Tilknytning: Nøkkelen til barns utvikling

Tilknytning, Barns psykiske utvikling, Trygg tilknytning, Tilknytningsteori, Trygghetssirkelen, Omsorgspersoner, Selvstendighet, Utforskning, Tilknytningsmønstre, Psykisk helse, Oppvekst, Barndom, Trygg havn, Trygg base, Selvfølelse, Relasjoner, Omsorg, Utvikling, Sensitive omsorgspersoner, Trivsel.

Tilknytning er en essensiell del av barns psykiske utvikling, og forståelsen av denne komplekse dynamikken spiller en viktig rolle for omsorgspersoner. I dette innlegget vil vi utforske betydningen av tilknytning og hvordan det påvirker barns oppvekst.

Tilknytning handler om det dype behovet barn har for å føle seg knyttet til sine omsorgspersoner, vanligvis foreldre eller nære voksne. Dette behovet er biologisk forankret og påvirker barnets trivsel og utvikling i stor grad. Men hva innebærer egentlig en trygg tilknytning?

En trygg tilknytning betyr at barnet føler seg elsket, beskyttet og støttet av sine omsorgspersoner. Det gir barnet trygghet til å utforske verden rundt seg og utvikle seg på en sunn måte. På den andre siden av spekteret finner vi utrygg tilknytning, der barnet kan føle seg usikker, engstelig eller avvisende i forhold til omsorgspersonene.

En interessant tilnærming til å forstå tilknytning er konseptet “trygghetssirkelen.” Dette visuelle verktøyet illustrerer på en enkel måte hvordan tilknytning og utforskning er sammenvevet i barnets liv. Sirkelen representerer barnets behov for å kunne søke nærhet og trygghet når det er sårbart, samtidig som det kan utforske og lære når det føler seg trygt.

Sirkelen har to deler – den nederste delen representerer den trygge havnen der barnet kan søke trøst og støtte, mens den øverste delen symboliserer barnets selvstendighet og utforskning. Begge deler er like viktige, og det er den voksne omsorgspersonens rolle å være den trygge basen som barnet kan stole på.

Barnet beveger seg kontinuerlig i sirkelen, noen ganger trenger det å søke trygghet, mens andre ganger er det klart til å utforske verden. Dette dynamiske samspillet mellom tilknytning og utforskning er avgjørende for barnets psykiske utvikling.

I tillegg til å forstå betydningen av tilknytningsteori, er det viktig å huske at tilknytning ikke bare handler om enkelte øyeblikk, men om den daglige samhandlingen mellom barn og omsorgspersoner. For å støtte barns tilknytning, må voksne være følsomme for barnets behov og tilby trygghet når det trengs, samtidig som de gir rom for utforskning og selvstendighet.

Vurderingsmomenter ved fastsettelse av samvær

Hva innebærer barnets beste i samværsaker?, Hvordan vurderes barnets alder og modenhet i samværsrett?, Hva sier barneloven om foreldres samvær med barn?, Hvordan påvirker reiseavstand samværsordninger?, Hva er de viktigste faktorene i en samværsavtale?, Hvordan tas barnets tilknytning til nærmiljøet i betraktning ved samvær?, Hvilken rolle spiller barnets mening i samværsavgjørelser?, Hvordan balanseres foreldrenes ønsker mot barnets beste?, Hva er lovendringene i barneloven fra 2006 om samvær?, Hvordan sikres best mulig foreldrekontakt etter skilsmisse?, Hva er juridiske retningslinjer for samværsrett?, Hvordan vurderes tilknytning til foreldre i samværsordninger?, Hvordan håndteres barns sosiale nettverk i samværsavtaler?, Hvordan tilrettelegges samvær for barnets stabilitet og trygghet?, Hva er konsekvensene av lang reiseavstand mellom foreldrene for barnet?, Hvordan påvirker familiedynamikk samværsrettigheter?, Hva betyr fleksible samværsordninger for barn?, Hva er foreldrenes ansvar i utforming av samværsavtaler?, Hvilken betydning har barneloven § 43 for samværsrett?, Hvordan sikres barns rettigheter i samværsavgjørelser?, Hva menes med samlet foreldrekontakt?, Hva er betydningen av barnets beste i familielovgivningen?, Hvordan inkluderes barn i beslutninger om eget samvær?, Hva kreves for tilpasset samvær basert på barnets behov?, Hvordan påvirker barnets alder samværsordninger?, Hvordan vektlegges barnets tilknytning til foreldre i samværsrett?, Hvilke hensyn tas til barnets nærmiljø ved samvær?, Hvordan kan foreldre best støtte barnet i samværsprosesser?, Hva sier forarbeidene til lovendringen i 2006 om barnets beste?, Hvordan påvirker foreldrenes karaktertrekk samværsavtaler?, Hva innebærer hensynet til trygghet og stabilitet for barnet?, Hvordan vurderes tidligere utførelse av omsorgsoppgaver i samværsrett?, Hvordan utformes samværsavtaler for å ivareta barnets beste?

