I Danmark er utgangspunktet etter forældreansvarsloven at barnets forbindelse med begge foreldrene skal bevares, og barnet har rett til samvær med begge, jf. forældreansvarsloven § 19 første ledd. Denne loven legger vekt på at foreldrene har et felles ansvar for gjennomføringen av samværet, noe som fremmer et samarbeidsbasert tilnærming til barneomsorg etter en separasjon eller skilsmisse.
Ved uenighet mellom foreldrene om omfanget eller utøvelsen av samværet, trer Familieretshuset eller familieretten inn for å treffe avgjørelser. Det er viktig å merke seg at Familieretshuset kun kan ta avgjørelser om samvær når dette ikke anses som inngripende for barnet, i henhold til lov om Familieretshuset § 27 første ledd nr. 3. Hvis saken er mer komplisert eller inngripende, oversendes den til familieretten for en avgjørelse.
Familieretshuset og familieretten har myndighet til å treffe beslutninger om både omfanget og utøvelsen av samværet. De kan også fastsette spesifikke vilkår som for eksempel deponering av pass og ruskontroll, jf. forældreansvarsloven § 21. Dette reflekterer en tilnærming som sikter mot å ivareta barnets sikkerhet og foreldrenes ansvarlighet.
Avgjørelser tatt av Familieretshuset og familieretten skal alltid være basert på hva som er best for barnet, i tråd med forældreansvarsloven § 4. Denne bestemmelsen sikrer også at barnet er beskyttet mot vold eller annen skadelig behandling, inkludert å være vitne til vold.
Interessant er det at forældreansvarsloven § 22 også åpner for alternative former for kontakt mellom barnet og den forelderen det ikke bor sammen med. Dette kan omfatte telefonsamtaler, brev, elektronisk post, fotografier og lignende, noe som viser en fleksibilitet og anerkjennelse av moderne kommunikasjonsmidler i å opprettholde båndet mellom barn og foreldre.
