I 2006 gjennomgikk barnelovens § 43 en viktig lovendring som påvirket hvordan avtaler og domstolsavgjørelser om foreldresamvær skulle vurderes. Ifølge det tredje punktumet i § 43 annet ledd, skal det ved fastsettelse av samvær legges vekt på flere sentrale faktorer. Disse faktorene er avgjørende for å ivareta barnets beste og sikre at barnet opprettholder en sterk og positiv tilknytning til begge foreldrene.
Et av de primære hensynene er å fremme best mulig samlet foreldrekontakt. Dette innebærer at samværsavtaler og rettsavgjørelser skal tilrettelegges slik at barnet får en balansert og meningsfull kontakt med begge foreldrene, noe som er avgjørende for barnets følelsesmessige og sosiale utvikling.
Videre er barnets alder et viktig kriterium i vurderingen. Alderen påvirker barnets behov og evne til å tilpasse seg ulike samværsordninger. For eksempel kan yngre barn trenge mer stabilitet og forutsigbarhet, mens eldre barn kan være bedre rustet til å håndtere lengre perioder borte fra hver forelder.
Tilknytningen til nærmiljøet er også et vesentlig hensyn. Barnets skole, venner, fritidsaktiviteter og andre sosiale koblinger spiller en stor rolle i deres liv, og eventuelle samværsordninger bør søke å bevare disse viktige relasjonene så langt det lar seg gjøre.
Reiseavstanden mellom foreldrene er et praktisk, men essensielt aspekt som må tas i betraktning. Lengre reiseavstander kan påvirke logistikken og gjennomførbarheten av samværsordningen, og det må vurderes hvorvidt slik reising er i barnets beste interesse.
Ved lovendringen i 2006 ble det klargjort at disse kriteriene ikke er ment å være uttømmende, og det ble understreket at andre relevante hensyn også kan tas i betraktning. Dette kan omfatte tidligere utførelse av omsorgsoppgaver, barnets tilknytning til den ene av foreldrene, foreldrenes karaktertrekk, og behovet for trygghet og stabilitet.
Departementet påpekte at endringene ikke var ment å modifisere de eksisterende retningslinjene for hva som anses som relevante momenter i vurderingen av barnets beste. Snarere var målet å gi en klarere veiledning om hvilke faktorer som bør vurderes i slike avgjørelser.