I det norske samfunnet utgjør familien en grunnleggende enhet der barnets oppvekstvilkår formes. I kjølvannet av endringer i familiestrukturen, eksempelvis ved samlivsbrudd, står lovgivningen overfor utfordringer med å balansere mellom foreldrenes ønsker og barnets beste. En sentral bestemmelse i dette landskapet er barneloven § 43 annet ledd tredje punktum. Denne bestemmelsen, innført gjennom lovendringen i 2006, fremhever viktigheten av en nøye vurdering av flere elementer når foreldrenes avtaler eller domstolenes avgjørelser om samvær utformes.

Lovgivers intensjon var ikke å introdusere nye vurderingsmomenter, men å klargjøre og systematisere de allerede anerkjente prinsippene for hva som tjener barnets beste. Dette innebærer en erkjennelse av at barnets velferd transcenderer enkeltstående faktorer og krever en helhetsvurdering av barnets livssituasjon og behov.

Et fundamentalt aspekt ved denne vurderingen er fokuset på barnets mulighet for samlet foreldrekontakt. Dette hensynet understreker at begge foreldres tilstedeværelse og engasjement i barnets liv er av essensiell betydning for barnets utvikling og velvære. Denne tilnærmingen erkjenner den dyptgående verdien av båndene barnet har til begge foreldrene, og hvordan disse relasjonene styrker barnets sosiale og emosjonelle fundament.

Alderen og modenheten til barnet står også sentralt i vurderingen. Dette speiler en forståelse av at barnets behov, ønsker og evne til å håndtere endringer i familieforhold varierer betydelig med alder. En ungdoms perspektiv og behov kan avvike markant fra et yngre barns, noe som krever tilpassede løsninger som reflekterer denne realiteten.

Tilknytningen til nærmiljøet er et annet viktig element. Barnets sosiale nettverk, inkludert venner, skole og fritidsaktiviteter, spiller en kritisk rolle i dets hverdagsliv og utvikling. Opprettholdelsen av disse båndene og kontinuiteten i barnets sosiale miljø bidrar til stabilitet og trygghet i en periode som ofte kan være preget av usikkerhet og forandring.

Reiseavstanden mellom foreldrene representerer en praktisk utfordring som må håndteres med omtanke. Lange avstander kan komplisere samværsordninger og påvirke barnets rutiner og livskvalitet. Det kreves derfor en balansert tilnærming som ivaretar barnets behov for regelmessig og meningsfull kontakt med begge foreldrene, samtidig som det sikres at barnets daglige liv ikke forstyrres unødig.

Hensynet til barnet ellers åpner for en bred og fleksibel tilnærming til vurderingen av samværsrett. Dette inkluderer en rekke potensielt relevante forhold, som barnets særlige behov, foreldrenes tidligere omsorgsutførelse, og familiedynamikk. Det er anerkjent at hver familie er unik, og at en skreddersydd løsning ofte vil være nødvendig for å tjene barnets interesser best mulig.

