnevernets taushetsplikt i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar - advokat barnefordeling, foreldreansvar og samvær

Barnevernet er en viktig aktør i arbeidet med å beskytte barn som kan være i fare eller som trenger hjelp og støtte. Som en del av dette arbeidet har barnevernet taushetsplikt når det gjelder opplysninger om barn og deres familier. Taushetsplikten er en viktig beskyttelse for barnets rett til privatliv og personvern, og den gir også familier tillit til at de kan snakke fritt og åpent med barnevernet uten at det får konsekvenser for dem.

Likevel har barnevernet ikke taushetsplikt overfor retten i saker etter barneloven som omhandler fast bosted, foreldreansvar og samvær. Dette kan virke kontroversielt for noen, men det er viktig å forstå begrunnelsen bak denne bestemmelsen. I lovforarbeidene til bestemmelsen står det at barneverntjenesten kan ha opplysninger om barnet og familien som kan være av vesentlig betydning for å belyse saken. Ansatte i barneverntjenesten kan ha unik kunnskap om barnets situasjon og behov, og det er viktig at denne kunnskapen kommer frem i rettssaken for å sikre at barnets interesser blir ivaretatt på best mulig måte.

Selv om det kan være utfordrende å balansere barns rett til personvern og rettssikkerhet i slike saker, er det viktig å huske på at barnevernet ikke vil avsløre alle opplysninger de har om barnet og familien. Barnevernet vil kun avgi vitneforklaringer om opplysninger som er relevante for saken og som kan bidra til å belyse barnets situasjon og behov. Det er også viktig å huske på at barnevernet ikke vil avgi opplysninger som kan skade barnet eller familien, med mindre det er nødvendig for å beskytte barnet eller forebygge alvorlig skade.

Endringen i lovverket er i tråd med praksisen til fylkesmannen når det gjelder innvilging av fritak for taushetsplikt. Det er viktig å huske på at barnevernet har en viktig rolle i arbeidet med å beskytte barn og sikre at deres rettigheter blir ivaretatt. Selv om taushetsplikten er viktig, må det være rom for å avgi vitneforklaringer i saker der det er nødvendig for å ivareta barnets interesser på best mulig måte. Det er derfor viktig å være åpen for endringer og tilpasninger i lovverket når det er nødvendig for å beskytte barns rettigheter og sikkerhet.


Lovbestemmelsen ser slik ut:

§ 61 a. Fritak for teieplikt for barnevernstenesta

Barnevernstenesta kan uhindra av teieplikta etter barnevernsloven § 13-1 gi opplysningar til domstolen i sak om foreldreansvar, kvar barnet skal bu fast og samvær

Barneloven § 47: Rett til opplysningar om barnet

Barneloven § 47: Rett til opplysningar om barnet

Som foreldre har vi alle en naturlig interesse av å vite hva som skjer med våre barn. Vi ønsker å være involvert i barnas liv og vite hva som skjer på skolen, i barnehagen, på helsestasjonen og i sosialtjenesten. Men hva skjer når man som forelder ikke har foreldreansvar? Har man da rett til å få informasjon om sitt eget barn?

Svaret er ja, ifølge barneloven § 47. Foreldre som har foreldreansvar, har alltid rett til opplysninger om barnet når de ber om det. Men hva om man ikke har foreldreansvar? Her er reglene litt annerledes. Dersom den ene av foreldrene har foreldreansvaret alene, skal denne gi den andre opplysninger om barnet når det blir bedt om det. Den andre har også rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, så lenge det ikke er taushetsplikt som gjelder overfor foreldrene.

Men hva betyr egentlig dette? Det betyr at selv om du som forelder ikke har foreldreansvar, har du likevel rett til å få informasjon om ditt eget barn. Dette gjelder uansett hvor barnet befinner seg, enten det er i barnehagen, på skolen eller på helsestasjonen. Slike opplysninger kan kun nektes dersom det kan være til skade for barnet.

Det er viktig å understreke at avslag på krav om opplysninger kan påklages til statsforvaltaren. Foreldre med foreldreansvar har også klagerett. Reglene i forvaltningslova kapittel VI gjelder så langt de passer, selv om avslaget er gitt av private.

I særskilte tilfeller kan statsforvaltaren avgjøre at den som ikke har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter denne paragrafen. Dette betyr at det er mulig for en av foreldrene å miste sin rett til å få informasjon om barnet, dersom det er til barnets beste.

Det er viktig at alle instanser som dette gjelder for, som for eksempel barnehager, skoler, helsestasjoner og sosialtjenesten, setter seg godt inn i denne bestemmelsen i barneloven. Mange foreldre opplever urettmessig å bli nektet informasjon fordi instansene tror de må ha foreldreansvar for å få tilgang til opplysninger om barnet. Men som nevnt ovenfor, har alle foreldre rett til opplysninger om sitt eget barn, uavhengig av om de har foreldreansvar eller ikke.

Taushetsplikt i barneloven

Taushetsplikt for de som gjør oppdrag etter barnelovens enkelte bestemmelser er regulert i barneloven § 50:

 

§ 50.Teieplikt

Den som meklar etter § 51 og § 61 første stykket nr. 2 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld tilsvarande.

Den som gjer teneste etter § 61 første stykket nr. 1, 3, 4 eller 7 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Han kan utan hinder av teieplikta gje oppdragsgjevar dei opplysningar han har fått i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld tilsvarande.

Den som gjer tjeneste etter § 61 første stykket nr. 5 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Retten kan oppheve teieplikta etter krav frå advokaten eller representanten.

I hovedsak regulerer dette sakkyndige som oppnevnes i forbindelse med en barnefordelingssak, familievernkontoret og de som ellers mekler i slike saker.

 

Taushetsplikt for meklere

Mekling etter barneloven § 51 skjer som oftest på familievernkontoret. I disse tilfellene er taushetsplikten lovpålagt i lov om familievernkontorer § 5, første ledd:

§ 5. Taushetsplikt

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21 og 23 med mindre noe annet fremgår av loven her.

Overtredelse av taushetsplikt etter denne bestemmelsen kan straffes etter straffeloven § 121.

Mekling må ikke skje på familievernkontoret da ikke alle kommuner har familievernkontor. Mekling kan da i stedet skje for en annen godkjent mekler. Det kan derfor være greit at barneloven har en egen bestemmelse om taushetsplikt som fanger opp alt av meklere etter barneloven:

§ 50. Teieplikt

Den som meklar etter § 51 og § 61 første stykket nr. 2 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld tilsvarande.

Den som gjer teneste etter § 61 første stykket nr. 1, 3, 4 eller 7 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Han kan utan hinder av teieplikta gje oppdragsgjevar dei opplysningar han har fått i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld tilsvarande.

Den som gjer tjeneste etter § 61 første stykket nr. 5 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Retten kan oppheve teieplikta etter krav frå advokaten eller representanten.