tilknytning – Barnerettsbloggen

Hva er de juridiske konsekvensene av å flytte til utlandet med barn?

17. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Å flytte til et annet land med barn er en beslutning som innebærer betydelige utfordringer og konsekvenser, ikke bare for de voksne involverte, men også for barna selv. I tillegg til de åpenbare praktiske aspektene ved å flytte til et nytt sted – som å tilpasse seg en ny kultur, et nytt skolesystem og et nytt sosialt miljø – er det også viktige juridiske og psykologiske hensyn som må tas i betraktning.

Når en forelder vurderer å flytte til utlandet med barnet, enten det er som følge av arbeid, familieforpliktelser eller personlige preferanser, må man nøye veie fordeler og ulemper. En av de mest presserende bekymringene er hvordan flyttingen vil påvirke barnets forhold til den forelderen som blir igjen i hjemlandet, samt til den forelderen som flytter med barnet.

I mange tilfeller vil den geografiske avstanden og eventuelle tidsforskjeller gjøre det utfordrende å opprettholde regelmessig kontakt med den ikke-bosatte forelderen. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for barnets følelse av tilknytning og samhørighet med begge foreldrene. Spesielt for eldre barn, som allerede har etablert seg med venner og skole i hjemlandet, kan en slik flytting være svært traumatisk og føre til følelsesmessige og sosiale utfordringer.

I rettslige spørsmål knyttet til flytting til utlandet, blir det ofte nødvendig å vurdere hva som vil være til barnets beste på kort og lang sikt. Dette innebærer å ta hensyn til en rekke faktorer, inkludert barnets ønsker og meninger, tilknytning til hjemlandet, kulturell identitet, og muligheter for utdannelse og arbeid i både hjemlandet og destinasjonslandet.

Samtidig må man ikke overse barnas sårbarhet i slike situasjoner. Flytting til utlandet kan være spesielt belastende for barn som allerede opplever konflikt mellom foreldrene eller som sliter med emosjonelle eller atferdsmessige problemer. Å bryte opp etablerte bånd til venner og skole i tillegg til å tilpasse seg et helt nytt miljø kan forverre disse problemene og ytterligere svekke barnets trivsel og utvikling.

Derfor er det avgjørende at alle beslutninger om å flytte til utlandet med barn blir nøye vurdert og at barnets beste alltid blir satt først. Dette krever ofte en grundig analyse av både juridiske, psykologiske og praktiske aspekter av situasjonen, samt å lytte til barnets egne ønsker og behov. Bare ved å ta en helhetlig tilnærming kan man sikre at barnets interesser blir ivaretatt på best mulig måte i saker om flytting til utlandet.

Tilknytning: Nøkkelen til barns utvikling

23. april 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Tilknytning, Barns psykiske utvikling, Trygg tilknytning, Tilknytningsteori, Trygghetssirkelen, Omsorgspersoner, Selvstendighet, Utforskning, Tilknytningsmønstre, Psykisk helse, Oppvekst, Barndom, Trygg havn, Trygg base, Selvfølelse, Relasjoner, Omsorg, Utvikling, Sensitive omsorgspersoner, Trivsel.

Tilknytning er en essensiell del av barns psykiske utvikling, og forståelsen av denne komplekse dynamikken spiller en viktig rolle for omsorgspersoner. I dette innlegget vil vi utforske betydningen av tilknytning og hvordan det påvirker barns oppvekst.

Tilknytning handler om det dype behovet barn har for å føle seg knyttet til sine omsorgspersoner, vanligvis foreldre eller nære voksne. Dette behovet er biologisk forankret og påvirker barnets trivsel og utvikling i stor grad. Men hva innebærer egentlig en trygg tilknytning?

En trygg tilknytning betyr at barnet føler seg elsket, beskyttet og støttet av sine omsorgspersoner. Det gir barnet trygghet til å utforske verden rundt seg og utvikle seg på en sunn måte. På den andre siden av spekteret finner vi utrygg tilknytning, der barnet kan føle seg usikker, engstelig eller avvisende i forhold til omsorgspersonene.

En interessant tilnærming til å forstå tilknytning er konseptet «trygghetssirkelen.» Dette visuelle verktøyet illustrerer på en enkel måte hvordan tilknytning og utforskning er sammenvevet i barnets liv. Sirkelen representerer barnets behov for å kunne søke nærhet og trygghet når det er sårbart, samtidig som det kan utforske og lære når det føler seg trygt.

Sirkelen har to deler – den nederste delen representerer den trygge havnen der barnet kan søke trøst og støtte, mens den øverste delen symboliserer barnets selvstendighet og utforskning. Begge deler er like viktige, og det er den voksne omsorgspersonens rolle å være den trygge basen som barnet kan stole på.

Barnet beveger seg kontinuerlig i sirkelen, noen ganger trenger det å søke trygghet, mens andre ganger er det klart til å utforske verden. Dette dynamiske samspillet mellom tilknytning og utforskning er avgjørende for barnets psykiske utvikling.

I tillegg til å forstå betydningen av tilknytningsteori, er det viktig å huske at tilknytning ikke bare handler om enkelte øyeblikk, men om den daglige samhandlingen mellom barn og omsorgspersoner. For å støtte barns tilknytning, må voksne være følsomme for barnets behov og tilby trygghet når det trengs, samtidig som de gir rom for utforskning og selvstendighet.

Tilknytningens rolle i barns psykiske utvikling – Trygghetssirkelen

16. april 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Tilknytning, Barns psykiske helse, Trygg tilknytning, Tilknytningsteori, Trygghetssirkelen, Psykisk utvikling, Omsorgspersoner, Selvstendighet, Utforskning, Sensitive omsorgspersoner, Barns behov, Tilknytningsmønstre, Utviklingspsykopatologi, John Bowlby, Mary Ainsworth, Trygg base, Utrygg tilknytning, Tidlig intervensjon, Psykiske helse, Selvoppfatning.

Tilknytning er et begrep som har fått økt oppmerksomhet innenfor forskningen om barns psykiske helse de siste tiårene. Denne artikkelen vil utforske tilknytningens betydning for barns utvikling, med spesielt fokus på teorien om trygghetssirkelen.

Tilknytning handler om det grunnleggende behovet for barn å føle seg knyttet til en omsorgsperson, vanligvis foreldre eller andre nære voksne. Dette behovet for tilknytning er dypt forankret i vår biologi og er avgjørende for barns trivsel. Men hva betyr det egentlig å ha en trygg tilknytning?

Trygg tilknytning betyr at barnet føler seg beskyttet, elsket og støttet av sine omsorgspersoner. Det gir barnet trygghet til å utforske verden rundt seg og utvikle seg på en sunn måte. På den andre siden av spekteret er utrygg tilknytning, hvor barnet kan føle seg usikker, engstelig eller avvisende i forhold til omsorgspersonene.

En interessant tilnærming til å forstå tilknytning er konseptet trygghetssirkelen. Dette visuelle verktøyet, utviklet av klinikerne Bert Powell, Glen Cooper, Kent Hoffman og Bob Marvin, illustrerer på en enkel måte hvordan tilknytning og utforskning er sammenvevet i barnets liv. Sirkelen representerer barnets behov for å kunne søke nærhet og trygghet når det er sårbart, samtidig som det kan utforske og lære når det føler seg trygt.

I avslutningen kan vi konkludere med at tilknytning spiller en avgjørende rolle i barns psykiske utvikling. Trygghetssirkelen er et nyttig verktøy for å forstå denne komplekse dynamikken mellom tilknytning og utforskning. Ved å være bevisst på våre barns behov og tilby en trygg base for utforskning, kan vi bidra til å fremme deres psykiske helse og velvære.