Lovendringen i 2006 og de påfølgende forarbeidene understreker en overordnet forpliktelse til å sette barnets beste i sentrum for alle avgjørelser om samvær. Ved å fremheve en rekke nøkkelmomenter for vurdering, gir loven retning for hvordan komplekse og følsomme familiære situasjoner kan navigeres med barnets velferd som det styrende prinsippet. Denne tilnærmingen reflekterer en dyp respekt for barnets rettigheter og behov i en tid der familieforholdene gjennomgår betydelige endringer.

Tilknytningens rolle i barns psykiske utvikling – Trygghetssirkelen

Tilknytning, Barns psykiske helse, Trygg tilknytning, Tilknytningsteori, Trygghetssirkelen, Psykisk utvikling, Omsorgspersoner, Selvstendighet, Utforskning, Sensitive omsorgspersoner, Barns behov, Tilknytningsmønstre, Utviklingspsykopatologi, John Bowlby, Mary Ainsworth, Trygg base, Utrygg tilknytning, Tidlig intervensjon, Psykiske helse, Selvoppfatning.

Tilknytning er et begrep som har fått økt oppmerksomhet innenfor forskningen om barns psykiske helse de siste tiårene. Denne artikkelen vil utforske tilknytningens betydning for barns utvikling, med spesielt fokus på teorien om trygghetssirkelen.

Tilknytning handler om det grunnleggende behovet for barn å føle seg knyttet til en omsorgsperson, vanligvis foreldre eller andre nære voksne. Dette behovet for tilknytning er dypt forankret i vår biologi og er avgjørende for barns trivsel. Men hva betyr det egentlig å ha en trygg tilknytning?

Trygg tilknytning betyr at barnet føler seg beskyttet, elsket og støttet av sine omsorgspersoner. Det gir barnet trygghet til å utforske verden rundt seg og utvikle seg på en sunn måte. På den andre siden av spekteret er utrygg tilknytning, hvor barnet kan føle seg usikker, engstelig eller avvisende i forhold til omsorgspersonene.

En interessant tilnærming til å forstå tilknytning er konseptet trygghetssirkelen. Dette visuelle verktøyet, utviklet av klinikerne Bert Powell, Glen Cooper, Kent Hoffman og Bob Marvin, illustrerer på en enkel måte hvordan tilknytning og utforskning er sammenvevet i barnets liv. Sirkelen representerer barnets behov for å kunne søke nærhet og trygghet når det er sårbart, samtidig som det kan utforske og lære når det føler seg trygt.

Sirkelen har to deler – den nederste delen representerer den trygge havnen der barnet kan søke trøst og støtte, mens den øverste delen symboliserer barnets selvstendighet og utforskning. Begge deler er like viktige, og det er den voksne omsorgspersonens rolle å være den trygge basen som barnet kan stole på.

Barnet beveger seg kontinuerlig i sirkelen, noen ganger trenger det å søke trygghet, mens andre ganger er det klart til å utforske verden. Dette dynamiske samspillet mellom tilknytning og utforskning er avgjørende for barnets psykiske utvikling.

I tillegg til å forstå betydningen av tilknytningsteori, er det viktig å huske at tilknytning ikke bare handler om enkelte øyeblikk, men om den daglige samhandlingen mellom barn og omsorgspersoner. For å støtte barns tilknytning, må voksne være følsomme for barnets behov og tilby trygghet når det trengs, samtidig som de gir rom for utforskning og selvstendighet.

I avslutningen kan vi konkludere med at tilknytning spiller en avgjørende rolle i barns psykiske utvikling. Trygghetssirkelen er et nyttig verktøy for å forstå denne komplekse dynamikken mellom tilknytning og utforskning. Ved å være bevisst på våre barns behov og tilby en trygg base for utforskning, kan vi bidra til å fremme deres psykiske helse og velvære.

