En ikke upraktisk problemstilling er hva du som far har krav på dersom det viser seg etter noen år med barnebidrag at du ikke er far til barnet du har betalt bidrag for. Det korte svaret er at du kan kreve pengene tilbake fra folketrygden (ikke fra barnet eller barnets biologiske foreldre.)
Barneloven § 80 gir en anledning for den som tidligere har betalt barnebidrag til et barn, men senere blir frikjent for farskapet, å kreve tilbakebetaling av det tidligere betalte beløpet fra folketrygden. Forutsetningen er at det foreligger en endelig avgjørelse om at vedkommende ikke er far.
Hvis en mann som har fått pålagt fostringsplikt, men ikke farskap, krever pengene tilbake etter at en DNA-analyse viser at han ikke kan være far til barnet, gjelder samme vilkår.
Det er viktig å merke seg at den som blir fritekent for farskapet, ikke kan kreve tilbakebetalingen fra barnet selv, fra mor eller fra den biologiske faren til barnet. Det er kun folketrygden som kan kreves for tilbakebetaling.
Videre er det viktig å være klar over at selv om det foreligger DNA-analyser som viser at mannen ikke kan være barnets far, er dette ikke tilstrekkelig for å kreve tilbakebetaling. Det må foreligge en endelig avgjørelse om farskapet, og denne avgjørelsen må være rettskraftig.
Det har vært diskusjoner om hvorvidt barneloven § 80 også gjelder når barnet senere blir adoptert bort, og den tidligere bidragspliktige ikke lenger er juridisk far til barnet. Barne- og familiedepartementet har imidlertid uttalt at det ikke er tilstrekkelig med en adoptering for å anses som «fritekning» fra farskapet. Det må foreligge en rettskraftig dom som fritar vedkommende for farskapet.
Det er NAV Forvaltning som avgjør kravet om tilbakebetaling, men kravet må først settes fram overfor NAV-kontoret. Hvis en av partene er bosatt i utlandet, skal kravet avgjøres av NAV Klageinstans Øst. Tilbakesøkingskravet kan også tas opp i forbindelse med domstolens eller forvaltningens behandling av farskapssaker.
Det er viktig å være oppmerksom på vilkårene og prosedyrene for tilbakesøking av fostringstilskotet i henhold til barneloven § 80 hvis man ønsker å kreve tilbakebetaling. Det er også verdt å merke seg at det ikke er adgang til å kreve tilbakebetaling hvis man ikke oppfyller vilkårene som er fastsatt i loven.
Barneloven § 80. Tilbakesøking av fostringstilskotet når farskapen vert endra
Vert nokon som har betalt pålagt eller avtala fostringstilskot til eit barn, seinare friteken for farskapen til barnet, kan han krevje summen betalt attende frå folketrygda. Summen skal indeksregulerast i samsvar med konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå frå tilskotet vart betalt, og til det vert betalt attende. Ei indeksregulering skal likevel først gjerast etter at det er teke omsyn til frådraga den frikjende faren tidlegare har fått i skattefastsetjinga si for betalt tilskot. Fordelen av det tidlegare frådraget i skattefastsetjinga skal setjast til 20 prosent. Kravet kan setjast ned eller falle bort dersom det er klart at han ikkje hadde rimeleg grunn til å vedgå eller erklære farskapen, eller at han burde ha reist sak til endring tidlegare.
Ein mann som er pålagd fostringsplikt, men ikkje farskap, kan krevje pengane betalte attende frå folketrygda dersom ein DNA-analyse viser at han ikkje kan vere far til barnet. Første stykket gjeld tilsvarande så langt det passar.
Den som vert friteken for farskapen, kan ikkje søkje pengane attende frå barnet sjølv, frå mora eller frå den verkelege faren til barnet.
Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om tilbakesøking av fostringstilskot etter lova her.
De viktigste punktene oppsummert:
- Barneloven § 80 gir rett til tilbakesøking av fostringstilskuddet når farskapet endres eller fraskrives.
- Kravet om tilbakesøking gjelder kun når det foreligger en endelig avgjørelse om at vedkommende ikke er far.
- DNA-analyser som viser at mannen ikke kan være barnets far, er ikke tilstrekkelig for å kreve tilbakesøking.
- Tilbakesøkingskravet må settes fram overfor NAV-kontoret, og NAV Forvaltning avgjør kravet.
- Kravet kan også tas opp i forbindelse med domstolens eller forvaltningens behandling av farskapssaker.