Tilknytning i foreldretvister: En vurdering av barnets beste

9. april 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

barnefordeling, tilknytning, barnets beste, omsorgsansvar, foreldresamarbeid, barndom, barnets behov, foreldrerettigheter, juridisk prosess, barnets følelser, familielov, barns rettigheter, foreldrekonflikter, barneomsorg, samværsrett, foreldreansvar, juridisk rådgivning, barnets utvikling, domstolsavgjørelse, foreldrekonflikt.

I foreldretvister står retten overfor en kompleks oppgave med å avgjøre hva som er i barnets beste interesse. Blant de mange faktorene som vurderes, spiller tilknytning en vesentlig rolle. Tilknytning refererer til de nære følelsesmessige båndene som utvikles mellom et barn og dets omsorgspersoner i de tidlige leveårene.

Spedbarn har en medfødt evne til å knytte seg til personer for å søke trygghet og beskyttelse, noe som er avgjørende for deres overlevelse. I denne sårbare fasen er barnets liv avhengig av dets evne til å knytte seg til den som gir omsorg, mat og stell. Tilknytning er derfor ikke bare et psykologisk fenomen, men også et biologisk motivasjonssystem.

I tillegg til de grunnleggende omsorgsoppgavene som mating og stell, spiller også læring av språk, lek, utforskning og regulering av følelser en avgjørende rolle i dannelsen av følelsesmessige bånd. Den emosjonelle omsorgen og sensitiviteten som barnet opplever i løpet av de første fire leveårene, er avgjørende for at tilknytningen blir trygg. Dersom det oppstår brudd i denne relasjonen eller den emosjonelle omsorgen ikke er tilfredsstillende, kan det føre til utrygg tilknytning.

I foreldretvister for retten, spesielt med små og sårbare barn, vurderes ofte hvilken forelder som har hatt de tyngste omsorgsoppgavene i de tidlige årene. Dette begrunnes med at små barn ofte har en preferanse for den primære omsorgspersonen, som vanligvis er mor. Argumentet for dette bygger på ideen om at barnet er sterkest tilknyttet den som har hatt hovedansvaret for omsorgen.

Imidlertid har samfunnet endret seg, og fedre involverer seg i økende grad i omsorgsoppgavene. Dette har ført til diskusjoner om hvordan man vurderer tilknytning i dagens samfunn. Det er viktig å erkjenne at tilknytning er dynamisk og endrer seg gjennom livet, og barnets behov endres også over tid.

Det er også viktig å merke seg at ikke alle barn utvikler trygg tilknytning. Noen barn kan oppleve utrygg tilknytning, enten ambivalent eller unnvikende, avhengig av kvaliteten på omsorgen de har mottatt. Dessuten kan barn oppleve desorganisert tilknytning når omsorgspersonene er skremmende eller uforutsigbare.

Så, hva bør retten ta hensyn til når de vurderer tilknytning i barnefordelingssaker? Det er viktig å se på den kvalitative tilknytningen barnet har til begge foreldrene, ikke bare kvantiteten av tid brukt sammen. Barn har ofte trygge tilknytninger til begge foreldrene, og deres evne til å bytte mellom omsorgspersoner bør ikke undervurderes.

I tillegg bør retten se på andre faktorer som samarbeid mellom foreldrene, barnets alder og modenhet, nettverket rundt barnet, og foreldrenes evne til å gi emosjonell, materiell, kognitiv og sosial omsorg. Det er ikke én størrelse som passer alle i barnefordelingssaker, og hver sak må vurderes individuelt.

For å oppsummere, tilknytning er en viktig faktor i barnefordelingssaker, men den bør ses i lys av dagens samfunn og barnets individuelle behov. Å forstå den kvalitative tilknytningen barnet har til begge foreldrene, samt andre relevante faktorer, er avgjørende for å treffe riktig avgjørelse som fremmer barnets beste interesse.

Hvorfor bør man vente med vanlig samvær for barn under 2 år?

20. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvorfor er det ingen morspresumsjon i norsk rett, Hva er barnets behov i de første årene, Hva er viktig for barn i alderen 0-2 år, Hva skjer når barnet begynner i barnehagen, Hvorfor bør man vente med vanlig samvær for barn under 2 år, Hvordan påvirker barnehagestart barnets samværsordning, Hvilke hensyn bør tas når man utformer samværsordningen, Hva er viktig for å sikre barnets trivsel og utvikling, Hvorfor er stabilitet og kontinuitet viktig for barn, Hvordan kan man tilpasse samværsordningen etter barnets behov, Hvilke faktorer bør vurderes når man planlegger samvær, Hva er de første års betydning for barns utvikling, Hvorfor er det viktig å følge barnets utvikling nøye, Hvordan kan man skape trygghet og stabilitet for barnet, Hvilken rolle spiller den primære omsorgspersonen for barnet, Hvorfor er det viktig å unngå for mye endringer for barn, Hva er konsekvensene av å introdusere for mange ukjente elementer for barnet, Hvordan kan man ivareta barnets behov på best mulig måte, Hva er de langsiktige effektene av å ta hensyn til barnets behov, Hvilken rolle spiller barnets alder for samværsordningen, Hvorfor er det viktig å ha fokus på barnets utviklingstrinn, Hvordan kan man sikre en god omsorgssituasjon for barnet, Hvilke tiltak kan bidra til å skape en trygg og stabil omsorgssituasjon, Hva er de viktigste prinsippene for å utforme samværsordningen, Hvilke hensyn bør tas for å sikre barnets trivsel og utvikling, Hvorfor er det viktig å ha en fleksibel tilnærming til samværsordningen, Hvordan kan man tilpasse samværsordningen etter barnets behov og utviklingstrinn, Hvilke faktorer bør vurderes når man planlegger samvær for barn, Hva er de langsiktige konsekvensene av å ta hensyn til barnets behov og utvikling, Hvilken rolle spiller den primære omsorgspersonen for barnets trivsel og utvikling, Hva er de viktigste prinsippene for å utforme en samværsordning som ivaretar barnets beste, Hvilke tiltak kan bidra til å skape en trygg og stabil omsorgssituasjon for barnet, Hvordan kan man tilpasse samværsordningen etter barnets behov og utviklingsstadier, Hva er de viktigste faktorene å ta hensyn til når man planlegger samvær for barn, Hvilken betydning har barnets alder for utformingen av samværsordningen, Hvorfor er det viktig å ha en fleksibel tilnærming til samværsordningen for barn.

I rettssystemet i Norge er det viktig å understreke at prinsippet om morspresumsjon ikke eksisterer. Dette innebærer at det ikke automatisk antas at barnets beste ivaretas best av mor alene i starten av barnets liv. Snarere er det barnets behov for nærhet til den primære omsorgspersonen som er avgjørende. Spesielt i de første to årene av et barns liv, er denne tilknytningen av største betydning. I denne perioden er barnet sårbart og trenger en forutsigbar omsorgssituasjon.

I alderen 0-2 år utvikler barnet et sterkt behov for en stabil og trygg tilknytning til den primære omsorgspersonen. Dette behovet avtar gradvis etter hvert som barnet blir eldre og begynner å utforske verden rundt seg. Et viktig skille oppstår når barnet begynner i barnehagen. En tidlig start i barnehagen kan derfor føre til en tidligere og raskere opptrapping av samvær med den andre forelderen.

Det er nettopp dette behovet for en kontinuerlig og stabil omsorgssituasjon som begrunner at man bør vente med å innføre vanlig samvær for barn under 2 år. Det handler om å sikre barnets trygghet og stabilitet i en tid hvor det er ekstra sårbart. Ved å vente med vanlig samvær kan man bedre tilpasse seg barnets behov og utviklingstrinn.

I denne alderen er barnets verden begrenset til det nære og kjente. Å introdusere for mange nye og ukjente elementer kan derfor være overveldende og stressende for barnet. Det er derfor viktig å ta hensyn til barnets behov og følge dets utviklingstrinn nøye før man introduserer endringer i samværsordningen.