Tilknytningsteori innen barnepsykologi

John Bowlby, tilknytningsteori, barns utvikling, psykologisk forskning, barndomsrelasjoner, emosjonelt velvære, Mary Ainsworth, Strange Situation, tilknytningsstiler, foreldre-barn forhold, utviklingspsykologi, sikker tilknytning, utrygg tilknytning, psykisk helse i barndommen, tilknytningsbasert terapi, tidlige menneskelige bånd, psykoanalytiske teorier, relasjonell utvikling, barnevelvære, emosjonell utvikling, tilknytningsmønstre, individuell utvikling, psykologisk velvære, foreldrerådgivning, barneoppdragelse, psykoterapi for barn, psykologiinnsikt, moderne psykologi, barne- og ungdomspsykologi, tilknytningsforskning

Sentralt i moderne psykologisk forskning står studiet av hvordan tidlige menneskelige bånd former våre liv. John Bowlby, en pioner innen psykologien, introduserte en revolusjonerende ide om tilknytning som har endret vårt syn på barndomsutvikling. Hans arbeid har gitt oss nøkkelinnsikter i betydningen av de første relasjonene i et barns liv.

Bowlbys teoretiske ramme for tilknytning representerer et paradigmeskifte fra tidligere psykoanalytiske teorier til en mer relasjonell og utviklingsorientert forståelse. Ved å se på barnets forhold til deres primære omsorgspersoner, fremhevet Bowlby tilknytningsatferdens rolle som en grunnleggende mekanisme for overlevelse og utvikling. Denne innsikten var ikke bare teoretisk viktig; den hadde praktiske implikasjoner for hvordan vi forstår og støtter barns emosjonelle velvære.

Bowlbys samarbeid med Mary Ainsworth, som videreutviklet teorien gjennom sin “Strange Situation”-prosedyre, tilførte en ny dybde til forståelsen av tilknytning. Gjennom hennes empiriske arbeid ble det klart at tilknytning ikke er en ensartet opplevelse, men heller en som varierer betydelig blant individer, reflektert i forskjellige tilknytningsstiler. Denne innsikten har åpnet døren for forskning som undersøker hvordan disse tidlige bindingene påvirker alt fra personlige forhold til psykisk helse senere i livet.

Det er vanskelig å overvurdere betydningen av Bowlbys bidrag. Tilknytningsteori har inspirert utallige studier som søker å forstå de komplekse vevene av menneskelige forhold og deres innvirkning på individuell utvikling. Videre har dette arbeidet lagt grunnlaget for utvikling av intervensjoner rettet mot å styrke foreldre-barn-relasjoner og fremme psykisk helse.

I en tid der forståelsen av psykisk helse stadig utvides, tilbyr Bowlbys innsikter en påminnelse om de tidlige forbindelsenes varige betydning. Hans arbeid understreker at ved å kultivere trygge og støttende tidlige relasjoner, kan vi legge en solid grunnmur for sunn utvikling gjennom hele livet. Bowlbys teorier fortsetter å være en ressurs for alle som er opptatt av å fremme barns velvære og forståelse av menneskelig atferd.

Tilknytningspsykologi

Tilknytningspsykologi

Tilknytningspsykologi er en teori innenfor psykologien som fokuserer på hvordan mennesker etablerer og opprettholder relasjoner til andre mennesker, spesielt til omsorgsgivere og kjærester. Hovedpunktene i tilknytningspsykologilæren inkluderer:

  1. Tilknytningsatferd: Tilknytningsatferd er en medfødt atferd som er utviklet for å opprettholde nærhet til omsorgsgiveren.
  2. Tilknytningsstiler: Tilknytningsstiler refererer til de ulike måtene mennesker utvikler for å håndtere separasjon og gjenforening med omsorgsgiveren. Det er tre hovedtilknytningsstiler: trygg tilknytning, unngående tilknytning og engstelig tilknytning.
  3. Viktigheten av tidlig tilknytning: Ifølge tilknytningspsykologilæren er tidlig tilknytning mellom barn og omsorgsgiver avgjørende for å utvikle trygg tilknytning.
  4. Rolle av omsorgsgiveren: Omsorgsgiveren spiller en avgjørende rolle i utviklingen av trygg tilknytning hos barn. Omsorgsgiveren må være responsiv, pålitelig og tilgjengelig for å opprettholde et trygt tilknytningsbånd.
  5. Langsiktige konsekvenser: Tilknytningspsykologilæren viser at trygg tilknytning i tidlig barndom er knyttet til langsiktige positive utfall, inkludert bedre sosial og følelsesmessig fungering og økt evne til å etablere og opprettholde relasjoner.
  6. Behandling av tilknytningsproblemer: For mennesker som sliter med tilknytningsproblemer, kan ulike terapeutiske teknikker brukes for å hjelpe dem med å utvikle trygg tilknytning og bedre relasjoner med andre mennesker.

