Vi står overfor en betydningsfull diskusjon i 2022, hvor Stortinget vurderer endringer i Barneloven. Spesielt en paragraf, paragraf 36, har fanget oppmerksomheten. Denne paragrafen har lenge vært kjent for å vanskeliggjøre delt fast bosted for barn etter foreldrenes skilsmisse. Spørsmålet er om delt fast bosted bør bli en rettsnorm og hva det kan bety for barnas beste.
Forskningen og årsakssammenhenger
Folkehelseinstituttet (FHI) og flertallet i Barnelovutvalget har hevdet at forskningen ikke gir en entydig pekepinn på sammenhengen mellom samværstid med begge foreldre og barns emosjonelle og sosiale helse. De hevder at årsakssammenhenger ikke er klart dokumentert, men er det riktig?
En av forskerne som har brukt betydelig tid på å utforske denne sammenhengen er utviklingspsykologen William Fabricius ved Arizona State University. Han og hans team har studert foreldre, barn og ungdom i over ti år og har kommet frem til interessante funn.
Tilknytningstrygghet og psykisk helse
Fabricius og hans team har målt tilknytningstrygghet blant barn og ungdom. Dette har de gjort ved å se på hvor viktige barna følte seg for hver av foreldrene. Tilknytningstrygghet er knyttet til rapportert psykisk helse, og denne sammenhengen er dokumentert i både tverrsnitts- og kohortstudier.
Dette indikerer at tilknytningstrygghet er knyttet til barnas psykiske helse, og at samvær med begge foreldre spiller en rolle.
Relasjonskvalitet og samværstid
Fabricius og hans team har også undersøkt relasjonen mellom barn og hver av foreldrene. De har funnet at jo flere overnattinger barna har hos faren, desto bedre blir relasjonskvaliteten med ham. Dette er interessant fordi relasjonen til moren tradisjonelt har vært sterkere, men ved likeverdig samvær blir relasjonskvaliteten med begge foreldre like god.
Utrygghet og konflikter
I tillegg har Fabricius vist at emosjonell utrygghet knyttet til foreldrekonflikter øker når samværstiden med far er rundt 30 prosent. Imidlertid faller denne utryggheten til gjennomsnittsnivå når samværstiden øker til 50 prosent delt bosted. Dette antyder at delt bosted faktisk kan redusere barns emosjonelle utrygghet.
En mulig vei fremover
Forskningen begynner å indikere at det kan være en sammenheng mellom delt fast bosted og barns psykiske og sosiale helse. Dette er en viktig faktor for Stortinget å vurdere når de endrer Barneloven.
Kanskje er tiden inne for å innføre delt fast bosted som en rettsnorm, noe som allerede er praksis i enkelte delstater i USA og Belgia. Dette kan potensielt bidra til barnas beste ved å sikre dem tid med begge foreldre og redusere konfliktnivået mellom foreldrene.
Kilde: Stortinget kan ivareta «barnas beste» (dagensmedisin.no)