Hva er betydningen av psykisk helse og nevrokognitiv fungering i foreldretvister?

8. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Foreldretvist, sakkyndig foreldrekonflikt barn, tilknytning, psykisk helse, omsorgssituasjon, nevrokognitiv fungering, minoritetsfamilier, sårbarhet, tilknytning i rettssaker, sakkyndig rådgivning, omsorgssvikt, barnets rettigheter, sakkyndig utredning, foreldrepsykologi, psykiske lidelser, sakkyndig bistand, minoritetskulturer, rapportering, tilknytningsevne, konflikthåndtering, tilknytningsforstyrrelse, vitne, traumer, analyse av omsorgsevne, minoritetsbarn, veiledning, barnevern, tilknytningsteori, evaluering, barnets behov.

Psykisk helse og nevrokognitiv fungering er aspekter som kan påvirke utfallet av foreldretvister. I mange tilfeller kan mandatet til den sakkyndige innebære en vurdering av foreldrenes og/eller barnets helse, personlighet, evnenivå eller nevrokognitive funksjoner. Det viktigste er å beskrive og vurdere hvordan helseutfordringer, reaksjonsmønstre, personlighetstrekk, eller nevrokognitive utfordringer påvirker foreldrenes omsorgsutøvelse eller barnets omsorgsbehov.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til Psykisk helse og Nevrokognitiv fungering?

Når den sakkyndige vurderer psykisk helse og nevrokognitiv fungering, er det avgjørende å se både på utfordringer og ressurser. Vurderingene kan baseres på observasjon, samtaler, dokumenter, og komparentinformasjon. Det er også viktig å være oppmerksom på at observasjoner kan påvirkes av stress, konflikt, eller kriser i familien. Dette kan føre til midlertidige endringer i atferd og fungering.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige ikke skal stille diagnoser, men dersom symptomer og fungering indikerer en mulig psykisk lidelse, kan det være nødvendig å anbefale videre utredning i spesialisthelsetjenesten. Tidligere diagnoser kan også være relevante, men de må vurderes i lys av oppdaterte opplysninger i saken.

Dersom den sakkyndige finner behov for å utrede evnenivå eller nevrokognitive vansker, kan dette gjøres enten av den sakkyndige selv eller av en ekstern utreder. Det er viktig å vurdere om testingen kan påvirkes negativt av stress, og om den som testes har tillit til den sakkyndige.

Hva er betydningen av tilknytning og relasjon mellom barn og foreldre i foreldretvister?

Vurdering av relasjonen mellom barn og foreldre er en vesentlig del av sakkyndige utredninger i foreldretvister. Begrepet «tilknytning» brukes ofte i denne sammenhengen. Tilknytning refererer til evnen til å danne nære bånd til omsorgspersoner, og det er en medfødt og biologisk forankret prosess.

Relasjonen mellom barn og foreldre kan variere i kvalitet avhengig av hvordan omsorgen utøves. Små barn utvikler tilknytning til de som har daglig omsorg for dem, og denne tilknytningen kan endres hvis foreldrene endrer sin tilnærming til omsorg. Det er viktig å merke seg at små barn kan utvikle ulike kvaliteter av tilknytning til ulike omsorgspersoner.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til tilknytning og relasjon mellom barn og foreldre?

Den sakkyndige bør vurdere kvaliteten på relasjonen mellom barnet og hver av foreldrene, og fokusere på hvordan denne relasjonen påvirker barnets situasjon. I vurderingen av omsorgssituasjonen bør det beskrives hvordan foreldrene samhandler med barnet, graden av sensitivitet, og i hvilken grad de gir utviklingsstøtte.

Ved bekymring for barnets tilknytning, spesielt i tilfeller som indikerer mulig tilknytningsforstyrrelse, bør barnet henvises til spesialisthelsetjenesten for nærmere utredning.

Hva er betydningen av barn og familier med minoritetsbakgrunn i foreldretvister?

I noen tilfeller kan foreldretvister involvere familier med minoritetsbakgrunn, inkludert samiske og nasjonale minoriteter. Det kan være nødvendig å tilføre saken kunnskap om minoritetskulturer og barns spesifikke behov.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til barn og familier med minoritetsbakgrunn?

Den sakkyndige bør skaffe seg kunnskap om minoritetskulturer gjennom relevante kilder og samtaler med de involverte familiene. Det er viktig å forstå eventuelle religiøse eller kulturelle praksiser som kan påvirke barnet. Hvis nødvendig, bør den sakkyndige også vurdere behovet for å innhente tilleggskompetanse i slike saker.

Hvordan bør den sakkyndige håndtere situasjoner med utsatte og sårbare barn og familier i Foreldretvister?

I noen tilfeller kan det være kjent eller oppstå indikasjoner på at barnet eller familien er utsatte eller sårbare, for eksempel på grunn av vold, seksuelle overgrep, rusproblemer eller forsømmelse. Den sakkyndige må løpende vurdere behovet for kontakt med oppdragsgiver i slike situasjoner.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til utsatte og sårbare barn og familier?

Alvorlige forhold kan være vanskelige å avdekke, og det tar ofte lang tid før barn som er utsatt for seksuelle overgrep, forteller om overgrepene. Det anbefales derfor at den sakkyndige er tålmodig og bruker tid på å snakke med barna. Den sakkyndige bør også være oppmerksom på at barn kan utvise forskjellige reaksjoner på slike forhold, og at ikke alle barn viser tydelige tegn.

I tilfeller der en eller begge foreldre hevder at den andre forelderen utøver vold eller omsorgssvikt, bør den sakkyndige drøfte flere mulige hypoteser og unngå bekreftelsesfeller. Det er også relevant å vurdere om barnet er blitt involvert på en måte som kan forstyrre barnets utvikling, for eksempel ved alvorlige rolleforstyrrelser i foreldre-barn-relasjonen.

Kilde: veileder-for-sakkyndig-utredningsarbeid-i-foreldretvistsaker-etter-barneloven-.pdf (regjeringen.no)

Tilknytning: En viktig faktor for utvikling av trygg tilknytning hos barn

27. juli 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Tilknytning kan defineres som de nære følelsesmessige bånd som dannes mellom et barn og dets primære omsorgsgivere. Disse båndene spiller en avgjørende rolle for utviklingen av barnets sosiale og følelsesmessige evner, og kan påvirke hvordan individet forholder seg til andre mennesker senere i livet.

Forskning viser at omsorgsgivernes grad av sensitivitet er en viktig faktor for utviklingen av trygg tilknytning. Små barn har en medfødt evne til å søke trygghet og beskyttelse, og dette kan oppnås ved å holde seg nær en eller noen få voksne. Barnets følelsesmessige og sosiale evner utvikles ved å knytte seg til stabile voksne som reagerer sensitivt på barnets behov.

Spedbarn og små barn har ikke kapasitet til å regulere egne følelser og spenninger. Derfor trenger de hjelp fra omsorgsgiveren for å utvikle denne kapasiteten. Det er viktig å forstå at trygghet ikke bare handler om å oppleve gode følelser, men også om å hjelpe barnet med å håndtere vanskelige følelser. Omsorgsgiveren kan hjelpe barnet med å regulere sine egne følelser ved å regulere sine egne følelser i situasjoner der barnet er involvert. Dette kan hjelpe barnet med å utvikle evnen til å erfare, tåle og uttrykke både positive og negative følelser.

Barnet må også lære å regulere sine egne følelser. Dette betyr at barnet må kunne håndtere følelsene uten at de blir for store. Små barn har denne evnen i liten grad, og kan ofte oppleve store følelsesmessige reaksjoner på små situasjoner. Derfor trenger de hjelp til å regulere følelsene sine ned.