Tilknytningspsykologilæren er en viktig teori for å forstå menneskelig utvikling og relasjoner, spesielt når det gjelder tidlige barndomsopplevelser og deres innvirkning på voksne relasjoner.

Hva er betydningen av psykisk helse og nevrokognitiv fungering i foreldretvister?

Foreldretvist, sakkyndig foreldrekonflikt barn, tilknytning, psykisk helse, omsorgssituasjon, nevrokognitiv fungering, minoritetsfamilier, sårbarhet, tilknytning i rettssaker, sakkyndig rådgivning, omsorgssvikt, barnets rettigheter, sakkyndig utredning, foreldrepsykologi, psykiske lidelser, sakkyndig bistand, minoritetskulturer, rapportering, tilknytningsevne, konflikthåndtering, tilknytningsforstyrrelse, vitne, traumer, analyse av omsorgsevne, minoritetsbarn, veiledning, barnevern, tilknytningsteori, evaluering, barnets behov.

Psykisk helse og nevrokognitiv fungering er aspekter som kan påvirke utfallet av foreldretvister. I mange tilfeller kan mandatet til den sakkyndige innebære en vurdering av foreldrenes og/eller barnets helse, personlighet, evnenivå eller nevrokognitive funksjoner. Det viktigste er å beskrive og vurdere hvordan helseutfordringer, reaksjonsmønstre, personlighetstrekk, eller nevrokognitive utfordringer påvirker foreldrenes omsorgsutøvelse eller barnets omsorgsbehov.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til Psykisk helse og Nevrokognitiv fungering?

Når den sakkyndige vurderer psykisk helse og nevrokognitiv fungering, er det avgjørende å se både på utfordringer og ressurser. Vurderingene kan baseres på observasjon, samtaler, dokumenter, og komparentinformasjon. Det er også viktig å være oppmerksom på at observasjoner kan påvirkes av stress, konflikt, eller kriser i familien. Dette kan føre til midlertidige endringer i atferd og fungering.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige ikke skal stille diagnoser, men dersom symptomer og fungering indikerer en mulig psykisk lidelse, kan det være nødvendig å anbefale videre utredning i spesialisthelsetjenesten. Tidligere diagnoser kan også være relevante, men de må vurderes i lys av oppdaterte opplysninger i saken.

Dersom den sakkyndige finner behov for å utrede evnenivå eller nevrokognitive vansker, kan dette gjøres enten av den sakkyndige selv eller av en ekstern utreder. Det er viktig å vurdere om testingen kan påvirkes negativt av stress, og om den som testes har tillit til den sakkyndige.

Hva er betydningen av tilknytning og relasjon mellom barn og foreldre i foreldretvister?

Vurdering av relasjonen mellom barn og foreldre er en vesentlig del av sakkyndige utredninger i foreldretvister. Begrepet “tilknytning” brukes ofte i denne sammenhengen. Tilknytning refererer til evnen til å danne nære bånd til omsorgspersoner, og det er en medfødt og biologisk forankret prosess.

Relasjonen mellom barn og foreldre kan variere i kvalitet avhengig av hvordan omsorgen utøves. Små barn utvikler tilknytning til de som har daglig omsorg for dem, og denne tilknytningen kan endres hvis foreldrene endrer sin tilnærming til omsorg. Det er viktig å merke seg at små barn kan utvikle ulike kvaliteter av tilknytning til ulike omsorgspersoner.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til tilknytning og relasjon mellom barn og foreldre?