For at barnet skal utvikle seg, trenger det også å utforske og mestre omgivelsene. For å tørre å utforske omverdenen, må barnet erfaringer at det alltid kan vende tilbake til en eller noen få personer som gir trygghet og trøst når noe er skremmende. Derfor er det viktig at omsorgsgiver oppmuntrer barnet til å prøve ut ting i verden som kan være litt skumle, samtidig som barnet kan føle seg trygt og beskyttet.

Eksempler på forskningsartikler som omhandler temaet tilknytning og betydningen av primære omsorgsgivere for utviklingen av trygg tilknytning hos barn:

Ainsworth, M. D. S. (1979). Attachment as related to mother-child interaction. In J. Osofsky (Ed.), Handbook of infant development (pp. 1-94). Wiley.
Bowlby, J. (1969). Attachment and loss: Vol. 1. Attachment. Basic Books.
Cassidy, J., & Shaver, P. R. (Eds.). (2016). Handbook of attachment: Theory, research, and clinical applications. Guilford Press.

Bakgrunn for vurderinger i saker etter barneloven

13. juli 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

samvær med barn, barn under 1 år, barnets beste, foreldreansvar, små barn, foreldresamarbeid, samværsordning, regelmessig kontakt, trygghet for barn, omsorgsperson, tilrettelegging for samvær, tilpasning for barn, vellykket samvær, barnets utvikling, samværsguide, foreldreveiledning, samværstips, barnets trivsel, samarbeid mellom foreldre, profesjonell veiledning, barnets behov, barns trygghet, barnets følelser, barns utviklingsutfordringer, foreldres rolle, omsorg for små barn, kommunikasjon mellom foreldre, familierådgivning, tidlig barndom, foreldreomsorg, omsorg og kontakt.

Når det gjelder saker etter barneloven om fast bosted og samvær, er det mange psykologfaglige fenomener som kan spille inn i vurderingene. Datagrunnlaget for vurderingene og eventuelle tilrådninger vil være inntrykk fra samtalene med partene, deres samhandling med barnet og foreldrenes historie slik den fortelles av dem selv og andre informanter. Dette utgjør en viktig del av grunnlaget for vurderingene som gjøres i slike saker.

Utfordringer ved vurdering av foreldrekompetanse

En av de største utfordringene i vurderingen av foreldrekompetanse er å vurdere i hvilken grad en persons fungering på et område kan si noe om personens fungering på et annet område. For eksempel kan en far som sliter med angst og depresjon ha problemer med å være en god omsorgsperson. Men i realiteten er farens omsorgsevner avhengig av mange andre faktorer som kan ha langt større betydning. Følelsesmessig nærhet, tilknytning og personlige væremåter er eksempler på sentrale faktorer som ikke direkte er avhengig av eventuelle psykiske lidelser eller vansker hos forelderen.

Konfliktfylte historier og frigjøring fra konflikter

Foreldre som har en konfliktfylt historie med mange vanskelige opplevelser kan også ha vansker med å «frigjøre seg» fra historien og konfliktene. Det er vanlig at foreldre ikke alltid klarer å formidle til barna at de er ferdige med sine konflikter og at de har ordnet opp som voksne. Dette kan skape utfordringer for barna og deres relasjon til foreldrene.

Barnets beste må være i fokus

Uansett hva som måtte spille inn i vurderingen av foreldrekompetanse, er det viktig at barnets beste er i fokus. Dette kan bety at man må leve med at en av foreldrene har eller har hatt problemer på et eller flere områder samtidig som det er avgjørende for barnet å ha kontakt dersom det er en god tilknytning mellom dem.

Kilder:

Øvreeide, H. (1999). Barn i familier med vold. Gyldendal Akademisk.
Hjørdis Kjersem: «Foreldreskap og barns utvikling», 2. utgave (2017), Universitetsforlaget.
«Foreldrekonflikt – samlivsbrudd og barnefordeling» (2007), Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Intuitive omsorgsferdigheter: Hva det innebærer og hvorfor det er viktig?

22. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

barnekonvensjon, barns rettigheter, internasjonale konvensjoner, barns velferd, norsk lov, barnerettigheter, FNs barnekonvensjon, ratifisering, barneoppdragelse, barns beskyttelse, barneomsorg, rettigheter for barn, inkorporering, barns deltakelse, internasjonalt samarbeid, barnefamilier, barns harmoniske utvikling, barneplikter, barnekonvensjonens betydning, barnevennlige samfunn, barnekonvensjonens historie, barnekonvensjonens implementering, barnekonvensjon og kultur, sosiale fremskritt, barnekonvensjon i praksis, barn i nødssituasjoner, barnerettighetsbrudd, barns likeverdighet, barn og internasjonale rettigheter, barns rolle i samfunnet, barnekonvensjonens prinsipper

Intuitive omsorgsferdigheter refererer til evnen til å respondere på barnets behov på en sensitiv, empatisk og tilstedeværende måte. Dette innebærer å kunne lese og forstå barnets kroppsspråk, signaler og behov, og å kunne tilpasse sin egen respons deretter. Intuitive omsorgsferdigheter er avgjørende for å etablere en trygg og stabil relasjon mellom foreldre og barn.

Observasjon i naturlige miljøer er en viktig metode for å vurdere foreldres intuitive omsorgsferdigheter. Dette forutsetter imidlertid at observatøren har blitt noe kjent med barnet og foreldrene, og at observasjonene går over flere timer og dager. Under slike observasjoner kan man se hvordan foreldre/pårørende ivaretar barnets spontane og varierende behov, og hvordan de tilpasser seg situasjonen på en sensitiv og empatisk måte.

Å utvikle intuitive omsorgsferdigheter er viktig av flere grunner. For det første bidrar det til å etablere en trygg og stabil relasjon mellom foreldre og barn, noe som igjen kan påvirke barnets utvikling positivt. For det andre kan det bidra til å forebygge og behandle psykiske problemer hos barn, da en god relasjon mellom foreldre og barn kan fungere som en beskyttelsesfaktor mot slike problemer.

Det er imidlertid viktig å påpeke at intuitive omsorgsferdigheter ikke er medfødte eller ensbetydende med at man er en god forelder. Det er noe som kan utvikles og styrkes gjennom erfaring, kunnskap og bevissthet. Forskning har vist at foreldre som har blitt undervist i og bevisstgjort på sine intuitive omsorgsferdigheter, har hatt positive effekter på barnets utvikling.

For å utvikle intuitive omsorgsferdigheter er det viktig å være tilstede og oppmerksom i situasjonen, og å prøve å se situasjonen fra barnets perspektiv. Det innebærer også å ha en åpen og positiv holdning til barnets spontanitet og behov, og å være villig til å tilpasse seg situasjonen. Å ha kunnskap om barnets utvikling og behov kan også bidra til å styrke de intuitive omsorgsferdighetene.

I sum er intuitive omsorgsferdigheter avgjørende for å etablere en trygg og stabil relasjon mellom foreldre og barn. Det kan utvikles og styrkes gjennom erfaring, kunnskap og bevissthet, og er noe som kan ha positive effekter på barnets utvikling. Observasjon i naturlige miljøer kan være en viktig metode for å vurdere foreldres intuitive omsorgsferdigheter.

Her er noen kilder til informasjon:

Ja, selvfølgelig! Her er noen kilder og referanser som støtter opp om informasjonen i blogginnlegget om intuitive omsorgsferdigheter:

Schore, A. N. (2001). Effects of a secure attachment relationship on right brain development, affect regulation, and infant mental health. Infant Mental Health Journal, 22(1-2), 7-66.
Bowlby, J. (1988). A secure base: Parent-child attachment and healthy human development. Basic Books.
Belsky, J., & Fearon, R. M. (2002). Early attachment security, subsequent maternal sensitivity, and later child development: Does continuity in development depend upon continuity of caregiving? Attachment and Human Development, 4(3), 361-387.
Sameroff, A. (2009). The transactional model of development: How children and contexts shape each other. American Psychological Association.
Egeland, B., & Erickson, M. F. (2004). Lessons from STEEP: Linking theory, research, and practice for the well-being of infants and parents. Infant Mental Health Journal, 25(5), 452-467.

Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

21. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven §42 gir klare retningslinjer for samvær mellom foreldre og barn, selv om foreldrene ikke bor sammen. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, og den som har samvær kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet. Men hva skjer hvis barnet skal bo fast med bare én av foreldrene?

I slike tilfeller må domstolen ta stilling til om barnet skal ha samvær med den andre forelderen og eventuelt hvor mye samvær det skal være. Avgjørelsen om samvær skal baseres på flere faktorer som barnets alder, barnets mening, relasjonen mellom barn og forelderen, forelderens fungering under samvær og best mulig samlet foreldrekontakt. Men også reiseavstand mellom foreldre og barnets tilknytning til nærmiljø hos begge foreldrene kan ha betydning. Samværene må ikke påvirke barnets behov for stabilitet, og hensynet til barnet ellers, som for eksempel behovet for å opprettholde kontakt med venner og å kunne følge opp fritidsaktiviteter mens det er hos samværsforelder.

Domstolen kan også bestemme at samvær skal skje på bestemte vilkår, som at samvær skal skje under tilsyn av en person barnet har tillit til. Domstolen kan også bestemme andre typer vilkår, enn vilkår direkte knyttet til praktiske forhold ved gjennomføring av samværet, som vilkår for å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid. Eksempler på dette kan være behandling for rusavhengighet eller psykisk helse, eller et kurs i sinnemestring.

I saker der det er uenighet om samvær, kan en sakkyndig person bli involvert. Den sakkyndige kan undersøke samværsforelderens omsorgs- og samværskompetanse samt relevante aspekter knyttet til barnets ønsker og behov. Det er viktig å vurdere hvordan barnet reagerer på samvær, hvor lenge de varer og hva de kan skyldes, hvordan eventuelle reaksjoner kan avhjelpes, samt hvordan overgangen fra bosteds- til samværsforelder skal foregå.

I noen tilfeller kan domstolen også bestemme at samvær skal skje under tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson. Dette kan være aktuelt hvis det er mistanke om at samværsforelderen kan utgjøre en risiko for barnet, eller hvis det er konflikt mellom foreldrene som kan påvirke samværet på en negativ måte.

Habilitet i sakkyndig arbeid – viktig for tilliten til rettsprosessen

14. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når en sak skal avgjøres av domstolen, kan det være nødvendig å oppnevne en sakkyndig for å gi faglige vurderinger. Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på habilitetsspørsmål i forbindelse med oppnevningen av en sakkyndig. Habilitet er en forutsetning for at tilliten til rettsprosessen skal opprettholdes.

Ifølge tvisteloven § 25-3 tredje ledd skal ikke en inhabil person oppnevnes som sakkyndig i en sak. Dette innebærer blant annet at en person som ville vært inhabil som dommer i saken heller ikke kan oppnevnes som sakkyndig.

Domstolloven har også bestemmelser om habilitet som gjelder for sakkyndige, og den sakkyndige kan være inhabil hvis vedkommende har en tilknytning til saken eller en av partene som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes uhildethet. Det kan for eksempel være hvis den sakkyndige har handlet på vegne av en part i en annen sammenheng tilknyttet saken.

I tillegg til de spesifikke habilitetsbestemmelsene, gir domstolloven § 108 en generell regel om inhabilitet når det foreligger andre særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes uhildethet. Dette innebærer at en sakkyndigs habilitet også må vurderes ut ifra om det foreligger slike særegne omstendigheter.

Selv om en sakkyndig har vært involvert i saken i en lavere instans, kan vedkommende fortsatt oppnevnes i ankeinstansen. Dette kan være hensiktsmessig fordi den sakkyndige allerede kjenner saken og ikke er helt fremmed for foreldrene og barnet. Imidlertid må det vurderes konkret av domstolen om den tidligere involveringen gjør at den sakkyndige må regnes som inhabil.

Habilitet er en viktig faktor for å opprettholde tilliten til rettsprosessen og rettssikkerheten. Det er derfor avgjørende at både dommere og sakkyndige er bevisste på habilitetsbestemmelsene og unngår å opptre på en måte som kan svekke tilliten til deres uhildethet.

Fast eller delt bosted etter samlivsbrudd: hva må den sakkyndige vurdere?

11. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre går fra hverandre, må de ta stilling til hvor barnet skal bo fast. Ifølge barneloven § 36 står foreldrene i utgangspunktet fritt til å avtale om barnet skal bo fast hos en av dem eller hos begge (delt bosted). Uansett hvilken bostedsløsning som velges, skal det være til barnets beste, og den forelderen barnet bor fast hos, vil ha større avgjørelsesmyndighet over barnets dagligliv.

Dersom foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo fast, vil domstolen beslutte at det skal være fast bosted hos en av dem, med mindre det er særlige tilfeller som tilsier delt bosted.

I saker der det er uenighet om bosted, vil den sakkyndige spille en viktig rolle. Den sakkyndige kan utrede foreldrenes evne til å dekke barnets omsorgsbehov, relasjonen barnet har til hver av sine foreldre, og barnets tilknytning til mennesker og miljø rundt foreldrene. Videre vil den sakkyndige også vurdere foreldrenes samarbeidsevne og evne til å tilrettelegge for foreldrekontakt, samt barnets mening om bosted.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige aldri skal vurdere hvor det er best for barnet å bo, da dette er opp til domstolen å avgjøre. Den sakkyndige kan imidlertid vurdere barnets behov når det gjelder tilknytning til barnehage, skole, venner, fritidsaktiviteter, kjæledyr, og hvordan eventuelle hyppige flyttinger mellom to hjem vil påvirke barnet.

Det er viktig å huske at det som har fungert tidligere, ikke nødvendigvis vil fungere i fremtiden. Derfor må den sakkyndige vurdere hvorvidt begge foreldrene er i stand til å gi barnet god nok omsorg og oppfølging her og nå, og ikke basere seg på tidligere forhold.

I konklusjonen kan det sies at når det gjelder fast eller delt bosted, vil barnets beste alltid være det viktigste hensynet. Det er derfor viktig at foreldrene samarbeider om å finne den beste løsningen for barnet og at den sakkyndige gir en grundig utredning slik at domstolen kan treffe en beslutning som ivaretar barnets interesser på best mulig måte.

Tilknytningspsykologi for 4-åringer: Hva foreldre bør vite

28. april 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Tilknytningspsykologi er en viktig del av barnets utvikling, og det er spesielt relevant for barn som er rundt 4 år gamle. Dette er en alder hvor barn begynner å utvikle en større grad av selvstendighet, men fortsatt har et sterkt behov for trygghet og støtte fra foreldrene sine. Her er noen av de viktigste aspektene ved tilknytningspsykologi for barn på denne alderen:

Trygg base: Foreldre bør være en trygg og stabil base som barnet kan komme tilbake til når de føler seg usikre eller engstelige. Dette kan gi barnet en følelse av trygghet og stabilitet, og hjelpe dem å utvikle selvtillit og utforskertrang.
Responsivitet: Foreldre bør være lydhøre og responsive overfor barnets behov og ønsker. Dette kan hjelpe barnet å føle seg sett og forstått, og gi dem et grunnlag for å utvikle empati og sosiale ferdigheter.
Emosjonell støtte: Barn på denne alderen har fortsatt begrenset evne til å regulere sine egne følelser, og trenger derfor støtte fra foreldrene sine til å håndtere stressende situasjoner. Foreldre kan gi emosjonell støtte ved å trøste, berolige og validere barnets følelser.
Lekestil: Lekestilen til foreldre kan også påvirke tilknytningsbåndet mellom foreldre og barn. Å delta i lek med barnet og støtte deres utforskning og læring kan hjelpe dem å utvikle selvtillit og oppleve glede ved å lære.
Konsekvent grensesetting: På denne alderen begynner barn å teste grensene sine, og det er viktig at foreldre setter konsekvente grenser og gir klare forventninger til barnet. Dette kan hjelpe barnet å føle seg trygg og forstå hva som forventes av dem.