Den sakkyndige bør vurdere kvaliteten på relasjonen mellom barnet og hver av foreldrene, og fokusere på hvordan denne relasjonen påvirker barnets situasjon. I vurderingen av omsorgssituasjonen bør det beskrives hvordan foreldrene samhandler med barnet, graden av sensitivitet, og i hvilken grad de gir utviklingsstøtte.

Ved bekymring for barnets tilknytning, spesielt i tilfeller som indikerer mulig tilknytningsforstyrrelse, bør barnet henvises til spesialisthelsetjenesten for nærmere utredning.

Hva er betydningen av barn og familier med minoritetsbakgrunn i foreldretvister?

I noen tilfeller kan foreldretvister involvere familier med minoritetsbakgrunn, inkludert samiske og nasjonale minoriteter. Det kan være nødvendig å tilføre saken kunnskap om minoritetskulturer og barns spesifikke behov.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til barn og familier med minoritetsbakgrunn?

Den sakkyndige bør skaffe seg kunnskap om minoritetskulturer gjennom relevante kilder og samtaler med de involverte familiene. Det er viktig å forstå eventuelle religiøse eller kulturelle praksiser som kan påvirke barnet. Hvis nødvendig, bør den sakkyndige også vurdere behovet for å innhente tilleggskompetanse i slike saker.

Hvordan bør den sakkyndige håndtere situasjoner med utsatte og sårbare barn og familier i Foreldretvister?

I noen tilfeller kan det være kjent eller oppstå indikasjoner på at barnet eller familien er utsatte eller sårbare, for eksempel på grunn av vold, seksuelle overgrep, rusproblemer eller forsømmelse. Den sakkyndige må løpende vurdere behovet for kontakt med oppdragsgiver i slike situasjoner.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til utsatte og sårbare barn og familier?

Alvorlige forhold kan være vanskelige å avdekke, og det tar ofte lang tid før barn som er utsatt for seksuelle overgrep, forteller om overgrepene. Det anbefales derfor at den sakkyndige er tålmodig og bruker tid på å snakke med barna. Den sakkyndige bør også være oppmerksom på at barn kan utvise forskjellige reaksjoner på slike forhold, og at ikke alle barn viser tydelige tegn.

I tilfeller der en eller begge foreldre hevder at den andre forelderen utøver vold eller omsorgssvikt, bør den sakkyndige drøfte flere mulige hypoteser og unngå bekreftelsesfeller. Det er også relevant å vurdere om barnet er blitt involvert på en måte som kan forstyrre barnets utvikling, for eksempel ved alvorlige rolleforstyrrelser i foreldre-barn-relasjonen.

Kilde: veileder-for-sakkyndig-utredningsarbeid-i-foreldretvistsaker-etter-barneloven-.pdf (regjeringen.no)

Bakgrunn for vurderinger i saker etter barneloven

samvær med barn, barn under 1 år, barnets beste, foreldreansvar, små barn, foreldresamarbeid, samværsordning, regelmessig kontakt, trygghet for barn, omsorgsperson, tilrettelegging for samvær, tilpasning for barn, vellykket samvær, barnets utvikling, samværsguide, foreldreveiledning, samværstips, barnets trivsel, samarbeid mellom foreldre, profesjonell veiledning, barnets behov, barns trygghet, barnets følelser, barns utviklingsutfordringer, foreldres rolle, omsorg for små barn, kommunikasjon mellom foreldre, familierådgivning, tidlig barndom, foreldreomsorg, omsorg og kontakt.

Når det gjelder saker etter barneloven om fast bosted og samvær, er det mange psykologfaglige fenomener som kan spille inn i vurderingene. Datagrunnlaget for vurderingene og eventuelle tilrådninger vil være inntrykk fra samtalene med partene, deres samhandling med barnet og foreldrenes historie slik den fortelles av dem selv og andre informanter. Dette utgjør en viktig del av grunnlaget for vurderingene som gjøres i slike saker.