Barn som er rundt 4 år gamle befinner seg i en viktig fase av utviklingen sin, og tilknytningspsykologi kan spille en stor rolle i å støtte dem gjennom denne prosessen. Ved å gi barna en trygg base, være lydhøre og responsive, gi emosjonell støtte, delta i lek og sette konsekvente grenser, kan foreldre hjelpe barna sine til å utvikle seg til sunne og selvstendige individer. Kilder: Noen potensielle kilder som kan være relevante om tilknytningspsykologi for 4-åringer inkluderer:

«The Development of Attachment in Human and Nonhuman Primates» av Harlow HF og Suomi SJ (1974)
«Attachment and Loss» av John Bowlby (1969)
«Attachment in Preschool Children» av Mary Ainsworth (1978)
«The Emotional Life of the Toddler» av Alicia F. Lieberman (1993)
«The Strange Situation: Ainsworth’s Attachment Research» av Joan Stevenson-Hinde, et al. (1980)
«Handbook of Attachment: Theory, Research, and Clinical Applications» av Jude Cassidy og Phillip R. Shaver (2016)
«Attachment and Human Survival» av Jeanne Magagna (1993)

barnerett, samværsrett, Høyesterett dom 2025, tvangsbot samvær, barneloven § 65, foreldreansvar, tvangsfullbyrdelse, samvær med barn, foreldretvist, rettspraksis samvær, samvær etter skilsmisse, opptrappingsplan samvær, rettskraftig dom, domstol barnesaker, tvangsfullføring samvær, tvangsgrunnlag, tvangsfullbyrdelsesloven, tvisteloven, barnekonvensjonen, barnets beste, foreldreplikt, familierett, samvær under tilsyn, gjennomføring av samvær, rettssak foreldre, tvangsvedtak, dom fra Høyesterett, konflikter om samvær, rettsavgjørelse barn, tvangsmidler foreldretvist, opphevelse lagmannsrett, Gulating lagmannsrett, samværsnekt, barns rettigheter, juridiske foreldreavgjørelser, norsk rettspraksis barn, samvær etter dom, rettslig opptrapping, samværsforvaltning, domsavsigelse barnerett, barnefordeling, sak om barneomsorg, samværsoppfølging, gjennomføring foreldresamvær, rettens vurdering barn, domstolens skjønn, praktiske tilpasninger samvær, barn og rettssikkerhet, norsk høyesterett

Høyesterett åpner for tvangsbot – selv når samværsplan ikke er fulgt

Høyesterett har i en prinsipielt viktig kjennelse slått fast at en forelder kan ilegges tvangsbot for...

fostringstilskudd, barnebidrag, nye satser 2025, underholdsbidrag, barneloven, samværsfradrag, NAV tilskudd, tilskudd til barn, foreldreansvar, barneøkonomi, endringer i forskrift, offentlige satser, underholdskostnader, boutgifter barn, bidragsberegning, barneomsorg, norsk familiepolitikk, justering av bidrag, barne- og familiedepartementet, 1. juli 2025, barnetrygd, tilsynsutgifter, SFO-kostnader, barnehageutgifter, delt bosted, fast bosted barn, tilskuddsevne, skattefradrag bidrag, trygdeavgift, oppdatert regelverk, økonomisk forsørging barn, fastsettelse av bidrag, barnets alder og kostnader

Nye satser og beregningsgrunnlag for fostringstilskudd fra 1. juli 2025

Barne- og familiedepartementet har vedtatt endringer i forskrift om fastsettelse og endring av fostringstilskudd,...

barnets medvirkning ny barnelov, barnelova § 1-2, barns rett til å bli hørt, barnets stemme i rettssystemet, medvirkning barneloven 2025, ny barnelov barns rettigheter, barns meninger og medvirkning, tilpasset informasjon til barn, barnerett Norge 2025, barns rett til fritt å ytre seg, barns alder og modenhet, medbestemmelse barn, FN barnekonvensjonen artikkel 12, barns rett til medvirkning i rettssaker, lov om barn og foreldre 2025, ny lov barn og foreldre, barnerett medvirkning, barns rett til informasjon, barneperspektiv i lovgivning, rett til å bli hørt barn, barnelovens kapittel 1, grunnleggende rettigheter barn, Prop. 117 L, juridisk analyse barnets medvirkning, barn og foreldre ny lovtekst, norsk barnerett oppdatering, barns rett til innflytelse, medvirkningsrett barneloven, rettssikkerhet barn, barns stemme ved samvær og bosted

Barnets rett til medvirkning – ny § 1-2 i forslaget til barnelov

Forslaget til ny barnelov markerer et tydelig skifte i hvordan barns rettigheter skal forstås og anvendes...

barnets beste ny barnelov, forskjell ny og gammel barnelov, ny barnelov paragraf 1-1, gjeldende barnelov paragraf 48, juridisk analyse barnets beste, ny lovtekst barn og foreldre, barnets beste som grunnprinsipp, utvidet barnets beste, tolking av barneloven 2025, endringer i barnelovens formål, hva betyr barnets beste i ny lov, rettsregel barnets beste, prinsippregel barneloven, sammenligning barnelov 2025 og 1981, plassering av barnets beste i loven, symbolske endringer barnelov, juridisk betydning barnets beste, barnerett ny vs gammel, rettspraksis og barnets beste, rettslig utvikling barneloven, styrking av barnets rettigheter, barns rettsvern 2025, Prop. 117 L barneloven, lovreform barn og foreldre, barnelovgivning sammenligning, barnets beste i foreldreansvarssaker, helhetlig vurdering barnets beste, hensynet til barn i lovgivning, norsk rett barn og foreldre, barnekonvensjonen og barneloven

Ny vs. gjeldende barnelov: Hva betyr endringen i bestemmelsen om barnets beste?

I forslaget til ny barnelov er prinsippet om barnets beste flyttet helt fremst i loven – til § 1-1 –...

barnets beste, ny barnelov 2025, barnelova § 1-1, grunnleggende rettigheter barn, Prop. 117 L, barneloven forslag, barnerettigheter Norge, barnets beste prinsipp, struktur ny barnelov, barneloven kapittel 1, rettigheter i barneloven, barnekonvensjonen artikkel 3, barneloven endringer, barns rett til beskyttelse, barnets rett til omsorg, barnelovgivning Norge, hensynet til barnet, foreldretvister barnets beste, barns rettssikkerhet, norsk familierett, ny lov barn og foreldre, lov om barn og foreldre, barns rett til utvikling, barns behov i loven, rettslig beskyttelse barn, norsk barnerett 2025, familie- og kulturkomiteen, barns interesser lov, rettspraksis barnets beste, barnets stemme i rettssystemet

Barnets beste som grunnprinsipp i ny barnelov

I forslaget til ny barnelov – Prop. 117 L (2024–2025) – foreslås det et nytt og grunnleggende kapittel...

ny barnelov 2025, barneloven endringer, barns rettigheter lov, barnets beste, barnets medvirkning, ny struktur barneloven, Prop. 117 L, barnets rett til omsorg, barnets rett til utvikling, barnets rett til vern, ikke-diskriminering barn, barnets rett til familieliv, barnerett Norge, familie og kulturkomiteen, barnelov proposisjon, barnerettigheter norsk lov, lovendring barneloven, ny barnelov forslag, barne- og familiedepartementet, barnelov komitébehandling, rettigheter i barneloven, modernisering barneloven, barns stilling i loven, barns juridiske rettigheter, barneloven barns beste, barns medbestemmelse, rettsprosess barnelov, struktur barnelov 2025, barnelov høring, barns rettigheter samlet

Ny barnelov med nytt kapittel om barns rettigheter – en strukturell nyvinning

Den kommende barneloven vil innebære en betydelig endring i hvordan barns rettigheter fremstilles og...

Hva skjer når en forelder har vært voldelig mot den andre?, Kan en mor nekte samvær etter vold?, Hva sier barneloven om samvær etter vold?, Hvordan beskytter man barn mot voldelig forelder?, Hvem avgjør om samvær er trygt for barnet?, Kan barnevernet og retten gi motstridende råd?, Hva betyr det at mor får ansvar for fars vold?, Hvordan vurderes mors omsorg etter vold?, Kan retten ignorere tidligere vold i foreldretvister?, Hva er forskjellen på samværssabotasje og beskyttelse?, Når tolkes beskyttelsestiltak som sabotasje?, Hva skjer hvis mor stanser samvær etter råd fra barnevernet?, Kan en voldsutøver kreve samvær med barnet?, Hvordan bevises psykisk vold i foreldretvister?, Hva slags bevis kreves for å nekte samvær?, Hva er foreldrefremmedgjøring?, Finnes det forskning på samværssabotasje?, Når må retten ta hensyn til barnets frykt?, Hvordan påvirker vold samværsordninger?, Hvilke rettigheter har mødre som har levd med vold?, Er det trygt å samarbeide med en voldsutøver om barna?, Hva skjer med barn som tvinges til samvær med en voldelig forelder?, Kan en mor miste omsorgen etter vold i hjemmet?, Hvordan vurderer domstolen voldsproblematikk i barnefordeling?, Hvem har ansvar for barnets beste når foreldre har vært i voldelig forhold?, Kan vold bagatelliseres i retten?, Hva sier rettspraksis om vold og samvær?, Hvilken rolle spiller barnevernet i foreldrekonflikter med vold?, Hvorfor straffes mødre for å beskytte barna sine?, Hva er risikoen ved å kreve samarbeid etter vold?, Hvordan kan rettssystemet bli bedre til å fange opp vold?, Hva skjer hvis mor nekter samvær for å beskytte barnet?, Hvorfor blir mor sett på som ansvarlig etter vold?, Er likestilt foreldreskap alltid barnets beste?, Hvordan påvirker vold vurderingen av foreldreevne?, Hva gjør man når mor ikke blir trodd i retten?, Hvilke rettigheter har barn som har vært vitne til vold?, Hva skjer når barnevern og domstol tolker situasjonen ulikt?, Hvordan håndteres samvær i saker med skjult vold?, Kan rettssystemet brukes til å utøve ny kontroll etter brudd?, Hvordan skiller man mellom konflikt og vold i foreldresaker?, Hvem beskytter mor når hun forsøker å beskytte barnet?, Hva er barnevernets ansvar i voldssaker?, Hvordan vurderes barnets trygghet etter samlivsbrudd med vold?, Kan samvær skade barnet hvis det er frykt involvert?, Hva er alternativet til samvær ved vold?, Hvorfor får ikke alle voldssaker rettslig gjennomslag?, Hvordan skal domstolen tolke historikk med psykisk vold?, Er det riktig å kreve samarbeid mellom tidligere voldsutsatte?, Hva er rettssikkerheten til barn i voldssaker?, Hvordan påvirkes barnefordeling av vold i hjemmet?, Hva kan mødre gjøre når de blir presset fra begge kanter?

Når rettssystemet splitter seg: Mødre i kryssilden mellom barnevern og domstol

I møtet mellom lovverk og virkelighet skjer det av og til noe som ikke fanges opp i lovparagrafene. Noe...

Hva skjer når vold i nære relasjoner blir tolket som foreldrekonflikt?, Hvordan håndterer barnevernet vold i foreldretvister?, Hva betyr det at vold usynliggjøres i barnefordelingssaker?, Kan barn bli utsatt for vold etter samlivsbrudd?, Hvordan påvirker psykisk vold barn i høykonfliktfamilier?, Når regnes vold som relevant for foreldreskap?, Hva er forskjellen på konflikt og vold i foreldretvister?, Hvorfor bagatelliseres vold i noen barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barns rettssikkerhet i voldssaker?, Hva sier forskningen om barnevern og vold i nære relasjoner?, Hvordan oppleves foreldrekonflikt når en part har vært voldelig?, Kan en voldsutøver få delt omsorg?, Hvordan påvirkes barn av skjult vold?, Hva betyr maktasymmetri i foreldretvister?, Hva kan barnevernet gjøre for å beskytte barn mot vold?, Hvordan avsløres manipulasjon i barnefordelingssaker?, Hva er et høykonfliktforhold og når blir det farlig?, Hvordan tolkes dokumentert vold i rettssystemet?, Hvordan påvirker vold i familien barnets psyke?, Hvor går grensen mellom konflikt og trussel?, Hva er kontroll og psykisk vold i foreldreskap?, Hvordan vurderes fare for gjentakelse av vold?, Hva skjer når den voldsutsatte ikke blir trodd?, Hvordan håndteres beskyldninger om vold i retten?, Hva er risikoen ved å overse vold i foreldretvister?, Hva bør foreldre vite om barns rettigheter ved vold?, Kan voldsutsatte kvinner nektes fullt foreldreansvar?, Hvordan oppdage emosjonell vold i foreldrerollen?, Hva skjer med barn som må ha samvær med voldelig forelder?, Hvorfor blir ikke all vold anerkjent i barnefordelingssaker?, Hva er usynlig vold og hvordan rammer det barn?, Hvordan jobber barnevernet med vold bak fasaden?, Hvilke rettigheter har barn i voldspregede samlivsbrudd?, Hva sier lovverket om vold og barnefordeling?, Hvordan kan vold i hjemmet påvirke barnefaglige vurderinger?, Hva slags hjelp finnes for barn utsatt for vold?, Hva gjør man når vold blir ignorert som del av konflikt?, Hvordan kartlegge vold i foreldreansvarssaker?, Kan rettsapparatet feiltolke voldsproblematikk?, Hvordan beskytte barnet i saker med påstått vold?, Hva kan fagpersoner gjøre ved mistanke om skjult vold?, Hvem avgjør om noe er konflikt eller vold?, Hvordan påvirker samværsordninger barn ved tidligere vold?, Er det trygt med samvær etter vold?, Hvilke faresignaler ser man hos barn etter vold i hjemmet?, Hvordan påvirker tidligere vold foreldresamarbeid?, Hva sier Anja Bredals forskning om vold og foreldrekonflikt?, Hva er barnets beste i saker med voldshistorikk?, Hvordan påvirker vold barns relasjon til begge foreldre?, Hva skjer når vold ikke tas på alvor i hjelpeapparatet?

Når vold kamufleres som konflikt: Et svik mot barnas rettssikkerhet

Når foreldre går fra hverandre, er det en forventning om at begge parter fortsatt skal ha kontakt med...