Utfordringer ved vurdering av foreldrekompetanse

En av de største utfordringene i vurderingen av foreldrekompetanse er å vurdere i hvilken grad en persons fungering på et område kan si noe om personens fungering på et annet område. For eksempel kan en far som sliter med angst og depresjon ha problemer med å være en god omsorgsperson. Men i realiteten er farens omsorgsevner avhengig av mange andre faktorer som kan ha langt større betydning. Følelsesmessig nærhet, tilknytning og personlige væremåter er eksempler på sentrale faktorer som ikke direkte er avhengig av eventuelle psykiske lidelser eller vansker hos forelderen.

Konfliktfylte historier og frigjøring fra konflikter

Foreldre som har en konfliktfylt historie med mange vanskelige opplevelser kan også ha vansker med å “frigjøre seg” fra historien og konfliktene. Det er vanlig at foreldre ikke alltid klarer å formidle til barna at de er ferdige med sine konflikter og at de har ordnet opp som voksne. Dette kan skape utfordringer for barna og deres relasjon til foreldrene.

Barnets beste må være i fokus

Uansett hva som måtte spille inn i vurderingen av foreldrekompetanse, er det viktig at barnets beste er i fokus. Dette kan bety at man må leve med at en av foreldrene har eller har hatt problemer på et eller flere områder samtidig som det er avgjørende for barnet å ha kontakt dersom det er en god tilknytning mellom dem.

Kilder:

  • Øvreeide, H. (1999). Barn i familier med vold. Gyldendal Akademisk.
  • Hjørdis Kjersem: “Foreldreskap og barns utvikling”, 2. utgave (2017), Universitetsforlaget.
  • “Foreldrekonflikt – samlivsbrudd og barnefordeling” (2007), Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Hva menes med “tilknytning” til barn i saker etter barneloven?

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Tilknytning er et psykologisk og folkelig begrep som handler om barnets tilpasning til omsorgen de får og har fått fra sine omsorgspersoner. John Bowlbys teoretiske rammeverk og Mary Ainsworths eksperimentelle arbeid med små barn i den såkalte “Fremmedrom situasjonen” har gitt opphav til klassifiseringer av tilknytningsrelasjonen (A, B, C og senere D).

Fra et psykologfaglig perspektiv er det kvaliteten på tilknytningen som må vurderes. Kvaliteten vil variere avhengig av hvordan omsorgen utøves og de relasjonserfaringene barnet har med sine omsorgspersoner. Det skilles mellom tilknytningskvalitet og tilknytningsatferd, hvor tilknytningskvaliteten vurderes ut fra sensitiviteten til omsorgspersonen og tilknytningsatferden avleses som atferd i stressende situasjoner.

Barnets tilknytning til sine omsorgspersoner er personspesifikk, og barnet kan vise ulik tilknytning til forskjellige omsorgspersoner. Sensitivitet hos omsorgspersonen er nøkkelbegrepet her, og det uttrykkes ulikt avhengig av barnets alder. En sakkyndig kan gi vurderinger av graden av sensitivitet og utviklingsstøtte i samspillet, samt vurdere relasjonserfaringene barnet viser i samspill med omsorgsperson.

Tilknytningsstrategi handler om barnets atferds- og følelsesuttrykk som fungerer psykologisk hensiktsmessig i den omsorgssituasjonen barnet lever i. Disse strategiene er nyttige som tilpasning til omsorgsbetingelsene, men kan både være utviklingsfremmende og hemmende.

I sum viser dette at tilknytning er en kompleks og viktig faktor for barns utvikling, og at sensitivitet hos omsorgspersonen spiller en sentral rolle i å skape trygge tilknytningsrelasjoner. Det er derfor viktig å ha kunnskap om tilknytningsteori og å kunne vurdere barns tilknytningsatferd og tilknytningskvalitet for å kunne gi barnet best mulig utviklingsstøtte.