Hvordan påvirker foreldrekonflikt barn?, Hva gjør krangling mellom foreldre med barnas psykiske helse?, Kan barn ta skade av foreldre som ofte krangler?, Hvordan oppfatter barn stemninger i hjemmet?, Hva skjer når barn vokser opp med konflikter?, Hvor mye forstår barn av foreldrenes uenigheter?, Hvordan kan foreldre skjerme barn fra konflikt?, Er det farlig for barn å høre foreldrene krangle?, Hvordan skaper man trygghet for barn i konfliktfylte hjem?, Hva er konsekvensene av langvarige konflikter for barn?, Kan barn få angst av foreldres krangler?, Hvordan kan barn reagere på utrygghet i hjemmet?, Hva gjør man når barnet blir stille under konflikt?, Hvordan kan man snakke med barn om konflikter?, Hvilke tegn viser barn som er påvirket av konflikt?, Hvordan gjenopprette trygghet etter konflikt?, Hva lærer barn av hvordan foreldre løser konflikter?, Hvordan påvirkes barns skoleprestasjoner av hjemmeforhold?, Hva er emosjonell trygghet for barn?, Hvordan kan foreldre støtte barn etter en krangel?, Hvordan håndtere skyldfølelse hos barn i konfliktfylte hjem?, Når bør man søke hjelp for barns psykiske helse?, Hvordan påvirkes barns selvfølelse av foreldrekonflikter?, Kan barn få psykiske problemer av stress hjemme?, Hvordan forebygge skadevirkninger av foreldrekonflikter?, Hvordan snakker man med barn om følelser knyttet til konflikt?, Hva bør foreldre unngå foran barna?, Hvordan vet man om barn har det vanskelig hjemme?, Hva kan barnehage og skole gjøre ved mistanke om utrygghet hjemme?, Hvordan påvirker familiedynamikk barns utvikling?, Hva er forskjellen på sunn uenighet og skadelig konflikt?, Hvor tidlig merker barn foreldres spenninger?, Hvordan påvirker stille konflikter barn?, Er det bedre å holde ting skjult for barna?, Hvordan gjenopprette barnets tillit etter krangel?, Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre?, Hvordan påvirkes søskenforhold av konflikt i hjemmet?, Kan barn ta på seg ansvar for foreldrenes problemer?, Hvor viktig er stabilitet for barns psykiske helse?, Hvilke grep kan foreldre ta for å minske skade på barna?, Hvordan kan konfliktforebygging hjelpe barns trivsel?, Hva sier forskning om barn og foreldrekrangler?, Hvordan kan foreldre være trygge voksne i krevende situasjoner?, Når blir konflikt mellom foreldre skadelig for barn?, Kan barn utvikle traumer av hjemmekonflikt?, Hvordan beskytte barn i vanskelige familiesituasjoner?, Hva er god foreldreatferd i konfliktfylte situasjoner?, Hvordan bygge opp igjen et trygt hjem for barn?, Hvordan påvirker foreldres forhold barnets syn på relasjoner?, Hva bør man gjøre når barnet trekker seg unna?, Hvilken støtte finnes for familier med mye konflikt?

Når konflikten mellom foreldre setter spor hos barna

Barn vokser opp i ulike hjem, med forskjellige rammer og forhold. Ikke alle bærer preg av alvorlige problemer,...

Hvordan påvirker foreldrekonflikter barn?, Hva sier forskning om barns trivsel etter skilsmisse?, Hvilken betydning har bostedsordning for barns velvære?, Hva er barns rettigheter i barnefordelingssaker?, Hvordan håndterer barn foreldres samlivsbrudd?, Hva er fordelene med delt bosted for barn?, Hvordan påvirker høy konflikt mellom foreldre barns psykiske helse?, Hva sier barn om sine erfaringer med bostedsordninger?, Hvordan kan foreldre redusere konfliktnivået etter skilsmisse?, Hva er de vanligste utfordringene for barn i konfliktfylte skilsmisser?, Hvordan kan barn få mer innflytelse i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen på delt bosted og fast bosted?, Hvordan sikrer familievernet at barn blir hørt?, Hvordan reagerer barn på foreldrekonflikter?, Hva er konsekvensene av å vokse opp med høyintensiv konflikt mellom foreldre?, Hva er familievernkontorets rolle i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker vold i hjemmet barns trygghet?, Hva kan foreldre gjøre for å støtte barn gjennom skilsmisse?, Hvordan velges den beste bostedsordningen for barn?, Hva er barns erfaringer med familievernkontorene?, Hvordan kan barnefordelingssaker løses utenfor retten?, Hva er de viktigste faktorene for barns trivsel etter samlivsbrudd?, Hvordan håndteres saker der barnet ikke vil bo hos en av foreldrene?, Hva er lojalitetskonflikt hos barn ved skilsmisse?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre om barneoppdragelse etter brudd?, Hvorfor er det viktig å inkludere barn i samtaler om bosted?, Hva er barnas opplevelse av foreldres samværsordninger?, Hvordan kan familievernkontor hjelpe i konfliktsaker?, Hva sier forskningen om barns tilpasning etter skilsmisse?, Hvordan påvirker foreldrenes relasjon barnets psykiske helse?, Hva er utfordringene med samvær i konfliktfylte familier?, Hvordan kan barn få en trygg overgang etter foreldres samlivsbrudd?, Hva gjør barn mest fornøyde med sin bostedsordning?, Hvordan påvirker barnefordeling barns emosjonelle utvikling?, Hva er de vanligste reaksjonene hos barn i foreldrekonflikter?, Hvordan kan vold i familien påvirke barnefordelingssaker?, Hva sier barn om foreldres nye partnere etter skilsmisse?, Hvordan kan barn takle endringer i bosted etter foreldres brudd?, Hva er barnas behov i langvarige foreldrekonflikter?, Hvordan vurderes barnets beste i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen mellom rettslig og utenrettslig mekling i barnefordeling?, Hvordan sikres barnets stemme i foreldretvister?, Hvordan kan foreldre skape stabilitet for barn etter skilsmisse?, Hva er de viktigste funnene i forskningen om barn og skilsmisse?, Hvordan påvirker samværsordninger barnas tilknytning til foreldrene?, Hva sier rapporten om barns psykiske helse etter skilsmisse?, Hvordan kan barnevernet bistå barn i konfliktfylte familier?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted for barn?, Hvordan kan samfunnet bedre støtte barn i foreldrekonflikter?

Rapport belyser barns perspektiv på foreldrekonflikter og bostedsordninger

Folkehelseinstituttet har, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), publisert...

Hva menes med «tilknytning» til barn i saker etter barneloven?

26. april 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Tilknytning er et psykologisk og folkelig begrep som handler om barnets tilpasning til omsorgen de får og har fått fra sine omsorgspersoner. John Bowlbys teoretiske rammeverk og Mary Ainsworths eksperimentelle arbeid med små barn i den såkalte «Fremmedrom situasjonen» har gitt opphav til klassifiseringer av tilknytningsrelasjonen (A, B, C og senere D).

Fra et psykologfaglig perspektiv er det kvaliteten på tilknytningen som må vurderes. Kvaliteten vil variere avhengig av hvordan omsorgen utøves og de relasjonserfaringene barnet har med sine omsorgspersoner. Det skilles mellom tilknytningskvalitet og tilknytningsatferd, hvor tilknytningskvaliteten vurderes ut fra sensitiviteten til omsorgspersonen og tilknytningsatferden avleses som atferd i stressende situasjoner.

Barnets tilknytning til sine omsorgspersoner er personspesifikk, og barnet kan vise ulik tilknytning til forskjellige omsorgspersoner. Sensitivitet hos omsorgspersonen er nøkkelbegrepet her, og det uttrykkes ulikt avhengig av barnets alder. En sakkyndig kan gi vurderinger av graden av sensitivitet og utviklingsstøtte i samspillet, samt vurdere relasjonserfaringene barnet viser i samspill med omsorgsperson.

Tilknytningsstrategi handler om barnets atferds- og følelsesuttrykk som fungerer psykologisk hensiktsmessig i den omsorgssituasjonen barnet lever i. Disse strategiene er nyttige som tilpasning til omsorgsbetingelsene, men kan både være utviklingsfremmende og hemmende.

I sum viser dette at tilknytning er en kompleks og viktig faktor for barns utvikling, og at sensitivitet hos omsorgspersonen spiller en sentral rolle i å skape trygge tilknytningsrelasjoner. Det er derfor viktig å ha kunnskap om tilknytningsteori og å kunne vurdere barns tilknytningsatferd og tilknytningskvalitet for å kunne gi barnet best mulig utviklingsstøtte.